" Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014

Transkript

1 Havnestyresak nr.: 08/2015 Vardø havnestyre : Bystyresak nr.: Vardø bystyre : VARDØ HAVN KF. - ÅRSMELDING 2014 INNSTILLING: " Det fremlagte forslag til årsmelding vedtas som Vardø havn KF. årsmelding for 2014 " INNSTILLINGEN ENSTEMMIG VEDTATT

2 ÅRSMELDING VARDØ HAVN KF. VARDØ HAVN KF ORGANISASJONSSTRUKTUR BYSTYRE HAVNESTYRE HAVNESJEF AVD.LEDER 1 8. MEDLEMMER TRAFIKKINSPK. 1 TERMINALARB. 1 HAVNEINSPK. 2 ORGANISASJONSSTRUKTUR. Vardø bystyre vedtok den at Vardø havnevesen fom. den skulle være et kommunalt foretak. Det ble bestemt at navnet på foretaket skulle være Vardø Havn KF., og at daglig leder skulle ha tittel havnesjef. Styre for foretaket har 6 medlemmer og 2 brukerrepresentanter, som har møte.- forslag og talerett. De ansatte har en representant i styre. Bystyre vedtok også reglement for havnestyre, som for øvrig er i tråd med retningslinjene for kommunale foretak. Havnestyre innstiller i saker til bystyre. Havnestyret er ansvarlig for den forretnings- og driftsmessige forvaltning innenfor havnevesenets forvaltningsområde, samt for en faglig, planmessig, rasjonell og økonomisk drift av havnevesenet.

3 VIKTIGE FORHOLD SISTE ÅR. - Deltagelse i nystiftet selskap Svartnes fiskeservice AS. - Nye flytebrygger tatt i bruk i Vardø havn. - Bygging av laksemærer på Svartnes - Mange oppdrag for havnebåten. - Brannskade Svartnes havnelager. - Hurtigruten krav om dokumentasjon anløpsavgift. - Tilpassing vaktplan og interne arbeidsoppgaver. - Oppstart med etablering av ISPS. terminal på Svartnes. - Etablering av Svartnes Fiskeservice AS. POSITIVE SIDER Driftsinntektene ble høyere enn antatt og resultatet er forberdet ift Økningen i inntektene er i tilknytning til den nye havnebåten som ble også høyere enn budsjett. Flere tilfeldige større oppdrar med havnebåten er grunnen til økningen. Anløpsavgift og kaivederlag ble også noe høyere enn budsjett, men de er ikke for høye noe etterkalkulasjon/selvkost for anløpsavgift og kaivederlag viser. Flere flytebryggeplasser som følge av de nye flytebryggene i Vardø har også gitt økte inntekter. Aktiviteten innenfor fiskeri og ilandbrakt kvantum i 2014 var noe høyere og mer fisk og reker ble sendt over kaien i 2014 enn i Det er også viktig for industriområde at Vardø havn får tildelt det område man har søkt på bak industrikai i samband med ISPS. Vi ser at aktiviteten innenfor olje/gass nå kommer til det østlige Barentshav og vi bør da kunne tilby aktører kai og areal i et ISPS område, som gjør at de kan losse og laste sine varer på en effektiv måte. De nye flytebryggene har fungert godt og det er viktig at vi får støtte fra Kystverket snarest, så vi kan gå til innkjøp av disse inneværende år. Havnelager på Svartnes ble skadet av brann i februar og har ikke vært utleid etter dette. Hurtigruten har krevd flere havner tilbakebetaling av anløpsavgift. Saken er ennå ikke avklart, men vi mener at vår sak står sterkt. For Vardø havn er kravet fra hurtigruten om tilbakebetaling av anløpsavgift for ca. kr. 1,5 mill. Hurtigruten har tatt ut stevning mot 6 havner, 3 store og 3 små, men vi er ikke en av disse. I Svartnes havn var det et selskap som monterte laksemærer på søndre sjete. Vardø havn KF. bidro med fortøyning og slep. Mærene ble senere solgt og slept til Russland. Vardø havn KF og Finnmark Entreprenør stiftet selskapet Svartnes Fiskeservice AS. Vardø havn KF har 45% av aksjene og Finnmark Entreprenør har 55 %. Selskapet skal produsere og selge is til fiskeflåten og fiskeindustrien i lokalene til Finnmark Entreprenør på Svartnes.

