Fiskerioversikt for uken som endte 27. oktober 1956

Transkript

1 Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 956 Nr. 44 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefon 000. Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 7. oktober 956 Det var forhodsvis stormfut vær angs hee kysten, dog med Finnmark som en devis undtakese. Torskefisket på bankene utfor Østfinnmark so bra ti og ikedan be det fisket bra med hyse i bakken. Troms, Vesteråen 'og de øvrige nordnorske tiike med vestnorske distrikter var sterkere rammet av været, og samtige hadde en avere fiskeproduksjon enn vanig. Dette gjeder også for fiskeriene på sørkysten og i Osofjorden og inkuderer makrefisket og rekefisket. Det foregår en de fet- og småsidfiske i Trøndeag, på Hegeand og i Troms. Trondheimsfjorden ved Levanger er. det fisket, ende brising sammen med sid. Tråfisket etter brising var sterkt værhemmet. Fisket, i Finnmark: Bankfisket på Nord banken og Øst banken går bra med fangster oppti 40 tonn. Fisken bringes inn ti Vardø og Båtsfjord. For øvrig er bankfisket nå også begynt på Nordkappbanken og Skapen. Fykets ukefangst be 906 tonn not 57 tonn uken før. Av fisken nevnes 777 tonn torsk, 555 tonn hyse, sei 8 tonn, brosme 8, tonn, kveite,7 tonn, fyndre 5, tonn, steinbit 4,4 tonn, uer,9 tonn, båkveite 9,4 tonn. Av torsken be 87 tonn satet og 57 tonn hengt. Troms: Ukefangsten be 7 tonn mot 50 tonn uken før. I-Ierav nevnes 5 tonn torsk, 55 tonn sei, 0 tonn brosme, 46 tonn hyse, 0,6 tonn kveite,,9 tonn uer, hvorti en de annen fisk og reker. Vesteråen: Fra Andenes medes det om hee og devis andiggedag. Det be ukefangst på 7 tonn sei. I fisket detar det 7 garnbåter, nen utbyttet den senere tid har gått noe tibake. Fra.Bø medes det at fisket var værhindret og at ukepartiet bare be 4000 kg. Levendetorsk: Fisket gir bra utbytte. I uken be det fra Levendefiskagets distrikt tiført Trondheim 45 tonn ev. torsk, Berge 4 tonn og Oso-Østandet 0 tonn. Tre brønnbåter ned tis. ca. 0 tonn er underveis ti Oso--Østandet. Bergen be dessuten tiført 8 tonn småsei fra Sogn og Fjordane, tonn torsk og 9 tonn snåsei fra Hordaand. Bankfisket) kystfisket:.\iiøre og Rom.sda meder om sterk værhindring og iten adgang ti utseiing. I inneværende uke er der inidertid nange båter på fetene. Ukefangsten be 74 tonn, hvorav 6 tonn torsk, 5 tonn hyse og 4 tonn hå san t 7 tonn skadyr. 589

2 Nr. 44,. november 956 Sogn og Fjordane: Også her var det iten adgang ti utseiing. Det be iandbrakt 5 tonn fisk - at ti Sør-VågsØy - hvorav, tonn torsk,, tonn brosme, 40,6 tonn hå og 7, tonn hyse. I-I ordaand: Ukefangsten oppgis ti 4 tonn, hvorav omtate 0 tonn ev. fisk, samt tonn søyd sei og yr, tonn ange og brosme, tonn hyse og 9 tonn hå. Rogaand hadde ukefangst på 90 tonn fisk, Shagerahhysten 65 tonn fisk og 6 tonn fjordsid sarnt Osojm den 4 tonn fisk og tonn sid. Fjerne farvann: Aesund meder at det i uken kom inn fra Vest Grønand fiskefartøyer med 80 ti 70 tonn satfisk - tisammen 46 tonn. Dessuten hadde båtene tisam,men 6,7 tonn kveite. Det regnes med at sarntige Grønandsfarere nå er hjemkomne. J.VIahrefisket ga ukefangst på bare 40 tonn, hvorav havparten harpefisk fra Fekkefjord-Egersund og havparten pir fra Bergensdistriktet. Håbrann: Ukefangsten be 8 tonn. Den er sarnmensatt av en rekke småfangster - den største på tonn. Været skapte avbrudd i fisket. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 800 kg kokte og 00 kg rå, Skagerakkysten 0 tonn kokte og 4 tonn rå, Rogaand tonn av hvert sag, Troms 0, tonn. Av humrner hadde Skagerakkysten 5 tonn, Rogaand 5 tonn, JVIøre og Romsda,5 tonn. Sistnevnte fyke hadde derti 7,5 tonn krabbe. Fet- og småsidfisket: Fisket på Vestandet er smått. I uken be det i distriktene sør for Bergen tatt 0 skj. mussa, nord for Bergen innti Stad 70 skj. mussa og 5 skj. sid -9. Distriktet Stad-Buhomsråsa har en de fiske på indre deer av Trondheimsfjord, hvor torekomstene av sid devis opptrer bandet med brising. Ukefangsten var 94 h fetsid og 570 h småsid, hvorav henhodsvis satet 7 og 5, ti hermetikk 8 og 574, ti fabrikk 5 og 58, ti agn 844 og 9 h. I Nord-Norge be ukefangsten h mot 5 70 h uken før. Av fangsten be h tatt i Nordand, hvorav h på Hegeand og 600 h i Ofoten. På Hegeand består en stor de av fangsten i fetsidbanding. I Troms be det fisket 6667 h, hvorav på Usfjord 00, Harnrnerfjord i Hegøy 60, Maangen 40, VIefjord i Senja 500, Baesvik, Senja 80, Torsken 650, Gratangen 450 og Kvefjord 747 h. Brisingfisket: Brisingutbyttet ved Levanger i uken be 0 h. Fangstene besto i banding med oppti 70 pst. brising, som var av pen størrese og kvaitet og be kjøpt ti sardinpakning. Sogn be det i uken tatt 00 skj. brising og i Osofjorden med not 500 skj. (ansjosvare). Tråfisket har trukket opp ti svenskekysten, hvor det be fisket ved Persgrunnen. Det var dårig vær og ukefangsten be bare 800 skjepper. Summary. The stormy weather conditions continued aso this week. Finnrnark had again favourabe weather and a tota catch of 906 tons against 57 tons ast week. The catch incuded 777 tons of cod).555 tons of haddock) 8 tons of saithe) 8 tons of tusk, 4 tons of haibut) 5 tons of paice) 4 tons of catfish) tons of ocean perch and 9 tons of Greenand haibut. T'r0ns had stonny weather- and a catch this week of 7 tons) mosty cod) saithe and haddock. The NIØr-e og R0nsda fishing jjroduced 74 tons against 77 tons ast weeh. The catch figur-e incudes 7 tons of shefish. RejJorts indicate that a arge feet saied for the g-rounds under bette weathe'r conditions on 'the 9th and 0th of October. The Sogn og Fjorda ne fishing was aso severey hampered by storms. A catch of 5 tons was anded. This incuded 4 tons of dogfish. The coasta fisheries incuding the macher-e fishing and the shefish jjroduction aong the coast from Bergen to Fredrikstad were sma. This week fishing vessels arrived at Aaesund from Greenand waters can-ying tota catches amounting to 46 tons of satbuk and 7 tons of haibut. A Norwegian vesses have now returned from Greenand. Of fat and sma her-rings hectoitres wer-e anded in Northern Norway. Last week's catch arnounted to hectoitres. On the Trondheimsfjord catches of mixed herrings and sjjrats are taken. This week the catches amountec to 667 hectoitres of,hen ing and 0 hectoitres of sjjrats, The attey was sod for cmning. The peagic trawing for sprats) which at jjresent takes pace off the Swedish Bohusen-coast) was severey hampered by the storm y weather. 60 hectoitres were anded. 590

