Fiskerioversikt for uken som endte 26._januar.

Transkript

1 Utgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra.. Fiskets Gang" tiatt. 38. årg. Bergen, Torsdag 31. januar 195 Nr. 5 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner 1693, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 6._januar. Værforhodene var ikke de beste, men noe bedre på Vestandet og Sørandet enn i Nord-Norge. Storsidfisket har vært forhodsvis bra, men devis vær hemmet. I Nord-Norge har været og sterk kude hemmet småsidfisket. Fisket i Finnmark var mindre enn uken før på grunn av uvær. I Troms og i de øvrige skreidistrikter sørover ti Gimsøy på yttersiden av Lofoten var fisket devis vær hindret, men det ater ti at forekomstene er bra. I sær i Troms var det fere gode skreifangster. Rusefisket etter torsk har ytterigere øket noe. Fra Møre og Romsda og sørover har fisket gitt bedre utbytte enn uken før. Dette gjeder også rekefisket, som var bra. Storsidfisket: V ed 1sutten av uken stod det 1s,tor.sid 1angs hee )St r~ningen NordmØre-K va:nhovden urttor ForØ. Tyngden av redskaps;rnengden var 1konsentr.ert på strekningen Aesund--F1orØ. Uken gjennom hadde eet vært temmeig høy.sjø, ti des vanskeige s;trømforho1d og noe fror frisk v.ind. Snurpefåten kom derfor bare i fiske i korter e ti dsrom av gangen og driv garnfåten fikk ikke utfode seg fut ut. Etter hvert har sidefor.ekomstene :kommet nær oppunder and på de forskj ei.ge fet - noen 1st eder så vidt nær at drivingen er bitt vanskeiggjort. Uk.efangsten utgjorde h og det samede oppfiskede kvantum utgjør pr. 7. januar tisamm.en h mot h samme dato i fjor. Av siden er h tatt ~ed sr.:urpenot.og h tatt med garn. Av fangsten er det e<!sportert fersk h, satet h, evert ti hermeti'~k 8775 h, ti. sidoje h, agn h og ti fers<~bruk innenands h. Det kan bemerkes at mandak 8. og tir:sda g 9. januar var m.eget gode fangstdager for både snurpenot og.dr.i vgarn, og at det dlsse da ger dessuten be satt noen andnotsteng på ut.satte steder :i MåØydistriktet. F etsid- og småsidfisket: Fra Harstad medes rdet at ukenjs sidefiske i Nord Norge var noe hemmet av u jevne værforhod med sterk kude. Det be påv.i,st meget sid, men den stod dypt. Di striktets.samede ukefangst ut1gj orde h mot h uken før. I Finnmark be det Hsket h, hvorav på Laksefjord 850, Ryggefjord 450, Snefjord 690, Repparfjord , Øksfjord 1350 og Bergsfjord 40 h. Ukefangsten [ Troms be h, hvorav på Kvenangen 400, Nordrei!Sa 3850, Storfjord, Kåfjord o.g U'1sfjord i Lyngen 1850, GrØtsund 500, I(afjord 840, Kasfjo.rd, Trondenes 350, Kvefjord 900 h. I Nordand 1be det fisket 470 h, hvorav på Eidsfjord 350 og på Urs.fjord, og ved 47

2 Nr. 5, 31. januar 195 LØkta :i DØnna på 1-Idgeand tis h. På Hegeand har en vesenti1g de av.fangsten bestått i hermetikkmussa. I TrØndeag be Idet f;i,sket på Orkanger, hvor imidertid is 'begynte å egge seg w ed 1siste ukesikifte. U:kefangs:ten be 433 h fet,s:id og 1800 h småjsi.d.. Fisket i Finn111/;ark: Fisket var.atskiig værhe1nmet. Ukefang1sten be 1608 mot 43 uken,før. Av [angtsten nervnes 1156 torsk, 398 i1yjse,,4.sei,.4,6 hrosme, 11,6 rf:onn uer. Det detok 38 båt.e.r :med 169 mann i.fis,~et. Torskefiskeriene: I Finnmark.er det hitti1i år fi1sket opp 409 tor sk, :hvorav :iset og fietert 145, ~~atet 180 og hengt 397. Det er produsert 077 h tran, satet 11 h,rogn og i;set 441 h. Troms: I de for s:kjeige distrikter var det innti1 3 a 4 sjøværsdager. Det v~ser seg å være ti des gode garnfangst.er, såedes ~or HiesØy kg. Berg og Tor.sken hadde inefang.ster på 'kg og Tron1'sØysun.d på kg. F1isken er stor, Hnefisken n1inst. Fiskevekten i gg.er meon an1innehg over 380, everhodigheten utgjør 700 ti 000 og tran prosenten U~efangsten i fyket var 49 5 og i at er det fi,sket 78, \hvorav he111gt 6, 'satet 394, iset etc. 87. Tranpa rtiet utgjør 46 h, det er satet 16, :i1set 4 h rogn. ]/ esteråen og Gimsøy: Værforhodene var 1som i Troms. Ukefangsten for AndØya var på 47, N yks,und (Øksnes og Langenes) 86, BØ 118 og GimsØy 10. Fisken veier 300 ti' 500 1kg pr. 100,stk., everhodighet er 700 ti 800 og tranprosenten 50 oppti 70. Det er i at fisket 517, hvorav hengt 73, satet 189, iset,etc. 55. Hitti er det ann1edt fisj<jet tisammen 57 4 torsk, hvorav :i1s.et 015, :satet 763, hengt 496. Det er produsert 70 h tran, sat et 155, iset 889 og herm etisert 4 h rogn. Seifisket med ga1/n for Vesteråen: Andenes meder at fisket ha r vært af.sidig uværshindret og,fang-jsten.e :iktke særig bra. På tonetters garn be det tatt kg og på naustått bruk betyde!ig 1nindr e. I uken b1e det fi.sket bant annet 48 torsk og 38 1onn sei - torsken er dermed i overvekt :i fangstene. BØ meder om megen tstorm- hindring Otg rtoppfangster i!sist.e uke på 