VITAMINER I NORSK FISK

Transkript

1 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser (Report on Tecmoogica Research concerning Norwegian Fis ndustry) Vo. I. No. 13. Pubished by the Director of Fisheries VITAMINER I NORSK FISK I. Nikotinsyre-, ribofavin-, pantotensyre-, vitamin B12- og vitamin A-innhodet i he fisk og forszjeige organer fra fersk sid (Cupea harengus) og makre (Scomber scombrus). Av OLAF R. Bn.ÆKKAN OG ADA PROBST Summary in En~is A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen

2

3 Innedning. Det foreigger i itteraturen spredte undersøkeser over vitaminer i norsk sid og makre, men de feste undersøkeser har vært foretatt på produkter av disse fisker, da særig av sid. ScHMIDT-NIELSEN (1928) undersøkte kippers bioogisk på vitamin A og D og fant potensiee mengder. Samme forfatter (1930) undersøkte sidoje på nevnte vitaminer. Resutatene ar seg imidertid vanskeig omregne ti 'de enheter vi benytter i dag. LUNDE, KRINGSTAD og VESTLY (1933) undersøkte vitamin A i fetsid og makre. Med forbehod for benyttese av faktor 85 for omregningen av de anførte båverdier (B.V.), kan føgende omtrentige verdier anføres: Fetsid: Tota oje ca , kjøttoje ca. 12, everoje ca. 640, og oje fra øvrige innvoer ca I.E. vitamin pr. gram. Makre: Tota oje ca. 120, kjøttoje ca , everoje ca I.E. vitamin A pr. gram. SCHJ\IIDT-NIELSEN, FLOOD og STENE (1933, 1934) undersøkte båverdien for everojer fra en rekke fiskearter. :Med ovennevnte forbehod for omregningen ti internasjonae enheter kan føgende verdier anføres: Sid-everoje , og makre-everoje I.E. vitamin A pr. gram. LUNDE, AsCHEHOUG og KRINGSTAD (1937) undersøkte vitamin A og D i sid og brising og produkter av disse fisker. Av deres resutater kan anføres: Sid-everoje og sidoje fra vintersid I.E. vitamin A pr. gram. LUNDE, KRINGSTAD og OLSEN (1938, 1939) undersøkte ribofavininnhodet i en rekke fiskearter og næringsmider. Bestemmesene be foretatt etter såve kjemiske som bioogisk metode. Idet spredningen gir uttrykk for variasjonen av resutatene etter forskjeige metoder, kan føgende verdier anføres: Småsid 0,8---4,0, sidekjøtt 1,5-6,6, siderogn 3,85 og sidemeke 5,3 fg ribofavin pr. gram. KRINGSTAD og NÆss (1939) bestemte nikotinsyre koorimetrisk etter bromcyan-metoden, og fant for sidekjøtt 29 fg pr. gram.

4 4 KRINGSTAD og THORESEN (1940) fortsatte undersøkesene og av deres resutater kan anføres: Vårsid 35-40, siderogn 24, sidemeke 22, og småmakre 72 /hg nikotinsyre pr. gram. Av nyere undersøkeser foreigger en de resutater for sidemeindustriens produkter i Medinger fra S.S.F. (1950, 1951), og etter avsutningen av det foreiggende arbeide kom der fra samme aboratorium (1952) føgende verdier for he storsid: Nikotinsyre 29,8, ribofavin 2,13, pantotensyre 10,2 og vitamin B12 0,11 /hg pr. gram. I det foreiggende arbeide meddees resutatene av bestemmeser av nikotinsyre, ribofavin, pantotensyre, vitamin B12 og vitamin A i he fisk og forskjeige organer fra sid og makre. Hensikten er foruten å bestemme totaverdiene å beyse fordeingen innen de forskjeige hovedorganer og å karegge om det foreigger variasjon er meom de to kjønn. Videre er tatt med anayser av tørrstoff, fett, aske og protein (N x 6,25) for å beyse næringsverdien og gi data for vurderinger ved teknisk utnyttese av råstoffene. Metoder. Prøvene be hentet ferske fra fiskerbåt. Hee kasser be opparbeidet for å sikre gode gjennomsnittsprøver fra de forskjeige organer og kjønn. He fisk og kjøtt be oppmat på kjøttkvern. For å sikre homogenitet be de kjørt fere ganger gjennom kvernen og ti sutt ytterigere bandet ved omrøring av massen. De forskjeige organer be homogenisert i en Waring Bendor. Mens anaysene pågikk be prøvene agret på ukkede mørke gass i fryserom ved ca. -;- 15 C. Når porsjoner be uttatt for avveining ti anayse, be prøvene smetet og homogenisert på ny. Niko#nsyre be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius arabinosus som forsøksorganisme. Ekstraksjonen be utført ved autokavering med n H2S0 4 i 30 min. ved kg trykk. Veksten be måt ved potentiometrisk titrering av den dannede mekesyre. Ribofavin be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius casei. Ekstraksjonen be utført ved autokavering med 0,1 n HC i 15 min. ved kg trykk, og ph innstit på 4,5 for fening av fett og fettsyrer som be fjernet ved fitrering. Veksten be måt ved potentiometrisk titrering av den dannede mekesyre. Syreekstraksjon er aminneig benyttet for ekstrahering av ribofavin ved anayser av dette vitamin, og inngår i fere officiee metoder Det viste seg imidertid at ovenanførte ekstraksjonsmetode ga ekstrakter av såve side-meke som makre-meke som ikke ga utsag ved den mikrobioogiske anayse. Mot sutten av forsøkene prøvde vi ensymatisk fordøyese av disse prøver med papain + takadiastase, og det viste seg at