3 Nr. 44,. november Fetsid- og småsidfisket /-7/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn innenands I at I at pr. 9/ ) Lodde ti fabrikk 6809 ti agn 9 h. Det hoandske sidefiske. I uken som endte. oktober be det i hoandske havner iandbrakt 066 tnr. fiskepakket satsid mot i samme uke i fjor tnr. Siden fisket begynte har det vært iandbrakt tnr. matjessid, 9 '794 tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og 7 58 tnr. tomsid - tisammen tnr. mot på samme tid i 956 tis tnr. Årets eksport oppgis ti tnr. mot fjorårets ti tnr. East Angia-fisket. «The 'ishing News» utgave for 9. oktober innehoder bant annet føgende om dette fiske: Inneværende uke ti 0. oktober - fumåneuken - begynte skuffende både for Yannouth og Lowestoft. Både mandag og tirsdag 5. og 6. oktober ga avere fangster enn for_egående mandag og tirsdag. Også de første fangster som kom iii Onsdag 7. oktober var hest små. Uken som endte. oktober ga for Yannouth tis. 4 fangster på 76 crans eer gjennomsnittig pr. båt pr. evering 9,5 crans. Gjennomsnittsprisen var 9 sh. 5,8 d. pr. cran. Siden sesongens begynnese har Yannouth hatt 68 fangster på tis crans, verdi :E Samtidig i fjor (5. oktober) var fangsten 77' crans og everingens anta 469. Lowestoft hadde i samme uke 90 fangster på i at 988 crans, verdi :E Hitti er totautbyttet for begge byer 0 crans, verdi :E mot 9 69 crans, verdi f, i fjor. Intet var bitt satet. N.. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Dansk fiske i september. IfØge <<Fiskeribadet» utgjorde den samete fangst av fisk og skadyr evert i danske havner i september måned tonn eer det samme som i sept. måned i fjor. Fangsten be imidertid 000 tonn større enn i august. I fangsten er medregnet 500 tonn evert av svenske fartøyer. Av ferskfisk og skadyr be det ekspo'tert 5800 tonn mot 600 tonn i samme måned i fjor. Heri er direkte everinger i engeske havner ikke medregnet. Eksporten av skje utgjorde 800 tonn. Av fatfisk - rødspette, skrubbe og sandfyndre be det fisket ca tonn, hvorav 400 tonn rødspette, hviket tisammen er en stigning på 500 tonn i forhod ti august og ca. 600 tonn mer enn i september i fjor. Det meste av fangsten!00 tonn - vesentig rødspette - be fisket i Nordsjøen. Torskefisket ga 000 tonn eer 500 tonn mer enn i september i fjor. Derav be 700 tonn tatt i den Østige ØstersjØ, i Nordsjøen og Kattegat 00 tonn på hver og på Bethavet 400 tonn. Det be fisket 00 tonn sid, som er 8700 tonn mer enn i august i år og 4000 tonn mere enn i september 955. I ikhet med i august foregikk mesteparten av fisket i Nordsjøen med i at 00 tonn. Tråfisket i Skagerak og Kattegat ga 9700 tonn. Av brising be det fisket 00 tonn hovedsakeig i Skagerak og Kattegat. Makrefisket ga 500 tonn eer havparten av fangsten i august i år og september i fjor. 700 tonn be fisket i Kattegat, 00 tonn i Skagerak og 5 tonn på Bethavet. Aefisket ga 500 tonn eer 00 tonn mindre enn i september i fjor. Laksefisket i Østersjøen tok sin begynnese tidig i september. Det be fisket med aksegarn og drivgarn ved Gotand og Øand og fangstene var bra. Bornhom be tiført 000 kg. Håbrannfangsten i Nordsjøen og Skagerak utbrakte 0 tonn mot 65 tonn i september 955. Fisket etter størje vesentig i Nordsjøen ga 90 tonn mot 670 tonn i september i fjor. Samet fangst av skadyr kom opp i 45 tonn, hvorav 40 tonn dypvannshummer og 50 tonn dypvannsreker. Svensk fiskerioversikt. Av fiskeriberetningen i «Svenska Vastkustfiskaren» for 0. oktober fremgår det bant annet at fere fiskeag hadde avsuttet årets sidefiske i Nordsjøen, Sesongen var å anse som mindre veykket. Betegnende for årets fiske var det dårige utbytte på 59

