Fet- og småsildfisket:

Transkript

1 Fi n Ugit av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra ufiskets GangH tiatt. 40. årg. Bergen, Torsdag 28. januar 1954 Nr. 4 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang H s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiske nytt". Fiskeri oversikt for uken som endte 23. januar Det var bandete værforhod også i uken som endte 23. januar. Storsidfisket har gitt et tifredsstiende utbytte for snurpere og drivere på strekningen ÅesundForø. Fet og småsidfisket nordpå hadde enkete uværsdager og siden står gjennomgående noe dypt, n1en ukeutbyttet be aikve forhodsvi'i bra. Brisingfisket med fytetrå østpå gir fremdees betydeige fangster. I Finnmark var fisket preget av devis vanskeige driftsforhod og det samtne gjeder strekningen TromsVesteråen, hvor skreifisket utviker seg angsomt. R usefisket etter torsk er nå noe tnere omfattende enn tidigere i måneden. På strekningen Møre og RomsdaRogaand er svært n1ange fiskere nå opptatt med storsidfisket, og det vanige fiske drives derfor ikke med fu intensitet. Utbyttene er aikeve tides bra. Det samtne kan sies om fisket i de sydige og østige områder. Storsid fisket: Etter at fisket so ti 16. januar har sideforekomstene bredt seg over fetene meom Åesund og Forø. Noe sid er også bitt tatt på BudBjørnsundfetene utfor Romsda. Værforhodene har vært ustadige 1ned en de tung sjø og kuingspregede vindforhod, 1nen siden står så vidt nær and, at det så å si hver dag også har vært anedning ti fiske for snurpere på skjern1ete steder. Dagsfangstene har dreiet meom h og h, hviket siste kvantum be tatt fredag. I at var det pr. søndag 24. januar iandbrakt h hvorav h fisket med snurpenot og h fisket med drivgarn. I fjor var det etter 7 fiskedaget oppfisket h, men fisket begynte ikke før 24. januar, da det be fisket h. Av årets parti på h, er det iset for eksport , satet , evert ti hermetikk 7816, ti sidoje , agn og fersk innen~ndsbruk h. Det synes å være gode utsikter for fisket. Fet og småsidfisket: Fra Harstad oppyses det at fisket i NordNorge i siste uke hadde enkete uværsdager, iksmn siden gjennmngående står noe dypt. Ukefangsten for NordNorge be på h 1not h uken før. Av siden be 9650 h småsid tatt i Finnmark, hvorav på Kobbefjord 1000, Repparfjord 600, Rafsbotn 5000, Tavik 1650, Kåfjord 1400 h. I Troms be det tatt h, derav på Kvenangen 600, Lyngen Usfjord 4300, Kafjord 1810, Dyrøysundet 500, Bergsvågen 820, Kasfjord 1540, Kvefjord 00 h. Det var s1nåsid og en de fetsid stk. pr. kg, smn be fisket. Nordand hadde h, hvorav på Eidsfjord h (hovedsakeig 13 19), Lødingen 100, Tysfjord 600 og IIegeand 3750 h.. På Hegeand bestod fangsten mest av tnussa, som be evert ti hermetikk. I distriktet BuhomsråsaStad foregikk et ubetydeig fiske med ukefangst på 268 h mussa ti hermetikk. 45

2 Nr. 4, 28. januar Brisingfisket: Det for årstiden betydeige brisingfiske østpå fortsatte også i forrige uke, da det be iandbrakt 7000 skjepper, hvorav 1200 skj. be tatt med not, resten med fytetrå. Lørdag aene be det innbrakt 4000 skj. Ti ansjos er det bitt evert 2000 skj., 1nen da de norske fabrikker nå har innstiet pakningen, fordi de finner råstoffet for n1agert, har man søkt å finne eksportmuighet. Ca skj. er bitt evert ti 'Tyskand, og videre everanser ventes. Fisket i Finnmark: Her be ukefangsten 044 1not 918 uken før. Av fisken nevnes 598 torsk, 381 hyse, 8 sei, 17 brosme, 5 kveite, 2,3 fyndre, 1,4 steinbit, 29,9 uer og båkveite. Anvendesen var: Iset: Torsk 202, hyse 224, sei 0,4, derti iset a fisk utenom brosn1e. Frosset: Torsk 3, hyse 31. Hengt: Torsk 94, hyse 20, sei 3, brosme 17. Satet: Torsk 247, sei 0,7. Fietert: Torsk 49, hyse 106, sei 3,3. Skrei fiskeriene: Troms: Berg og Torsken hadde 3 hee, 3 devise sjøværsdager, Hiesøy 3 ti 5 sjøværsdager, Troms Øysund 2 ti 5 sjøværsdager 1ned ukefangster på henhodsvis 114, 95 og 59. Garnfangstene i de to sistnevnte distriktene var forhodsvis hra, inefangstene bra over det hee. Fiskevektene dreier seg o1n 350 ti 550 kg pr. 00 stk., everhodigheten h av kg fise 'Tranprosenten er 55. Fykets kvantutn utgjør 368 torsk, hvorav satet 134, hengt 21, iset 178 og fietert 35. Av dan1pt:ran er det produsert 209 h, og der er satet 8 og iset 142 h rogn. Fisket i fjor var ikke komtnet i gang ennå. V esterien: Sjøværsdagene var on1 ag smn i Trmns. Uke fangsten for Andøya oppsynsdistrikt var 65, Nyksund 102, Bø 73. Fra Andenes hvor man nå får havt om havt av sei og skrei på garna skidres fisket smn heer skrat 1ned fra svart hav ti 2000 kg. Der kan ikke være kon11net noen skreityngde ennå, 1nener n1an. Eers fiskes det fot N yksund og Bø best i Ytteregga. Fiskevektene dreier seg mn kg pr. 100 stk. søyd fisk, everhodigheten er med tranprosent Det sa1nede skreiparti i Nordand er på 342 n1ot i fjor samtidig det rent ubetydeige. Det er iset 171, satet 102, hengt 69, produsert 202 h da1nptran, iset av rogn 125, sukkers. 