4 Dette vil kunne føre til større aktivitet på fiskerisektoren og være positivt brukere, Vardø havn KF. og kommunen. UTFORDRINGER - Utfordringen fremover vil være å få et økonomisk handlingsrom som gjør at vi kan utvikle havnetilbudene og foreta større reparasjoner. Den nye havneplan legger opp til flere investeringer. Inntil lånene begynner å bli utbetalt i perioden vil det ikke være mulig for havnen å øke utgiftene vesentlig. Det er derfor viktig at kommunen bidrar fremover slik at det raskt kan fortas investeringer i infrastruktur i havnene, og da spesielt i Svartnes og Vardø havn. I Vardø- og Svartnes havn må det investeres i molo, flere flytebrygger og tilrettelegging av strøm og vann til fiskeflåten. - Som tidligere nevnt begynner havnepromenaden å ta preg av manglende vedlikehold og det er derfor viktig å få undertegnet en avtale mellom eierne og Vardø havn KF. i tråd med det forslag Vardø havn KF har oversendt kommunen, så vedlikeholdsarbeidet kan starte opp. Det er nå kommet på plass et styre og avtale slik at økonomien er på plass. - Når det gjelder godsterminalen så har utviklingen på gods og transport inntektene ikke vært helt i tråd med budsjett. Fiskemottakene i kommunen har fått økte leveranser og en del fiskebåter leverer reker som blir sendt videre med hurtigruten. Dette skal kunne gi økte inntekter fremover. - På tross av forhåndsgodkjennelse fra Kystverket vedr. flytebryggeprosjektet ved østre molo i Vardø havn, fikk ikke Vardø noe tilsagn om tilskudd til prosjektet i Vi forventer tilskudd blir inneværende år for det er stort behov for flytebryggeplasser. - Vardø havnestyre har på ny fattet vedtak vedr. krav om sletting av for lite innbetalt pensjon for tidligere år.. Utfra den økonomisk situasjon er det viktig at havne med hensyn til fremtidig drift og investeringer får et positiv svar på søknaden. - Aktiviteten er for tiden stor som følge av at Vardø havn KF. har gått inn i Svartnes Fiskeservice AS, som har startet opp med produksjon av is på tidligere Sivaanlegget. Vardø havn står for drift og levering av is til fiskeflåten og fiskeindustrien. Dette gjør at vi har noen utfordringer med å få utført alt planlagt vedlikeholdsarbeid i rett tid. Men det er nødvendig å sikre inntektene slik at det er økonomi til å få utført vedlikehold.

5 RESULTATVURDERING Når det gjelder havnevesenet drift i 2014 så er resultatet kr ,- Avvikstabellen for de totale utgifter/inntekter viser at inntektene ble kr høyere og utgiftene kr høyere enn budsjett Kapitalutgiftene (avdrag og renter minus renteinntekter) ble kr Kapitalutgiftene ble kr høyere enn budsjett. Som nevnt var det tilfeldige inntekter (havnebåt) og vederlagsinntekter tilknyttet fartøy som hadde størst økning. DRIFTS/NØKKELTALL SKIPSANLØP Innenriks Utenriks Totalt Antall Tonn Antall Tonn Antall Tonn Fiskefartøy Fiskefartøy Fiskefartøy Fiskefartøy

6 VARETONN IMP./EKSP Tonn vareimp. Tonn vareeks. Tonn totalt Off.kaier Priv.kai Totalt Off.kaier Priv.kai Totalt Off.kaier Priv.kai Totalt Off.kaier Priv.kai Totalt AVIKSTABELL. ( 1000 kroner ) Nettodriftsinntekt og utgift Budsjett avvik avvik avvik Havnekasse Inntekter Utgifter

7 POSTTABELL ( 1000 kroner ) Netto driftsutgifter Prosentvis fordeling Nettodriftutg. Prosentfordeling 0 Lønn % 52% 55% 1 Vedlh % 18% 17% 2 Adm % 15% 10% 3 Kapitalutg % 15% 18% ( 1000 kroner) Netto driftsinntekter Prosentfordeling Skipsavg % 51% 52% Vareavg % 2% 1% Div.avg./leieinntk % 46% 40% Tilf.inntekt % 1% 7%

8