Kvefjorcl 380, Storfjord, Lyngen 300 og Kåfjord, Lyngen Finnn1ark hadde 5900 hl, hvorav på Repparfjord 4600 og på Varg sund 1300 hl.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 43. årg. Bergen, Torsdag 24. januar 957 Nr. 4 Abonnement kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon , Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte.9. januar 957 Værforhodene var meget dårige, dog med unntakese for Rogaand og Skagerakkysten. Under storsidfisket be det enkete devise arbeidsdager på fetene meom Nordmøre og Kråkenes. Småsidfisket i samme uke var også ite. Det be tatt noen fangste& i NordNorge. Bankog kystfisket i Finnmark, og fisket i Troms var smått. Vesteråen var det fustendig andigge. Møre og Romsda hadde også svært ite fiske, mens Sogn og Fjordane med Måøy hadde enkete dager meget godt håfiske. Rogaand og Skagerakkysten hadde bra forsyninger både av fisk og reker, Osofjorden også forhodsvis bra. Storsi e fisket: Det be enkete devise arbeidsdager ned drivgarnfiske hovedsakeig rnemn Bjørnsundfetet og Kråkenes og itt snurping ved Storhohnen, Stad og KråJkenes. Det ser ut for at,siden står nær and, og rnan skue tro at nuighetene er gode, dersom bar_ været bedrer seg. Storsidpartiet pr. 20. januar utgjør h, hvorav eksporten fersk 4 940, satet 3 650, ti hermetikk 85, sidoje 9 655, agn 75 og fersk vnnandsbruk h. Av siden be h tatt rned snurpenot og h ned garn. I fjor på sarnme dato var kvanttuet h. Fet og snu[sidfisket: Fisket innti Nordand var uvesentig. I Nord Norge be ukefangsten 8850 h mot h uken før. Herav be 400 h fisket på Hegeand i Nordand. Troms hadde 2550 h: nenig på. Gofjord, Kvefjorc 380, Storfjord, Lyngen 300 og Kåfjord, Lyngen 830. Finnnark hadde 5900 h, hvorav på Repparfjord 4600 og på Varg sund 300 h. Fishet i Finmnar. var sterkt stobnhindret. Ukefangsten be 298,5 tonn rnot 62 tonn uken før. Av fangsten nevnes 26,2 tonn torsk, 58,7 tonn hyse, 9,5 tonn sei, 2, 7 tonn brosne, 9;2 tonn kveite, tonn fyndre og,2 tonn uer. I Troms be det ekskusive skreifisket 66 tonn not 02 tonn uken før. Det be iand brakt 2,5 tonn sei, 8,3 tonn brosne, 37,2 tonn hyse, 7,8 tonn uer sarnt itt steinbit og reker. Andenes og Bø i Vesteråen neder om tota s tormhindring. On LofotojJjJsynet er det bestent at dette settes 30. januar og torskeoppsynet på Iviøre bestemt at det settes 2. januar. 45

2 Nr. 4, 24. januar 957 Leuendefisk: Trondheim be i siste uke fra Levendefiskagets distrikt tiført 27 tonn evende torsk, Bergen 39 tonn og Østandet 23 tonn. Bergen tnottok dessuten fra Sogn og Fjordane 5 tonn ev. torsk, fra Hordaand 7 tonn torsk og 4 tonn stnåsei. Bank og kystfisket fra Yir6re og Ronsda var tneget smått. Sunnmøre og Rmnsda neder 0 fisk,eparti siste uke på 83,8 tonn, hvorav 39,5 tonn torsk, 0,5 tonn sei, 33,3 tonn hyse og 0,5 tonn reker. Sogn og Fjordane hadde et betydeig håfiske. De satnede iandbrakte tnengder utgjorde 589,2 tonn, hvorav 4, tonn torsk, 5 tonn sei,,8 tonn ange, 8,7 tonn brostne, 9,6 tonn hyse, 559,9 tonn hå, O, tonn fyndre og 50 kg kveite. II orda and hadde ukefangst på 9,5 tonn, hvorav mntate tonn evende fisk, dessuten 3,5 tonn søyd torsk, 3 tonn sei og yr, tonn hyse og tonn hå. Rogaand hadde en god uke ned 00 tonn fise Skagerakkysten hadde bra fangster av sei, yr og hyse satnt annen fisk tisamnen i uken hee 60 tonn. For Osofjorden be ukefangsten 3 tonn fisk og 8 tonn sid. Skadyr: Det gikik forhodsvis bra ned rekefisket fra de sørige andsdeer. Osofjorden hadde,5 tonn kokte og tonn rå reker, Skagerakkysten 5 tonn kokte og 4 tonn rå, Rogaand 9 tonn kokte og; 2 tonn rå, NIØre og Romsda 0,5 tonn og Trons 0,4 tonn. Av humner hadde Rogaand 4500 kg. Summary N.Ic,t of the districts had extremey bad weather conditions this week. The winter herring fishermen had a few jhtrtia working days. H erring shas ajjjjeared in coasta waters between GrijJ and Kråkenes where drifters and jncrse seiners secured scattered catches amounting to a tota of hectoitres. Of these 4 90 hectoitres were sod for fresh exjjorts and free.zing) hectoitres for curing and hectoitres for mea and oi. On y N otthen N onuay ha e mentionab e andings of snw herrings. A tota of 8850 hectoitres