20, skarps. O h. Levendefisk: Det fiskes nå noe 1ner rusetorsk i Levendefiskagets distrikt. I uken be det ført 32 ev. torsk ti Trondheim og 25 ti Bergen. En ast på 22, som var underveis ti Oso med «Levendefisk I» be osset og pakket i Stavanger ørdag 23. januar, idet fartøyet 1nistet en propevinge. Bergen be fra Sogn og Fjordane tiført 12 skåret storsei, fra Hordaand 1,6 ev. torsk. 5 småsei og 0,3 ev. hyse. Banhfishet) kystfisket: \1Øre og R01nsda hadde ukefangst på 153, hvorav 52 torsk, 43 sei, 2 ange, 6 brosme, 16 hyse, 27 pigghå. Det oppyses at snøreseifisket ikke er begynt ennå. Fisken står svært angt ute ennå og været har vært dårig. Sogn og Fjordane: Ukefangsten for \!IåØy og omegn utgjorde 333,3, hvorav 320 pigghå, 3 torsk, 5 ange, 3 brosme.. hyse 2, fyndre 0,3. Hordaand: Ukepartiet utgjorde 12,5 fisk, hvorav tidigere nevnte 6,9 evendefisk, derti b. annet 2, søyd sei, 2 pigghå og itt torsk, ange etc. Rogaand: Ukens fiskeparti utgjorde 50. Skagerahhysten: Fiskepartiet var på 35. Osofjonen: Det be tatt 6 fisk og 15 fjordsid. Håbrann: Den sterke sydostkuingen ti havs har hindret utseiing. Forts. s

3 Nr januar Fetsid og småsidfisket /123/ FinnmarkBuhområsa BuhområsaStad StadRogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ek~port... Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ~ Nytt Isandsk forsøk på å få fotfeste på 6rimsbymarkedet. «T1e Fishing News» for 15. januar er kiden ti etterføgende: En ny pan om å bryte forbudet og evere og sege isandsk fisk i Engand i øpet av 1954 er Hnder utkekning. Forhandinger foregår nå i den strengeste hemmeighet meom Grimsby Pczrt Authority og isandske interesser angående tomt ved Grimsbydokkene for bygging av et moderne fisketivirkningsanegg med kjøeager. Panen, som den er utstnkket, omfatter ikke 1'vir. George Dawson. Men fiskerinæringen er fortsatt bestemt på å bekjempe isenderne innti det er bitt funnet en tifredsstiende øsning pf1 uenigheten om den isandske fi~kergrense. Ae grener av næringen som The F'ishing News kom i forbindese med i uken forpiktet seg ti maksima motstand mot ethvert forsøk på å markedsføre isandsk fisk i Storbritannia. ::viens Dawsonpanen fikk et skammeig endeigt i det rene hundesagsmå meom Cockneymiionæren og de isandske råerredere, kan isandske interesser i Grimsby nå fortee at kampen ska fortsettes u en Da1vson. Og da fiskeriattasjeen ved Isands egasjon Mr. F. Huntey \Voodcock tibrakte mandag aften sammen med en av dokkembetsmennene be første skritt tatt i den nye kamp for å få isandsk fisk inn på det britiske marked koste hva det koste vi. Mr. 'Yoodcock, ater det ti, studerte kart og paner av Grimsbydokkene, men vie ikke uttae seg etterpå. På spørsmå om en tomt var bitt funnet, svarte den isandske visekonsu VIr. T. Ogeirsson: «Hyse stod i f.: 10 pr. kit i dagens market», men vie ikke kommentere dette. Svarte utsikter for U SA's fiskerinæring. «The J<'ishing News» skriver 5. januar: IfØge en serie artiker av Everett S. JUen i Standard Times of New Bedford, Mass.. ~ESA står fiskerinæringen i USA, idet minste da i :Massachusetts, overfor en ennå mer drastisk etterkrigsomonning enn i andre deer av verden. Det ansås en særskit pessimistisk tone angående den nære fremtids meget dystre utsikter. Mr. Aens betraktninger synes dog å treng ~ styrkese gjennom den skotske fiskers syn på fiskerinæringen, som Ød såedes: <<Och, its been on its ast egs for the past 50 years but is sti going on». Mr. Aen støtter seg imidertid ti en uhyggeig rekke søttende bevismateriae. AssuranseseskajJene satt ut av sjjitet. Ved siden av verdensutsiktene og de omordninger disse medfører, forverres stiingen i 'viassachusets av en rekke okae probemer. I fo bindeser hermed siteres i første artikke en uttaese av kaptein John G. Murey, <'airhaven, som er formann i New Bedford Seafood Producers Association og er distriktsdirektør for Nationa Fisheries Institute, nemig: «To tredjeparter av fiskefartøyene her i nordøst vi på midtsommerstider neste år befinne seg i oppag, hvis tingenes tistand får fortsette som nå. Og jeg finner ingen utvei». Bakom forutsigesene igger det en abyrint av sammenknytede forvikinger, som overveder næringen noen sevforskydte omfattende utgiftenes spiraignende stigning, import fra utandet, avtakende fangster, mange på organisasjon, ien oppmuntring ti kapitapaserere. VIen den mest overhengende!ruse