3000 kg.'sei og t.or1sk bandet. Rusefisket: Fra stn~mi111~en NordrnØ r e-hegeand,be det i siste uke tiført Trondheim 4 evende torsk, Bengen 5 + 3,5 ev. småjsei. Møre og Romsda: U1<jefangsten :utgjorde 3, hvorav 46 tnnsk, 61 :sei, 7 ange og bro.sme, 14 hys e, 118 pig-jgihå. En mener at utsiktene er bra, ttnen været har hindr.et. Sogn og Fjordane: I den nordhge de av fyket be det i uken iandhra "t,fisk 01g skadyr. P.i gghåpa rtiet aene utgjor.de 00. Av torsk ha:dde en 3,4, :sei 8,5,.a111g.e 4, throsme 5,4, kveite 0,5. Hordaand: Ukefang1sten b'e på 8, hvorav 1,9 ev. tonsk, 1,9.dØd tor:sk,,5 1onn s.ei, 1 pigghå sa:mt noe hys.e, ange de. Rogaand: Ukepartiet'ut.gj.orde (Jg fi,sk n1est tnrsk, 1sei, yr og hyse. Skagerakkysten: I uken :be det iandbrakt ca kg fisk og o{)g fjords id. Rekefisket: Det var en påtageig bedring ti dette fiske, som for Ska;g,erakkysten ga kg kokte og 4000 kg,rå reker, for Rogaand 7000 <Jg kokte og 3000 rkg rå reker, for MØre og Rnmsda 900 kg. O.n1 håbrannfisket medes at rsamtige båter nå har gått over ti å drive sildefiske, hvorfor en 1kke venter 11evnev erdi1ge fanrg:ster av håbrann på en måneds tid eer rså. Statens Fryseri Åesund Etabert 190 Isfabrikk. Kjøeager. Spesiee kjøeagre for kippfisk. Sid- og fiskfryseri. Eksport av frossen sid, fisk og kvabiff. Teegramadr.: Frostprodukt Teefon 3144 Betjening døgnet rundt o 48

3 t Nr. 5, 31. januar 195 Kontorsjef John Haugen Mo. Kontorsjef J.ohn Haugen Mo ved Fi,sker:idirektoratet avg~it(k putse 1 Hg.ved dpden den 3. januar. Haugen Mo vwr fpdt i 1905 og be såedes ha re 47 år gadme. H.an tok juridisk eanbetse<~sa1111en i 1930, og ekswmen ved Ber.g.e1s Handdsgy.mna1si.u.n1 i Der.etter var Haug en.mo sa!ctørerfuumektig ti han :i 1935 be :knyttet ti Fi,s\jenidi rektoratet <Som sekretær. Hans rførtste oppgave her be å forestå a:dministras j on en av de kri,sebevilgning.er.son1 var gitt :som støtte ti aw~ka:fife1se av nye,fiskebåter. I 1947 be han ansatt 'som :kontor sj ef :bor F~skeridiredoratets Admini str:sajons- og Regnskapskont10r. I tiiegg ti1 dette hadde hwn den adn1inistrathr.e behanding av,saker I forr:ig.e nu.n11111er.av»fisket s Gang«var det tatt inn minneord om fø11stesekretær Eina r J ak:ohsen i antedning hans bortg ang. Vi bri111ger her et bilde av fønstesekretær Jakobsen. vecrprende ishus, kjøeanegg ng fiskeindustrianeg~g. K~ontorsjef Haugen Mo neda et 1stort arheid i Fiskeridirektoratet, og ha111s :bortga111g er.et stort tap for etaten. Hans store :mennes ke:kunnsk3!p og hans ds,kverdig~e og ifor,stå:esesfue :opptreden gjorde at han ha.dde en særig evne ti å Ø,se de mange :spør:srnå son1 rei:ser s eg,for ;tj enestem ennene i en :så :stor etat s01m F.i skeridirektorwtet er. I~ontorsjef Haugen Mo vi bi 'Sterkt savnet av fu11ksj-onærene. Bant dis,se gjorde hans une humor og v.ennesæe ve'sen ham ti et naturig n1idtpun:kt. Begiske og nederandske fiskere ti Argentina. IfØge en pressemeding ventes de begiske og nederandske fiskere, som er underveis på sine fiskefartøyer, rt ankomme ti Mar de Pata den 6. ds. Det dreier seg om 7 fartøyer bygget i Tyskand og Frankrike.i årene StØrresen er fra 90 ti 117 og de er b. a. uttsyrt med radar. De er bemannet med 5 hoandske og 35 begiske fiskere. Fere av fiskerne medbringer sine famiier, såedes at eer i at er 110 personer ombord i fartøyene. Det er meningen å drive fiske med hovedsete i Mar de Pata, hvor.et begisk seskap med en kapita på 45 miioner begiske francs har ervervet en eiendom på 7500 kvadratmeter for anegg av et moderne fryseri som ska kunne behande 300 fisk pr. dag. Det er meningen at seskapet ska ta seg av transporten og fordeingen av fisken såve i Buenos Aires som i resten av andet, b. a. ved ~negg av et nett av fryserier. Fisket ska begynne aerede om noen få uker, mens fryserianegget i Vfar de Pata er beregnet å bi ferdig først om 8 måneder. (Se_E_. G. nr. 45, side ). Det tyske havfiske var bedre i 1951 enn i Det tyske havfiske (Die Gros,se Hochseefischerei) for så vidt angår tiførsene ti de fire fiskemarkeder Bremerhaven, Cuxhaven, Hamburg-Atona og Kie hadde et utbytte i 1951 på ca Dessuten be ca osset i Engand. Fangstutbyttet i 1950 på om ag be dermed oversteget med en trecj edel 49