was anded comjjared with hectoitres ast week. The buk of the catch zuas taken in northern Troms and Finnnwrk. The Finnmark deejj sea and coasta fishi ng gave this week a tota catch of 299 tons comjjared with 62 ast week. \!Iost of the andings consistec of cod and Jwddock. The Troms andings amounted to 66 tons against 02 tons ast week. The Vesteråen fishing was C0njJetey hamjjered by bad weather. Niøre og R0nsda county had tota andings of 88 tons. The Sogn og Fjordane dogfish feet) exjjerienced good catches. The andhgs mnounted to 589 tons) of this 560 tons were dogfish and 29 tons various other kinds. The Rogaand district and the districts on the Skagerak coast had sujjjjies of resjjectivey 00 and 60 ions of white fish) nosy haddock) saithe and jjoack. These districts had aso fait sujjjjies of jjrawns amounting to 30 tons. N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk. satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Norwegian Export Directory Norges Eksportråd har for tiden under utarbeidese den 9. utgave av Norges Eksportkaender. Firmaer som har reguær eksport av sine varer, og som ikke har mottatt Norges Eksportråds sikuære av desember 956 biagt med skjemaer ti utfying, vi få seg tidet sike skjetnaer ved snarig henvendese ti NORGES EKSPORTRÅDS KONTOR H. Heyerdahs gt., Oso. 46

3 6 Nr. 4, 24. januar 957 Vintersidfisket pr. 20/ 957. Anvendese 4/ 5/ 6/ Mot I at 7/ 8/ 920/ i 956 pr. 20/ ti 22/ h Eksportert fersk. 380 Satet Hermetikk... Fabrikksid Agn... Fersk innenands h h 500 h h h h h I at Fangstredskap:! i Snurpenot Garn Landnot t nd Treg(marked for frossen torsk og hysefiet i USA «Dansk Fiskeritidende» fremhoder. januar, at markedet for frossen torskefiet i USA er meget tregt, og at der ikke er utsikt ti noen vesentig bedring den første tia. J'orbruket har tisyneatende vært svakt stigende, men importørenes yst ti å avgi ordres og opparbeide agre er ikke stor. Canadas produksjon av frossen torskefiet har faktisk ikke annet eksportmarked enn USA og den økete produksjon i 956 be da også avsatt der ti, sev om det vodte vansker og de oppnådde priser ikke var særig tifredsstiende. På samme måte er det gått med Canadas mcrproduksjon av frossen hysefiet. Stigningen i forbruket i USA har ikke kunnet føge med tiførsene og resutatet er bitt, at agrene både i USA og Canada er øket. Da Canadas produksjon av frossen fiskefiet steg sterkt i fnene 9iH vg 955 be den kanadiske fiskerinæring økende avhengig av det amerikanske narked. Dette vodte visse bekymringer bant satfiskprodusentene, fordi produksjonen av fiskefiet steg på bekostning av satfiskproduksjonen. Det har derfor i den senere tid vært en de tae on hvordan Canadas satfiskproduksjon kan stimueres, men eet foreigger ennå ingen utarbeidete paner om dette. I meomtiden har satfiskprocusentene fått probemet på nært hod. Det brasiianske kippfiskmat ked. Det danske synet på dette markedets stiing fremgår av føgende, som er hentet fra «Dansk Fiskeritidende» for. januar: Sev om kippfiskimportørene i Brasi henimot sutten av det game fr forhodt seg avventende for å kunne få syn for juesagets forøp, er det grunn ti å regne med at saget ti påskesesongen bir tifredsstiende. Lagrene i NordBrasi var reativt små, og forsyningene tisyneatende ikke tistrekkeige. På det sydbrasiske marked var agrene noe større, men man regnet med at de vie være nesten tomm_e etter juesaget. Formentig må man dog i fremtiden påregne tiføyes det en noe mindre avsetning ti eet nordbrasiske område, fordi forsyningene av ferskfisk er bitt noe øket etter at en japansk tråer har fått tiatese ti å fiske i brasiske territoraiafarvann med Recife som base. En annen medvirkende årsak er også den tiatese, som er gitt fremmede skip ti å ta med innenriksfrakt. Svensk fiskerioversi<t. I «Svenska Vastkustfiskaren» (0. januar) skrives det bant annet: «Nei, forhåpningen innfriddes ikke om at vintersidfisket skue så ordentig ti meom og etter hegene. Fangstene i fye og bunntrå er såve i Kattegat eom i Skagerak fremdees atfor små og den fangete sics kvaitet er heer ikke den beste. Bare 0 ti 5 pst. er av størrese I. Årsaken ti sesongens feisagne sidefiske må ti des