er at innen et års tid, vi intet assuranseseskap i verden være viig ti å dekke fåten og mannskapene på grunn av rekordartet stigning i kjempeerstatninger for dødsfa, egemige skader og sykdom, da især i Massachusetts. Britiske interesser jjåwt: Ingen amerikanske forsikringsseskaper vi utstede poiser enger ti en Bay Statereder, som dekker ham mot krav på erstatninger for mannskapsskade og sykdommer. Et f,ørre seskap suttet med å utstede poiser etter å ha måttet døye tap på nær ved $ mer enn der var bitt betat i premier. :For tiden har en koasjon av britiske assuransegrupper midertidig samtykket i å utstede sådanne poiser, men nødvendigvis ikke utover en varighet av et prøveår. Koaisjonen betinger seg dessuten rett ti å kanseere hviken som hest poise med O dages varse. Skjønt artikkeforfatteren påviser det sev at de amerikanske interesser er bitt drevet ut av markedet og at tifukt er bitt søkt i britisk forsikring, fremfører han kagemå over at premiene nft går ti Storbritannia. Den britiske koaisjonen som nå ut3teder «P. og!.»poiser ti Massachusettsfåten måtte bi anmodet herom av amerikanske interesser og be bedt om å sette premiene så høyt at forsikringsseskapene kunne makte den Økende fom av erstatningskrav, og sev så høye ratene aerede er i forhod ti redernes sterkt be 47

4 Nr. 4, 28. januar Fisk brakt i and i Møre og Ro ms da fyke tiden. januar 16. januar Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa Her Hen Fiske og.fry ting me t' k, gmg me smg { : Torsk Sei Lyr.... Lange Båange... Brosme Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Skate og rokke Annen fisk Håbrann,... Pigghå Makrestørje.. Hummer... 1 Reker Krabbe... Herav ti:, I at Åesund., Kristiansund N Smøa... BudHustad OnaBjørnsund 9 9 Bremsnes... Haram Søre Sunnmøre Grip... Kornstad Leverkvantum 35 h. astede økonomi er der engstese for at de ikke er høye nok! Uhyre krav og erstatninger: Grunneggende årsak ti denne Eorsikringsmesige stiing er den egae tistand som gir adgang ti å fremsette krav mot fartøyene for mannskapsskader og &ykdommer. Disse forhod har fremhrak t en rik høst på grunnag av juridiske knep og arbeidsgiverne er bitt straffet ubannhjertig. Eksempevis be det tikjent $ i erstatning fra rede'en da en maskinist fat sammen på grunn av hjertefei, mens fartøyet ennå å fot øyet ved kaien. Andre saker innbefatter mange på sjødygtighet hos mange fartøyer og skjødesøshet og udugeighet hos skippere og mannt.kaper. Disse og andre saker kan det rådes bot på gjennom ovgivningen, men muighetene for å sikre.seg den autoritet som er grunneggende i saker som disse, betraktes som temmeig håpøst. Et første skritt er imiderid en passende pubisitet og erkjennese av probemets omfang. Dette har man gått i gang med. Banunanns synsjjunht: En bankn~ann anayserer situasjonen sft edes:. Eksessive skadekrav, har tvunget ae amerikanske seskaper ti å trekke seg tibake fra forretninger med fiskefåten. <<P, og I.poisesituasjonen truer nå med å sette hee New Bedfords fiskerimessige fremtid på spi. 2. De eneste som nå gjør penger på fiskebransjen er samvittighetsøse sakførere. Visse sakførerforretninger tjener kapi.takr p<'t andres uhe. 3. Fart) ysassuranse av identisk karakter koster i Canada tredjepaen av det en Massachusettsreder må betae. 4. Et mannskapsmedcms skadesøksmå ansees <<som et preferensiert krav»: domstoens avgjørese kan ti og med kreve skipet sogt for å tifredsstie det. Derfor er bankene nå mer og mer imot å yte ån.. 5. Det burde innføres en strengere undersøkese av båter og deres skippere og styrmenn. Fundamentae jjrobemer: Andre deer av artikkeserien omfater mer fundamentae ting, som f. eks. overbeskatning og overdrevt:'n import fra utandet. Kaptein Murey for eks. egger en de av skyden for næringens nåværende forfatning på «quickdoar»karene, som invaderte fiskebransjen tidig i 40årene og arbeidet på en fra dag ti dag basis og skadet næringens anseese betrakteig. De var de edende når det gjadt å ignorere fredningsforsag og bevirket Økt kredittstramning, senket kvaitetskravene og benyttet seg av handesmetoder som å på grensen av det sømmeige. En annen ga dette kommentar: «Der bir færre og færre stortråere nå om dagene. Der er ikke bunnfisk nok ti at de kan betae seg.» Vårt seskap er nå kommet i en stiing hvor vi stadig må finne på nye fiskeprodukter, nye metoder for omsetning, egge mer \'ekt på avertering og mer effektive produksjonsmåter.» Ennvidere skydes det på høye arbeidsomkostninger og fagforenings tyrani. Det betyning.sfuc jjrobem: Om bidet i sin hehet sies det: <<Utenandsk fiskeproduksjon støttet av subsidier og ån både fra de amerikanske og utenandske