4 Nr. 5, 31. januc~r 195 Vintersidfisket pr. 7. januar 195. Anvendese 1/1 t1 3/1 4/1 5/1 6/1-7/1 I at Mot i 1951 ti 8/1 hj h h Ek~portert fersk Satet Hermetikk Fabrikksi1d Agn Fersk inn en ands F angst1'edskap: I at Snurpenot..., Garn Landnot h h h h h Av den samede iand brakte mengde faer ca på sid. Rekorden fra det store sideår 1937 på ca be dermed sått. Årsaken ti denne stigning var ved siden av gunstige fangstforhod dessuten at sidefisket be strukket ut over hee året. En ikke ringe de av Økningen av den samede fangstmengde skydes den vidtgående gjennomførte modernisering av fisket. 7 het overårige dampere, som be trukket ut av fisket og opphugget, er bitt erstattet med 11 nybygninger og 8 båter innkjøpt fra utandet. To fiskedampere gikk tapt i årets Øp ved foris og ett be sogt ti utandet. Tross en tibakegang i antaet av dampere i årets Øp på 11 stykker Lå asjen ved sutten av 1951 på ca brutto mot ved utgangen av Dette skydes at nybygningene er større enn de opphuggece fartøyer, som ikke enger var skikket for fart i fjerne farvann. Fåtens aderssammensetning er bitt senket fra gjennomsnittig 13,7 ;år ti 11,6 år. Ti tross for dette detar eet fremdees i havfisket 4 dampere med en ader på over 5 år. Bant disse vi fere bi trukket ut av fart og opphugget i inneværende år. De vi bi erstattet av nybygninger. På grunn av moderniseringen kunne dampernes fangstutbytte pr. reise Økes i 1951 og be 144 mot 115 i 1950, og 86 i førkrigsåret Den vest-tyske fiskerinæring får statshjep. Den tyske fiskerinæring og da især avsetningsapparatet har bekymringer. Fangstene er betydeig større enn i fjor, men et hovedavsetningsområde - Østsonen - er bitt avstengt på grunn av stans i meomhandeen. Forbuncsregj e r ingen har derfor i et ti hje p med et betrakteig beøp. F orbundsregj er ingen og administrasjon en for de enkete andsdeer ska også yte garanti for Øket utførse av fisk. Det er»hamburger Abendbatt«som gir disse oppysninger den 0. desember A visen skriver ennvidere: For tapet av everansene ti Østsonen har forbundsregjeringen gitt den tyske fiskerinæring en statsstøtte på 1 mi. DM. Det foreå avtaer om evering av satsid, marinader og hekonserves ti en verdi av 4, ja sogar opprinneig ti en verdi av 50 mi. DM. Det var bitt evert fiskevarer for,7 mi. DM da næringen be overrasket av denne stopp i meomhandeen. Dessuten var det truffet forberedeser ti everanser for ytterigere 18 mi. DM. Næringen har begrunnet sitt Ønske om statshj e p med at den ikke kan være ansvarig for denne utviking, som er av poitisk art. ForsØket på å ette markedet ved hjep av: pket eksport har fat devis hedig ut. Det er bitt eksportert fisk ti en verdi av doar og en har i ytterigere utsikt eksport ti andre doar. De enkete forbundsstaters regjeringer stier 90 pst. garanti ti et eksportbeøp av ca. 1 mi. DM og forbundstegjeringen en kontragaranti overfor disse på 30 pst. I begynnesen av 195 vi det sutteig bi fremagt for regjeringen en ov ang. regue-ring av fiskeomsetningen. Denne tar sikte på å fremme fiskeomsetningen gjennom en bedre reguering av forsyningene ti markedene og gjennom en bedring av kvaiteten. I ansvarige kretser i»bundesernåhrungsministerium«ansår en de samede iancbrakte mengder i 1951 ti mot året før. Oktober måned aene hadde ,.som er rekordfangst; i oktober 1950 be det bare iandbrakt Dette resutat er så meget mer bemerkesesverdig fordi fisket i 195 var betrakteig mer stormhincret. ]\ien sakkyndige frykter for at føgen vi bi markedsoverfod og sappere priser. I september og oktober 1951 å prisene på ferskfisk på kystauksjonene omtrent på samme nivå.som på tisvarende tidspunkt i Dessuaktet igger ferskfiskprisene i aminneighet avere enn de prisforhøyeser, som aerede har funnet sted på næringsmider. Det henvises imidertid ti at prisene i detajhandeen i det minste ti sine tider har yært meget høye. Den påføgende dag den 1. desember innehodt»hamburger Abendbatt<< føgende redaksjonee eder i fo bindese med ovenstående. Lederen betites:»fischtragodie«.bonn støtter fiskerinæringen. 1 mi. DM bir tatt fra forbundsregjeringens kasse for å bøte på føgende av den innen fiskerinæringen het uforutsette stans i handeen meom sonene. Store forretningssutninger på Leipzigermessen har foranediget vestsonen;; fiskerinæring ti å gå ti større kapitainvesteringer. Lagrene er fue, de binder mange penger, og varen forringes. Det er en tragedie. Forbrukeren og skattebetaeren begriper ingenting. Hva 50

5 Nr. 5, 31. januar 195 er, spør han, på ferde med fiskerinæringen? Hvorfor går ikke forretningen? Man har subvenert bygningen av fiske- dampere. Man har gitt prisstøtte for ku og dieseoje og gitt etteser for investering i næringen. Fisk har det ti denne tid vært nok av. Men prisene hoder seg ikeve høye. Men avsetningen går i stå. Hvorfor bir ikke fisken biigere? Så enket som forbrukeren ser eet stier saken seg imidertid ikke. Fiskehandeen er både kompisert og ite oversiktig. Den manger symmetri. Den er sesongbetont) og fremforat avhengig av vær og vind. Rikt fiske en dag, svart den neste. Men ikke noe av dette er nytt; eet har atid vært sik. Derimot har situasjonen som hehet betraktet forandret seg. I Vest-Tyskand har vi praktisk tat nådd opp i førkrigskapasitet gjennom