ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE. lili) FISKERIRETTLiaiM!

Transkript

1 ' ' ÅRSMELD-ING RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG UTVIKLINGEN I FISKERINÆRINGEN FOR VARDØ KOMMUNE 1985 ii) FISKERIRETTLiaiM!N ~ VARDØ - -

2 - - VARDØ KOMMUNE. Innbyggerta: ( pr ) Største steder: Vardø by og Kiberg Fateinnhod: 594,1 km 2 Hovednæringsvei: Fiske Vardø kommune er ~orges nordøstigste kommune. Hovednæringsvei er fiske som stort sett er det eneste næringsøkonamiske grunnag i kommunen. Så og si a annen virksomhet er basert på denne næringen.

3 - 2 - INNHOLD. Vardø Kommune, statistiske oppysninger kart Forord Kontoret Personaet Korrespondanse Møtevirksomhet Tjenestereiser utenfor rettedersonen FISKERINEMDA Møtevirksomhet i fiskerinemda Administrative erfaringer med tjenesten i beretningsåret Fiskermanntaet 3. FISKEFI.Å'ID. 3.1 Merkeregisterdata 3.3 Konsesjonsbidet for kommunen Fiskeindustribedrifter 4.2 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking - Rekefisket Hvaprodukter - Konsumodde - produksjon Statens Fiskarbank 6.2 Andre åne og finansieringskider Oje-/ fisk-fondet Kommunens Fiskerifond TI..TAKSPLANER T..TAKS:r:r:nR 13

4 - 3 - FORORD Årsmedingen for 1985 er i størst muig grad utformet sik at den tifredstier sitat fra KONTORET FOR RETTLEDNING OG INFORMASJON. Fiskeridirektoratet, Bergen. Forhodene er forskjeig fra kontor ti kontor innen Fiskerirettedertjenesten. Det kan derfor være spring i kapittenummer hvis dette skue omhande virksomhet som ikke er reevant for Vardø kommune. I andre tifeer kan det være fordi oppysninger har manget. Vardø den 1.februar 1986 Harder Hansen Reidun Moen

5 - 4-1~- RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON Rettedningstjenesten er et statig organ som har ti formå å fremme fiskerinæringens interesser gjennom rettedning og offentige titak, sik at næringen i størst muig grad kan gi trygge arbeidspasser og medvirke ti at kystbosetningen oppretthodes og styrkes. ~ ~- KONTORET Kontoret har i ve 3 år vært passert i Kr.4'gt..Lokaene tifredstier statens krav, og er bra utstyrt for de arbeidsoppgaver det er beregnet for. 1.2 PERSONALET Kontoret har være, foruten fiskeriretteder - bemannet med en kontormedarbeider for nesten hee beretningsåret. De er ønnet over arbeidsmarkedsetatens ekstraordinære mider. Behovet for fast kontormedarbeider er påkrevende fordi arbeidsoppgavene bare øker. Ska kontoret fungere noenunde tifredstiende, må denne ansettes snarest. 1.3 KORRESPONDANSE I beretningsåret er det registrert 524 inngående sendinger,og 546 utgående. Ti sammenigning var taene for inngående og 601 utgående sendinger. 1.4 MØTEVIRKSOMHET Mai Møte O.U.F Vardø 1.6 TJENESTEREISER UTENFOR RETTLEDERSONEN Teknoogidagene Møte F.F.S Opp drett sme.s se Årsmøte Finnmark Møte R.I.F November Kurs - Oppdrett Fiskarag Narvik Laksev Trondheim Kirkenes Båtsfjord Narvik