5 5 betydeige mengder ribofavin be frigjort. Årsaken ti den dårige ekstraksjon med syre er formodentig at meke innehoder så mange basiske bestanddeer at syren for en stor de bir nøytraisert og uten virkning. På den annen side var ekstraktene sure etter autokavering, så noe vitamin burde vært frigjort. Vi hadde dessverre på dette tidspunkt brukt opp nesten ae prøver av meke, og har derfor kun fått med et par verdier for sidemeke. De øvrige verdier for syre-ekstraksjon av andre organer var godt reproduserbare, og skue gi et riktig uttrykk for i a fa den reative fordeing av vitaminet. Pantotensyre be bestemt mikrobioogisk med Lactobacius arabinosus. Ekstraksjonen be utført ved fordøyese med papain + takadiastase i 24 timer ved 37 C etterfugt av 10 min. oppheting i damp for å inaktivere ensymene. For hver type prøve be dessuten foretatt fordøyese med akaisk tarmfosfatase + kyingeverensym. Denne ekstraksjonsmetode er fortrinnsvis anbefat i iteraturen, men da den ikke ga høyere verdier for pantotensyre enn papain + takadiastase fordøyese, be den kun benyttet som kontro. Veksten be måt turbibdimetrisk etter 19 timer med Beckmann Spectrophotometer DU ved bøgeengde 660 mf. Metodene for niacin (nikotinsyre), ribofavin og pantotensyre er i hovedtrekk som beskrevet i <<Methods of Vitamin Assay>> (1951). Vitamin B 12 be bestemt mikrobioogisk med Lactobacitts eich Jnannii etter metode beskrevet av THO'viPSON, DIETRICH og ELVEHJEM (1950). Under utprøving av metoden manget vi cystein og erstattet denne aminosyre med cystin. Mediet ga utmerket vekst og reproduserbarhet, og vi har siden bibehodt denne modifikasjon av metoden. Prøvene be ekstrahert ved tisetning av m;15 fosfatbuffer ph m 1 % KCN-opp. pr. antatt 0,1 fg vitamin B12 i den avveide prøve. Videre be autokavert i 15 min. ved 1 kg trykk. Veksten be måt turbidimetrisk etter 19 timers inkubering ved 37 C. Vitamin A be bestemt kromatografisk og faktor 1900 benyttet ved omregning av ekstinksjonen ti internasjonae enheter. For vitamin A - fattige prøver be BoLDINGH & DRosTs metode (1951) modifisert av BRÆKKAN & LAMBERTSEN (1952) benyttet. Hvor heer ikke denne metode be ømfintig nok, be det uforsåpbare prøvd kvaitativt med Carr-Price antimontrikorid -reaksjon. Tørrstoff be bestemt ved tørring av avveide prøver i gasskåer i ovn ved 120 C ti konstant vekt var oppnådd. De anførte verdier innkuderer fett. Fett be bestemt ved eter-ekstraksjon i Soxhet av den tørrede prøve og omregnet på avveid våt prøve. Verdiene uttrykker atså eterekstraherbart fett.

