ÅRSMELDING. FISKERI RETTLEDE REN l BRØNNØY, BINDAL, VEVELSTAD OG SØMNA

Transkript

1 ÅRSMELDING 1983 FISKERI RETTLEDE REN BRØNNØY, BINDAL, VEVELSTAD OG SØMNA

2 KORT OM T~ENESTEDISTRIKTET - Tjenestedistriktet består av kommunene Binda, Sømna, Brønnøy og Vevestad. ~ Distriktet igger het sør i Nordand fyke og grenser opp ti Nord-Trøndeag. - Samet areae for tjenestedistriktet er km 2 eer ca..s ganger størresen på Vestfod fyke. - Innbyggertaet er totat ca /) BODd / Fiskeridata for tjenestedistriktet 1.,1nder ett: fiskere, herav 175 på bad B. - Ca. 100 heårsdrevne fiskefartøyer, herav 20 over 40 fot. ~ 5 fiskeforedingsanegg. - 4 mottaksstasjoner. - 7 fiskeoppdrettskonsesjoner, herav 2 kekkeri. KORT OM KOMMUNENE \ \) Brønnøy: Areae: km 2 Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Brønnøysund. Sømna: Areae: 195 km 2 Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Vik i Hegeand. \ ( /)c ~ {.. ' (.. -~ )., ' T RONDIIE 11'-f i r~ -! Vevestad: Area e: 530 km 2 Ant. innbyggere: ca Adm.senter: Forvik. Binda: Areae: km 2 Ant. innbyggere: ca. 2.2~0. Adm.senter: Terråk.

3 (f W! '"'~" ø J' V U, f.,,, f "'o ' ~ 11,,,.' 8 '..,,, ). \,.,.,o \, t V \ o \. ~) ".,.. / (t

4 - 4 - INNHOLDSFORTEGNELSE:. Rettedni~jenestens virksomhet og funksjon 1.1. Kontoret 1.2. Personaet 1.3. Korrespondanse 1.4. Møtevirksomhet/viktige prosjekter.s. Detakese i utvag, nemnder, råd og komiteer 1.6. Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet 1.7. Fiskerinemndene 1.7.a. Fiskerinemnda 1 Brønnøy 1.7.b. Fiskerinemnda i Sømna 1.7.c. Fiskerinemnda i Vevestad 1.7.d. Fiskerinemnda i Binda. 8. Møtevirksomhet i fiskerinemndene. 8. a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy 1.8.b. Møtevirksomhet i fiskerinemnda Sømna 1.8.c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda Vevestad. 8. d. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Binda. 9. Viktige fiskerinemndssaker 1.9.a. Viktige fiskerinemndssaker i Brønnøy 1.9.b. Viktige fiskerinemndssaker Sømna 1.9.c. Viktige fiskerinemndssaker Veves tad 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Binda Erfaring med tjenesten i beretningsåret 2. Syssesetting i fiskerinæringen 2.1. Fiskermanntaet 2..a. 2..b. Fiskermanntaet i Brønnøy 'Fiskermanntaet i Sømna 2.. c.. Fiske"~manntaet 1 Veve.stad 2..d. Fiskermanntaet 1 Binda

5 Syssesetting i foredingseddet a. Syssesetting foredingseddet i Brønnøy 2.2.b. Syssesetting i foredingseddet i Sømna 2.2.c. Syssesetting foredingseddet i Vevestad 2.2.d. Syssesetting foredingseddet Binda 2.3. Syssesetting i oppdrettsnæringen 2.3.a. Syssese~ting i oppdrettsnæringen 1 Brønnøy 2.3.b. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Sømna c. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Vevestad 2.3.d. Syssesetting oppdrettsnæringen 1 Binda Avedet virksomhet 2.4.a. Avedet virksomhet Brønnøy b~ Avedet virksomhet Sømna c. Avedet virksomhet i Vevestad d. Avedet virksomhet Binda 3. Fiskefåten 3.. Merkeregisterdata 3..a. Merkeregisterdata for Brønnøy 3..b. Merkeregisterdata for Sømna 3..c. Merkeregisterdata for Vevestad 3..d. Merkeregisterdata for Binda Konsesjonsbide 3.2.a. Konsesjonsbide for Brønnøy 3.2.b. Konsesjonsbide for Sømna c. Konsesjonsbide for Vevestad 3.2.d. Konsesjonsbide for Binda '. 4. Foredingseddet 4.. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 4..a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 4..b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 4..c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner. Brønnøy Sømna Vevestad Binda