beastes det dårige været, men noe annet og avorigere er den knappe forekomsten av sid. Det er et spørsmå om den minkete sidetigangen bare er tifedig eer om eet gjeder en mer pennanent uttømning av vintersidbestancen i disse farvann. Dette er spø:,små som vestkystfiskerne med en viss uro stier seg. Sicetråing har vært dreve fra det sydigste Kattegat, angs Djupa Rannan, ved Hornet og på Hasebanke, men uten noe, steds å resutere i større fangster. I årets første uke be det dog fanget en de sid på Haken, vest av Måseskjær og på IWrnet. I ukens t;enere de fant det beste fiske sted på Hasebanken. Ingen dager be det iandbrakt over O 000 kasser i syenske havner. De reativt gode fangster wm før ju be tatt på Egersundsbanken har ikke gjentatt seg på grunn av været. :Før juehegen be det tatt en de vårgytende sid i snurpenot utfor Havstensund og mindre fangster har også forekommet etter ju. Da fisket var på det beste be det tatt fangster på oppti et par tusen kasser pr. båag. Brisingen har denne høst og vinter bitt noe av en sjedenhet. Fangster har forekommet, men i begrenset omfatning, des c S SØNNER... BERGEN Teegramadresse: R GEN SES TAUVERK SNØRER TRÅD LINER 47

4 Nr. 4, 24. januar 957 på Hornet og Haken og des i søre Kattegat. For snurpernes de har sesongen hitti vært så godt som misykket. Også hindnøtene har hatt en mindre god sesong, men i visse tifeer har det vttt tatt en de fangster bant annet i Gumarsfjorden. På grunn av det stormfue været har trå og snurrevadfisket etter fisk i Nordsjøen ikke kommet i gang. Fere båter tihørende denne kategori venter på bedre forhod i uorske havner. En de tråfiskeforsøk har vært gjort nord for Hanshomen og har resutert i fangster på 40 a 50 kasser etter to dages fiske. Tråfisket, hovedsakeig etter torsk, er kommet i gang i søre Kattegat. For øvrig begynner en de å egge paner for torskefiskesesongen i Østersjøen, hvor fangstene før juehegen var bra. Rekefisket pågår i en for årstiden norma utstrekning, men fiskeforhodene bar vært mindre gode og fangstene små. Pft to re dages fiske har tråerne kunnet ande fra 80 ti 200 kg. Etterspørseen har \ært ivig og prisene gode. Ny stor britisk rederisammensutning. «The Fishing News» for. januar heter det at forhandinger utviker seg på tifredsstiende basis om overtakese ved Associated Fisheries Ld. av den fangstmessige side av Butt Group. Forhandingene e:r hnidertid ikke aw3uttet \Jg vi neppe bi iendebrakt før om ytterigere 23 uker. Det er direksjonsfonnannen i Associated Fisheries Ltd., h. Bennet som oppyser dette ti «The Fishing News>>, Butt Group er e sammensatt bedrift, og man antar at en de av dens interesser vi bi behodt under gruppens kontro. Bant disse nevnes den store kjøpmannsforretning med tivirking og K. & J. SÆTVEIT A.S... BERGEN Teefonsentra 9627 Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Sp,;siaitet i sesongen: Laks og ørret tt RHODIA" distribusjon, en sdpsreparasjonsavdeing, utrusdngsverksteci, et betydeig anta kjøretøyer for andeveistransport inkusiv Yedikehodsverksted, friager og et trykkeri. Buttfåten på.'j skip disponeres av Standard Steam Fishing Co. Ltd., the Loya Steam Fishing Company Ltd., the Supreme Fishcuring Company Ltd. og Grimsby and East Coast Steam Fishing Company Ltd. Fåten omfatter 3 het nye &kip bygget av Rickmersverft, Bremerhaven, mens mesteparten av de øvrige kun er noen få år game, da det atid har vært Butt Groups poitikk bare å ha de mest moderne havfiskefartøyer. De er bant de best utrustede og utstyrte fkip son seier fra Grimsby. Butt's har hodt seg som famiiekonsern gjennom årene, siden "Wiiam Butt i 860 so seg ned i Grimsby som sageriarbeider, men umiddebart etter so seg på fiske og snart skaffet seg sin egen smakke. Butt's var også bant pionerene i damptråingen og kan tiskrives oppdagesen av visse fi<>kebanker. En av dem. er «Butt's Bank» ved Færøyane. Når handeen er fuendt vi Associated Fisheries Grimsby Jisponerende rederi Northern Trawers ha 33 skip forutsatt at hek Buttfåten bii.' overført. Ungarske fyktninger ti britisk hermetikkfabrikk. I «Fish Trades Gazette» for 22. desember berettes de!", at Ducry Canneries i VIevagissey nyig sendte tibud ti myndighetene i London om arbeid for et mindre anta ungarske fyktninger, som derti skue få boig i en iten andig eneboig. Tibudet be mottatt med takk både av myndighetene og fyktningeuc, 0g en søndag i begynnesen av desember ankom seskzpet ti stedet. Det besto av 6 personer og inkuderte en baby på 8 måneder samt en bestemor på 58 ar. Fire av dem kommer ti å ta opp arbeidet i fabrikken, hvor pichardsesongen nå skaper den største travehet. Bestemoren ska stee babyen og skjøtte hushodningen. Ungarerne vi bi gitt fu.boarc of Trade Øn YL NGUT\ «RHODIA» for aeae for «RHODIA» Geden bir stor med «RHODIA» ombord. 48

