Noen økonomiske undersøkelser angående Norges fiskerier i 1930-årene

Transkript

1 - - &@o* FSKERDREKTRATETS SKRFTER Serie Fiskeri.. Vo. TY. No. 5 Pubished by the Director of Fisheries Noen økonomiske undersøkeser angående Norges fiskerier i 1930-årene _ Utgitt _av_ -- - Fiskeridirektøren A.S JHN GREGS BKTRYKKER, BERGEN

2

3 NNHLD Side Forord... 5 angåendejskernes inntekts- og formuesforhod Paneggesen... 7 Materiaet... 9 Materiautskriften Bemerkninger ti de enkete poster Unders~kese Undersøkesens hovedresutater sammenignet med annet foreiggende materiae. særig skattestatistikrens oppgaver Korte bemerkninger ti de enkete hovedtabeer Hovedresutatene Gruppering etter fiskerienes betydning for inntekten Sammenheng meom ader og inntekt utgifter vedrørende fiske i Feasjon ti fiskeriformue og inntekt Gruppering etter formuens størrese Forsørgesesbyrde Hvor mange mennesker står bak arbeidet? Fiskeriinntektens sammensetning Teksttabeer : Tabe a. versikt over representasjonen Tabe b. ppgaver fra «skattestatistikken» for terminen (inntertsåret 1937) Tabe c. Materiaet jevnført med den offisiee igningsstatistikken året 1937 og andre prøver på representasjonen Tabe d. Fiskeriinntektens betydning for de forskjeige adersgrupper Tabe e. Sammenigning med foketeingen Tabe f. Gjennomsnittig inntekt i de enkete adersgrupper Tabe g. Fradrag ved fiske i forhod ti inntekt ved fiske Tabe h. Fradrag i forhod ti formuen Tabe i. Nettoinntekt i prosent av nettoformue Tabe j. Prosentvis fordeing av anta inntektstarere på uike skattekasser Tabe k. nntekt av vintersidfisket Tabe 1. Gjennomsnittig nettoinntekt i uike adersgrupper i 10 viktige fiskeriherreder :41...

4 . Grunntabeer : Tabe 1. Hovedoversikt. ppsummering etter ekstraheringssrjemaet. Bruttoførte... Tabe 1.1. Reative ta for sammendrag av tabe. Bruttoførte... Tabe 2. Formue, inntekt og utgift i sammendrag for 10 grupper av inntektstakere. gruppert etter fiskeriinntektens betydning... Tabe 3. Fordeing etter fiskeriinntektens reative betydning. Reative ta Tabe 4. Anta inntektstakere fordet etter ader og samtidig etter nettoinntektens størrese... Tabe 5. Anta inntektstakere prosentvis fordet på inntektsgrupper for hver adersgruppe... Tabe 6. Utgifter vedr. fiske det etter fiskeriformuens størrese og etter størresen på brutto fiskeriinntekt... Tabe 7. Beøp for hver enket utgiftspost vedr. redskap og fartøy særskit innen grupper etter formuens størrese... Tabe 8. Nettoformue og nettoinntekt det etter forsørgesesbyrde... Biag. Skjema for næringsoppgavene... Biag 2. Rirsskattestyrets normaformuar for kaddeister... Side... Tabe 1. Større fiskefartøyer fra Åesund og Hareid 1937 og Fangstens (rederinntektens) sammensetning. Sammendrag Tabe 2. Større fiskefartøyer fra Åesund og Hareid 1937 og Rederienes regnskap. mkostninger. Sammendrag Sammendrag av regnskaf fra jiskeskipsredere i Åesund og Hareid Tabe 1. Utby_ttefordeing~fo~~... Tabe 2. Notredernes årsoppgjør. Bremanger Unders~keser vedr. andnotfisket 78 1-dnotkg-i Sggnog Fjordane.,.-. 88: Dr$tsokonomisk statistikk for uintersi&sket i Tabe. Snurpenotfisket Tabe 2 Drivgarnfisket Tabe 3. Settegarnfisket Tabe 4 Kombinert sette- og drivgarnfiske Unders~kese av forbruket ti 20jisker- og småbrukerfamiier i Gideskå i Nordand 102 Tabe 1 Forbruksoppgaver fra 20 famiier i Gidesrå Gjennomsnitt 105 Tabe 2. Forbruksoppgaver fra 20 famiier i Gideskå Prosentta 106 Tabe 3. Brukte mengder av matvarer Tabe 4. Sammenigning med andre undersøkeser Biag. Skjema brukt ti undersøkesen av forbruket ti 20 fisker- og småbrukerfamiier i Gideskå

5 FRRD 1 Det materiae som her presenteres, er et resutat av arbeidet i professor dr.. Wedervangs de av «Økonomisk Strukturoversikt for Norge», som be satt i gang i sutten av 1930-årene med bevigning fra Norsk Varekrigsforsikrings Fond og Stortinget. 1 Vi arbeidet sammen om denne sak fra høsten 1937 ti et stykke ut i 1940-årene, og tok saken opp igjen da krigen var sutt. Men da var forhodene forandret, og vi visste ikke riktig om det kunne være hensiktsmessig å utgi vårt arbeid. Vi var også bitt opptatt med andre ting, og materiaet be iggende. Både tekst og tabeer er i det vesentige sik at de måtte egges vekk i , og noen særig fortokning av resutatene er derfor ikke fore- - tatt. Jeg har tenkt på om det vie ha vaert riktig å skrive noen fere kommentarer ti resutatene sik de fortoner seg i dag. Men etter atskiige overveieser er jeg kommet ti at det er riktigere bare å ta med her det vi rakk å gjøre før disse sakene be agt bort. En de redaks onee tiføyeser og forkaringer har det dog vaert nødvendig å ta med. En god de av vår oppmerksomhet be viet en forhodsvis stort anagt undersøkese angående jiskernes inntekts- og formuesforhod i 1937, og en forkaring og vurdering av et sammendrag av resutaten e fra denne opptar en stor de av passen i naervaerende pubikasjon. De øvrige arbeider er hver for seg et ite bruddstykke av det hehetsbidet som vi tok sikte på, men som vi dessverre ikke rakk å gjøre ferdig. Noe av det materiaet vi samet, ga professor Wedervang meg tiatese ti å bruke i min bok om «Våre fiskerier i meomkrigstida» som kom ut i 1946, men det meste presenteres her for første gang. Det materiaet som nå offentiggjøres er sevsagt på en måte foredet, men så vidt jeg kan se, må det være av interesse at den fremgangsmåten vi benyttet bir kjent for andre, sik at de, i ae fa i en viss utstrekning, kan dra nytte av våre erfaringer. Noen av de oppysningene vi fremegger, skue også ha historisk interesse.