regjeringer skaper probemer på grunn av sin biigere fisk, som i Økende grad importeres i USA. Amerikansk fiskeproduksjon går tibake hvert år; sev på sitt beste kunne den ikke forsyne andet uten hjep. Sev san}.tidig med at den anmodet USA's regjering om beskyttese mot utenandsk fiskeimport, har den amerikanske fiskerin::ering pasert økende kapitaer i utenandsk fiskeproduksjon. Sev om amerikanske produsenter har satt seg imot fiskeimport fra utandet, har amerikanske forhandere i andre dter av andet, adri vært viige ti å understøtte sike protester. De ønsker utenandsk fisk fordi den gir dem større fortjeneste. Fiskeimporten fra utandet er faktisk mindre enn året før hovedsakeig fordi store n1.engder isandsk fisk skipes ti Sovjetsamvedet. I visse kretser tror man at denne nedgang i import er iverksatt med hensikt på propagandaøyemed på grunn av de nåværende forhandinger om den amerikanske import. I h\'ert fa er det bitt tegnet en 12måneders avtae i Moskva i august, son1 vi overføre over 46 mi. pund isandsk torsk og uer ti U.S.S.R. i bytte med ojeprodukter. En god de av denne fangst Yie uten denne avtae være bitt eksportert ti USA. HåjJ på ang sikt: Som avsutning kommer denne sunde becømm e Ise av frem ti den : "Fiskeri vitenskapsmennene ønsker at det må bi opprettet en fiskeriskoe, hvor unge menn, som interesserer seg for fiskeriene, kunne bi bibrakt det rette underag. Lengsesfut sa en av vitenskapsmennene: <<Det kunne skaffe næringen menn med 48

5 Nr. 4, 28. januar større synsfet, som vie samarbeide om fees angsiktige må som adri vie innate seg på overbeskatning, men son1 vie være ensforstått med kokskapen i fredning, og som i tidens fye kanskje vie få stabet på benene en sund næring av høyeste kasse.» 1\Jc sike fremskritt vie få en vanskeig begynnese, men ae sider av næringen vie ha godt av å huske på Benjamin Frankins ikefremme ord under signeringen av uavhengighetserkæringen: «\Ye nmst a hang togethcr, or assuredy " c sha a hang separaey.» Østersjøaksen. «Fiskeribadet»s januarnummer innehoder føgende: Ved Esbjerg fiskeriforcnings generaforsaming i desember måned fremkom der fra de vestkystfiskeres side som driver aksefiske i Østersjøen noen bemerkninger som har vakt oppsikt. Disse fiskere synes å ha den innstiing at aksefisket ska drives så enge det er rentabet. Forsvinner aksen, må man gå over ti annet fiske. Med rette er det bitt sagt at det er dårig mora å anegge et uteukkende profitsynspunkt uten hensyn ti om et innbringende fiske ødeegges, mens det ved fornuftige fredningsbestemmeser kunne bevares for ettersekten. Imidertid vi det fra havundersøkesenes side fremkomme forsag ti fredningsbestemmeser for aksen, som kan bi foreagt de ti Østersjøen grensende stater. Laksefisket i Østersjøen har også i forøpne høst gitt et ganske godt utbytte, men det er påfaende å konstatere, at i fangstene er over havdeen av antaet små på under 3 kio, og der forekommer aks het ned ti 6700 gram pr. stk., som ikke har noen handesmessig verdi. Det er kart at dette er en meget betenkeig utviking ikke minst i betraktning av, at disse småaks om noen ftr vie vært store, verdifue aks på oppti 10 kg stykket, fordi Østersjøaksen vokser meget hurtig. Den tyske fiskeriindustri. Den tyske fiskeindustri har i 1953 kunnet feire et jubieum, nemig 50årsdagen for opprettesen av dens hovedforening, opprinneig «Verein des Fischindustrieen Deutschands», nå «Der Bundesverband der deutschen Fischindustrie». I den anedning er det fremsatt forskjeige betraktninger over fiskeindustriens stiing i Tyskand. Nesten havdeen av det tyske havfiskeris utbytte, især fiskedampernes, overtas av industrien og tivirkes ti røkete varer, marinader og især ti konserves. Ca. 80 pst. av sidefangstene går ti fiskeindustrien. Den tyske fiskeindustris forbruk av råmateriae var i året 1952 på , og man er dermed nesten nådd opp i forbruket før krigen, som var En de av den fisk som fiskeindustrien forarbeider bir importert. Produksjonen av fiskevarer var i mot i 1938, og den samede omsetning var i 1952 på om ag 200 mi. DM. I Ønninger utbetaes ca. 40 mi. DM. Den tekniske utviking innenfor fiskeriindustrien har vært betydeig, og det er bekjent, at den tyske maskinindustri har konstruert en rekke maskiner ti bearbeidese av fisken, som også har funnet et marked utenfor Tyskand. Før krigen be det avsatt ca. 40 pst. av fiskeindustriens produkter i de tyske områder, som nå igger bak «jernteppet». Dette foreøpig tapte marked har vært særig kritisk for fiskeindustrien i Hamburg og SesvigHostein. Det er kart at man er sterkt interessert i å gjenvinne avsetningsmarkedet i Østsonen, som i Øyebikket for en angt