moderniser.ing av fiskefåten. Men vi hadde dengang 75, nå bare 45 miioner mennesker, hvorav 0 mi. kanskje engang ikke.kan spise fisk. Muigheten for eksport kan en ikke betrakte med avor. Ae and er ve forsørgede. Ti og med Marokko har en høyutviket fiskerinæring. Derimot må vi av handespoitiske årsaker fremdees importere. Tibake bir bare den erkjennese, at den først nettopp ved hje p av subvensj oner oppbyggede fiskerinæring i dag åp~nbart er vetet overende, og nå må hodes oven vanne ved hjep av fortsatt støtte. SpØrsmå: Hvor enge,ska dette fortsette? Innti Vest- og Øst-Tyskand gjenforenes? Det er så sin sak, men en kan ikke enger overse, at det i meomtiden også er bitt opprettet et eget havfiskeri i Østsonen. Aerede i høst påtraff våre fiskere 60 Østsone-oggere på sidefiske i NordsjØen. Saken er med andre ord kompisert. Sikkerig må vi - også her i Hamburg - atter spise mer fisk og overvinne visse psykoogiske hemninger og erindringer fra krigs- og etterkrigstiden. Fisken er på ny både fersk og god. I innandet er den sogar mangen gang bedre enn ved kysten. Konsumet kan sikkerig fremdees Økes. Men - denne hjepen kan bare bi devis. Markedsregueringen som de fordums Reichsnæringsdr.ivende engter,tibake ti vi heer ikke forandre situasj anens vesen. At tyder på at statens borgere også fremtidig kommer ti å bære byrden. Om ikke som konsument så i hvert fa som skattebetaer.«danmark eksporterte fisk og fiskeriprodukter i På et utvidet fiskeriråcsmøte i Esbjerg ga fiskerikonsuent P. F. Erichsen en utførig oversikt over Danmarks utførse av fisk og fiskeprodukter i Den samede devis beregnede utførse i forøpne år utgjorde ti verdi av 181 mi. e. kr. mot ti en verdi av 171 mi. kroner i Det er bitt eksportert fisk og fiskeriprotukter fra Danmark ti i at 75 forskjeige and og utførseen fordeer seg såedes: Fersk og frossen satvannsfisk, herunder sid og brising ca. 89 mi. kroner, fiskefiet ca. 0 mi. kroner, damørret og annen ferskvannsfisk ca. 0 mi. kroner, musinger ca. mi. kroner, andre ska- og krebsdyr ca. 1,3 mi. kroner, fiskehermetikk ca. 16 mi. kroner, annen tivirket fisk ca. 19 mi. kroner. I tiegg herti kommer ca. 7,5 mi. kroner for fiskeoje og mi. kroner for fiskeme. Sammenignet med 1950 viser eet seg at det utførte kvantum satvannsfisk,er ca mindre enn i Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar~19. januar 195. Fiskesort Mengde Anvendese Iset Fake Satet/ H:it IHengt me Torsk., Sei Lyr Lange... O Båange Brosme Hyse Kveite Guf., rødsp Smørfyndre Uer Skate og rokke Annen fisk O Håbrand Pigghå MakreJ størje Hummer Reker Krabbe. ' Herav ti: ~ I at Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bjørnsund Bremsnes Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 15 h. Denne nedgang i mengde oppveies imidertid av at det er oppnådd høyere priser, sik at sagsutbyttet bir større enn i UtfØrseen av fiskefiet er steget med 7 mi. kroner, av damørret og annen ferskvannsfisk med mi. kroner, av aks og sjøørret med ca. mi. kroner og av,å med 3 mi. kroner. På den annen side viser verdien av utføresen av fiskehermetid<: en nedgang på ca. 9 mi. kroner. Den mengdemessige nedgang i utførseen må tiskrives mindre fangst av konsumfisk, idet etterhvert ikke så få fiskere - i hvert fa i visse sesonger - har vært beskjeftiget med fangst av industrifisk istedenfor konsumfisk. Industrifisken er utenom å være brukt ti me og oje og fiskeensiage også vært benyttet ti forsyning av Ørretdambruk og minkfarmer. Avsetningsforhodene for fisk bestemt for utandet har i årets Øp vært upåkageige. (Vestjysk Fiskeritidende 4. januar 195). 51

6 Nr. 5, 31. januar 195 Fetsid- og småsidfisket 1/1-6/ Finnmark-Buhområsa Buhområsa-Stad Stad-Rogaand Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk... ' Fabrikksid Agn Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ' Det svenske sidefiske. I uken som endte 1. januar fikk.svenske motortråere tis. 156 sid og snurpere 6. Siden sesongens begynnese den. jui har det vært fisket sid, som er iancbrakt i fersk stand samt 93 som er iandbrakt satet. I forrige sesong be eet fisket og iancbrakt fersk og satet 07. Av den i fersk stand iandbrakte sid er det etter iancbringesen i siste sesong satet mot i forrige sesong Fiskerne foretrekker Radioteefonianegg [ra ~~1 E G E R S U N D H Y D R A U L K o BRATTVAG Afs Hydrauiske Dekksmaskiner for fiske-, ft"akte- og rutebåter Teegramadr.: Hydrauik, Brattvåg Riksteefon: 9 og 35, Brattvåg HUGHES EKKOLODD er Kjent på ae hav -Vend deg ti oss BORCHS ELEKTRODIESEL A/S Teefon 1 7 TROMSØ Teegr.adr.: Eektrodiese HALFDAN L. SOLBERG A/s, Bergen Teefoner: Teegr.adr. ~Embaasje Tønnefabrikk Bøkkerforretning Lager av ae sorter tomfat og drums. Justerte sidemå, tranmå, satmå. Trandampekar, ossemå etc. Iandbrakt fisk ti T r o m s ø tiden. januar- 19. januar 195. Fis.esort Mengde Anvendese -- Iset Fiet SatetiHengtiFiske-1 He~me metik Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Gufyndre Smør fyndre Uer.., Steinbit, Makr.størje Annen Reker I at h ever. Fisk brakt i and ti 6. januar 195. Fiskesort Mengde Torsk Hyse...,, Sei,., Brosme Kveite... 4 Båkveite.. 1 Fyndre Uer... 6 Steinbit... 4 I at 5 83 Finnmark Anvendese tiden 1. januar Fersk og Fiet SatetiHengt Fiskefrosset me ) Utvunnet damptran: 077 h, rogn 553 h, herav satet 11, iset ) Herav ti rotskjær 1.