5 Nr. 4, 24. januar 957 ninger. Huset de fikk å opphode seg i hadde fire fut utstyrte rom samt kjøkken med fut kokeutstyr inkusive eektrisk komfyr. Ingen av ungarerne kan engesk og ingen av befokningen i Mevagissey ungarsk, så innti videre må tegnesproget tas i bruk. Disse fyktningene er de første som finner seg arbeid innenfor britisk fisketinæring. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 29. desember be det i hoandske havner iancbrakt 6 03 tønner satsid mot tønner i samme uke av 955. Siden 956sesongens begynnese har eet vc>rt iandbrakt tnr. matjessid, 44 5 tnr. fusid, tnr. rundsatet og tnr. t0mid tisammen tnr. mor tnr. i 955. Eksporten pr. 29. desember oppgis ti ± tnr. mot 3/ti 380 tnr. året før. Japanerne har oppdaget ny fiskebanke Atanterhavet. IfØge «The Fishing News» fot. januar ska den japaske stats undersøkesesskip «Toko VIaru» ha rapportert oppdagesen av nye fiskebanker rike på størje, «marin» og annen fisk i mictatanti<;ke farvann. Rapporten oppyser at de nye fiskebanker be okaisert på et punkt på 22 grader sydig btecde og 8 gradet vestig engde meom Ascension Isand og kysten av BTasi. «Tok o Man», som er bemannet med eksperter i fisketi og oseanografi avseite fra Tokio 20. oktobet for å søke etter nye fangstområder i y av et japanskbrasiiansk feesprosjekt. \eding fra Fiskeridirektøren. Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov. Reger for bruk av radiosender onbord i fiskefartøyer undet Lofotfisket og stor og vårsidfisket. Regene er gitt av Teegrafstyret den 5. januar 957 med heine i i konsesjonsvikårene (\ikår for anegg og drift av radiostasjoner mnbord i norske skip) fastsatt av Samferdsesdepartenentet 24. januar 95.. Disse reger gjedet' bruk av radiosendere mnbord i norske fiskefartøyer når fartøyene detar WM. A. MOHN A/S... BERGEN Teegr.adr. «W:tmohn» Etabert 839 Sentrabord 507 Produksjon og eksport Tørrfisk og rogn Lofotfisket og i Stor og Vårsidfisket. Ved siden av disse reger gjeder konsesjonsvikårene og «Instruks for norske nobie radioteefonstasjoner» i den utstrekning instruksen ikke er i strid ned disse regene. Regene gjeder i det tidsronunet :Eiskerioppsynene for de to fiskeriene er i virksmnhet og for det området fiskerioppsynene mnfatter. 2. Det er ikke tiatt å korrespondere på den internasjonae nød og wefrekvens 282 kc!s unntatt når det gjeder nød, haster og trygg ingstrafikk, jfr. art. 4, 5 og 6 i «Instruks for norske nohie radioteefonstasjoner». Kaing på nød og kaefrekvensen (282 kc/s) nå innskrenkes nest muig. 3. For korrespondanse neom. fartøyene og kyststasjonene,brukes disse frekvensene (skijjtiandfrekvensene ): 28 kcf,s, 225 kc/s, 232 kcjs, 239 kcjs, 2442 kc/s, 2449 kc/.s, 2456 kcjs og 2463 kcjs. På skiptiandfrekvensene er det ikke tiatt for fartøyene å korrespondere tned hverandre. 4. For korrespondanse fartøyer seg inemn brukes disse frekvensene (skijjtiskijjfrekvensene): 2336 kc/s, 234 kc/s, 23L6 kc j s, 235 kc/ s og 2356 kc/s. Dessuten kan frekvensen 3366 kc/s brukes for korrespondanse nemn notfartr6yene innbyrdes og nemn notfartøyene og hjepefartøyene. 5. Når et anropt fartøy ikke svarer på en kaing smn er sendt 3 ganger ned nemnrmn på 2 ninutter nemn hver kaing, nå kainga ikke gjentas før en hav tine er gått. Når en santae nemn to fartøyer sutter, ska fartøyene atid oppgi navn og kaesigna. Korrespondansen nemn faxtøyene nå begrenses nest nuig, og a unødig snakk nå unng ås. Sendinger i underhodningsøyened (f. eks. sendino er av sang, nusikk, grannofonpater n. v. er fobudt. ike ens er sendinger som tar sikte på å bi avyttet av private persm!er i and forbudt. Hver sæntae nemn to fartøyer ska høyst vare i 3 ninutter. Santaen regnes å begynne når eet anropte fartøyet svarer. Når santaen er sutt, kan de to fartøyene ikke føre ny santae ned hverandre eer kae på hverandre før tidigst 0 tine. 49