6 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking 4.2.a. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Brønnøy 4.2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Sømna 4.2.c. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Vevestad 4.2.d. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking Binda Fiskeoppdrett/skjedyrking 4.3.a. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Brønnøy 4.3.b. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Sømna c. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Vevestad 4.3.d. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Binda 5. IJåne og finansieringskider Statens Fiskarbank 5.. a. Søknader om ån Statens Fiskarbank, Brønnøy 5..b. Søknader om ån Statens Fiskarbank, Sømna S..c. Søknader om ån Statens Fiskarbank, Vevestad 5.. d. Søknader om ån i Statens Fiskarbank, Binda Kommunae fond ti fiskeriformå 5.2.a. Kommunat fond ti fiskeriformå i Brønnøy 5.2.b. Kommunat ån ti fiskeriformå i Sømna 5.2.c. Kommunat fond ti fiskeriformå i Vevestad 5.2.d. Kommunat ån/tiskudd ti fiskeriformå i Binda 6. Titakspaner ~ 6.. Revidering og ruering av titakspaner i kommunene Hovedoppstiing 6..a. Revidering og ruering av hovedoppstiing, Brønr;,. 6.. b. Revidering og ruering av hovedoppstiing, Sømna 6.. c. Revidering og ruering av hovedoppstiing, Veve! 6..d. Revidering og ruering av hovedoppstiing, Binda

7 - 7-1$ RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON 1.1. Kontoret Fiskerikontoret har eide okaer i Storgaten 2 i Brønnøysund. Totat disponeres ca. 110 m 2 (inkudert ande av feesareae) i byggets 2. etasje. Kontorokaene er yse og triveige og har en aminneig høy standarc 1.2. Personaet Føgende stiinger har i 1983 vært underagt fiskerirettederen for Brønnøy, Binda, Sømna og Vevestad: - Brita Kroknes, kontorassistent, fast - Kåre Laukhom, førstesekretær, fast - Pau Birger Torgnes, fiskeriretteder 0563, fast - Liian Hom, renhodsbetjent, fast ~ Astrid Aasberg, enketarbeidspass ~ Keti Johnsen, enketarbeidspass ~ Ingunn Myrvang, enketarbeidspass Fra den 28. november og ut året be Pau Birger Torgnes innviget permisjon med ønn for i samarbeid med Hegeand Fiskeriseskap A/S å utarbeide oppæringstibud ti kommende kvitaksprodusenter på Hegeand. Samtidig be Kåre Laukhom å fungere som fiskeriretteder og Brita Kroknes som saksbehander. 1~3. Korrespondanse Inngående brevjourna 1983: 1043 Utgående brevjourna 1983: 620

8 Møtevirksomhet/viktige prosjekter Fra fere hod har det vært arbeidet aktivt for å etabere servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. For å ta seg av dette arbeide be det i 1981 oppnevnt et utvag som besto av fiskerinemndas forman1 formennene i Brønnøysund fiskarag og Nordhus og Toft fiskarag, formannen i næringsivsstyret i kommunen samt et medem av Brønnøy fiskerinemnd. Fiskerirettederen har vært sekretær for nevnte utvag. I 1982 og 1983 har utvaget avhodt en rekke møter og det be fattet vedtak om at servicebygget ska oppføres på Toftsundet. Brønnøy formannskap har vedtatt å stie tomt ti disposisjon for bygget og Fiskerisjefen i Nordand har innviget kr i tiskudd ti utvagets arbeide. I desember 1983 kunne utvaget se seg ferdig med sit t oppdrag og a da fram forsag om at det oppføres 2 servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. Bygg vi omfatte: Lineegnesentra m/veferdsrom og tiknytning ti fryseager. Fiskeforedingsanegg, innfrysningstune og fryseager for fiskeforedingsbedrift, oppdrettsanegg og ager for Fiskernes Agnforsynin: Bygg 2 vi omfatte: - Redskapsservice/garnskjøting - Mekanisk verksted - Skipseektronisk service - Lagerrom for fiskefåten - Lager for redskapsprodukter - Kontorokaer for regnskapsfirma/konsuent firma for fiskerinæringen - Fees veferdsrom Mottaksstasjon for fisk på Terråk be i 1983 fuført mot sutten av året. Bare mindre etterarbeider gjensto ved årets utgang.