6 6 Aske be bestemt ved gødning av den tørrete prøve, først forsiktig på gassbuss og så i ovn ved 550 C ti konstant vekt. Kvestoff be bestemt ved vanig makro-kjedah, og omregnet ti protein med faktor 6,25. Ae anayser be utført med paraeer, og ae mikrobioogiske bestemmeser bekreftet i gjentatte forsøk. Resutater og diskusjon. Av praktiske grunner er resutatene for sid og makre oppsatt og diskutert hver for seg. S1U. Undersøkesene be gjennomført med tre serier prøver tatt henhodsvis 12/2, 22!2 og 26/ På denne tid var fisket størst, og hovedkvantumet be oppfisket. Da de funne verdier for de enkete prøver av samme organ ikke viste variasjoner av betydning, er for oversiktens skyd ae resutater oppført som gjennomsnittsverdier i tabe. Resutatene viser at stor- og vår-sid er forhodsvis rike på de undersøkte vitaminer. Det fremgår videre at det ikke er variasjoner av betydning meom verdiene for ~amme organer fra han- og hun-sid. De funne verdier svarer stort sett bra ti de des spredte resutater pubisert fra tidigere undersøkeser. Som ventet er everen det vitaminrikeste organ, men bortsett fra vitamin A er konsentrasjonen av vitaminene i dette organ ikke så utpreget som hos pattedyr. KRINGSTAD og medarbeidere (.c.) fant ved kjemiskbestemmese av nikotinsyre (niacin) noe høyere verdier for vårsid, rogn og meke, nemig henhodsvis , 24 og 22 fg pr. gram, mot henhodsvis 30, 20 og 14 fg pr. gram i foreiggende undersøkese. Da den benyttete mikrobioogiske metode med Lactobacius arabinosus er anerkjent som en meget påiteig anaysemetode for nikotinsyre, har enten bromcyanmetoden gitt noe høyere verdier, eer forskjeen igger i prøvene. Ribofavin-innhodet er høyest i ever, men også de øvrige organer viser et bra innhod. So:m innedningsvis nevnt under avsnitt :metoder, ykkedes ikke frigjøring av ribofavin fra meke med syrehydroyse. For noen enketprøver be det med fordøyese med papain + takadiastase funnet 1,5-1,9 14g ribofavin pr. gram meke. Forsøksmateriaet er imidertid ikke representativt nok ti å dra en sikker sutning o:m ribofavin-innhodet i dette organ. Pantotensyre er tidigere ikke underkastet noen omfattende undersøkese bortsett fra he sid. Resutatene viser at pantotensyre er forhodsvis jevnt fordet på de forskjeige organer som er undersøkt, :med de høyeste verdier for ever.

7 7 Vitamin B 12 viser også en forhodsvis jevn fordeing på de forskjeige organer, med kart høyest innhod i ever. Tar man imidertid organenes vekt i betraktning, fremgår det at vitamin B12-innhodet i sideme i vesentig grad skriver seg fra andre innvoer og muske. Vitamin A er som innedningsvis nevnt, forhodsvis grundig undersøkt tidigere, men ti des med ite utvikete metoder. De foreiggende resutater viser at vitamin A er het vesentig koncentrert i ever og innvoer (pyorus). I kjøttet kunne bare.påvises spor, mens rognen i gjennomsnitt hodt ca. 1,5 I.E. vitamin A pr. gram. I det uforsåpbare av meke kunne ikke påvises spor av vitamin A. Etter avsutningen av dette arbeide kom det fra S.S.F. (.c.) resutater for samme B-vitaminer i storsid fanget samme sesong. Overensstemmesen meom våre resutater og deres er uvanig god (S.S.F.s verdier i parentes): Niacin 30,5 (29,8), ribofavin 2,6 (2,13), pantotensyre 9,3 (10,2) og vitamin B 12 0,11 (0,11) fg pr. gram storsid. Makre. Prøvene av makre be tatt 3/5, 7(5 og 21/ De funne verdier i forskjeige prøver av samme organ viste ikke variasjon er av betydning, og kun gjennomsnittsverdier er oppført i den summariske oversikt i tabe 2. For he fisk fat også verdiene for han- og hun-fisk nært sammen, og istedenfor inndeing i kjønn er anført verdiene for de enkete prøver. Sammeniknes resutatene med tisvarende for sid, fremgår det at makre er en vitaminrikere fisk. Nikotinsyre er vanigvis reativt r'ikt forekommende i fisk, og resutatene viser at makre er særig rik på dette vitamin. Det er påfaende at makrekjøtt i de foreiggende prøver viser et gjennomsnitt på 93,5 pg pr. gram, mens tisvarende verdi fqr everen bare er 79 {tg pr. gram. Kringstad og Thoresen (1. c.) fi:mt 72 /)g nikotinsyre pr. gram småmakre, mot 63 {tg pr. gram stor makre i foreiggende undersøkese. Ribofavin-innhodet er størst i ever og rogn, men også innvoer og kjøtt viser pene verdier. Som: tidigere nevnt ykkedes ikke syreekstraksjon av meke. Ekstraksjon ved ensymfordøyese med papain + takadiastase av en senere innhentet representativ prøve ga 2.2 {tg ribofavin pr. gram makremeke. Pantotensyre viser stort sett samme verdier som for sid, bortsett fra ever og rogn. Overraskende er den høye verdi for rogn, 4 6 pg pr. gram, mot 33 {tg pl gram ever. Dette resutat å imidertid forhodsvis ikt an for ae enketprøver. På den annen side er forsøksmateriaet ikke stort nok ti å dra noen endeige konkusjoner med hensyn ti dette forhod. Vitamin B 12 forekommer rikere enn hos sid. Påfaende er at rognen også har en reativt høy verdi for dette vitamin sammeniknet med sid. Dette henger sikkert devis sammen med modningsgraden. LUNDE, KRINGSTAD og VESTLY påpekte makre som en potensie kide for vitamin A. De foreiggende resutater bekrefter dette, og viser