7 15 Sefangst og håkjerringfiske I 1951 detok 80 fartøyer i sefangst, en.øking på 7 fartøyer fra året f,ør. Tiveksten besto både av nybygginger og av edre fartøyer som var modernisert og ti des het ombygget. Det be innkarert fangstprodukter fra i at 146 fangstturer, mot 113 fangstturer i av de 80 fartøyer som detok i 1951 var heimehørende i Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordand), og 33 i S.Ør-Norge. Tisvarende ta for 1950 var 48 og 5. Tiveksten faer med andre ord på Sy)r-N orge. Ett fart.øy totaforiste i Foriset fant sted i V esterisen. Året f.ør totaforiste i at 3 fart,øyer, herav i Vesterisen og i Østerisen. Det samede fangstresutat i 1951 be dyr og 8439 spekk, mot dyr og 593 spekk i Prisene var i 1951 bedre enn i 1950 bå(.e for skinn og for spekk. Fangstverdien.Økte derfor i sterkere grad enn fangst- 1Jengde,n. Inndareringsverdien (den verdi som skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering) utgjorde såedes 7, mi. kroner i 1951 mot 11,5 mi. kroner i Nr. 5, 31. januar 195 Bortsett fra sesongen 195 da det be brakt heim dyr og 8517 spekk er fangstmengden i 1951 den st.ørste som er oppnådd i en sesong. Det året som eers kommer nærmest er 197 med dyr og 6651 spedc Måer en fangstmengden i gjennomsnitt pr. fart.øy er,året 1951 overegent det beste året en har hatt. Fangsten av unge dyr utgjorde en reativt mindre de av fangsten i 1951 enn i de nærmes.t foregående årene. Dette gjorde at spekkmengden be særig stor i Som i tidigere år drev sefangstfart,øyer håkjerringfiske i Gr,Ønandsstredet på. fangsttur. Disse fartøyers utbytte be i tran og 17 ever ti en samet innkareringsverdi av kr , mot i tran og 67 ever ti en verdi av kr Legger en verdien av håkjerringfisket ti verdien av sesfangsten får en at sefangernes samede verciutbytte utgjorde 7,7 mi. kroner i 1951 mot 1, mi. kroner året f,ør. Foruten sefangerne var det 35 fartøyer som drev håkjerringfiske i arktiske farvann i 1951 mot bare 7 fartøyer Fangstfet 1 H ~ Q.) ~ b.o Sefangsten Grønandsse Kappmyss... s Herav Herav Stor- Hva- Snadd ::::1H ro Q.) I at I at ross Hårfaste Under.og Unge Gam- IVoks- kobbe tl~ kvitinrrer ette~ har- d r 1) me <r;.4 Varfødte Unge ne o snftet Y se unger ) dyr 3 ) dyr N ewfoundandfet V esterisen ) Grønnandsstredet Nordisen, Østerisen forøvrig Både Vesterisen og Grønandsstredet Både V esterisen og N ordisen.., I at rs Fangstfet Isbjørn Samet Verdi av Sefangernes Håkjerringanta ae håkj erringsfiske fartøyenes fangst I at Herav av Spekk fangstdisse pro- Lev- ende Døde dyr dukter Håkjerring Håkjer- Håkjer-1 Tran Lever Verdi ringtran ringever Verdi 1000 kr 1000 kr kr. Newfoundandfet Vesterisen Grønandssredet Nordisen Østerisen forøvrig Både V esterisen og Grønandsstredet Både V esterisen og Nordisen = I at 691~ ~ ) Fjorårets og edre unger, gråse. ) Bårygg og bågris. 3 ) Gris og overgangsdyr. 53

8 Nr. 5, 31. januar 195 i Fangstutbyttet be i tran og 31 ever ti en samet innkareringsverdi av kr Året før var fangstutbyttet 05 tran ti en verdi av kr Den samede verdi av sefangst og håkjerringfiske i arktiske farvann utgjorde såedes!?r mot kr året før. Når det gjeder fangstmengde og fangstverdi på de enkete fangstfeter viser en ti tabeen. Årets fangstresutat må betegnes som usedvanig godt på de feste fangstfeter, skjønt fangstene ti des var ganske ujevne. V esterisen (Jan Mayen-fetet). 49 fartøyer detok på dette fet. Herav var 4 fartøyer fra SunnmØre og 5 fra Nord-Norge. Vær- og isforhodene var meget gunstige i V esterisen, og utbyttet be meget godt. Fangsten besto for det meste av bueback og whitecoat. Det be imidertid også fanget atskiig voksen kappmyss, så spekkmengden be forhodsvis stor. På N ewfoundandsfetet detok 11 fartøy,er, hvorav 6 fra SunnmØre, 4 fra Troms og fra Vestfod. Det oppyses at værforhodene på overseiingen stort sett var gunstige, og fartøyene kom devis i fangst fra første fangstdag, 10. mars. Fangst-, vær- og isforhod var imidertid meget veksende og ti des vanskeige, og fang;stene be ujevne. Isforhodene var sik at bar.e to fartøyer kom i større fangst av whitecoat, men ti gjengjed be fangsten av gammese