6 de år som er gått siden vi måtte egge materiaet ti side, har professor Wedervang ofte ytret ønske om å få det offentiggjort. Av hebredshensyn har han imidertid ikke kunnet deta i arbeidet med å egge det ti rette for trykning. denne forbindese vi jeg nevne den store takknemighetsgjed som jeg personig står i ti professor Wedervang. Både som ærer, forsker, koega og venn har han betydd meget for meg. Samarbeidet med denne sterke personighet var aererikt; det ga utsyn over nye store områder av næringspoitikken, og et innbikk i den dypere sammenheng i vårt økonomiske iv. Sist, men ikke minst, ga det meg kontakt med den sunne statistiske tenkning som professor Wedervang mestrer så godt. Vi arbeidet sammen som et team i den egentige og beste forstand, og det er i de feste tifee ikke muig å si hvem som har gjort hva. Derfor står vi begge som forfattere, men det er jeg som har vagt ut det materiaet som nå trykkes, og såedes agt siste hånd på verket. Det er derfor jeg som står ansvarig for pubikasjonen. Vi takker ae de mange som hjap oss under innsamingen av materiaet, våre medarbeidere i Bergen, og sist, men ikke minst, Fiskeribedriftens Forskningsfond som har bekostet trykningen, og Fiskeridirektøren som har gått med på å a arbeidet trykke i sin skriftserie. Under den endeige redigering har kontorsjef Per Miete vennigst est gjennom manuskriptet og gitt gode råd og vink. Bergen i mars m er hard Meide ~erhar&n

7 1. UNDERSØKELSE ANGAENDE FSKERNES NNTEKTS- G FRMUESFRHLD Paneggesen. Undersøkesen bygger på materiae fra skatteigningen for inntektsåret Den omfatter 42 kommuner i fykene fra og med Rogaand ti og med Finnmark, dog unntatt Sør-Trøndeag. Hvike kommuner som er med, fremgår av tabeene. Av byer er bare Vardø tatt med, av hensiktsmessighet~ grunner. Undersøkesen be foretatt av to grunner. Først og fremst for å f% tistrekkeig omfattende og spesifiserte oppysninger om fiskernes ervervsvirksomhet og økonomiske kår. Det foreigger intet annet materiae som-kan gi så mange interessante detajoppysninger om dette som skatteigningens kaddeister, hva man enn måtte mene om oppgavenes fustendighet og påiteighet i ae henseender. Sev om f. eks. inntektsog formuesoppgavene er for ave, gir de mange detajer anedning ti beysning av fere forhod og sammenhenger som man har visst ite eer intet om. Den annen grunn var at Riksskattestyrets skjemaer for næringsoppgaver fra fiskerne b. a. innehoder krav om oppgaver over fangstoppgjør fra høvedsmenn og notbaser. Vi mente her å få et stort og forhodsvis påiteig tamateriae ti beysning av driftsforhodene. Det viste seg dessverre snart at dette formå ikke kunne oppnås. ppysningene om fangstoppgjør var så mangefue, at de bare i noen kommuner kunne anvendes for vårt formå. Disse oppgaver bir gjenstand for særskit omtae i forbindese med driftsforhodene. Før undersøkesen be panagt i detajer, rettet vi en henvendese ti Riksskattestyret om tiatese ti å nytte igningsoppgavene. Riksskattestyret stite seg veviig og anbefate at oppgavene i størst muig utstrekning be skrevet ut under besøk på vedkommende igningskontor. Dette var også vår pan, idet en på denne måte kunne få verdifu assistanse fra igningssekretaerene, hva vi også i stor utstrekning har fått.

8 Bare i få tifee er igningsmateriaet ånt ut fra fykesinspektørene eer ekstrahert i fykesinspektørers kontor. Ved paneggesen av undersøkesen sto vaget meom to aternativer: Enten forhodsvis få oppysninger for det størst muig anta fiskere eer fest muige detajoppgaver for et mindre anta. Da den nye skattestatistikk innehoder oppysninger kommunevis om gjennomsnittig inntekt og formue for de skattytere som er kassifisert som fiskere, fant vi å burde vege det siste aternativ, fordi det burde kunne gi resutater av størst verdi for en strukture anayse. Vi antok videre at oppgaver for henimot 10,000 fiskere vie sikre en for ae vesentige forhod tistrekkeig representasjon. Ved bestemmesen av fremgangsmåten for utvaget var det uteukket å gå ti utpukking av enketpersoner innenfor de enkete kommuner. En vie het savne hodepunkter for en sik personig utvegese. g sev om man hadde kunnet finne rasjonee utvagsmetoder, vie en sik fremgangsmåte i sterk grad ha øket arbeidet med innsamingen av materiaet. steden vagte vi den fremgangsmåte å pukke ut visse kommuner i de forskjeige fiskeristrøk og i disse kommuner ta med ae skattytere med ervervsmessig inntekt av fiske. Ved utvaget av kommuner var det føgende hensyn å ta: 1. Fisket måtte være av større betydning som næring. 2. De forskjeige strøk med hensyn ti de større sesongfiskerier, forskjeige driftsformer m. v. måtte bi representert. 3. En måtte få med både gode og mindre gode distrikter med hensyn 4. Både mere «rene» fiskeriherreder og kommuner med kombinasjon av fiske med andre næringer (f. eks. jordbruk) burde være representert. 5. Det måtte egges vekt på kvaiteten av igningsarbeidet. Av sistnevnte grunn er enkete typiske fiskeridistrikter ikke kommet med i undersøkesen. Utvaget av kommuner be drøftet med fykesskatteinspektørene. Etter at et første utvag av herreder var foretatt, utførte sekretær Gerhardsen ekstraheringen, der som nevnt med få unntageser be gjort på stedet under samarbeid med igningssekretærene. Ekstraheringen, som omfattet ca. 10,000 skattytere i 29 kommuner tok ang tid og varte fra begynnesen av jui ti midten av oktober Ved en foreøpig vurdering av den oppnådde representasjon viste det seg noen ujevnhet meom fykene. For å unngå at dette skue gi grunnag for innvendinger og tvi om betryggende representasjon i andre og viktigere henseender, besuttet vi å ta med noen fere kommuner. Denne annen omgang av ekstraheringen varte med enkete avbryteser fra desember 1938 ti sutten av apri Materiaet be øket ti å omfatte i at 17,089 personer med inntekt av fiske i 42 kommuner. Da vi ved denne utvidese måtte ta med herreder hvor igningen ti des var mindre