4 Nt. 44,. november 956 de vanig e fangststedene, og at det nye området ost av Shetand, hvor svensk tråsidfiske be prøvet for firste gang, devis reddet sesongen. I den siste uke hadde dog Stenrevet vært en god fangstpass. Mange båter skiftet over fra bunn ti fytetrå med henbikk på brisingfiske. Enkete ag hadde hatt bra fangster nordvest av Skagen og på Haken. I fjordene og i skjærgården hadde det ikke vært merket forekomster og brisingsnurperne var kke kommet i gang med fisket. I farvannet ved Stenrevet be det med trft tatt gode makrefangster av prima kvaitet. Det mddtes om godt rekefiske y ti timers gang e. fra den svenske kyst samt i dypet nord av Skagen. Ckefangster pft g-400 kg pr. båt var aminneige. Stor import av fiskefiet i Sverige. I utgaven av 0. oktober av «Svenska Vastkustfiskaren» skrives det, at importen av fiskefieter fortsetter å øke tross innførsesavgiften. I år ti. august er det importert mi. kg frosne fieter mct mi. kg i samme tidsrom i fjor, atsft en økning med 50 pst. Som kjent be det i suten av januar innført itførsesavgifter på fieter av hyse, hvitting, torsk, sei og uer. Samtidig be det fri importisensirering av disse fieter. Føger man statistikken månedsvis finner man at en vodsom import?)kning inntraff i første tiden etter innføringen av innførsesavgiften. Deretter har eet imidertid vært store variasjoner. Den senest tigjengeige oppgave - for jui måned - viser en ganske betydeig importøkning, mens juni viste en viss minking i forhod ti i fjor. Suttresutatet for årets syv første måneder et imidertid som nevnt en samet økning av kvantiteten med ikke mindre enn 50 pst. Ennvidere skriver «Svenska Vastkustfiskaren>> at svensk fietproduksjon i dagen<; situasjon er nødvencigere enn noensinne. sikrer MEGAFON konakfen J ericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforhander for Norge: NORSK MARCONIKOMPANI A.S OSLO BERGEN DIA"- NYL N-GUT-- «RHODIA» for aeae for «RHODIA» Geden bir stor med «RHODIA» ombord. 59

5 Nr. 44,. november 956 Vastkustfiskarnes Fiskforading er n[t kommet i gang med fiettivirking Vm bergs Fryshus. Dette fryseri eies mens spørsmået om Fiskets Hus går sin gang hos myndighetene. JiiskfOriidingen benytter seg av en torskemaskin som skjærer fieter av hyse av størresen I og I med kapasitet 5-50 havkasser pr. dag. Råvaren kjøpes på auksjon i Gøteborgs fiskehavn. Råfieten everes ti AB 'incus, som har renskjæring og forpakning innenfor frysehusets okaer. 'iskforacingen anstrenger seg med andre ord for å skaffe det svenske marked fieter fremstit av svenskfanget fisk innkjøpt ti avest gjedende minimumspris. I større skaa kan dette probem ikke Øses før Fiskets Hus i Gøteborg er en reaitet. Et viktig spørsmå bir også innførsesavgiftens størrese. Fra fiskerihod har eet fra begynnesen av vært fremhodt at 45 Øre pr. kg er en for av avgift, og sannsynig er det at avgiftens størrese må tas opp ti ny vurdering. Fers<sideksport fra Lowestoft ti Øst Europa. The Fishing News» oppyser 9. oktober at United Kingdom I reh Herring Exporteres Ltd., Lowestoft, gjennom Interfrigo Co med hovedkvarter i Base ska evere iset sid ti Tsjekkosovakia fra Lowestoft. Den første forsendese på 0 tonn be sendt med to vogner fra Lowestoft den. oktober. Forsendesene vi føge fortøpende frem gjennom sesongen så enge forsyninger er ti stede. En av firmaets direktører den innen den okae sidebransje i mer enn 5 år vekjente Mr. Arthur Easto har gitt utrykk for håp om at man i sesongens øp ska få av