og spekk så stor for de feste andre fartøyer at nesten ae fartøyene fikk bortimot fu ast. Det be nyttet eiet fy fra Haifax for å observere fangstansamingene. Etter hva det oppyses må kappmyssbestanden. være meget i.ten på dette fet nå, for det be observert ite av denne se. Grønandsstredet. Her detok 6 fartøyer i 1951, hvorav 1 fra SunnmØre. Forhodene var gunstige for kappmyssfangsten, og sev om prisene gikk noe nedover be utbyttet tifredsstiende. Østerisen) Nord isen. 34 fartøyer, herav 33 fra Nord N orge, fanget her i Den samede fangstmengde på dette fetet be noe større enn foreg;ående år, skjønt forhodene var mindre gode på dette fet. Lov og bestemmeser gitt medhod av ov. hestemmeser for forsøksfiske med snttrpenot og sjmkenot i Lofoten 195. I medhod av Lofotovens 17, endret ved ov av 10. mars 1950 og 11. mai 1951 har Fiskeridepartementet den 1 januar 195 bestemt; FiskeridirektØren bemyndiges ti å sette i gang forsøksiske med snurpenot og synkenot under skreifisket i Lofoten i 195 etter føgende bestemmeser: i. Ti forsøksfiske s~m nyttes veskikkete og veutstyrte fartøyer med godt vedikehodte redskaper.. Under fisket med snurpenot gjeder føgende: a. Det ska nyttes to fartøyer, ett hovedfartøy og ett hjepefartøy. Ingen av fartøyene må være over 75 fot engste engde, med mindre dispensasjon er gitt i. h. t. bestemmesene om uttaking av forsøksdetakere. Uten spesie tiatese fra FiskeridirektØren kan ikke nyttes andre fartøyer enn de som tiatesen ti detakese i forsøksfisket gjeder for. b. Ett av fartøyene, fortrinnsvis hovedfartøyet ska ha ekoodd. c. HovedfartØyet må være godt skikket for snurpenotfiske med dekkssnurpe og være utstyrt med nødvendig vinsj eer spi for innhiving og arbeid med redskaper og fangst. d. HjepefartØyet må være tistrekkeig stort og ha tistrekkeig sterk maskin ti under ae forhod å kunne håndtere hovedfartøyet under driften. e. FartØyene må være utstyrt med veegnede torskeeer seisnurpenøter med ekstra sterk fiskepose. f. HØvedsmann eer notbas må tidigere ha detatt i og være kyndig i snurpenotfiske. g. Både hovedfartøy og hjepefartøy må være fiskefartøyer. 3. Under bruk av synkenot kan nyttes ett eer fere maskindrevne fartøyer. 4. FØrere av fartøyer som ska drive forsøksfiske må som vanig for detakese i Lofotfisket mede seg for opp-, synet. De må dessuten før fisket begynner mede seg ti formannen i det under punkt 8 nevnte utvag og egitimere at tiatese ti detakese i forsøksfiske foreigger, og at kravene i henhod ti punkt er oppfyt. S. De fartøyer som detar i forsøksfisket, ska på f01 masten føre et ett synig fagg for å tikjennegi at de driver fiske med notredskaper. Videre ska det foran registreringsmerket på begge sider av hovedfartøyet anbringes et merke med Øpenummer som viser at fartøyet er uttatt som forsøksdriver. FiskeridirektØren gir nærmere bestemmeser om merke og fagg. Formannen i det under punkt 8 nevnte utvag (jfr. punkt 4) uteverer merke og fagg mot en betaing av disses kostende. 6. Under forsøksfisket kan ikke noen av fartøyene drive fiske med fastståence redskaper. 7. ForsØksfisket tar ti onsdag den 5. mars 195 fra eet tidspunkt på dagen som fastsettes av nedennevnte utvag. 8. Det nedsettes et notutvag med føgende sammensetning;. Utvagsformannen for Lofotfisket, formann.. En representant for Fiskeridirektoratet. 3. To representanter for notfiskerne. 4. En representant for garnfiskerne. 5. -»- inefiskerne. 6. -»- juksafiskerne. Representantene for notfiskerne med fire varamen11 utpekes av FiskeridirektØren. Som representant for garnfiskerne i Ø.stofoten fungerer utvagsmedem nr. i Henningsvær. Som representant for inefiskerne i Vestofoten fungerer utvagsmedem nr. i Bastad. Som representant for j uksafiskerne fungerer en juksafisker fra JVIictofoten utpekt av Norges Råfiskags sagsstyre. For hver av representantene for de vanige redska~ per ska det være to varamenn, sik at de tre recskapskasser, garn, ine og juksa, er representert med enten et utvagsmedem eer varamann i så ve Østofoten som Midtofoten og V estofoten. Varamennene uttas etter tisvarende reger som for utvagsmedemmene. Dette utvag fungerer under hee sesongen. 9. N otutvaget ska : a. Av de innmedte notfiskere utpeke et passende anta tiitsmenn som har ti oppgave å bistå oppsynet med oppretthodese av orden på fiskefetet og 54