9 god, førte den kvantitative økning ti noen kvaitativ svekkese, særig med hensyn ti spesifikasjoner av inntekter og utgifter. enkete av disse herreder fikk vi såedes med forhodsvis mange fere skattytere som det ikke foreå tistrekkeige spesifikasjoner for vedkommende utgiftsfradrag for fiske. Det gjeder i at 3,618 personer, som i tabeen kaes «nettoførte», ti adskiese fra de 13,471 personer som det foreigger spesifikasjoner for angående utgifters og inntekters sammensetning. Disse kaer vi «bruttoførte». Den overveiende de av bearbeidesen knytter seg ti de oppysninger som foreigger for disse skattytere. Som nevnt omfatter materiaet 1 42 kommuner, nemig 4 i Finnmark fyke, 6 i Troms, 11 i Nordand, 2 i i Nord-Trøndeag, 6 i Møre og Romsda, 3 i Sogn og Fjordane, 4 i Hordaand og 6 i Rogaand fyke. Undersøkesen omfatter de strøk hvor de store sesongfiskerier spier en vesentig roe. Vi fant det både naturig og hensiktsmessig å begrense undersøkesen ti disse strøk fordi de viktigste spørsmå undersøkesen tar sikte på å beyse, knytter seg ti dem. Materiaet. Da hensikten med undersøkesen var å få oppysninger om fiskernes inntekts- og formuesforhod, var det sevsagt at oppgaveinnsamingen måtte begrenses ti bare å omfatte de skattytere som i 1937 hadde ervervsinntekt av fiske i vedkommende kommune. g ae disse er kommet med, uansett om fiske er personcns eneerverv, hovederverv eer bierverv. Heri igger nettopp et spesiaformå, idet man ved hjep av oppgavene over inntektens sammensetning får konkrete oppgaver ti beysning av ervervskombinasjonenes økonomiske betydning bant fiskerbefokningen. Ervervsmessig inntekt av fiske har, foruten de aktive detagere, de som får ande av fangsten i form av båt- eer redskapsott. Fartøy- og redskapseierne var det av betydning å få med av hensyn ti oppysningene om fartøy- og redskapsformuene og utgiften ti disse. De personer som, i kaddeistene var oppført med fiskeriinntekt bare i form avjske ti hus- 1 bruk, er konsekvent hodt utenfor. For å ha et hodepunkt for sammenigning med inntektsforhodene i tidigere år, be i ekstraktene tatt med oppgavene i kaddeistene over samet nettoinntekt av fiske og gårdsbruk i 1937, 1936 og 1935 for dem som be gjennomsnittsignet. De ekstraherte oppgaver er de som finnes i kaddeistene. Disse ister utfyes av igningsvesenet på grunnag av oppysningene i næringsoppgaver, sevangiveser og annet forhåndenværende kontromateriae. Kaddeistene innehoder ae de spesifikasjoner som de foreiggende oppysninger kan gi, og med igningsvesenets korreksjoner. Riksskattestyret har

10 utarbeidet en normaformuar for kaddeistes<jemaet, og de skjemaer som er i bruk, avviker ite fra normaformuaren. Visse unntageser forekommer dog fra denne rege. Landsskatteovens $ 58 sier at pikten ti å avgi næringsoppgave av herredsstyret kan utvides ti også å gjede skattytere som driver fiske. de feste kommuner undersøkesen omfatter, har avgivese av næringsoppgavene vært påbudt, men påbudets overhodese har vært meget forskjeig. stor utstrekning viste de seg å være mangefue. Under ekstraheringsarbeidet viste det seg da også at det kan forekomme betydeige avvikeser meom skattyternes oppgaver og kaddeistenes. Sev om igningsmyndighetene egger meget arbeid i å kontroere oppysningene i sevangiveser og næringsoppgaver, er en effektiv kontro så vidt vanskeig å gjennomføre, at det kan reises sterk tvi om hvorvidt den inntekt som fremkommer sev i kaddeistene gir et tistrekkeig korrekt uttrykk for de virkeig inntektsforhod. Denne tvi be fremhodt av Riksskattestyret under korrespondansen om iverksettesen av nærværende undersøkese. Av samtaer med igningssekretærene og skatteinspektørene under ekstraheringsarbeidet fremgikk det at tvien dees temmeig samstemmig av disse. At i at må fiskeriigningen ansees som meget svak. Ska det oppnås vesentige bedringer, må det fere kontromider ti1. for hver skattyter som hadde ervervsinitekt av fiske (unntatt personer med bare fiske ti husbehov) be kaddeistens oppgaver ført over på våre tabeer. Ae de detajoppgaver som finnes i kaddeisteskjemaet, var det uoverkommeig å spesifisere i ekstraktene, og det var heer ikke nødvendig for formået. For gårdsbrukets vedkommende er såedes bare beøpet for samet bruttoformue, samet bruttoinntekt og samet utgiftsfradrag ført opp i tabeene. For fiskerinæringens vedkommende er derimot de feste spesifikasjoner tatt med i ekstraktene. Dog fant vi å måtte avstå fra å spesifisere de forskjeige arter av båt- og redskapsutstyr og nøye oss i med en samet post for hver av disse driftsmiddegrupper. mfanget av de oppgaver som be tatt med under utskriften fremgår i hovedtrekkene av tabe. De opprinneige grunntabeer hadde noen fere rubrikker for \ spesifikasjoner, som ikke ot seg gjennomføre for ae skattytere, og som derfor har måttet søyfes under bearbeidesen. Kontromuighetene er nå bedre, b. a. gjennom sagsorganisasjonene og i sammenheng med forskuddstrekkordningen. GMG.

11 Bemerkninger ti de enkete poster. Formuen. For en rekke av formuespostene gjeder det at de er ansatt i samsvar med takseringsreger fastsatt av igningsnemndene. For de enkete formuesgjenstander kan ansettesene vzre gitt med ganske vide grenser og såedes undergitt skjønn ved igningen av den enkete skattyters formue. Dessuten kan ansettesene i takseringsregene variere ikke så ganske ite herredene imeom, b. a. på grunn av de i mange henseender uike forhod. Denne forsje kan bi ganske betrakteig for et så stort geografisk område som nærværende undersøkese omfatter (Rogaand-Finnmark). Formuen vedrørende gårdsbruk omfatter kaddeistenes spesifikasjoner fra jordvei med bygninger, skog, besetning og maskiner, behodninger samt aksjer eer andeer i meierier. Det må antas at denne formuespost også i visse tifee innbefatter sjøhus. For jiskeriformuens vedkommende gjeder det at takseringsregene bare unntagesesvis kommer ti anvendese for fartøyer og båter og da hest for småbåter. Ved betraktningen av taene over båtformuen må en være kar over at denne formuespost ofte foreigger som part eer parter. For så vidt fiskeredskapene angår, kommer i det overveiende anta herreder takseringsreger ti anvendese, men som nevnt kan de oppstite verdigrenser være ganske vide. Redskapsformuen omfatter føgende poster 1 i kaddeistene: Garnbruk, inebruk, notbruk og «andre fiskeredskaper». - Dessverre forekommer det ikke sjeden at kaddeistene bare innehoder oppgaver over fiskeriformue under ett, uten spesifikasjon for fartøy og redskap. de aer feste herreder dreier de uspesifiserte poster seg om beskjedne beøp, mens i et par herreder hee fiskeriformuen eer det meste av den ikke har att seg dee opp på fartøy og redskap. Posten «annen formue vedrmende kommuneskatt» omfatter utestående fordringer, obigasjoner m. v., formue i pesdyrgård, håndverksredskaper, beskattet innbo o. 1. Kaddeistenes rubrikker for disse formuesbestanddeer sto meget ofte tomme. «Formue vedrtirende statsskatt» (bankinnskudd, aksjer og parter i norske seskaper samt utenbygds formue) er sått sammen ti en post. Bant disse poster forebom så godt som bare bankinnskudd, men de forekom påfaende sjeden. For formuens vedkommende kan det tenkes at man ikke har vært het nøyeregnende med å føre opp små poster når det har vært på det rene at nettoformuen ikke når opp i skattegrensen. Det ot seg dog under utskriften ikke påvise at dette spier noen synderig roe. kaddeistene fins ingen spesifikasjon av gjedens art. Formuesfradrag for «kapitaverdi av stedsevarende avgifter og rettigheter» har ikke forekommet i materiaet.