overveiende de forsynes med fiskevarer fra andre europeiske and. Som føge av stigningen i befokningstaet i VestTyskand avtar denne de av Tyskand nå 75 pst. av førkrigstidens fiskevareproduksjon. Det tidigere meget vi[ctige a\ setningsmarked i Saarområdet er heer ikke ennå gjenvunnet. Ti gjengjed er der en ikke ubetydeig stig ning i den yske fiskeindustris eksport, særig hva angår de mer uksusbetonte produkter. De største vansker med avsetnin. gen har den egentige konscrvesindustri, og i Øyebikket er antageig neppe mer enn hah deen av denne industris faktiske kapasitet utnyttet. (Fiskeribadet januar 1954). Ferskfiskmarkedet i Storbritannia (pr. 23/154). Både den britiske fiskefåte og fiskebåtene i de and som normat eksporterer ferskfisk ti Storbritannia har hitti i år batt sterkt reduserte fangster på grunn av ruskevær. Tiførsene av praktisk tat ae fiskesorter har derfor Yært knappe og fiskeprisene unormat høye. I bransjekretser be det regnet med, og britisk fagpresse ga uttrykk for det i forrige uke, at det i denne uken skue bi nærmest et overforsynt fiskemarked og at fiskeprisene vie komme ti å svikte. Denne vurdering bygget på det forhod at svært mange av de største britiske tråere gikk ut meom ju og nyttår så de kunne ventes tibake med fangst i denne uken. Det har vist seg at de mange stortråere, av hensyn ti. tidsfaktoren, faktisk kom tibake for å evere i denne uken; men at fangstene var tnanig små på grunn av ruskevær på fangstpassene. De and som peier å sende ferskfisk i konsignasjon ti Storbritannia kan ha vært tibakehodende i denne uken på grunn av fagpressens forutsigeser om dårig marked. I hvert fa be tiførsene fra disse and ganske små i denne uken så markedene i Storbritannia var underforsynt og fiskeprisene be meget høye, for enkete sorter årets absoutt høyeste. Bant tiførsene fra Norge i denne uken var eet et så betydeig kvantum som over 4000 kasser fådd pigghå, men ikeve hodt markedet seg bra oppe for denne varesort. Det sies at når markedet «hodt» ti sutten av denne uken skue det ikke være frykt for nevneverdig prissvikt før omkring midten av februar, atså når de britiske stortråere som everte i denne uken kan ventes hjem fra neste fangsttur. Andre vi påstå at markedet når som hest kan komme ti å svikte fordi pubikum atfor enge har måttet betae atfor høye priser for fisk sammenignet med prisene på andre matvarer som egner seg ti et hovedmåtid. Sev om det ikke skue bi vesentig økning i tiførsene av fisk kan det derfor bi svikt i prisene aerede i sutten av neste uke. Deretter bir det gjerne i et par uker uroigere marked omkring det avere prisnivå, nærmest avhengig av de tiførte fiskemcngder på de enkete dager. Det kan atså ikke ventes at markedsprisene får stabiisert seg i tide før de britiske stortråere i et større anta kan være tibake med betydeige fangs~er i midten av februar om været bir ageig på de fjerne fiskepasser fra begynnesen av neste måned. IfØge det som ovenfor er nevnt må det antas at markedet omkring midten av februar etter et par ukers uro kommer ti å vise en av to ytterig heter, nemig begynnende stabiitet ved fortsatt ruskevær eer prissammenbrudd ved godvær på de fjerne fiskepasser i den fangsttid som begynner ved månedskiftet for de mange stortråere som i de nærmeste dager går ut fra Hu og Grimsby. Abonner o pa "Fiskets Gang"~ 49

6 I Nr. 4, 28. januar Vintersidfisket pr. 24/ Anvendese Tota pr. 23/1 og 17/1 18/1 19/1 20/1 21/1 22/1 24/1 Mot i at 1953 ti 25/1 h h h h h h h h h Eksportert fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn...,, Fersk innenands Fangstredskap: I at Snurpenot Garn Landnot..... '... Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar Iandbrakt fisk Troms tiden. januar_, ti 23. januar januar Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa Heng!Fiskefrysing ting ing me Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever 1614 h. Utvunnet damptran: 651 h. Rogn 71 h. Iset 36 h. Satet 35 h. Fiskesort Anvendese Meng Henging de Ising og Sa Herfrysing ting metikk Torsk Skrei Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre... Uer Steinbit.. Makr.størje. Annen Reker... I at 714\ Bedre ønn ti britiske tråfiskere. IfØge «Fish Traues Gazette» for 16. januar vi britiske tråfiskere få økt sin grunnønn med sh. pr. dag. Samtidig vi godtgjøresene t,nder ferie bi økt med 50 pst., men antaet <tv betate fridager vi bi uforandret 12 om året. Dette er de betingeser representanter for arbeidere og redere kom overens O på møte i Nationa Joint Industria Counci for the fishing industry under møte i London fredag 8. januar. Forandringene trftdte i kraft fra. januar. En undersøkese på zooogisk museum i Kjøbenhavn har vist. at knoken er overarmsbenet fra en mammut. Knoken har igget i istidsaveiringer under havbunnen i Østersjøen og er bitt gra 'E't frem av strømnh~n. Forstanderen for museet dr. phi. M. Degn bø uttaer, at man regner med, at hee skeettet muigens fere mammutskeetter igger begravet under havbunnen. Funnet er enestående i sin art for Danmark, idet man hitti bare har funnet tenner av disse kjetnpefortidsdyr. Mamutknoker på bunnen av Østersjøen. For kort tid siden, forteer Dansk Fiskeritidende for 22. januar, be en kjempeknokke, som veiet over 100 kio, brakt inn ti Bagenkop havn av en kutter, som hadde vært på tråfiske. Abonner på Fiskets Gang! 50