6 - 5 - FISKERINEMNDAS SAMMENSETNING Medemmer: Sigfred Evensen Steve Wøhni Sunnvad Brinchmann Leif S. Larsen Per Eystein Wod Varamedemmer: Odd Bjarne Esbensen Asbjørn Robertsen Kar Pausen Åge Henriksen Hugo Nisen 1.8 MØTEVIRKSOMHET I FISKERINEMNDA Fiskerinemnda i Vardø har i 1985 hatt 5 møter og behandet 68 saker. Hce:-ri.i - kommer 51 referatsaker og 23 saker i møte. (Taene i parantes gjeder for 1984) 1.7- FISKERINEMNDA Fiskerinemnda er statens fagorgan_for rettedningstjenesten i kommunen. Den utførerer oppgaver som påegges av sentrae myndigheter og fiskerimyndigheter i fyket - og informerer disse om kommunae vedtak og titak m.v. innen fiskerinæringen. Fiskerinemnda kan ta opp fiskerispørsmå av interesse for kommunen av eget titak. Fiskerimyndighetene i kommunen ska uttae seg om kommuna panegging og andre saker som gjeder fiskerisektoren og være aktiv med i det kommunae titaksarbeidet for fiskerisektoren. Fiskerinemnda har ansvar for føring av mannta over fiskere og fangstfok. Videre ska nemnda ta imot og gi uttaeser ti søknader ti Statens Fiskarbank, samt gi oppysninger som Garantikassen for fiskere ber om. Samarbeidet meom fiskerinemnda og sekreteriatet har fungert godt. teefon- - Søknad ti Statens F1skaroank - båter - Søknad LK ån Statens Fiskarbank - Avdragsutsettese Statens Fiskarbank fartøy - Avdragsutsettese Støtte- og Hjepefondet - Søknad kommuna garanti - Anbefat ån Statens Fiskarbank - anegg - Søknad Statens Fiskarbank - kondemnering - Avdragsutsettese Statens Fiskarbank anegg - Strukturtitak - kondemnering 6 ( 7) 7 ( 7) 15 (17) 3 ( 9) o ( 2) 6 ( 4) 5 ( 9) 2 ( 4) o ( 2)

7 Søknad om ervervstiatese - Omdisponering ån Statens Fiskarbank - Søknad avdragsutsettese Fiskernes Bank - - Søknad ån Statens.Fiskarbank - Søknad tiskudd Statens Fiskar]:>a~k/ Bruk Energiøkonomisering - Søknad tiskudd Statens Fiskarbank/ Mekanisert inedrift - Søknad tiskudd Statens Fiskarbank/ Mijøværnmider - - Forespørse minsteott - Tråkonsesjoner Garantikassen - Utdanning - Søknad ti kommunens fiskerifond 9 o O 2 7 ( 6) ( ) ( ) ( O) ( O) ( O) ( O) ( 4) (O) ( 2) (O) 1.10 ADMINISTRATIVE ERFARINGER MED TJENESTER I BERETNINGSÅRET På grunn av krise i næringen, har arbeidsbeastningen ved kontoret vært svært stor. Her dreier det seg mest om konsutasjoner fra fiskere. Uten kontormedarbeider fra arbeidsformidingen, vie ikke kontoret ha fungert etter de intensjoner som var tenkt. 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1 FISKERIMANNTALLET Fiskere fordet etter adersgruppe og med fiske som evevei, samt gjennonsnittsader. FISKERE FORDELT ETTER ALDER ÅR Inn d-e ing :D fij-fe ~O og over Tota Gi.ad. 85 Bad A % Bad B Totat De t p o si ti v e i denne tab e 11 en er at g j enn oms ni t t sa d er en b ant : fiskere i kommunen er fortsatt av. Hovedtyngden igge~,i adersgruppen på ca. 35 år. Det negative i denne tabeen er at det er så få fiskere i kommunen. Av den voksne befokning ( over 20 år ) er det kun 3.8 % som har fiske som yrke

8 3.1 FISKEFLÅTEN MERKEREGISTERET Anta fartøyer. Byggeår. 11"1 $..! o-400 0\ 0\ 0\ 0\ 0\ 0\ Q.. Q.. 0\ ("'")..::t 11"1 \0' f'. ex:>..::t 00 N C/ex:> 00 c:: C/ 0\. ::s c:: (t) ::SN..... ~ (t) 00 ~... o o o o o o (t) """'1 cts. $..4 ("'")..::t 11"1 \0 f'. Lengde ex:> i meter.1-). > r- ~.--4 SI 0\ 0\ 0\ 0\' 0\ 0\ CJ:... < E-t CJ:("'") tz ' -'! m o.a m m ' j.! 2 ') m 2 3 J 2 i r Pv er 30 m Totat Totat Kide: Egne Det har hee tiden vært et må for kontoret å skaffe Vardø kommune en mer moderne og havgående fåte. Dette har ikke ykkes, i og med at vi i beretningsåret har innført ti kommunen kun et havgående fartøy. Det arbeides fortsatt med å skaffe Vardø kommune en ren ferskfisktråer. Dette er godt igang, og man håper at den kan taes med i neste årsberetning. 3.3 Konsesjonsbidet for kommunen. Det har i ikhet med fartøysekstoren være arbeidet intens med å skaffe Vardø kommune fere konsesjoner, spesiet torsketrå. Det kan nevnes at det ved beretningsårets begynnese var 14 konsesjoner i Vardø kommune, og dette har økt ti 15 i øpet av beretningsåret. Ska vi fortsatt satse på en utviking på fartøysiden, er det nødvendig å øke konsesjonstaet ti kommunen. Vi har føgende Torsketrå: Loddetrå Reketrå Not Tisammen konsesjoner:

9 -8-4 FtRDELJJm.EIDEr 4.1 FISKEINDUSTRIBEDRIFTER SPESIFISERT. (Kide:E2ne) ~ 1 ~- ~ og_ ~~. ~ ~ QJ.~ J 1 æ.c i j ~-Vj.~ ~ ~ ~ ~ j ~... ~"' j~ ~-Vj ; ] ~ ~ ] 7s Bedrifter: ~ c::: ~ Pau g~ Mathisen, Itiberg X X X X A/S FI NO TRO, V ard~ X X X X X Statens Fagskoe for Fiskeindustri X X Vardø Produksionscg, A/S X X X X Seafood Vardø, A/S. Vardø X X Kr. V oie A/S, Vardø X X Vardøfisk A/S, Vardø X - X Brødr. Aarsæther A/S. Vardø X X Tromsfisk A/S, Vardø X X Anta konsesioner og kiøpetiateser 7 o Mottaks kapasiteten i kommunen er godt utbygd på de feste råstoffområder. De feste aneggene innen torskefiskeproduksjonen trenger modernisering for. å tifredstie kravene fra kontroverket,arbeidstisynet og mijøoven. Det er i på torskefisk. beretningsåret inndradd en og tidet en kjøpetiatese

10 RÅSTOFF PRODUKSJON KVANTUMSUTVIKLING Produksjonsaneggene og fiskefåten er basert på råstoff fra torskefiskeriene - oddefisket - rekefisket og hvafangsten Landet kvantum for Vardø/Kiberg VARm KIBERG 'UT ALT VARm Reker 5 æ A Fersk Frysing 2 2B Hengt Lt8 40! æs Satet rA 594 Hva Dyrefor f:h ~ 'IOTAL æ2 746 fb8 9 7fJJ 7'!/J IaBERG 'UT ALT fh B 75i f:f:h ~ Herti kcmær kjøp sag fra andre- distrikt: Vardø; Irmkjøpt: Sogt 3)3 833 kg kg 7r:IJ 470 k k Kiberg: Innkjøpt: Sogt Irmkjøpt reker fra utandet: o 76 CX3-95i3 381 kg 82CXDkg o kg o Netto. kjøpt/ søgt_ pakkfisk: kg kg Kide: Norges Råfiskag

11 REKEFISKET Det har vært mides bra forekomster av reker både ved kysten og i Barentshavet. Men på grunn av kvoteregueringer og stengte rekefeter, har ikke fartøyene på angt nær fått utnyttet sin kapasitet. Grunnen for de hyppige stoppene er stor innbanding av torsk/hyseynge på rekefetene, og overskudd av reker på våre tradisjonee markeder. Konkuransen fra Danmark og Isand har vært merkbar. Her kan nevnes at Isand fortsetter å øke sitt kvantum. Danmark importerer tides biige reker fra Færøyene, Grønnand og Sovjet. Dette sammen med vårt prisnivå gjør at vi har, og vi få, probemer innen denne sektor. Det har skjedd en nedgang i kjøp av reker fra norske fartøy på ca. 9%. Med 12 maskiner er Vardø kommune bra dekket når det gjeder tidet konsesjoner på piemaskiner. HVALPRODUKTER På grunn av en ekstrem,såkadt mijøverngruppe, har Norge bøyd av og redusert fangstkvantummet på hva. Reduksjonen har skjedd med at hvert fartøy fikk avere enhetskvoter, ikke tonn. Fangerne satset da bevist på å fange større hva på over 2000 kg. og opp ti 3500 kg. Småhvaen gikk de feste demonstrativt forbi. Det er en kjent sak at den store hvaen er grovere og kjøttet mer fetthodig. Dette gjør at den egner seg dårigere ti menneskeføde, og det må skje en de utsorteringer. Det er to bedrifter, FI-NO-TRO og Vardø Produksjonsag som produserer hvakjøtt i Vardø. I 1985 bev det innkjøpt og fordet 247 tonn hvakjøtt i Vardø kommune, mot 259 tonn i Det er en nedgang på 5% fra året før.