12 Under utskrivningen av tabeene be formue og gjed ført opp med de nøyaktige beøp. For avstemningens skyd måtte da også nettoformue føres opp med nøyaktige beøp og ikke avrunnes nedad sik som praksis er ved utskrivning av skatteistene (andssk.1. $ 85). Dette fører ti at vårt materiae får noe høyere ta for nettoformuen enn oppsummeringen av skatteistene ti skattestatistikken vie gi. mvendt fører fremgangsmåten ti at vi for en de skattytere har fått en negativ nettoformue. Ved oppsummeringen for de enkete herreder er disse beøp kommet ti fradrag i summen for nettoformuen. Noen større roe spier disse beøp dog ikke. inntekten. Et hovedformå for undersøkesen var å få så fydig som muig rede på inntekten, dens sammensetning og de med inntektservervesen forbundne utgifter. Først ved hjep av et mest muig oppdet tamateriae kan en bi i stand ti å danne seg et bide av disse forhod og få et noenunde virkeighetsnært inntrykk av erverskombinasjonenes art og betydning. Ved utskriften av kaddeistene be det agt an på å få med mest muig ti beysning herav. Dog måtte det også for dette edd av undersøkesen skje en viss begrensning. De innteksts- og utgiftsoppgaver som vedkommer fiskerivirksomhet be ekstrahert så spesifisert som muig, mens postene vedkommende andre inntektskider måtte såes sammen. nntekter utenom fiske er oppdet i inntekt av gårdsbruk, «andre inntekter gjenstand for kommuna beskatning» og «øvrige inntekter gjenstand for statsskatt» (renter av bankinnskudd, utbytte av aksjer og parter, utenbygds inntekt). Bruttoinntekten av gårdsbruk har for den største de vcert ansatt etter takseringsreger. En stor de av de skattytere som er med i ekstrakten, har ikke hatt annen inntekt av «gårdsbruk» enn den verdi eget husvær er taksert ti. «Andre inntekter» vedrørende kommuneskatt omfatter i kaddeistene prosentinntekt av skog eer personig arbeid vedkommende skog, fast ønn og pensjon, annen arbeidsinntekt, inntekt av håndverk m. v., renter av obigasjoner og andesinntekt av pesdyrgård. Taksering av fritt hus og inntekt av personig arbeid på eget bruk er i en he rekke tifee ført opp under denne gruppe i kaddeistene, når vedkommende skattyter ikke har andre inntekter enn disse poster som kan fae inn under gårdsinntekter. Ved siden herav er det først og fremst kontant ønnsinntekt som spier hovedroen. «Øvrige inntekter» vedrørende statsskatt består for den at overveiende de av renter av bankinnskudd. Det synes å vcere en nokså gjengs oppfatning at det er ettere å få inntekten av gårdsbruk ansatt noenunde riktig enn inntekt av jiske, som

13 i ikke i samme grad er stedbundet. Det er nevnt foran at det er den herskende mening bant ignings- og skattemyndighetene at fiskeriigningen er svak. Den oppfatnikng vi har tiegnet oss ved detajgjennomgåesen av individuaoppgavene går sterkt i samme retning, skjønt graden av usikkerhet varierer betydeig. sine «Aminneige reger for utførese av igningen» sier Riksskattestyret (Rundskriveser og reger, utgitt 1938, s. 73) b. a. : «Bruttoinntekten av fiske må kontroeres ved hjep av de nye bestemmeser i skt. $ 65, annet edd. Det må såedes i størst muig utstrekning innhentes omsetningsopfigaver fra fiskernes sagsorganisasjoner, fiskehandere, sidojefabrikker m. v. samt oppgaver fra hgvedsmenn og notbaser over utbetate otter og pater» annet edd heter det: «Meierier, ysterier og enhver som driver oppkjøp av eer mottar -ti foreding jordbruks- eer fiskeriprodukter samt enhver som formider omsetning av sådanne varer, er forpiktet ti på forangende å gi oppgaver over de ti navngitte personer utbetate beøp. På samme måte er enhver, som formider transport av varer som nevnt, forpiktet ti å gi oppgaver over transporterte varemengder.» muner med i undersøkesen. ppgavene for vintersidfisket må antas å vare så påiteige som de kan skaffes, ikegydig hvor fiskerne hører hjemme. For andnotfisket kan kontroen bi noe vanskeig, sev om det foreigger oppgaver fra Sidesasaget. En har nemig den praksis at kjøpesummen for sidesteng utbetaes ti en av basene, sev om det kanskje er 20 baser sammen om stenget. Hvor meget hvert av de detakende ag får utbetat, har Sidesasaget ingen oversikt over. Riksskattestyrets rundskrivese nr. 37 gir nærmere reger for hvordan kontrooppgaver ska sames inn. Det heter her b. a. (Rundskr. s. 151) : «Skjemaet for kj0p av jordbruks- eer fiskeriprodukter må sendes ti samtige avtagere i og utenfor distriktet som kan tenkes å ha kjøpt jordbruks- eer fiskeriprodukter fra vedkommende skattytere. Man nevner spesiet bøndenes og fiskernes produksjons- og sagsag, kjøpmenn, saktere og fiskehandere. Når kontrooppgaver ska innhentes for fiskernes Disse og de regene som det henvises ti i det føgende, er nå ti des endret. GMG.