9 Nr. 5, 81. januar 195 med at gjedende bestemmeser overhodes. Herm1- Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden 1. januareer kan tiitsmennene påegges å gi signa på fiske- 19. januar 195. fetet etter nærmere fatsatte reger. Tiitsmennenes fartøyer ska ha.et ekstra fagg på f01 masten. Anvendese b. Bestemme tidspunktet for utsetting av fastståenc~ Fiskesort Mengde redskaper etter at forsøksfisket med nøter er be Iset gynt. Satet Hengt c. Bestemme tidspunktene for dagig tidigste og seneste utsetting av nøter og treffe bestemmeser om sigla. Torsk e. Hvis det ansees hensiktsmessig treffe bestemme.,;e Sei.... ' om forbud mot notfiske på visse nærmere bestemte Lange... } 1 feter. Båange e. Etter innhentet.samtykke fra FiskeridirektØren om nødvendig begrense adgangen ti notfiske ved at notfiskerne inndees i grupper som veksevis gis adgang ti å fiske. f. Treffe andre reguerende bestemmeser for å sikre orden på fiskefetet og hindre koisjoner meom nøter og andre redskaper. Sike bestemmeser ska straks innrapporteres ti Fiskeridepartementet gjennom FiskeridirektØren, og Fiskeridepartementet kan endre eer oppheve bestemmesene. N otutvagets bestemmeser går foran vedtekter utferdiget av de ordinære utvag. N otutvaget ska sørge for nødvendig kunngjøring av bestemmesene. V ed stemmeikhet i utvaget gjør formannens stemme utsaget. 1 O. Utsetting av snurpenot kan ikke foregå fra snurpedorrier. Utvaget kan treffe nærmere bestemmdser om i hviken utstrekning snurpedorrier eers kan nyttes under notfisket. J 1. Utsetting av snurpenot må foregå ti styrbord. Med setting ti styrbord menes at settingen begynner ti venstre for fiskestimen, sik at fartøyet må svinge (runde noten ut) ti styrbord. SnurpefartØyet ska som tegn. på at setting av noten begynner gi et angt støt i føyten. 1. Den som først tar ti.å sette ut sin not og fortsette med det uten usedvanig opphod, har rett ti det havom.råde noten krever eer vi omsutte. Begynner to eer fere ag å sette ut sine nøter samtidig, har de ike rett. 13. FartØyer med snurpenøter eer synkenøter som driver eer sepes har vikepikt for faststående redskaper. 14. FartØyer eer nøter må ikke paseres sik at de skader eer unødig kommer i veien for fiskere som aerede har tatt ti med sitt fiske. På fet hvor det fiskes med håndsnøre eer snik er det dog tiatt å sette ut not når noten ikke ringer inn fere enn to farkoster. Disse må i så fa ta opp sine redskaper, men har krav på et rimeig vederag i form av fisk. Utvaget kan fastsette en nærmere veiedende norm for denne erstatning. 15. N otfiskerne må rette seg etter de bestemmeser scm er fastsatt vedrørende forsøksfartøyenes innredning og utstyr, og vedrørende behanding av fangsten og nd videre overhode de eers gjedende kvaitetsforskrifter, herunder bøggingspikten. 16. N otfiskerne må rette seg etter de bestemmeser som måtte bi truffet av Norges Råfiskag angående evering av fangsten. Sagsstyret i Norges Råfiskag har adgang ti når det ansees nødvendig av hensyn ti avtaket å dirigere notfiskere ti å evere s.in fangst på bestemte steder og ti bestemte kjøpere på de vikår som er fastsatt av aget. Brosme t Hyse Kveite Svartkveite., Uer..., Steinbit Pigghå Annen fisk I at / Lever 698 h, tran 370 h. Rogn 131 h, Iset 131 h. N otfiskerne må rette seg etter de påegg og anvisninger som gis av oppsynet for å unngå for store ansaminger i fiskeværene. N otfiskere som overtrer noen av de foran nevnte bestemmeser eer bestemmeser gitt i medhod av punkt 9 eer som ikke opptrer overensstemmende med god skikk og bruk på fiskefetet, kan av eet under punkt 8 nevnte utvag med Øyebikkeig virkning fratas adgangen ti å deta i forsøksfisket med nøter. V ed avgjøreser pft grunnag av bestemmesene i punkt 15 detar en representant for Ferskfiskontroen oppnevnt av FiskeridirektØren. Utvagets avgjørese kan innankes for FiskeridirektØren. Anken har ikke oppsettende virkning. V ed siden av at tiatesen ti forsøksfiske kan trekkes tibake etter punkt 18, kan FiskeridirektØren når som hest for en eer fere eer i sin hehet stoppe forsf6ksfsket, når dette ik{je drives tifredsstiende, når gitte påegg eer anvisninger ikke etterkommes eer hvis eet ikke anses hensiktsmessig eer Ønskeig å fortsette forsøkene. Samtige forsøksdetakere er forpiktet ti for egen regning å avgi nøyaktig rapport over forsøksdriften på sik måte som FiskeridirektØren bestemmer. ForsØksfisket drives for egen regning og risiko og forsøkscetakerne disponerer sev over fangsten. Jfr. dog punkt 16. De har ikke noe krav på godtgjørese eer garanti mot tap, sev om forsøksfisket avbrytes etter bestemmese av FiskeridirektØren. Detakesen i forsøksfisket gir ikke noen fortrinnsrett for framtiden ti å få tiatese ti notfiske i Lofoten hvis eet bir bebestemt at detakesen ska begrenses.. Detakere i notfisket er forpiktet ti å sette seg nøye inn i de fastsatte bestemmeser og et avtrykk av disse ska atid være ombord. 3. Overtredese av foran nevnte bestemmeser og hestem-: meser gitt i medhod av punkt 9 straffes med i bøter 1_ henhod ti Lofotovens 17 og inndragning av fangst: kan finne sted overensstenimence med straffeovens 36.