sted 00 vog naster, som tisammen representerer ca crans. KRISTIANSUND N Teegramadresse: T HO VE R Sentrabord 490 Interfrigos isoerte vogner er spesiakonstruerte for fiskeforsendeser ti Europa. Forsendeser fra Skottand ti Itaia tok ti for et år siden, men dette er første gang disse vogner benyttes Lowestoft. Vognene fraktes med togfergen Harwich-Zeebrigge og tar om ag 4 døgn på turen. Tidigere har siden vært skipet med dampe ti Amsterdam og derfra med jernbane ti Prag. Den nye metode vi avskaffe omastninger og sikre ankomst i prima forfatning. Vognene som tar om ag tonn sid i kasser er foret med en over 5 tommer tykk isoasjon av bøge-auminium. Vifter i taket trekker inn kod uft fra isbehodere i hver ende av vognen. Guvet er sinkbeagt med rist for spivann. Isbehoderne er fyt med vanig is + to sekker kusyreis (tørr-is) på toppen. De bir inspisert ved grensene og hvis nødvendig påfyt fersk is. United Kingdom's frossenfiskproduksjon. I henhod ti en notis i «The Fishing News» for 9. oktober ska produksjonen av frossen fisk i UK ha steget ti 54 tonn i 955 fra bare 007 tonn i 95. Det brukes om ag dobbet så meget fersksid ti frossenfiskproduksjon. I 955 for eks. be det benyttet tonn ferskfisk ti hurtigfrysing av en samet britisk fangst på tonn. Det er 8,5 pst. av totafangsten. Om ag fjerdeparten av produksjonen be eksportert, hvormed det be skapt en verdifu ny vautakide. Det gjenværende hjemige konsum på ca. 94 tonn hjapt ti med å øke andets eget fiskeforbruk med 4 pst. Ny itteratur i Fiskeridirektoratets bibiotek. Andersson, K. A.: De stora siperioderna på Sveriges vastkust och sien som framkaade dem. Lund 956. (Institute of marine research. Lyseki. Ser.bio. Report 5). Banke, Wihem: Die Seefischerei Nordwest-Europas. Struktur und Probeme. Hamburg 956. Fisheries yearbook and directory London. Fishing boat tank tests. Part. Rome 955. Food and agricuture organization of the United Nations. [Kommersiee fisk i Barentshavet og Kvitsjøen]. Leningrad 95. (På russisk). :Moander, Arvid R.: Swedish invetigations on ing (Mova vugaris Feming). Lund 956. (Institute of marine research, Lyseki. Ser. bio. Report 6). SALTFISK KLIPPFISK ROGN SILD MODERNE KJØLEANLEGG Norsk patent. Nr Hauge, Jonas: Garnbåse av gummi Steinkopf, Aeksander: Fremgangsmåte og maskin for rensning av fisk og utskjæring av dens ryggben Phiips, John w.: Ruer for grunntauet på tråredskaper Baaer, Rudof: Fiskebearbeidningsmaskin Eingjord, Rof: Anordning ved kepp Larsen, Gustav A.: Fremgangsmåte ved fabrikasjonen av brisinghermetikk utført under anvendese av bandinger av brising med mossa som utgangsmateria Lund, H. Schjederup: Reguerbar wiresnee for snurpenot, trå- og sidgarnfiske eer ikn Garn bestemt ti fremstiing av knyttede fiskenett og fremgangsmåte ti fremstiing av sådant garn, samt fiskenett bestående av samme Hoe, Ragnar: K.astedupp for agnfiske. 59

6 Nr. 44,. november 956 SILDA NORDSJØEN En oversikt over sidefisket Ved cand. rea. Oav Dragesund. Vitenskapeig assistent ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, cand. rea. Oav Dragesund, har med stipend fra Fiskeribedriftens Forskningsfond foretatt en studietur ti Fisheries Laboratory, Lowestoft og Marine Laboratory, Aberdeen. :Fra hans rapport om turen gjengis føgende redegjørese: Sidefisket i Nordsjøen er basert på en annen bestand enn den en finner i Norskehavet, og det er iten utveksing neom de to