14 vedkommende, bør man i de tifee hvor fisken ikke bir sogt gjennom en sagsorganisasjon, men ti forskjeige oppkjøpere, først tiskrive høvedsmannen (notbasen) for vedkommende båtag med anmodning om å oppgi fiskekjøpernes navn og hvor meget hver enket har betat, eer eventuet oppfordre ham ti å fremegge noteringer som viser dette. Kan ikke effektiv kontro oppnåes gjennem avtagerne, må oppgaver over transporterte varemengder ved hjep av det annet skjema søkes innhentet fra dem som formider transporten av varene». Begge disse mider - oppgaver fra kjøperne og oppgaver fra den som transporterer varene - har vist seg ite effektiv, med visse unntageser. På ofotfisket har kontroen vist seg het umuig. Det finnes under ofotfisket så mange kjøpere på så mange forskjeige steder at de forsøk på kontro som er bitt foretatt ikke godt kan ha noen større betydning. En stor vanskeighet for igningsmyndighetene igger i bestemmesen om at forespørser ti kjøperne bare kan gjede navngitte personer. Med hjemme i $ 65 kan det som nevnt også innhentes kontrooppgaver fra høvedsmenn og notbaser over utbetate otter og parter. Heer ikke denne ordning har vist seg het effektiv. Det avgjørende bir hva vedkommende skattyter gir opp som sitt utbytte av fiskerivirksomheten i form av ott under sesongfisket og som inntekt ved hjemmefisket og annet fiske utenfor sesongene. For ottens vedkommende ska iføge Riksskattestyrets bestemmeser oppgis den ott som har vaert utbetat fiskeren etter fradrag av driftsutgifter, dvs. de poster som vanigvis kaes «feesutgifter» og som-kaes så i skjemaet for nxringsoppgaver. Det er sike utgifter som brenseoje, smøreoje, agn, is og sat, huseie og beysning og andre ignende utgifter. «Lagutgifter» (redstaps- og proviantutgifter) ska ikke regnes fra i det beøp som rommer frem som mannsott ved fangstoppgjøret. For redskapsutgiftene er det såedes særskit fradragspos ti næringsoppgaven, men proviant er en utgiftspost som ikke tiates fratrukket unntagen for så vidt angår øking i utgifter ti kost på grunn av opphod utenfor hjemmet. Sammenhengen vi fremgå av føgende: Som inntekt i næringsoppgaven ska føres opp mannsott, båtott og redskapsott iføge fangstoppgjøret. Da er de foran omtate feesutgifter aerede trukket fra. Næringsoppgaven innehoder så en spesifikasjon av poster som ytterigere trekkes fra som utgift, nemig avskrivning av fartøy og båter (i prosent av kostpris), kontant utegg ti vedikehod av fartøy og båter, utgifter ti forsikring av fartøy og båter, kontant utegg ti vedikehod av redskap (iberegnet fornyese) ti fisker- og sykeforsikring, ti ojehyre, kontant ønn ti dreng, havotteskar eer eiekar, kost ti samme, reiseutgifter og eventuet andre utgifter vedkommende fisket (f. eks. økte kostutgifter på grunn av opphod utenfor hjemmet). Det vi forståes at en effektiv kontro av ae disse poster er

15 forbundet med store vansker. Derti kommer som innedningsvis nevnt at fangstoppgjørene som ska gi beøpet for otten ofte er ite tifredsstiende. Så er det spørsmå om hvor påiteige oppysningene om inntekter og utgifter ved det dagige hjemmefiske m. v. kan bi. ppfatningen bant igningssekretaerene om feimuighetene og feienes størrese er naturigvis ganske varierende. sidedistriktene f. eks. er det stort sett så at man er fornøyd med kontroordningen for sid, men av hjemmefiske og annet fiske utenom sidesesongen antas det at atskiig ikke oppgis ti beskatning. En betydeig kontro burde kunne oppnåes derved at igningsarbeidet utføres av okakjente igningsmenn. Ti tider har det ikeve vaert fremhevet at igningsarbeidet ikke bir ike godt i kommuner med en bestemt naeringsgruppe som den dominerende og i en kommune hvor interessene krysser hverandre. de «rene» fiskerkommuner skue ikningsarbeidet bi mindre godt, fordi ae - eer i ae fa storparten av de detagende - vie være interessert i å få ansettesene så ave som muig. Denne oppfatning kan neppe avvises. Spørsmået om den okakjente igningsmann fra hver krets har nok også sine svakheter. Under ekstraheringen be det gjort forsøk på å spesifisere fiskeriintekten. Kaddeisteskjemaet forutsetter nemig en oppdeing av fiskeriinntekten, f. eks. på de store sesongfiskerier. De spesifikasjoner som er brukt kommunene imeom, er meget forskjeig. Noe sammendrag for ferekommuner Få dette punkt er derfor ikke-mtiig: Men spesifikasjonene kan nok, sev om de er mer eer mindre mangefue for ae kommuner og for enkete sett ikke finnes, ikeve være av en viss interesse når hver kommune ska sees for seg. De data om dette som det er ykkes å få samet, bir omtat i teksten. en særskit rubrikk er oppført ansettesene (etter takseringsreger) for inntekt av fisk ti husbruk. andsskt. 49, som omhander fiskeriinntekt heter det om fisk ti husbruk: «For så vidt angår inntekt av fiskeri, medtas i ae tifee ved ansettesen, hvad der av utbyttet er forbrukt av skattyteren og hans husstand». Riksskattestyret gir naermere reger (Rundskr. s. 73) : «Sid ogjsk ti husbruk» må påsees medtatt med sin fue verdi. For dem som har hatt fisk ti husbruk hee året rundt, bør ansettesen foretas efter en normasats pr. husstandsmedem (med hav sats for barn under 10 år)». Takseringsregenes beøp for denne post er sterkt varierende. Enkete kommuner har en sats på omkring 10 kr. pr. husstandsmedem, andre har satser med grense oppover på 100 kr. pr. husstandsmedem. Det ser ut som satsene i de nordige fyker igger atskiig avere enn enger sør, hviket ve i og for seg er rett og rimeig. 10 kr. pr. husstandsmedem pr. år kan se ite ut. En må huske på at det her gjeder

16 førstehåndsverdi av fisken og ofte bruker en i huset fisk som det har vært umuig å sege, enten fordi det er avfasfisk eer fordi markedet har vært overfyt. Som for inntektspostene har vi også for utgiftspostene vært nødsaget ti å kassifisere dem i større grupper. Bare fiskeriutgiftene er spesifisert så sterkt som kaddeistene tiater. Utg;ftSfradrag vedrørende gårdsbruk er såedes bare medtatt i et samet beøp. m hva posten kan innehode viser en ti kaddeistenes spesifikasjoner under bokstav F. Riksskattestyret regner i sin veiedning opp en rekke poster som man må være omhyggeig med å få riktig, og uttaer ti sutt (Rundskr. s. 73) : ((Hvor kontroen av de heromhandede poster vi fae særig vanskeig, kan fradragene fastsettes efter normasatser. Fradrag for vedikehod av våningshus vi eksempevis kunne ansettes ti en viss prosent av bruttoinntekten av huset. Fradrag for vedikehod og avskrivning av uthus kan settes i forhod ti besetningens størrese og beregnes under ett med et visst beøp pr. storfe, hest, sau etc. g fradrag for vedikehod og avskrivning av maskiner og redskaper kan gis under ett med en viss prosent av takstsummen... Disse satser bør fastsettes såedes at de også omfatter verdien av det arbeide som er forbundet med vedikehodet. Utføres dette arbeide av skattyteren sev eer hans fok, må det da igjen inntektsføres under posten personig arbeide.)) Under ekstraheringen be det kart at posten ønningsutgifter (iberegnet kost og osji, tvungen sykeforsikring m. v.) ti hjemmeværende barn for enkete skattytere spier en ganske betydeig roe. Det hender ti og med at det er denne post som er dominerende, sev om inntekten av gårdsbruk er minima og fiskeriinntekten er det vesentige. For å forstå dette må en erindre at en far under sin inntekt ofte kan ha fått oppført de inntekter hans hjemmeværende sønner kan ha tiført den fees hushodning. At så skjer mens sønnene ennå er i ungdomsårene, er ett å forstå. Det faer het naturig. Men i voksen ader vie det vaere mer naturig om de be ført opp som sevstendige skattytere. Det går an å skie ut de tifee hvor sønnen på denne måten har bidradd ti det fees underhod med sin Jiskeringring når dette arbeid har vært av noen betydning. Han vi nemig da finnes i fiskermanntaet, og faren har fått fradrag for sønnens premie i fiskertrygden. En far og en hjemmeværende sønn får tisammen en fradragspost for fiskeripremie med kr. 28, og stigende fradrag hvis det er fere sønner. Dette er det eneste hodepunkt en har, og i de feste tifee vi det være en tistrekkeig rette-