6 Nr. 4, 24. januar 957 IVfednindre værforhodene eer andre ekstraordinære omstendigheter gjør det nødvendig, kan a) fartøyer ISOTI fisker ned par trå ikke korrespondere med hverandre gjennon radiosenderne, b) et hjepefartøy ikke dirigeres gjennom radiosenderen etter at hjepefartøyet har fått seper onbord i det snurpefarøyet som ska hjepes. 7. Hvis det er nødvendig for å få berget fangsten eer hvis det gjeder iv, hese eer veferd eer korte medinger mn fangstmuigheter, kan besten nesene i 5 første edd og 6 annet edd fravikes. I sike tifee kan i den utstrekning det er n9jdvendig a) en kaing gjentas sev 0 det ikke er gått en hav time siden siste kaing, b) en samtae neon to fartøyer strekke seg utover 3 minutter og c) to fartøyer korrespondere ned hverandre sev mn det ikke er gått tine siden de sist hadde samband med hverandre. 8. Teegrafverkets og fiskerioppsynets tjenestenenn har rett ti å avytte korrespondansen nemn fartøyene for å kontroere at gjedende reger bir fugt. Hvis tjenestenennene finner at gjedende reger ikke :bir overhodt, kan de gi vedkmnnende fartøy( er) en advarse eer kreve at en pågående kaing eer samtae straks ska opphøre. Eers pikter fartøyene å rette seg etter de instrukser nevnte tjenestenenn nåtte gi angående korrespondansen. 9. Disse regene er ikke ti hinder for at et fartøy som er i nød, bruker ae hjepenidene det rår over, for å tikae hjep. 0. Overtredese av disse reger og regene fastsatt i konsesjonsvikårene og i «Instruks for nobie radioteefonstasjoner» kan straffes ned bøter eer fengse i innti 6 måjneder, jfr. 3 i ov 24. jui 94 og 6 i ov 29. apri 899. Stasjonen kan dessuten pomberes, og rreegrafstyret kan inndra konsesjonen eer forby at stasjonen bir brukt. FRANCKAERT & VAN RANSBEEK P. V. B. A. NTWERPE Teefon: H. Franckaert privat: Teegramadr.: Franckaertvis Dansk korrespondanse Import av ae sorter fersk fisk ( r Foreden fikk vi et brev «Kan De skaffe ti en 6 hk. Heinmotor, bygget i 94, et gødehode? Motoren bruker jeg hver dag så jeg må få høre fra Dem snarest»: Han fikk sin motorde. Brevet gir oss anedning ti å konstatere at vi i snart havt hundre år har vært både ti tjeneste og fortjeneste for sjøens fo<. ) Først med våre Heinmotorer (hvorav der ennå ruser og går 3040 år game maskiner). 2) Fra 925 med våre Union motorer, som satte en ny standard for semidiesemotorer, og som vi nå everer både som semidiese og diese (opp ti 000 hk.), og 3) fra 947 med våre Norwinch hydrauiske dekksmaskiner som var de første med mer enn ett hastighetsområde, og derfor også var et trinn oppover utvikingsstien. Ti hjep for sjøens fok, som ve er dem som har et av de hard este yrker; men også et av de mest interess.j.nt8, et OG s FREMDELES TIL DERES De er sikker på større inntekt ved kjøp av disse maskiner. Med en Union f.eks., som bygger kortere enn hviken som hest annen motor, sparer De fra 5 fot kostbar ski psengde, som kan gi fere kub.meter mer astekapasitet på hver tur. Det kan bi mange tusen kroner merinntekt hvert eneste år. Og med Norwi nch får De to hastighetsområder uten tiegg i prisen. Også dette teer, mange er bitt spart for utgiften ti ny hjepemotor. ØKONOMI DAG ER FORTJENESTE MORGEN NORSK MOTOR DE FORENEDE MOTORFABRmKKER BERGEN 50

7 Nr. 4, 24. januar 957 Sefangsten og håkjerringfisket 956 I 956 detok det 67 fartøyer i sefangsten mot 64 foregående år. I disse taene er ikke nedregnet hjepefartøyet i Vesterisen. Av de fartøyene som detok var 3 hjemnehørende i Finnnark, 36 i Troms, 2 i Nordand, 25 i \tiøre og Rmnsda og i Vestfod. Detakingen fra Trmns gikk opp ned 3 fartøyer i forhod ti foregående år. Tonnasjen av fang stfåten var på i at O 462 bruttotonn og nettotonn. Foregående år var bruttotonnasjen 0 53 og nettotonnasjen tonn. Ti tross for at det detok 3 fartøyer ner i 956 enn i 955, gikk såedes tonnasjen av fåten ned. Gjen!nomsnittstonnasjen var derfor nindre enn foregående