7 Nr. 4, 28. j;,tnuar SELFANGST OG HÅKJERRINGFISKE 19536' I 1D:'53 detok 59 fartøyer i sefangsten. Ti sammenigning kan nevnes at det~dngen i 1952 var 81, i og i fartøyer. Taer. I,ft detakende fartøyer har stort sett øket hvert fu etter krigen het ti 1%2, men 1953 viser atså en betydeig nedgang. En av ~trsakenc var ve den sterke prisnedgangen på fangstpmduktenc året før, men kanskje enda større betydning Jacde de njange forisene i Av de detakende fartøyene var 25 heimehørende i Møre og Romsda, 2 i Nordand, 29 i Troms og 3 i F'innmark. Nedgangen i detakingen fra foregående år var størst i Troms. Fartøyenes samete asje var 3612 netto mot LJ528 i 1!.!52. Bruttoasjen ay fåten var i at O 045. Dette svarer ti et gjennomsnitt på 170 br. og 61 netto. Det detok 1002 mann i sefangsten i 1953 mot 1411 mann i Det var ti des vansker med å skaffe tistrekkeig erf<rne fangstfok. Det er muig dette var årsaken ti at besetingen gjennomsnittig var 16 mann i 1953 mot 17 mann både i 1952 og 1951 enda fartøyene gjennomsnittig var itt større i 1%3 enn de to foregående år. Det be foretatt 8't fangstturer. Ingen fartøyer foriste så tet be innkarert fangst fra samme anta turer. Foregående ~~ r be det foretatt 104 fangstturer, men ea 7 fartøyer foriste be eet innkarert fangst fra 97 turer. Samet fangstutbytte be dyr mot dyr i Det har vært nedgang i anta dyr både fra 1951 ti 1952 og fra 1952 ti Av fangsten var grønancsse mot året før. Av hee fangsten utgjotde gr~nandsse 82,1 pst. Tisvarende ta for 1952 var 74,6 pst, for ,7 pst. og i ,4 pst. av det samede anta dyr. Fangsten av kappmyss gikk sterkere tibake enn fangsten av de andre dyr. Det be!jare fanget av denne seart i 1953 mot 6,1 318 foregående år. Det be dessuten fanget 1750 storkobbet, 485 snadd og 290 isbjørner. Hvaross var totafredet (Kongeig resousjon av 20. juni 1952). Prisene på sefangstproduktene gikk sterkt ned i 1952, mens prisene igjen var noe bedre i Innkareringsvercien (den verdi som skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering) var i ,55 mi. kr. mot 10,14 mi. kr. i 1952 og 27,21 mi. kr. i Da fangsten vanigvis ikke er sogt på det tidspunkt innkarering foregår, er den verdien sont oppgis sevsagt bare en ansagsverdi. For å få en kontro med hvor nær denne verdien igger den virkeige sagsverdi er eet for 1953 for en de fartøyer gjort en prøve som omfatter 14 turer dette år. Det vise seg at sagsverdien for disse turer bare å om ag 1,5 pst. over det som var oppgitt ved innkarering. Dette kan tyde på Tabe. Sefangsten fordet pa fangstfet. Fangstfet Vester IBådo V'"t"1. Østerisen New foundisen Isen og New Anta innkareringer Nord1sen f andsand foundand orøvng stredet Grøn I at Grønandsse i at... stk Herav: a. Hårfaste kvitunger.. )) b. Under og etter hårskiftet >> c. Unge dyr (fjorårets og edre unger, gråse).. )) d. Gammese... )) Kappmyss i at... )) herav: a. Vårfødte unger (bårygg og bågris)... )) b. Unge dyr (gris og overgangsdyr)... >) c. Voksne dyr...,... )) Storkobbe... )) Hvaross... >) Snadd... )) Isbjørn i at... )) herav: a. Levende... >) b. Døde... >) Samet an ta av disse dyr» Spekk Innkareringsverdi. J 000 kr Sefangernes håkjerringfiske i Tran Lever... )) Innkareringsverdi kr Håkjerringfartøyenes fangst Anta turer... Tran i 161 Lever... )) 321 Innkareringsverdi kr S