17 t snor. Szrig mange tifee av sike sammensåinger er det ikke, når hee materiaet sees under ett. For de kommuner undersøkesen omfatter har det vanige vzrt at takseringsreger er anvendt på nesten ae fradragsposter under gårdsbruk. Angående utg;ft.$radrag vedrrrende$ske, uttaer skt. 49, siste punktum : bruttoutbyttet gjøres fradrag for medgåtte driftsutgifter, iberegnet sitasje og tap av fiskeredskaper. Videre heter det i dok. nr. i rundskriveser fra Riksskattestyret (s. 73) : «Ved igning av fiskeri bir inn- tekten å ansette skjønnsmessig når det ikke foreigger nøiaktige regnskapsmessige noteringer over utbyttets størrese, jfr. skt (43), punktum 2.» ppfatningen av hva en ska forstå ved møiaktige regnskapsmessige noteringer» synes å variere atskiig kommunene meom. Det synes som om de som har fors~rkt å gi en påiteig oppgave ti igningsmyndighetene, i engste aget ikke bir ignet skjønnsmessig, sev om noteringene ikke er het nøyaktige. noen kommuner kan det også inntreffe at skattytere er bitt ignet brutto (atså ikke rent skjønnsmessig) sev om ingen oppgaver er inngitt ti myndighetene. sike tifee må en gå ut fra at igningsnemnda mener på andre måter å ha skaffet seg oppgaver over 1 vedkommende skattyters inntekter og utgifter. Tross at vi en imidertid finne en rekke skattytere uten utgifter vedrørende fiske, sev om de i ae fa sikkert har hatt utgifter ti fiskertrygden. En må gå ut fra at disse er bitt skjønnsmessig ignet. Kare injer foreigger ikke. Sev for en de av --- de skattytere som uten tvi er bitt skjønnsmeiigignet finner kasjoner, enten under formue eer under inntekt eer begge s å kunne gjøre et skie her, har vi derfor som nevnt tidigere funnet å burde dee materiaet opp i to grupper, nemig de bruttof~rte og de nettofgrte skattytere. Med de bruttoførte menes de skattytere som det foreigger spesifikasjoner for for så vidt angår utgifter vedrørende fiske; med de nettoførte menes de som ikke har fått noe beøp oppført under utgifter vedkommende fiske. Dette skiet er nyttet under den videre bearbeidese. Vi tar så for oss de forskjeige utgiftsposter i den orden hvori de finnes i tabeen. m avskrivning på båter heter det i Rundskr. s. 74: «Det må føres protoko over avskrivning på motorbåter)). dok. 18 (Rundskr. s. 110) gis nærmere rettedning. Ti sutt heter det: «Som det vi fremgå av foranstående eksempe bir avskrivningene å beregne av båtens kostpris for vedkommende eier, ikke av den takst som benyttes ved formuesansettesen. Avskrives båt og motor under ett - hva Riksskattestyret antar vi være mest praktisk - bør innsetting av ny motor betraktes som vedikehod av båten, for så vidt den ikke tjener ti å bringe båten i vesentig bedre stand enn den var ved overtagesen». - Erfaringen fra ekstraheringen går i den retning at systemet med avskrivninger ikke var brakt het i orden i ae kommuner. de viktigste

18 fartøykommuner hadde imidertid behovet for sik protoko trengt seg frem som en nødvendighet. Avskrivningsprosenten fastsettes for hvert års igning. For mange kan det bi betydeige beøp. En igningssekretaer antydet såedes at det nok var en de som simpethen «evde på fartøyavskrivningene». Sikkert er det i hvert fa at forhodsvis vestående fartøyeiere på grunn av disse avskrivninger kan komme ti å figurere med en temmeig av nettoinntekt. m fartøyavskrivninger må en dessuten merke seg at avskrivninger på spesiabåter under notbruk ve oftest er ført opp sammen med avskrivningen på redskap, mens en må kunne gå ut fra at avskrivningen på osjifartøy som notaget måtte eie, ikke er medtatt under redskapsavskrivning, men satt som saerskit fartøyavskrivning. Ved igningsmyndighetenes fastsettese av avskrivningsprosenten kan det hende at man forsarker å sette den så høyt som muig i år med gode inntekter av fiske jevnt over. Men i det enkete år må prosentsatsen være fast over hee kommunen. Man kan ikke ta hensyn ti den enkete persons gode eer dårige bruttoutbytte. m vedikehod av båter, heter det i Riksskattestyrets reger (Rundskr. s. 74) om dette: «Fradrag for vedikehod av motorbåter bør gis etter oppgave eer skjønn i det enkete tifee (ikke med en fast prosent av taksten). Fradragene må kreves egitimert ved regning, iafa i en de tifee. Når biag på forangende ikke kan fremskaffes, må fradragene settes så - som også krever de største utgifter, bir strengest kontroert med hensyn ti vedikehodsutgifter. Det ser ut som det for faeringsbåters vedkommende som rege er gått frem etter takseringsreger. Hvis kontroen gjennom stikkprøver med egitimeringskrav har vaert effektiv, skue beøpene i tabeen svare ti den reee utgift ti vedikehod av fartøy. denne henseende atskier den seg fra avskrivningsrubrikkene, som bare innehoder skattemessig tiatte avskrivninger og ikke oppyser noe om hva som virkeig er avskrevet. Vedikehod av redskap er saerskit nevnt i skatteoven (5 49, siste punktum) : «bruttoutbyttet gjøres fradrag for medgåtte driftsutgifter, iberegnet sitasje og tap av fiskeredskap». Riksskattestyret har gitt naermere reger (Rundskr. s. 74, punkt 26): «Fradrag for garnbruk (vedikehod og avskrivning) vi i aminneighet mest praktisk kunne fastsettes etter normasatser, beregnet på grunnag av de gjennemsnittige utgifter ti vedikehod og fornyese av garnbruket år om annet. Det vi des kunne være hensiktsmessig å regne med et visst beøp pr. garn eer garnbruk, des med et visst beøp pr. fisker. Fradrag "for inebruk bør fastsettes på tisvarende måte. Satsene bør