bestandene. Dette gjør at fisket i Nordsjøen og i Norskehavet ikke griper inn i hverandre. Med fisket i Norskehavet mener en også vintersidfisket og småsidfisket angs kysten vår. Hovedbestanden i Nordsjøen består av høstgytende sid, og denne sida dees videre opp i minst to stammer av de feste vitenskapsmenn («Banko 5 De skraverte otnrftder viser hvor fisket foregår ti de forskjeige tider av året. sida» og «Downs-sida»). Den førstnevnte gyter i den vestige deen av Nordsjøen inn mot kysten av Engand og Skottand, nens «Downs»-sida gyter i Kanaen og utenfor søraustkysten av Engand. Det er muig det foregår en viss banding tneom de to stamnene, idet sid sorn er merket ved kysten av Skottand og i Skagerak er funnet igjen i Kanaen. Under næringsvandringene om sommeren hoder stammene ner sarnmen. Sida i Nordsjøen er noe mindre enn norskehavssida, og gyter for f9jrste gang at i tre-årsaderen, sorn er ca. to år under gjennomsnittsaderen for førstegangsgyterne i Norskehavet. Gytingen tar ti angst nord med hovedgyting i august utenfor kysten av Skottand ( «Bank»-sida), og i november -desernber utenfor søraustkysten av Engand og i Kanaen ( «Downs»-sida). I vintennånedene januar -februar vandrer sida bort fra gytepassene og hoder ti i den nordaustige deen av Nordsjøen og i Skagerak. Noe senere på vinteren og utover våren i apri-mai finner en så hovedtyngden av sida meom sørvestkysten og Norge og Shetand, og mn sommeren drar sida sørover igjen ti sine respektive gytepasser. Sidefisket i Nordsjøen går for seg hee året, og en rekke nasjoner er med. Engeskmennene og skottene fisker hovedsakeig med drivgarn, og de største båtene begynner fisket apri meom Shetand og Norge. De er da på tre-fire dagers turer og iser sida som for det meste bir omsatt fersk. Omtrent på de samme fetene og ti samme tid finner en tyske, hoandske og et fåta begiske tråere, som for det meste sater sida. Etter hvert som sida vandrer sørover, fytter fåten med, og i tnai-august finner en fåten: hovedsakeig meon Fadengrund og Doggerbank og vestover mot Skottand og Shetand. Tråerne fisker gjerne enger aust enn driverne fra Engand og Skottand. I tiegg ti de nevnte tråerne fra 'Tyskand, I-oand og Begia finner en og svenske, poske og franske tråere. Svenskene everer hest sida fersk i skotsk eer engesk havn. U tover høsten går det så for seg.fiske etter gytesid, og mesteparten av fåten er samet utenfor søraustkysten av Engand (East Angia-fisket) og i Ka- 594

7 Nr. 44, t. november J9S6 na en. Fisket i Kanaen tar ti i begynnesen av novenber og varer ti midten av februar. I tiegg ti fisket etter den voksne sida, går det for seg småsidfiske angs kysten av Engand, Skottand og Danmark. Særig utenfor danskekysten (Bødengrundfisket) bir det tatt mye sid. -Ier er det hest tyskerne og danskene som fisker. Den engeske og skotske drivgarnsfåten består av moderne og stort sett nye båter som er godt skikket ti fiske på havet. Både Tyskand og Hoand har også drivgarnsfåte, men taet på drivere går sterkt tibake hvert år, tnens tråerfåten Øker. De hoandske tråerne er omtrent på samme stør reise son våre storsidsnurpere og er moderne utstyrt og godt i stand. Det sanme gjeder de tyske tråerne, men nange av disse bir også nyttet ti tråing etter annen fisk utenor Nordsjøen. Disse tråerne er såkate stortråere og er opp ti fot ange. De tråerne som bir nyttet bare ti sidetråing er omtrent på samme størrese