9 - 9 - Ved tideingen av konsesjoner for fiskeoppdrett i 1983 be det ikke gitt konsesjoner innen tjenestedistriktet. Dette ti tross for at distriktet hadde en stor søknadsmasse som ae be grundig forberedt før de be behandet i sine respektive fiskerinemnder. Det må også nevnes at det i tjenestedistriktet finnes de aer beste okaiteter for oppdrett. I ca. 2 /2 mnd. be det fra kontoret foretatt temperaturmåinger på de mest aktuee okaiteter for oppdrett. Fi.skerirettederen foretok en undersøkese hvor han sammenignet tidete oppdrettskonsesjoner i Nord-Norge og Norge forøvrig. Denne undersøkesen viste at Nord-Norge har fått tidet angt mindtt konsesjoner enn Norge eers. Dyrking av østers, som korn i gang i 1982, ser ut ti å gå som panagt, mens forsøk med båskjedyrking mer og mindre har vært misykket grunnet ærfugpager. Fiskerirettederen arbeidet en de vedrørende oppdrett av hummer. Han har bant annet detatt på et seminar for hurnmeroppdrett. Både fiskerirettederen og førstesekretæren har vært medemmer av en styringsgruppe vedrørende arbeidet med en ny havnepan for Brønnø sund. Gruppen hadde en rekke møter med paneggerne i øpet av året etter hvert som arbeidet frernskred. Gruppen har bistått pan eggerne med veiedning og råd vedrørende det behov/bruk av havneområdet. I tiegg ti de saker som her er nevnt er det forvatningssaker som har tatt mest tid. En må her nevne Garantikassen for fiskere (minsteott, dagpenger og feriepenger), F.G.U. (kostnadsreduserendc driftstiskudd), Statens Fiskarbank (finansiering, avdragsutsette ~; fiskermanntaet. I den grad arbeidssituasjon og fritid har gjort det muig har både fiskerirettederen og førstesekretær detatt i møter og årsmøter, både okae og di.striktsfiskarag. Denne kontakt synes å være nytt 1 1 for begge parter..,,

10 Detakese i utvag, nemnder, råd og komiteer ~ Formann i andsstyret i Rettedningstjenesten Funksjonærforeni.ng i 1981 og Medem i forhandingsutvaget 1 Rettedningstjenestens Funksjonær forening. - Sekretær for utvag for etabering av servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. ~ Medem av utvag for vurdering av finansiering av drift av mottaks stasjoner for fisk i Nordand. 1.6~ Tjenestereiser utenfor tjenestedistriktet Fiskeriretteder: Dato: Sted: Formå med reisen: 20/4 Kyrksæ terøra Konferanse/befaring på Tiedemanns Tobakksfabri Hummeroppdrettsanegg. /6 Sandnessjøen Møte om havert. 28/9 Bodø Møte vedr. nordandsprosjektet, utbyggingsseskapet. 29/9- Bodø Arsmøte i Nordand Fykes Fiskarag. 2/10 11/11 Bodø Seminar for de ansat~e i rettedningstjenesten i Nordand. 18/ Sandnessjøen Hegeand Fiskeriseskap, Kvitaks-konferanse. Førstesekretær: 10/4 Leknes Kurs i fiskeriteknoogi. 11/11 Bodø Seminar for de ansatte i rettedningstjenesten i Nordand. ~