19 både for garnbruk og inebruk fastsettes såedes at de også omfatter verdien av det arbeide som er forbundet med vedikehodet. Utføres dette arbeide av skattyderen sev eer hans husstand, må det da igjen inntektsføres under posten personig arbeide......» Disse regene må en kunne si er fugt så nær som det ar seg gjøre. Men hva som ska ansees for egjennemsnittige utgifter ti vedikehod og fornyese», er det ingen gitt å si med sikkerhet. Takseringsregene kommer såedes ti å innehode en god porsjon skjønn. Det er derfor stadig kager over satsene. Fiskerne synes gjerne de bir for ave, mens gårdbrukere som ingen ting har med sjøen å gjøre, ett finner at satsene er satt for høyt. Skatteinspektørene hevder stort sett det standpunkt at satsene så noenunde svarer ti det som er gjengs i kommunen. Under ekstraheringen er det ikke forsøkt å spesifisere hva sags redskapsutgifter det gjeder. Vedikehod av garnbruk -c- inebruk -«- notbruk er sått sammen ti en post. dette «vedikehod» medregnes også fornyeser. Det er kart at taene for vedikehod av garnbruk og notbruk bir ganske betydeig større enn for vedikehod av inebruk. En må også egge merke ti den store forskje i satsene for samme sags red&ap k o mmune n e i m -- e - o m. Skatteinnspektøren --- i Nordand var den første som gjorde oss oppmerksom på dette. Som eksempe kan en ta garnfiskere på yttersiden og garnfiskere på innersiden av Lofoten. Vesteråkommunen Bø gis det for en manns «storgarnsbruk» for fiske på yttersiden et årig vedikehodsfradrag på kroner (fra dette regnes mottatt bruksbidrag). Moskenes får hver mann et fradrag på kroner årig. Sike forskjeer skydes den store uikhet i risiko og sitasje. Fra Bø fisker en på åpent hav timer fra and, på innersiden av Lofoten igger fetet ike ved og er tross at atskiig «unere». Det fremgår av de vedtatte takseringsreger at det er satt et variasjonsområde for de forskjeige fradragssatser. De som har hatt den mest intense drift, får de høyeste fradrag. Den som har brukt sine redskap i forhodsvis kortere tid, får sitt fradrag regnet etter aveste sats. Disse, som ae andre satser i takseringsregene, er fravikeige. For notbruk har Riksskattestyret fastsatt saerskit oppgjørsskjema. (Se Rundskr. s. 146). Det heter i veiedningen: «kaddeistene bir for hver enke skattyter bare å innføre nettootten. Det vi såedes i kaddeisteskjemaet ikke bi å oppføre noen fradrag vedkommende nøtene.

20 P- denne forbindese bemerkes at den enkete skattyter i sitt næringsoppgaveskjema ikeedes bare vi ha å oppføre den utbetaite nettoott, såedes at der heer ikke her vi bi pass for noe særskit fradrag vedkommende nøtene...» Ti dette er å bemerke at Riksskattestyrets skjema ennå på angt nær er innarbeidet i ae kommunene. g bare i et fåta av de kommuner hvor det er kommet i bruk, føges regeen om at avskrivningsbeøpet ikke ska komme med i kaddeisteskjernaet. Det er i virkeigheten bare i en kommune - Bremanger i Sogn og Fjordane - hvor vi har funnet denne rege fugt het ut. Denne uikhet kommur,ene imeom må en være oppmerksom på ved sammenigninger. Størst roe vi uikheten sikkert spie i sammenigning meom de enkete andkommunene i Sogn og Fjordane. De andre kommuner i materiaet som har benyttet Riksskattestyrets skjema, er fortrinnsvis kommuner hvor annet enn notfiske er det vesentige fiske. Men det synes som om regeen fra Riksskattestyret om å hode avskrivninger utenfor kaddeistene i aminneighet ikke er fugt. Derimot kan en med sikkerhet gå ut fra at utgifter ti vedikehod ikke er ført i kaddeistene for noteiernes vedkommende. Den sags utgifter trekkes i storparten av tifeene fra fsr noteierne får sin redskapsott utbetat. forbindese med omtaen av de forskjeige utgiftsfradrag vedkom- mende fiske er det nødvendig å feste oppmerksomheten ved de forskjeige bidrag fra staterisom er gitt ti fiskere. Det dreier seg om føgende: a. Nedskrivningsbidq ti anskaffese av nytt skrog eer ny motor. Etter Riksskattestyrets rundskriv av 25. januar 1937 skue bidraget i første rekke anvendes ti reduksjon av den de av påkostningen som ska trekkes fra som vedikehod. Hvis bidraget er større, reduseres den de av påkostningen som ska gjøres ti gjenstand for avskrivning med det overskytende. Det vesentige av det under denne post bevigede beøp skue såedes vise seg som avere vedikehodsbeøp for båter i året b. Nedskrivningsbidrag ti anskaffese av nye motorfiskefartøyer. Disse bidrag skue benyttes ti reduksjon av kostprisen for farkosten, sik at de fremtidige avskrivninger bare bir å beregne for den de av kostende som fiskerne sev har skaffet ti veie. For disse bidrag be det utstedt et pantedokument ti staten, som under visse omstendigheter kan kreve bidraget tibakebetat. Så enge det ikke er skjedd, bir bidraget ikke å betrakte som gjed ved formuesigningen og heer ikke å medregne i avskrivningsgrunnaget. c. Bidrag ti renteetteser for fiskere med fartøyån i andre banker enii Fiskeribanken.

21 - d. Stgtte ti fiskere som har mistet sine redskaper. Hvis redskapstapet har funnet sted samme år som bidraget bir utbetat, antar Riksskattestyret at bidraget burde tas i betraktning ved beskatningen på den måte at fiskerne ikke bir gitt fradrag for den de av tapet (eer innkjøpet av nye redskaper) som dekkes av Statens bidrag. Fiskeridirektøren sendte igningsmyndighetene i de enkete herreder oppgave over disse utdeinger, dog ikke over de under punkt d. nevnte bidrag som var mange og forhodsvis små ( kr.). En kan derfor ikke ha noen mening om i hviken utstrekning de er kommet med i igningen i form av redusert fradrag for redskapshodets utgifter. Etter oppgave fra Fiskeridirektøren be det i 1937 foretatt føgende utteinger ti de 42 kommuner som undersøkesen omfatter: Lån ti rep. av fiskefarkoster over 4 br.tonn, anta kr. 544,991 Nedskrivningsbidrag ti rep. av farkoster under 4 br.tonn, anta , «55,665 Bidrag ti nyanskaffese av fiskefarkoster, anta N 155,590 Bidrag ti nyanskaffese av redskaper, anta 13, G 1 107,778 Riksskattestyret gir føgende konkusjon i sitt rundskriv av 25. januar 1937: «Efter det foran anførte vi atså de forsk,ieig fiskeribidrag - på- samme - - P - måte - - som for jordbrukeres vedkommende ved nydyrking - - ikke bi direkte å inntektsføre, men zta i betraktningvedfastsettesen av utgiftsfradragene.» jeiyre. Det har vzrt forutsetningen da oven be utarbeidet at det regemessig skue gis fradrag for «skinnhyre», som nå så godt som over at er erstattet med «ojehyre». Det anvendes takseringsreger for denne post. Som rege er det angitt en over- og undergrense for å gjøre det muig å ta hensyn ti hvor intens driften har vaert. Kommunene imeom kan det nok også vaere store forskjeer i nivået for utgiftsfradrag ti ojehyre. Tvgd av båter. Det er påfaende hvor sjeden denne post forekommer. En kunne være fristet ti å tro at utgifter ti trygd i en rekke tifee har vaert regnet fra før vedkommende har fått sin fartøyott utbetat. så fa er atså fartøyforsikring regnet som en aminneig driftsutgift, hviket det ve i grunnen ikke er så mye å si på. Andre utgiftsfradrag vedkommende fiske kan komme opp i ganske betydeige beøp. Utgifter ved reiser ti og fra fiskefetet er det aminneig å sette her. «Fordyret opphod» er det heer ikke uaminneig å finne et ite fradrag for. Dessuten teer driftsutgifter med i noen få tifee hvor disse ikke er regnet fra i den ott som er ført opp under inntekter. Det finnes