som de hoandske tråerne. Tråerne bruker hovedsakeig bunntrå, og det er bare svenskene som fisker med peagisk trå, særig under sidefisket i Skagerak. Den samete mengde sid som bir oppfisket i Fisk brakt i and Finnmark i tiden. januar - 7. oktober Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising og Sa Heng- 'Herme frysing ting ing tikk tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite., Fyndre Uer Steinbit I at I at Fj Lever h. Utvunnet damptran: 8 6 h. Rogn 84 h, hvorav 488 iset, 45 satet. )Rotskjær 88 tonn. Nordsjøen hvert år igger meom 6-8 mi. h. Av de nasjonene som er med i fisket kommer Tyskand som nr. med - mi. h, deretter kommer Hoand og Storbritannia med,5- mi. h hver. Norge tar bare ubetydeige mengder sid i Nordsjøen sammeniknet med de nevnte nasjoner. Det har vært mye diskutert om sidebestanden i Nordsjøen er utsatt for overfisking. Særig gjeder dette bestanden i den sydige deen av Nordsjøen ( «Downs»-sida), og i årene framover bir sikkert dette spørsmå gjenstand for spesie oppmerksomhet. andbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar-0. okt Fiskesort Mengde Ising og frysing Anvend ti Sating Henging' e IFiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange ' Båange Brosme Hyse Kveite Svartkveite Uer Steinbit Håbrann Reker Annen fisk I at Lever 56 h, tran 90 h, Rogn 08 h. Dessuten,7 tonn gamme fisk ti me. g :Jqo - Haugesund Ti tjeneste! K. & J. SÆTVEIT A.S - BERGEN Teefonsentra 967 Teegramadr. Kitte Engrosomsetning og eksport av sid og fisk spøsiaitet i sesongen: Laks og ørret 595

8 ! --- TOLLSTEDER sid i at småsid storsid vårsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. æ æ æ æ forfangstsid brising F Frossen ren Frossen Frossen for- Frossen Frossen Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund J Stavanger \ Kopervik Haugesund , Bergen Forø (} : Måøy._ Åesund Kristiansund Trondheim Bodø; Svovær.. ;; Hammeifest VardØ Andre I at / I uken*) makre- skate og pigghå håbrann størje å rokke Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. - 5 ' --, _ Rund- -Rund- ' fersk - -, _, frossen frossen frossen fr?ssen _ frossen i at fisk - i at, makre pgghå makre- Annen fisk fiet Rund- Rund Rund aks fisk i at Annen fisk torsk sei hyse yr kveite fyndre Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Annen i tt ft h- ste:gt fn Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund , Bergen Forø ' Måøy Åesund _ Mode Kristiansund Trondheim Svovær Tromsø Hammerfest Andre _ makre i at - - aks og aure 4 O 6 9 rundfrossen Tørrfisk Kippfisk i at z _,.,.. - :- :: o < () C" () -s c.n Ø' Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. oktober 956 og uken som endte. oktober 956. Tonn. It storsid vårsid fft småsid brising Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.I Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr_. on on æ æ æ æ æ on æ æ on æ æ on æ æ Mod ! Tromsø j , 88= 4 8 _ 50 _ 86_ 5-= ' *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi su=en av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. UtfvTseen uketaene ikke atid stemme med taene for (<i at». Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. TOLLSTEDER _ størje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr_. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ) ) ) Fredrikstad j Bodø Vardø / I at.. 60_ 86_ 4 48_, = _ / } I uke?*) - =-::-_ ) \ 590