år. For 956 er gjennmnsnittsstørresen beregnet ti 56 bruttotonn og 55 nettotonn. I 955 var tisvarende ta 65 og 58. De feste av de ninste fartøyene hører hjenne i NordNorge. Seifangst: Ved sekretær Sverre \ifoestac. Gjennmnsnittsaderen av sefangstfartøyene var i år. Fordeingen av fartøyene etter engde og byggeår frengår eers av tab. 2. Bare ett fartøy hadde dampm.askin i 956, nens resten hadde notox. JVIaskinenes størrese var på gj enn0sni ttig 33 HK. I at be det foretatt 94 fangstturer not 89 i 955. Ingen fartøyer foriste så eet be innkarert fangst fra sanne anta turer. Det var 40 fartøyer smn foretok en tur, nens 27 fartøyer foretok to turer hver. Fangsten foregikk ved N e wfoundand ( O turer), i Vesterisen (43 turer), Grønandsstredet (4 turer). Norchsen (6 turer) og Østisen (2 turer). Det be også søkt on konsesjon på sefangst i Kvitsjøen, tnen heer ikke i 956 yktes det å få tiatese ti fangst på dette fet. Tabe. Seifangsten og håkjerringfisket i 956 fordet jjå fangsfet. Fangstfet New Vester Nord Øst Grøn I at found isen isen ands 956 Isen and stredet J Anta innkareringer Grønandsse i at... stk Herav: a. Hårfaste kvitunger b. Unger under og etter hårskiftet c. Unge dyr (fjorårets og edre unger, grå se) d. Gammese Kappmyss i at Herav: a. Vårfødte unger (bårygg og bå gris) Lt 50 b. Unge dyr (gris og overgangsdyr) c. Voksne dyr Storkobbe Hvaross Snadd Isbjørn i at Herav: a. Levende b. Døde Samet anta av disse dyr j j Spekk... tonn , Innk areringsverdi kr [ [ Sefangernes håkjerringfiske: Lever Innk areringsverdi kr. Tran... tonn Håkjerringfarta)"enes fangst: Anta urer Tran... tonn Lever Innkareringsverdi kr. i S

8 Nr. 4, 24. januar 957 Niannskapet på sefangstfåten utgjorde i at 45 nann. Besetningen pr. fartøy var gjennomsnittig 7 nann. Sanet fangstutbytte be dyr. Det var såedes en iten stigning fra foregående år da fangsten var dyr. Av fangsten var grønandssenot året fr6r. Fangsten av hårfaste kvitunger gikk opp fra i 955 ti0294 i 956, nens fangsten av gannese gikk betydeig tibake. I at utgjorde grønandsse 77, prosent av totafangsten. Fangsten av kappnyss gikk noe tibake fra foregående år. Det be i at fanget dyr not foregående å. Nedgangen komner av at det be fanget nindre unger. En vesentig de av de voksne dyrene tas under smnnerfangsten i Grønandsstrecet. Hvaross var også i 956 totafredet. Fangstene av de for skjeige sorter dyr er eers fordet på fangstfetet i tabe. Prisene på sefangstproduktene har igger noe over det som be betat forrige sesong og avsetningsfm hodcne har vært tifredsstiende. Innkareringsverdien den verdien smn skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering var kroner ot kroner foregående år. Kombinert sefangst og håkjerringfiske be drevet av 8 fartøyer i Grønancsstredet. Dette håkjerringfisket ga 87 tonn tran og 80 tonn ever ti en sanet verdi av kroner. Tisanmen be såedes verdien av sefangsten og det håkjerringfisket som be drevet i kmnbinasjon ned sefangsten kroner. Tabe 2. Fartø;,er som har detatt i seifangsten i 956, fordet etter engde og b;ggeår. Byggeår: Lengde I 4049,9.., 50 59,9.. Før at _, , , , , , O 09, , , , ,9.. _:, ,9.. I at On detaking og fangst på de enkete fet kan en eers benerke: N e wfoundandfetet. Det detok O fartøyer i sefangsten ved N e'nfoundand i 956, det.sanne anta som foregående år. Det var 4 fartøyer fra Troms, 5 fra :Møre og fra vestfod. Tonnasjen av fangstfåten var på 44 nettotonn, eer gjennmnsnittig 4 nettotonn. Niannskapet var på i at 287 nann. Gjennmnsnittig innkareringsverdi be on ag 822 tusen kroner pr. fartøy. Første tiatte fangstdag var også i 956, O. nars «på sefetet Øst for N e vfouncanc og i Beie Isand stredet østenfor en inje, trukket nemn Annour Point og Fowers Cove» og ti 5. nars «i Guf of St. Lawrencemnrådet vestenfor ovennevnte inje>>. 