22 også kommuner hvor ekstra redskapstap er ført under «andre utgifter» ved fisket. Andre utgftsfrdrag. Her er renter au gjed det viktigste og oftest forekommende. Men dessuten kommer inn iusforsikringspremie, som finnes på forbausende mange kaddeisteskjema. «Fordyret opphod» ved annen næringsvirksomhet enn fiske kan også være med her, ja hendesesvis er ve her medtatt utgifter som egentig skydes fiskerinæringen, men av noen vesentig betydning vi denne feipasering adri være. Enkete kommuner foranger fydesgjørende bevis for at renter er betat før fradraget gis, andre er mindre nøyeregnende. Det hender derfor at renter ikke er oppført, skjønt kaddeistene innehoder gjedsposten. Dette skydes da enten at ånebetingesene er misighodt (hviket en fikk inntrykk av var tifee i noen utstrekning f. eks. i Finnmark for boigbankånenes vedkommende) eer at gjeden er avtat å skue være rentefri. Gjedsrentehe kan - i ikhet med gjeden - høre hjemme både under gårdsbruk og under fiske eer bare ett av stedene, uten at man av kaddeistene kan finne ut noe som hest om dette. Det har derfor ikke noe sted vært muig å foreta en oppdeing. Samet nettoinntekt angir den faktiske inntekt i 1937 uten hensyn ti hva igningsmyndighetene ved gjennomsnittsberegning har funnet frem ti. På denne måten vi vi i vårt materiae sikkert få inntektene mindre av gårdsbruk og fiske for 1937 kommer frem ved å summere rubrikkene 12 og 13 i tabe og derfra trekke summen av rubr. 18 og 19. Taene for 1935 og for 1936 er kommet frem på samme måte tidigere år. Disse tre års nettota er tatt med for å ha et midde ti å danne seg et bide av næringsinntektens variasjoner fra år ti annet. En må vaere kar over at disse oppgaver bare gjeder de skattytere som er bitt gjennomsnittsignet i disse tre år. Deres anta er betydeig mindre enn det anta skattytere som de øvrige oppgaver i tabeen angår. Undersgkesens hovedresutater sammenignet med annet foreiggende materiae, sdrig skattestatistikkens oppp.auer. 1. Det mest næriggende spørsmå som meder seg ti besvarese er hvoredes det stier seg med hensyn ti skattyterantaet sett i forhod ti andre foreiggende oppysninger om anta fiskere. Saken er omhandet et annet

23 sted i fremstiingen for hee fiskerbefokningens vedkommende1. På dette sted ska kort påvises de uikheter som de forskjeige kider viser for de herreder som omfattes av spesiaundersøkesen. De foreiggende oppgaver er stiet sammen i tabe a. Først er gitt en oppteing av anta menn 15 år og derover som hørte ti ervervsgruppen «fiske og fangst» iføge Foketeingen Etter den bearbeidesesmåte som nyttes i foketeingen kassifiseres personene ervervsmessig etter sitt hovedyke dvs. den viktigste kide ti ivsopphod. Herav føger at bare personer som har oppgitt fiske som eneste eer hovederverv bir kassifisert som fiskere, derimot ikke de personer som driver fiske bare som bierverv. Lensmennenes oppgaver ti den av Fiskeridirektoratet utgitte Fiskeristatistikk er ikke en het tifredsstiende statistikk på dette punkt.2 stor utstrekning er det fiskertrygdens mannta som igger ti grunn for ensmennenes oppgaver. Disse gir for ~vrig den interessante gruppering av fiskerne etter hvorvidt fisket er personens eneste erverv, hovederverv eer bierverv. Biervervsfiskerne utgjorde 25.5% av det samede anta i 1930 og 24.6% i Sammenstiingen ovenfor har en særskit rubrikk for de to første grupper som burde svare ti foketeingens kassifiseringsmåte. Det fremgår av tabeen at Foke- - teingens oppgaver for 1930 og Fiskeristatistikkens oppgaver over enesteog hovedervervsfiskere i samme år, stemmer godt for antaet under ett. Derimot viser taene for de utvagte herreder i de enkete fyker visse uoverensstemmeser både oppover og nedover. g forskjeen er ti des e-betydeig. Fiskertrygden omfatter --P som kjent en de fangstmenn. aet for disse er ikke stort, og de feste hører hjemme i Troms fyke. Taet på personer som hører ti småskipsfarten, ti besetningen på fisker- og fangstfartøyer (førere, maskinister, kokker, fyrbøtere) samt på rednings-, os- og kystbåter, som også går inn under Fiskertrygden, er meget større. Hvorvidt disse er tatt med i Fiskeristatistikkens oppgaver er ikke kart. En sammenigning av oppgavene i Fiskeristatistikken for årene 1930 og 1937 viser en sterk vekst i dette tidsrom. At denne vekst som gir uttrykk for at fisket har trukket stadig fere fok ti seg, også faktisk har funnet sted, er sikkert nok. Den danner en fortsettese av en utviking som har gjort seg gjedende gjennom de siste decennier, men det er neppe tvisomt at veksten i noen grad skydes den støttepoitikk som fant sted i 1930-årene. Likeedes bidrar de gunstige vikår for medemskap i fiskertrygden ti at mange, hvis deaktighet i fisket er meget ringe, kommer med i den. Tiføyesen ti oven om syketrygd ved ov av 25. juni 1935 om manntastrygden for manntasførte fiskere har såedes ført ti en sterk vekst i antaet manntasførte fiskere. - Det vi videre sees at fisker- Dette avsnittet måtte seyfes. GMG. "e Norges Fiskerier 1938, s

24 De utvagte herreder i / Menn 15 år 1 og derover Finnmark... Troms... Nordand... Nord-Trøndeag... Møre og Romsda... Sogn og Fjordane... Hordaand... Rogaand... Sum P- Tabe a. versikt over rebresentusjonen. Lensmennenes oppgave ti fiskeristatistikken. / Fiskere i fiske og / 1 Fisker- / Skattei fangst. ~ ~ 1 at - Herav fiske at Herav fiske trygden statistikken keteingen 1930 som eneste som eneste og hbved- og hoved- ken i prosent av fisker- Nærværende undersøkese 1937 erverv 1930 erverv 1937 trygden *