11 ~ Fiskerinemndene 1.7.a. Fiskerinemnda i Brønnøy ~r. navn Didrik Didriksen Harad Hartvigsen Harad Torgnes Gunnar Tro Gunnar Mortensen Kåre Ditefsen Oiver Johnsen Adresse 8901 Brønnøysund (formann) 8900 Brønnøysund (nestformann) 8908 Toftsundet 8910 Skiebotn 8900 Brønnøysund 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet Personige vararepr. Af O. Karsen John Pettersen Kristian Torgnes Abert Fagerbakken Børge Satermark Steinar Bastesen Oav Torgvær 8910 Skiebotn 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet 8963 Sæterandet 8908 Toftsundet 8900 Brønnøysund 8908 Toftsundet 1.7~b- Fiskerinemnda i Sømna Adresse Sverre Storvik Magne Mikasen Torgeir Tausvik Bjørnar Pettersen.... }3ård Graven Hombornes (formann) 8924 Vik 8924 Vik 8924 Vik 8920 Berg Pe~sonige vararepr. Ragnar Storvik Eivind Hjemseth Pau Hansen Knut Osen... :. ~... \' ,. ~ Arne Petterse,.. o 8926 Hombornes 8925 Brekkeidet 8924 Vik 8924 Vik 8924 Vik

12 c. Fiskerinemnda i Vevestad Repr. Harad Henriksen Oddbjørn Nergård Oe Andersen Rof Strand Emi Vevestad Adresse 8978 Hesstun (formann) 8976 Forvik 8885 Stokkasjøen 8900 Brønnøysund 8976 Forvik Personige vararepr. Ottar Osen Abert Logan Eiif Sørensen Kristine Sørensen Nis Koprei tan 8978 Hesstun 8976 Forvik 8870 Visthus 8872 Kivågen 8976 Forvik d. Fiskerinemnda 1 Binda Repr. Bjørn Berg Hansen?e+ Mathisen Otto Sætervik Edmund Edvardsen Harad Eriksen Adresse 8934 Nordhorsfjord (formann) 8948 Harangsfjord (nestformann) 7990 Naustbukta 8934 Nordhorsfjord 8940 Terråk Personige vararepr. Kåre Engan Harry Edvardsen Jonny Iversen Egi Sætervik Otto Katvik 8934 Nordhorsfjord 8934 Nordhorsfjord 8948 Harangsfjord 7990 Naustbuk ta 8940 Terråk...

13 Møtevirksomhet 1 fiskerinemndene 1.8.a. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Brønnøy Det be avhodt 12 (11) møter i fiskerinemnda i Brønnøy i 1983 og behandet 94 (89) saker. Samet møtetid var 44.5 (41) timer. Taene i parantes er for b. Møtevirksomhet 1 fiskerinemnda 1 Sømna Det be avhodt 6 (7) møter i fiskerinemnda i Sømna i 1983 og behandet 15 (29) saker. Samet møtetid var 9.5 (16.5) timer. Taene i parantes gjeder for S.c. Møtevirksomhet i fiskerinemnda i Vevestad Det be avhodt 5 (4) møter i behandet 19 (14) saker i fiskerinemnda i Vevestad i Samet møtetid var 11 (11) timer. Taene i parantes gjeder for d. Møtevirksomhet 1 fiskerinemnda 1~ Binda Det be avhodt 4 (3) møter og behandet 16 (19) saker i fiskeri nemnda i Binda Samet møtetid var 9 (9) timer. Taene i parantes gjeder for 1982.