10 U' Q'\ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... 1\'Iåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad... Egersund... Kopervik... sid i at vårsid Storsid fetsid fo~~gst ogs~r:iå- sidiat vårsid storsid fetsid fo~~gst sm~~id fisk i at torsk ange ~ ~ makre kveite O 44 F=k F=k F=k F=k F=k F=k F=k F.- Annoo '""" F"""" tornke- fro"en F'""" fro"en h"'- """"' F~en F~ : O Stat. nr Forø \'Iåøy Andre... tenn 119 O toon j_ Fersk fyndre Stat.nr. 406, todi 11 i at fisk i at T,,z-,::.~ o ~o s 1R _OI ~ Q) ::::s t:... Q) CD U \) Norges utførse av fiskeprodukter fra 31. desember januar ti 1. januar 195 og i uken som endte 1. januar. ~~~~~=]fu~fu~]~~j~~]fu~i= ~ 1~1~1~1~1~1~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. J Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ni: , todt toø.n too _,_,_1_1_1_11= = = = = = ~~-~-~-~ ~ *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for»i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. F=;>;m Rrmd- Rund- F'""" Rrmd-~ Tørrfisk Kipp, " ""' b,_, pigghå håh=d ~ Steinbit rogn f"k fuk i at~~ 'cifiet "' ~ ~~makre =en fuk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 40.,_ a 40a 4 Stat.nr. Stat.nr Oso todj DIDD Kristiansand S Stavanger Haugesund Bergen Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø =8-14~ I at.~

11 z... _U ~ o; ::J c... S) ~ Satet sid i at Satet Satet Satet Satet Satet Satet Sat t Krydderi Satet vårsid Storsid fetsid skjærsid No~dsjø- isa_nds- b 1 -e KI'"fdder satet fisk sid sid ns mg sid brising i at Satet rogn Røykt sid \Hummer\ Reker Andre skadyr i at Fiskeme Sideme (Herund. \Tangme tørrfiskme),,,,,,,, Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 444n a 444~ ~ n to:nm ,~ O Stat.nr Stat.nr Stat.nr Stat.nr. 113 toon Stat.nr. 16 Andre forsto ff er Hermetikk Dampmedisin tran B _ Høyvita- Botte- Sid Avfas- F tt Se-, Råmedi- Bank- b~ Brun- H. minhod. Seoje nose og Sintran tran tr tran a tran Kveite- rå sperma- or tran fett m. v. syr~r. im Guano skinn og-----= e- tran og Herdet Stearin e - Fiske- kobbe- Annet an oje m.v. settoje r grakse og 0 em kappm. Stat.nr. ---~ ~ rå ~ Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat. nr _ Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr n n ,-3 kg O O O 3 18 O = ~~ ;61 ~~~ TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... 1\'Iåøy.... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... Iat~ I uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger_.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... 1\'Iåøy :. Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.. ;... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ I uken*)

12 Nr. 5, 31. januar '195 MUNCK ELEKTROTALJ~ med øpekatt ~~-----_) i ark-utbygg. Hordaand Fiskesasag SjL Sagsorganisasjon for fiskarane i Hordaand Kontor: Nikoaikirkeamenning, Bergen Teefoner: KV1 Sik har vi øst heise- og transportprobemet for et firma i Bergen. ER DERES LAGERPLASS FULLT UTNYTTET? Særig de øvre etasjer er kommet i søkeyset. Også her har MUNCK eektrotajer vist sin effektivitet. MUNCK eektrotajer everes i over 1 00 utføreser, enten for fast montasje, hvor eektrotajen og kjøring av ast betjenes fra de forskjeige etasjehøyder, eer ved montasje på øpekatt for stabing av gods i rommets dybde og høyde. For større høyder everes utføreser med stor heisehastighet. MUNCK eektrotajer har en robust konstruksjon, er enke å montere, ette å manøvrere og trenger beskjedent vedikehod. Skriv ti oss og be om arrangementsforsag. Våre konstruktører vi finne en øsning som er enke og rimeig. ATLAS ECHOGRAPH-TYPE EKKOLODD for fiskefartøyer. Registreringsområder: 0-00, og meter (eter 0 100, og favner) Registreringspapir av tørr type. Atas ekkoodd kan også everes med grafisk og optisk registrering i ett apparat, eer for ren optisk registrering. Driftsikkert - Nøyaktig - Kort everingstid. Pris kr ,-. Be om oppysninger før De treffer Deres vag. SVERRE MUNCK ELEKTRQ.. MEKANISK INDUSTRI BERGEN ELEKTROTALJER KRANER VARE OG PERSONHEISER AKSJESELSKAPET NERA PILESTREDET 75C -TELEFON OSLO 58