8 skap Nr. 4, 28. januar Tabe 2. Anta fangstturer, fartøyenes størrese, fangstturenes varighet og gfennomsnittig fangstve1'di fordet på fete1'. Tnnkarert: Åesund... Tromsø... t Fangstfet: Newfoundand.... V esterisen...,... Både Vesterisen og Newfoundand... Grønandsstredet. Nordisen... Østerisen forøvrig... I at Anta turer i at Turenes gjen.sn. varighet Dager Mann ~artøy. gjen.sn. Igjen. pr. størrese, fartøy Netto Gjen.sn. inn karer. verdi pr. fangsttur [ 1000 (r, at den verdien som oppgis ved innkareringen er brukbar som ansag for sagsverdien. ~1ateriaet er imidertid for ite ti å kunne si noe sikkert om dette drev 15 sefangstfartøyer kombinert sefangst og håkjerringfiske i Grønandsstredet. Utbyttet av dette håkjerringfisket be 373 tran og 116 ever ti en samet innkareringsverdi på 837 tusen kroner. Håkjerringfiske i fjerne farvann be foruten av sefangerne bare drevet av ett fartøy i Den samede verdi av sefangst og håkjerringfiske i arktiske farvann utgjorde såedes 9,4U mi. kr. mot 10,662 mi. kr. i 1%?. og 28,328 mi. kr. i Om detaking og fangst på de enkete fet kan en eji.ers bemerke: På Newfoundandfetet detok I fartøyer, hvorav 4 først gikk ti Vesterisen og deretter ti Newfoundand. Det er de største fartøyene som nyttes på dette fet, og det er for en stor de de.samme fartøyene som går igjen fra år ti år. Gjennomsnittig nettoasje for de I fartøyene var 140. Mannskapet utgjorde i at 298 hann, eer gjennomsnittig 27 numn pr. fartøy. Første tiatte fangstdag var fastsatt ti 10. mars på sefetet øst for Newfoundand og i Beie Isandstredet og ti 5. mars i Guf of St. Lawrence. Ti V t!sterisen (Jan Mayenfetet) be det i 1953 foretatt 35 fangstturer, hvorav 18 fra Møre og I 7 fra NordNorge. De fartøyene som detok i Vesterisen hadde en gjennomsnittsstørrese på 48 netto og en besetning på 17 mann. Turenes gjennomsnittige varighet var 45 døgn og innkareringsverdi 96 tusen kroner pr. tur. Første tiatte fangstdag i Vesterisen var 23. mars. Av stor betydning for fangstfåten var hjepetjenesten på dette fet i Den nærmeste foranedning ti at hjepetjenesten kom i stand var de mange foris året før. Fangstfartøyet «Norse» be eiet for dette formå. Fartøyet reiste fra TromsØ 11. mars og kom tibake 5. mai. Ti Grønandsstredet be det foretatt 18 fangstturer, herav 2 fra NordNorge og resten fra Møre. Ae de fartøyene som detok her hadde tidigere i sesongen fanget på andre fet. Ti Østerisen og Nordisen be det gjort 20 fangstturer, ae fra NordNorge. Det er hest mindre fartøye1 som nyttes her I årene etter krigen har de norske fangstfokene for øvrig ikke hatt adgang ti sefetene som igger innenfor det russiske konsesjonsområdet. En viser eers ti tabeene. Fig. vser dessuten anta fartøyer som har detatt i sefangsten, og foriste fartøyer, hvert år fra 1924 ti Fig. 2 gir fangsten av grønandsse og kappmyss hvert år i samme tidsrom. En mer utførig oversikt over sefangsten og håkjerringfisket i 1953 vi senere bi offentiggjort i Fiskeridirektørens serie «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» for IO IOO (IJ ~50 't 40 ~ 30 1::1 20 ~ c( O ;'\ \ detcxking_ foris ~... ;/ \ "' \._......,'',\."~ 19Z År'... Fig.. Anta foris, og anta fartøyer som har detatt i sefangst ooo ; C.OOO J50D00 ;... :" 1:3 JOOOOO tj c c( 50.00C> Grønandsse K a p p my ss ',, ' : ', ',''v' \ \ '!!5 19t! ~!9~3 Ar Fig. ~. Fangst av grønandsse og kappmyss

9 Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. Fiske med snztrret}{(d i Lofoten. Fiskeridepartementet har 18. januar i i medhod av 17 ov av 6. august 1897 angående skreifiskeriene i Lofoten bestemt: «Under Lofotfisket i 1954 kan de ordinære utvag for bestemte tidsrom og bestemte feter og etter nærmere bestemmeser gi adgang ti bruk av snurrevad (rundfisknot) i forsøksøyemed.» Ny itteratur i Fiskeridirehtoratets bibiote.h. Nr. 4, 28. januar Iandbrakt fisk ti MA ø y og omegn i tiden. januar 16. januar Fiskesort Mengde Anvendese Henging Ising og Sating Hermefrysing tikk Torsk Sei Lange f Brosme Hyse Kveite... Rødspette.. Skate Annen fisk. Størje... Håbrann... Pigghå Hummer... Reker... Krabbe... I at Årsmeding for Rogaand fiskarag. Årsmeding for SørTrøndeag fiskarag. A.rsrit Fiskifeags Isands Innstiing fra skattetrekkutvaget for fiske og fangst. Bergen Internationa fishing boat congress Oct Paris. Jahresbericht i.iber die deutsche Fischerei IGrk, T. H.: Seasona change of surface temperature of the North Atantic Ocean. London Norges fiskerier (Norges off. stat. XI. 149). Iandbrakt fisk ti Andenes tiden. januar Norsk fiskeriamanakk årg. Sønnafjes utg. Red. av 16. januar Peder A. Soheim. Bergen ATLAS MONOGRAPH Det vanntette, ro.buste ekkoodd som er konstruert og bygget for ettbåter og skøyter. For ettbåter kr , For skøyter " 8.850, DRIFTSSIKKERT NØYAKTIG Vi sender Dem gjerne brosjyrer samt adresser ti våre forhandere. AKSJ ESELSI<APET NERA POST BOX 4060, OSLO TELEFON Fiskesort Mengde Torsk Sei Lange... Båange.... j Brosme 9 Hyse... Kveite... Svartkveite... Uer... Steinbit... Pigghå... Annen fisk.. I. ~~~ Lever 335 h, tran 185 h. Rogn 20 h, 1set 20 h, Ising og frysing Anvendese Sating Henging " O'Connor, P. Fitzgerad: Farig fangst. På jakt etter verdens største hai. Oso Printz, Henrik: Vi sanker tang og tare. Oso Sea fisheries amendment act, (Union of South Africa). (Utkipp av: Union gazette 29. sept. 1953). Skaar, Johan: Berevåg Hammerfest South Africa's pichard survey. Progress report 23. Særtr. av: South Afr.shipping news, 1952, Thorson, Odd: Aksjesesk. Kosmos gjennom 25 år. En epoke i Antarktis. Sandefjord Tranøy, B. S.: Sidefisket. (Norske fokeskrifter 92). Vamot, Odd: AjS Lysøysund sidoje og kraftforfabrikk. 53