9 TOLLSTEDER Satet St:t Satet Satet Satet!Krydder- Sukker- Rykt.Fiske- Herme- Herme- He;nne-.. Fiskesid SH:t Satt fetsd sk"ære- nords ø- isands- atet Stet satet si Hum- Reker he;nne- tisk tisk Isk Sie- Fis_ke- ever- Tg-. at varsid storsid og J.d. J "Id sd og fisk torske- og fisk mer tikk småsid b. i «var- og mjø mjø. mjø småsid S S S brising rogn i at i at ns n", strsid mjø Stat.nr. Stat.nr. Statnr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. t;t Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. So'J - Stat.nr. Stat.nr.- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad \ Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik ; Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund j Mode ! Kristiansund Trondheim , Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø [ Andre I at _ 64 57! ( [ : =4 OSO ' I uken*) ,\ndre Se- Skarp- A:ndre Spem-.. Høyvit. Håkjerr. Damp- Veteri- Brun- Ban- Avfas-. Raff. Oksyd., H_erdet Herdet Oein, f kobbe-og at t fske- og bott- Ra Ra hod. tran, a. di. or- s e Bank b k Brun d" t. bast spsefett tekn. fett fettsyre "Jd.. f. k h. me sm- nær- an mgs- ran SJØ... t ff kappm.- pro- enose- S o.e se o Je s e- ætran, t t. tran t, tran. d. e er av SJø- av SJØ av SJØ s 0 er skinn rogn dukter oje, rå oje haioje ran ran ra.i,ran og-o Je yre Je kokt sjø- dyroje dyroje dyroje TOLLSTEDER ' --- dyroje Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.r. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr...6 : : 0.5 i OL Fredrikstad i 68 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund i f;:n.. :::::::::: = =- s 69 _: !_ I = 4 48 _so 08 Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre... :_:._._ _ 068_-=--_-=- 558-=- _ =- -=---=-- 9_ I at :_: _ _ _ _ _?_ _ 455 5_ I uken*) i 50 r : :. 84. : z ;s t :- o er () "'S Ut

10 Nr 44.. november 956 andbrakt fisk i Måøy og omegn tiden. januar 0. oktober 956. Fiskesort Anvendt ti Mengde!sin og Sating Henging Heme- Fiskeme -- tonn Torsk 07 Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette 4 Skate.... Annen fisk 4 Størje... Håbrann.. 6 frysmg tonn tonn Pigghå Hummer tkk tonn tonn tonn = = Reker _K_r_a_b_b_e_._._._. - = 79 I at szo ---:ng andbrakt fisk i Troms itiden. januar -7. oktober Fiskesort Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer 5 49 Steinbit Lange... Annen Reker 6 5 Anvendt ti Meng de Ising og Sa- Henging \ frysing ti n.s tonn tonn tonn / tonn I at I at pr. 9/ Hermetikk tonn 48 Tran 70 h, Rogn 56 h, hvorav 5 h satet, 6 iset. Eti6e;t Abonner på "Fiskets Gang" A ;'s Hafdan Nagegaard e:r :ad:ci BERGEN Kjøper Tørrf'isk - Satf'isk.. Sid.. Rogn fst brakt i and Møre og Romsda fyke i tiden. januar - 0. oktober 956. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Å Skate og rokke Annen fisk.. Håbrann... \ Pigghå Makrestørje.. Hummer Reker.... Krabbe I at Herav ti: Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... Bud-Hustad.. Ona-Bjør nsund Bremsnes... Haram Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad I at pr. i /0 955 Mengde tonn Ising og_frysmg tonn Anv ndt ti Sa- Hen- Her:--IFiskeme t'. me- og mg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn J' i 5 0 ) ' 08 --=--' : ;66 -; ! 4 7oj 0! RH O Taene i denne tabe omfatter ikke skrei oa heer ikke torsk, kveite og annen fisk fra fjerne farvanbn. Leverkvantum 9 69 h. H vara v 4 76 tonn ti e yrefor ATLAS EKKOLODD RCA RADAR AKSJ ESELSKAPE:T NE.RA P.B OS L O Tf