8 8 at vitamin A er vesentig konsentrert i ever og innvoer (pyorus). Kjøttet hoder maks. og rogn ca. 5 I.E. vitamin A pr. gram, mens det ikke var muig å påvise vitamin A i det uforsåpbare av meke. Summary. V it am in s in Norwegian Fis hes. I. The contents of niacin, ribofavine, pantothenic acid, vitamin B 12 and vitamin A in the whoe fish and different organs of herring (Gupea harengus) and mackere (Scomber scombrus). Fresh sampes of herring and mackere were coected during respectivey February and May The sampes were minced or homogenized and stored at -;- 15 C during the investigations. Niacin, ribofavine and pantothenic acid were determined by microbioogica assays according to procedures described in <<Methods of Vitamin Assay>> (1951). Panthothenic acid was extracted by digestion with papain + takadiastase, as these enzymes gave equa high vaues as akaine phosphatase + chicken iver extract for the present sampes. Vitamin B 12 was extracted at ph 5 in the presence of KCN and the activity on Lactobacihts eichmanii determined according to the method of THOJVIPSON, DIETRICH and ELVEHJEiVI (1950). Vitamin A was determined by chromatographic procedures. subtites. The resuts are summarized in Ta bes and 2, which have Engish Both fishes are potentia sources of vitamins, mackere being the richest, especiay with regard to niacin and vitamin A. Litteratur. BoLDINGH, J., & DRosT, J. R., Proc. Konink. Nederand. Akad. Wetenschap, 53, 1426 (1950). ]. Amer. Oi. Chem. Soc., 28, 480 (1951). BRÆKKAN, O. R., & LAMERTSEN, G., Tidsskr. Kjemi, Bergvesen & Metaurgi, 2, KRINGSTAD, H., & NÆss, T., Z. f. pzysio. Chemie, 260, 108. (1939). - & THORESEN, F., Nordisk Medicin, 8, (1940). LuNDE, G., KRINGSTAD, H., & OLSEN, A., Avh. Norske Vidensk. Akad. 1. Mat. Natw'v. Kasse, nr. 7, pp51 (1938) Z. f. physio. Chemie, 260, 141 (1939). LUNDE, G., KRINGSTAD, H., &VEsTLY, K., Tidskr. Hermetikkindustri 19,305. (1933). Medinger fra S.S.F. nr. 2, pp 9, nr. 3, pp 18 (1950); nr. 2, pp 23, nr. 4, pp 77 (1951); nr. 7, pp 129 (1952). JYiethods of Vitamin Assay, Interscience Pubishers, New York, (1951.) ScHMIDT-NIELSEN, S. & S., D.K.N. V.S. Forhandinger, Bd. 1, nr. 15 (1928) Bd. 3, nr. 19 (1930). ScHMIDT-NIELSEN, S., FLooD, Ø., & STENE, J., Ibid., Bd. 6, nr. 38 (1938) Bd. 7, nr. 20 (1934). THOMPSON, H.T., DIETRICH, L.S., & ELVEHJEM,C.A., ].Bio. Chem., 184,175. (1950).