0n vær og fangstforhodene skriver Aaesunds Rederiforenings Sefangergruppe i årsberetningen b. a.: «Overseiingen skjedde i bra vær, og ae nådde fangstfetet tidsnok ti begynnesesdatoen, son var 0. Jnars på utsiden og 5. nars i Gufen. En av Sunnnørsbåtene tok :3 000 whitecoat i Gufen og konpetterte resten av asten på utsiden. På dette fet (utsiden) var fangstforhodene i år særig gode, og nan oppnådde store kvanta av forhodsvis ung se. I ikhet ned de senere års praksis be eet rekvirert fy fra Haifax for å okaisere seegtene.» Vesterisen ( ]an\!fayenfetet ). På dette fet detok det i fartøyer son foretok en fangsttur hver. Også i 956 var eet fastsatt både begynnesescato og avsutningsdato for fangsten, og dessuten utsei Tabe 3. Fartø;ezes størrese, turenes varighet,fangstverdi og mannskajj i gjemwmsnitt for hvert fangstfet. Anta Fangstfet turer i Gj.snitt pr. fartøy Gj.snitt pr. tur Varig Inkaat Mann Tonnh renngsskap asje et verdi nettodøgn 000 tonn kr. Newfoundand Vesterisen Nordisen Østisen Grønandsstredet I at » » » » S

9 Nr. 4, 24. januar 957 ingsdato. Fangsten av se og kappnyss var bare tiatt i tiden 22. nars ti 5. nai. Første tiatte dag for a vreise fra Norge var 5. nars. Det var de,ssuten forbudt å foreta ner enn en fangsttur. On vær og fangstforhodene skriver Aaesunds Rcderiforenings Sefangstgruppe b. a.: «Isforhodene var i år vanskeige under fangstsesongen, og 9 av skutene, derav G herfra, be iggende innefrosset i engre tid, oppti 4 dager. Skutene var devis i en kritisk situasjon. Et av narinens oppsynsskip gikk nordover og hadde ;med seg heikopter. Fartøyet var inidertid ikke isgående. Det be derfor også annodet mn at eet måtte bi eid en isbryter smn kunne hjepe skutene ut av isen. Etter forhandinger memn staten og Canada be eet besuttet å sende en kanadisk isbryter ti fetet for eventuet å bryte råker så skutene kunne kmnne ut. Irnidertid snudde vind og værforhodene sik at santige skuter kmn ut ved egen hjep.» Også i 956 var det hjepefartøy i Vesterisen. Det var bergingsbåten «Savator» son var eiet for dette fornå. Grønandsstredet. Ti dette fet foretok 4 fartøyer en tur hver. Ett av fartøyene var fra NorcNorg e, de øvrige fra \ IØre. Santige hadde tidigere på året foretatt en tur ti annet fet, enten ti Vesterisen eer ti N C'ivfoundand. 8 fartøyer drev kombinert sefangst og håkjerringfiske, nens de øvrige 6 bare drev sefangst. I Grønandsstredet var det bare tiatt å fange kappmyss i tiden 0. juni ti 0. jui. a: > adgang ti sefetene smn igger innenfor det russiske konsesjonsonuådet. Fig. viser fangstutbyttet på de forskjeige fet i årene etter krigen. En ner utførig oversikt over sefangsten og håkjerringfisket i 956 vi senere bi offentiggjort i FiskeridirektØrens serie «Årsberetning vedkmnnende Norges fiskerier» for D 60 o o 40 o 20 w o <!5 :z w 40 2: 20 (J) c:( u.. 80 NEWFOUNDLAND VEST ISEN Vorcisen og Østisen. Det be foretatt 6 turer (6 fartøyer) ti N ordisen og 2 turer ( 8 fartøyer) ti Østisen. Ae fartøyene son detok var fra NordNorge. Det er eers de ninste.fartøyene son detar på disse fetene. Heer ikke i 956 hadde de norske sefangerne GRØNLANDSSTREDET ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OSLO Tf NORD OG ØST ISEN Fig.. Samet årig fangst på de forskjeige fet i årene S

10 z :' IV p; :: ::: P> s '0 VI TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 3. desember 956 og uken som endte 3. desember 956. Tonn. F:rsk Fersk Fersk Fersk r:_k Fersk Fren Frossen Frossen Fen Frossen Frossen rc Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk I ers adt småsid storsid vårsid fangst brising t storsid vårsid fangst småsid brising. St torsk sei hyse }T kveite fyndre makre a s 0 o sid a sid a aure Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' Fredrikstad = _s 20 = = = = = =!,/ 8 Oso o Kristiansand Egersund Stavanger ' Kopervik Haugesund Bergen = = = 225 Forø = 49 = = i Måøy L L Åesund Mode : Kristiansund Trondheim _:7 = _ 24 _93 = = _2_4 o 78 _: [ Bodø , Svovær f Tromsø O i' Hammerfest = = = = = = = = = = = = 48.!