12 LODDEPRODUKSJONEN Rogn- og konsumoddeproduksjonen be ikke det store som mange hadde ventet. Liten interesse både på rogn og konsum gjorde sesongen nermest ti en fiasko. Grunnen var at Japan hadde store ager av begge produkter ved sesongens start. Dette viser hvor sårbar vi er på grunn av avhengighetsforhodet ti et marked. Konkuransen fra sjøprodusentene er merkbar. Det be andet ca. 3 miioner kg. odde i Vardø kommune for konsumproduksjon. SILD Japan viste fortsatt stor interesse for sid. Men på grunn av at tigangen sviktet totat, var det ikke muighet for produksjon.. f t!

13 LÅNE OG FINANSIERINGSKILDER. Omsøkte og innvigede ån og tiskudd i Statens Fiskarbank. Søknads type Om søkt Innviget Innv.grad Tivirkningsanegg % Nytt fartøy % Brukt fartøy % Re. av skrog/motor ~ 100 % Ny motor o o o % Utstyr /Redskap % Likviditetsån % Kondemnering o % Energiøkonomisering % Mijøverntiskudd % Mekanisert inedrift % Totat % Totat %- 6.1 Sammenigner man her med 1984, viser taene en stigende aktivitet. Dette gjeder spesiet på innvigede søknader. Det har vært behandet og sendt 15 søknader om avdragsforskyveser for fartøy, og to for andanegg. Samtige be innviget. ~amarbeidet med Statens Fiskarbank har vært meget godt i beretningsaret. OG >RAUSEN R(~E~ A.\J~1)T 9.\ I J.IA";. T \ Er-1 JiaL" ~AT..! "- 1)A 1"\Å O~N "ÆR' ~\NAWS\ER.1'".. \ 63~tJ~~ STA\ENS F\S~8~k t.

14 KOMMUNENS FISKERIFOND. I beretningsåret har det vært fremmet 9 søknader ti Vardø Fiskerifond Søknader ti kommunens fiskerifond ~ Anta Prosjekt Omsøkt ån Innviget 6 Utstyr/Redskap Avdr.forskyvese TILTAKSPLANER/TILTAKSIDER 7.1 Titakside vedrørende utdanning. De senere års innkjøp av havgående fartøy ti kommunen, har skapt behov for fere som kan føre disse. Det har satset bevist på å få fere ungdommer ti å ta kystskippersertifikat. Ti disse har der være ytet hjep i form av ån og stipend. I beretningsåret har to ungdommer fra kommunen tatt sertifikat i k. 2. Dette er snittet for de siste 4 år. De undersøkeser som er gjort herfra, viser at det er stor interesse fra fiskerne ti å utdanne seg innen denne sektoren. Men på grunn av at de må reise utenbys for å få disse "så nødvendige papirer", har ikke ae som ønsker det hatt anedning ti å gjennomføre dette. Ska man fortsatt satse på større havgående fartøy, er det tvingende nødvendig at det fortsatt bevist satses på ungdom som kan utdanne seg ti å bemanne disse. Her tenker en spesiet på maskin- og dekksinjen. VARDØ HAVN Vardø havn som be ferdigbygd sist på 1800 taet, tifredstier ikke behovene for dagens fåte. Det er foretatt ende forbedringer i form av bøgedempende fyinger, men dette er fortsatt ikke tifredstiende. Den eneste fornuftige øsning av Vardø's havneprobemer er Svartnes. Etter en ørkenvandring av de skjedne, ser det nu ut for en øsning.. Arbeidet med industrikaia kom igang i sommer og beregnes avsuttet ti sommeren. Service kaia er kostnads -beregnet, og bygging av denne beregnes påbegynt ti neste år.

15 KIBERG HAVN Kiberg havn begynner nu å nerme seg kravene ti en fiskerihavn. Her er forskjeen meom denne og Vardø havn den, at i Kiberg kan en med utbedringer få en brukbar havn. Det har enge vært et krav fra Kiberg om en utbedring av havnen. Dette arbeidet kom for avor igang i begynnesen av beretningsåret, og beregnes avsuttet ti neste år. Da vi havnen få en dybde på 5,5 m. Dette vi tifredstie nuværende krav. En kraftig omstrukturering av fåten ti moderne havgående fartøy, gjør at det absoutt er nødvendig med en kraftig standardheving av havnen, sik at de kan bruke denne uavhengig av foeer fjæresjø. Etter at det er foretatt investeringer i fartøy og andanegg på nermere 60 mi. kroner den senere tid, må det være en naturig rett at fartøyene får evere sin fangst i Kiberg der de hører hjemme. Sik som nu, må disse mange ganger evere i Vardø for at fangsten ska transporteres andeveien ti Kiberg for produksjon. Dette kan vi ikke være betjent med. Hansen Reidun Moen