9 \.0 TABELL. Vitamininnhodet i forskjeige organer og he fersk sid. (Cupea harengus). T ABLE I. The vitamin content of different organs and whoe raw herring. (Cupea harengus). Prøve av: Anta vekt. stoff. % Fett %Aske Niacin Ri bo- Pan to- Vit.B 12 Vit. A Sampe of: Number Ave %dry %Fat. % Ash. Protein tgfg favin tensyre tgfg IEjg. weight matter % (NX6,25) He sid... Q : ,0 13,9 2,2 17,6 28 2,6 8,7 0,10 19 Whoe herring... d' ,7 12,9-20, ,0 0,11 7 Gj.sn. (Ave.)... 32,4 13,4 2,2 19,1 30,5 2,6 9,3 0,11 13 Kjøtt... -~ Meat..... cj' Gj.sn. %tørr ,5 15,5 1,4 16, ,15 Spor. 33,3 14,0 1,3 14,7 41 3,4 9,7 0,12 (0-1) Gj.sn. (Ave.)... 32,4 14,7 1,4 15,0 39 3,3 9,5 0,14 Lever... -~ 177 1,6 23,5 2,0 1,7 18,4 44 6,8 21,0 0, Liver cj' 114 1,7 Gj.sn. (Ave.)... 23,0 1,6 1, ,9-0,30 23,3 1,8 1,6 18,4 50 7,4 21,0 0, Meke (Hard roe) ,1 3,8 22,7 18,8 (1,7) 14 0,07 Rogn (Soft roe) ,3 4,0 1,4 20,2 14,3 2,6 14,3 0,11 1,5 - Rest innvo" Mix ,5 4,3 1,5 13,8 23 4,6 14,6 0, ~-e~~ ~~~e.s~i~e~. : : : :i ,7-1,3 15,6 25,5 2,3 12,0 0, ,7 3,7 1,4 14,0 28 0, ,0 13,5 Gj.sn. (Ave.).. 34,3 3,0 1,~ 14,4 25,5 3,0 13,4 0,16 245

10 TABELL 2. Vitamininnhodet i forskjeige organer og he fersk makre. (Scomber scombrus). T ABLE 2. The vitamin content of different organs and whoe raw rrzackere. (Scomber scombrus.) Gj.sn. Prøve av: Anta vekt Sampe of: Number Ave. weight He fisk... (3/5) - - Whoe fish... (7/5) (21/5) Gj.sn. (Ave.).... % tørrstoff %fett % aske %dry %fat % ash. (NX6,25) fgfg matter Protein N;~in Ri bo- Pan to- favin fgfg tensyre fgfg 26 6,8 2,3 18,6 63 6,4 10,1 26 6,1 2,3 18,2 62 6,4 10,4 26,2 5,8 2,2 17,8 63 4,3 11,7 26,1. 6,2 2,3 18,2 63 5,7 10,7 Vit. B 12 fgfg fgfg 0,14 0,14 0,13 0,14 Vit. A IEfg Kjøtt J 26,2 5,0 1, ,6 9,7 Meat... ~ 25,8 5,2 1,2 19,2 93 3,5 10,9 -~--.;---- Gj.sn. (Ave.)... 26,0 5,1 1,3 19,6 93,5 3,6 10,3 0,12 Ca. Lever... ~ 33 11,2 29,6 5,5 2,2 19, ,9 33,3 0, Liver... JI 49 5,9 30,9 9,9 1,6 19, ,7 33,2 O,~~ _ Gj.sn. (Ave.)... 30,2 7,7 1,9 19, ,3 33,3 0, Meke (Hard roe) ,3 29,4 1,6 2,1 16,7 21 (2.2) 11,8 0,07 Rogn (Soft roe) ,2 34,2 7,2 1,7 24,0 22 9,2 46 0,30 5 0,10 0,13 Spor f- o Rest innvoer... ~ 33 33,7 22,4 6,0 1,7 13,8 31 4,5 11,3 0, R est mteshnes... J 49 32,4 22,0 i 4,8 1,6 14,4 26 4,6 11,8 0, Gj.sn. (Ave.)... [ 22,2 5,4 1,7 14,1 29 4,6 11,6 0,30 415