10 1 "" A TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 9 januar 1954 og i uken som endte 9. januar. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for feit og brising Frossen Frossen Frossen for feit og sid i at storsid vårsid fangst nordsjø og små sid i at storsid vårsid fangst nordsid sid sid sid sjøsid Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Fredrikstad.. : Oso.... Kristiansand S.. 2 Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen O 2 Forø Måøy Åesund Mode.... Kristiansund N.. Trondheim Bodø Svovær Tromsø i 28 Hammerfest.... Vardø.... Andre I at _, ~~~~~4! I uken*) *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for i at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste Frossen brising og småsid Fersk fisk i at Fersk torsk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fersk sei Fersk hyse Stat.nr. Stat.nr Fersk kveite Stat.nr Fersk Fersk fyndre makre Stat.nr. Stat.nr ! 191 s~ s]_1 poststeder på grunn av den sene postgang ikke r.ere kommet inn ved uk~oppgjørets sutt. Utfønees~ bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare mee 1 taene hitti i år. Fersk aks Stat.nr z :s ~...,!'=' ø; : c '>.,.o VI ~ Fersk Fersk Fersk Fersk Frossen Fersk Fersk å skate makre fiet fiet og rokke pigghå håbrann størje rogn fisk i at i at TOLLSTEDER 1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat nr. Stat r r ' Femk ~ Fredrikstad... Oso... Kristiansand S 21 Egersund... Stavanger.. Kopervik... Haugesund.. Bergen Forø... Måøy Åesund... 3 Mode... Kristiansund N :J?1 Trondheim.. Bodø... Svovær... 5 Tromsø... 7 Hammerfest. Vardø.... Andre..., I at.. =7 ~== I uken*) =3 ro~= Rund Annen frossen rund Tørrfisk makre frossen i at størje fisk Frossen Anuen Rund Rund Rund Frossen Frossen torske frossen frossen frossen frossen seifiet hysefiet fiet fiet fisk i at makre aks Kipp fisk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr ) O ~1 i 41 i i m 275

11 Satet Satet Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Fiskesid Satet feitog skjære nord isands satet satet fisk rogn sid og Hummer Reker Andre Herme Sidmjø mjø \ Tangi at vårsid storsid småsid sid sjøs id sid brising sid brising :at i at fisk iat skadyr tikk iat m.v. mjø TOLLSTEDER 1 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr {) Fredrikstad Oso... 6 Kristiansand S Egersund... 7 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N.. Trondhe1m 13 Bodø... Svvivær _zs 71 Tromsø Hammerfest Vardø... Andre O I at si7 11 =1= u 18 ~ 1164_1~1 3031~ uktn*) s15 =!= ~ o TOLLSTEDER 1' oje rå Høyvit. Håkjerr. Avfas kobbeog Annet j Herdet Herdet Oein, Se, ~ haioje tran tran tran og oje dyroje dy~ue dyroje skinn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , ( s Fredrikstad Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund... 2s Bergen Forø... Måøy Åesund... 1: z Mode :s Kristiansund N !> Trondheim....,..." Bodø...!» Svovær ~ Tromsø c: Hammerfest..... s Vardø... ~ U' Andre tri U'... so s3 :1!~ I at... z =s3 n ~ s7 ~ s uken*) Dessuten stat.ur , , , , , , , :::J PJ ~

12 Nr. 4, 28. januar OSLO BERGEN KRISTIANSAND STAVANGER TRANKURS. Ved Statens F'orsøks og Lærebruk, VardØ, tar et kurs for utdanning av trandampere og separatkjørere ti 20. apri. Kurset varer ti 15. juni. Det gis undervisning i tranproduksjon etter vanige dampmetoder og etter separaetodene med Lava og Titan apparater. Eevene får fri undervisning, fritt opphod og sine reiseutgifter ti og fra skoen dekket. Lærebøker og arbeidskær må de hode sev. Skriftig søknad med hese og ' andesattest og avskrift av skoevitnesbyn må være innkommet ti Lærcbruket innen. mars d. å. O v er s i k t, forts. fra s. 46. Skadyr : Av reker hadde Osofjorden 950 kg kokte og 250 kg rå, Skagerakkysten kg kokte, 7000 kg rå, Rogaand 4000 og 2000 kg, :Wiøre og Romsda 3600 kg kokte. Fra fiskernes egne agre av h:umnter be det i uken ti Skagerakfisk evert 4000 kg, ti Rogaand 000 kg. Fiskerne på Skagerakkysten er ennå i besittese av en de hummer, rnen seve fisket er sutt. s,l: Fiskernes Samvirkesag Teegramadr. «Samsag» TROMSØ Omsetnings og ekspertorgan Teefon 006 for tørrfisk, kippfisk, satfisk, tran og ~ogn s;l Fi skernes Samvirkesag F.ers kfis kavde ingen Teegramadr. H E M Teefon sentrai «Fiskomsetning>> T RO N D bord Omsetnings og ekspertorgan for ferskfisk 56