_ Vardø :> 35 _ 56 Andre... _: : : : :_ 2 TOLLSTEDER 58 := 88 _/_893 _290= = = 875! I a ! J ,'_2_674,27 2 8_3 303 _ 2_506 4' 344_7 I uken*) 6 6 O L 660! , *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgj.jrets sutt. Utfvrseen uketaene ikke atid stemme med taene for <<i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Frsk skate og pigghå håbrarm størje a rokke Fersk Fersk Fersk Fersk makre Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Annen fersk fisk Fersk fiet i at Rund Rundfrossen frossen fisk i at makre Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr ) Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavan&er Kopervk Haugesund f!:n.. :::::::::::: 07 _:7 6i _:o Måøy Åesund ' 635 Mode Kristiansund Trondheim Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at f5 40 i Rund Annen Rund Rund f d Frossen Frossen Frossen ' Frossen Frossen Annen Tørr Kippfrossen frossen rose /uu_ fiet torske sei hyse steinbit frossen fisk fisk aks pigghå øje rrn i at fiet fiet fiet fiet / fiet i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.ur. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.ISt Stat.nr. Stat.nr. oi8 o3 o5 2 ) 0.99 o? o9 o o6 3 ) i 4_ \8 02.;:2s R :_ ' o?s oqi3o(2_53 674!ns9 636so5849,23893s35:s U

11 TOLLSTEDER Satet St:t Satet Satet Satet Krydder Sukker.Kykt Fiske Herme Herme He:me.. Fiske 'd Satet Satet fetsd k' d.. d satet Satet satet sd Hum R k henne tisk t' k tsk Sde Fske Tang t vårsid storsid og s Je no\jø S ds sid og fisk torske og fisk mer e er tikk småsid b. t a vår og mjø mjø ev_eri mje! småsid S S S brising rogn i at i at ns n., storsid mjø Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr zi Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger ! Kopervik Haugesund Bergen ! Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund ' Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre \ I at.::::: s0n :4g \ gss Iuken*i46== 75=m,wu ys TOLLSTEDER Andre Se Skarp A;dre Sperm Høyvit. Håkjerr. Damp Veteri Brun Ban Avfas Raff. Oksyd., H_erdet Herdet Oein, for kobbe og satet fske og bott. Ra. Ra_ od. tr:n, a. medisin_ nær Bank bank Brun dings tran sjø bast spseett tekn. ett fetts:yre stoffer kappm. rogn pro eose: sidoje seoje fse hm!r tran tran tran tran tran tran ogoje d oje eer_ av SJ av SJ av SJskinn dnkter oje, ra oje hmo]e yr kokt SJØ dyro]e dyro]e dyroje dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr [ U' U' Fredrikstad Oso Kristiansand... 5 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø... Måøy... Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest... Vardø Andre I I at :: i ITi2 56i54i U i I uken*)... :so==.s3z:iwz6 =it o= :5077O _ s z IV!' I) ::: c I),...0 VI...

12 Nr. 4, 24. januar 957 andb rakt fisk ti Andenes tiden. januar3. des Fiskesort Mengde tonn Anvend ti Ising Sru. Herme og frysing tmg Hengmg tikk Fis 'erne tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Båange Brosme Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit.. Håbrann Reker... ' Annen fisk I at / Lever h, tran 2 84 h, Rogn 286 h. Dessuten 2,7 tonn gamme fisk ti me. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar 2. januar 957 Auvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa Hen HerFi,keme smg og.fryting gmg me og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr... Lange..., O Båange... Brosme O Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre Uer... Steinbit Skate og rokke 2 2 Håbrann.... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer... Reker... Krabbe... Herav: 2 I at 3 = )T ordmøre..., : Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag og Sunnmøre og Romrda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet ved å øke satfiskvekten med 72 prosent. 2 Leverkvantum 35 h. andbrakt fisk i Troms itiden. januar 9. januar 957. Anvendt ti Fiskesort Meng Skrei Annen torsk Sei Brosme..., 22 Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer 24 Steinbit Lange.... Annen Reker I at 96 de Ising og Sa Henging frysing ting Hermetikk tonn tonn tonn j tonn tonn 3 O O Vi bi tatt med i tabeen når første meding fra fiskerioppsynet kommer. Fisk brakt i and Finnmark tiden. januar 9. januar 957. Fiskesort Mengde... tonn Torsk 888 Hyse Sei... 9 Brosme... O Kveite 9 Båkveite Fyndre 3 Uer 3 Steinbit Ising og frysing tonn Anvendt ti Sating tonn 328 eng /Herme mg tikk tonn tonn 55 I at I at pr. 2/ O Lever 922 h. Utvunnet damptran: 374 h. Rogn 7'h, hvorav 97 iset, 74 satet. )Rotskjær 3 tonn. TEF Radioteefoner og Peiere Hovedrepresentant i skipsradioanegg fra Ingeniørfirma M. P. Pedersen, København Eektrisk Ski psmaterie Fabrikk for skipseektrisk materie TRANBERGS Q ELEKTRISKE FORR.A/S ETABL90 STAVANGER t 56