14 Viktige fiskerinemndssaker.9.a. Viktige fiskerinemndssaker 1 Brønnøy 28 av sakene som be behandet av fiskerinemnda i Brønnøy i 1983 var fiskermanntassaker. Videre var det 25 konsesjonssaker, 18 ~aker vedr. finansiering i Statens Fiskarbank og 12 saker vedr. kommunat fond ti fiskeriformå og kommunae garantier. Av andre viktige saker nevnes: -Havnepan for Brønnøysund (sak 6/83 og 47/83). - Bruksvakthodet på Hatenbanken/Skinnabanken (sak 8/83). -Probemene i fiskerinæringen (sak 15/83, 22/83 og 59/83). ~Mudring av fiskerihavna i Toftsundet (sak 34/83). -Utkast ti generapan for Brønnøy (sak 72/83). ~ Prioritering av søkere om konsesjon for oppdrett av fisk (sak 75/83). - Prioritering av søkere om konsesjon for tråfiske etter vassid nord for 62 N i 1984 (sak 93/83). 1~9~h- Viktige fiskerinemndssaker i Sømna 7 av sakene som be behandet av fiskerinemnda i Sømna i 1983 hadd tiknytning ti fiskermanntaet, sak vedrørte næringsfond og kommunae garantier og 3 saker vedrørte konsesjon for fiskeoppdret:t 1 skjedyrking. Av andre viktige saker nevnes: - Fiskermanntaet, eventuee forsag ti endringer av forskriften ' og arbeidsordningen (sak 2/83). -Søknad om etabering av østersanegg (sak 3/83). -Generapan for Sømna- Fiskeride (sak 6/83). ~ Søknad om utsippstiatese for campingpass ved Vendesund (sak 7/8 3)....

15 Aksjekjøp i Hegeand Fiskeriseskap A/S (sak 12/83). - Prioritering av søkere om konsesjon for oppdrett av fisk (sak 14/83). - Den fykesvise fordeing av nye konsesjoner for oppdrett av matfi (sak 15/83). 1.9.c. Viktige fiskerinemndssaker i Vevestad 8 saker vedr. fiskermanntaet, 6 konsesjonssaker og 2 saker vedr Statens Fiskarbank. Det var ingen saker vedr. kommunat fond ti fiskeriformå. Av andre viktige saker nevnes: - Uttaese i forbindese med høringsnotat med forsag ti endring av den offentige forvatning av oppdrettsnæringen (sak 3/83). -Utegging av fytebrygge på Forvik (sak 5/83). - Vag av nye fiskeristyrer og fiskerinemnder i Fees fisk nemnd (sak 9/83). 1.9.d. Viktige fiskerinemndssaker i Binda 7 saker vedr. fiskermanntaet, 4 saker vedr. oppdrettskonsesjoner og 5 saker vedr. kommunat fond ti fiskeriformå. Ingen saker vedr. Statens Fiskarbank. Andre viktige saker: -Kommunat tiskudd ti fiskeriformå (sak 5/83). ~Bruk og organisering av næringsfondet (sak 8/83). -Vag av nye fiskeristy~er og fiskerinemnder i 1983 (sak 9/83). - Prioritering av søkere om konsesjon for oppdrett av fisk (sak 16/83).

16 Erfaringer med tjenesten i beretningsåret Tides stort tjenestedistrikt, spredt bosetting og det forhod at fiskerirettederen er sekretær for ae 4 fiskerinemnder, medvirker ti at arbeidsmengden ved kontoret er angt større enn fiske1 næringens omfang i regionen skue tisi. Nesten ae deer av næringen har små enheter, som i svært iten grad har et apparat som kan ta seg av det administrative. Fiskerikontoret har derfor bistått med kontorteknisk hjep ti en de av næringen. For at kontoret kunne makte dette har fiskerirettederen også en de av 1983 benyttet seg av ordningen med enketarbeidspasser som organiseres og finansieres gjennom Arbeidsformidingen. Denne ordningen synes å ha fungert bedre i 1983 enn tidigere. Det kan ha sammenheng med at fiskerirettederen ikke hadde så manq fraværsdager fra kontoret som tidigere år og kunne ofre mer tid på titaksarbeidet innen næringen. De nye forskrifter for føring av fiskermanntaet medførte også i 1983 ti et betydeig merarbeide for de ansatte ved fiskerikontoj men det synes som at manntaet i øpet av året er kommet i den form som de nye forskriftene tisier. De erfaringene en har etter at administreringen av fiskermannta be overført fra Sosiadepartementet ti Fiskeridepartementet, er at dette har fungert tifredsstiende. "'

17 ' SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN 2.1. Fiskermanntaet Også i 1983 be forskriftene for føring av fiskermanntaet en de forandret. Det omfattet i vesentig grad kravet ti føring av uført aderspensjonister. Dette førte ti en merkbar økning på bad A fra a. Fiskermanntaet 1 Brønnøy pr KRETS BLAD A BLAD B TOTALT GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER B Torgnes Toftsundet Brønnøysund Ve fjord 6 O , Brønnøy forøvrig J BRØNNØY TOTALT _] i r BLAD B/AR Anta fiskere Gj.snittsader Torgnes omfatter 1 denne forbindese kretsene Lietorgnes og Stortorgnes. Toftsundet omfatter i denne forbindese kretsene Nordhus og Torget. Brønnøysund omfatter i denne forbindese kretsene Brønnøysund og Sahus. Vefjord omfatter. i denn,e.. forbindese kretsene øst for Gåsheia. Brønnøy forøvrig omfatter i denne forbindese kretsene Træ~nes, '' Kråknes, Skomo, Sytern'og Lund.

18 \ Kommentar: Den økning i anta fiskere på bad A i 1983 skydes som før nevnt, emping av forskriftene for føring av manntaet for uføre/pensjonister. Når det gjeder bad B så vises det også en svak økning uten at en kan peke på noen bestemt årsak. Gjennomsnittsaderen for fiskere i Brønnøy hoder seg fortsatt gan k, sta.bi. 2..b. Fiskermanntaet i Sømna pr KRETS BLAD A BLAD B TOTALT GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER B Hombornes Sørkvaøy Sund/Sandvåg Vik 4 6 O Berg SØMNA r:rotalt BLAD B/AR Anta fiskere Gj.snittsader Det er a grunn ti å regne med at anta fiskere i Sørnna har sta biisert seg, etter den reee nedgang som fant sted for et par år siden. En må se med uro på den negative utviking i gjennomsnittsaderen som stadig øker. Dette tyder på mangende nyrekruttering, samt at en de yngre fiskere sutter i yrket.

19 c. Fiskermanntaet i Vevestad pr KRETS BLAD A BLAD B TOTALT GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDER B Hesstun r--- Vevestad/ Høyhom Stokkaqjøen * ) r--- VEVELSTAD TOTAL'r ! ' j *) Visthus/Aursetta/Visten/Kivågen. BLAD B/AR Anta fiskere Gj,snittsader Også for Vevestad korrunune er det små endringer i manntaet i for hod ti tidigere år, men de registrerte endringer har gått 1 posi retning både i anta fiskere og dere gjennomsnittsader.

20 d. Fiskermanntaet i Binda pr M KRETS BLAD A BLAD B rrotalt GJ.SN.ALDER A GJ.SN.ALDEh Horsf jord - området Harangsfjordområdet Indre Binda BINDAL TOTAL'r O : BLAD B/AR Anta fiskere Qj.snittsader i 46.6! Som det framgår av manntaets statistikk er det også i Binda ert svak økning i anta fiskere, og sev med så svak økning gir det utsag i positiv retning når det gjeder gjennomsnittsaderen. Det okae kjennskap en har ti fiskerinæringen i Binda tisier at en må forvente en ytterig økning av anta fiskere også i komn1, ): år. En vesentig årsak ti dette er at det er kommet i gang fisk mottak i Terråk-området.

21 Syssesetting 1 foredingseddet Med sysse setting i foredings eddet menes i denne sammenheng sam C' t syssesetting i mottak og videreforeding. 2.2.a. Syssesetting 1 foredingseddet 1 Brønnøy I 1983 be det utført 24 årsverk innen fiskeforeding i Brønnøy. Dette er en økning på 2 årsverk fra året før. Den vanskeige markedssituasjonen for satfisk/tørrfisk virket negativt inn på syssesettingen også i Brønnøy er det syssesetting innen fiskeforeding på Nevernes, på Toftsundet og i Brønnøysund. Ca. havparten av årsverkene utføres på Toftsundet. 2e2.b~ Syssesetting i foredingseddet 1 Sømna Syssesettingen ved mottaksstasjonen i Sømna er ikke måbar i årsverk, i og med at fiskerne sev står for mottak, veiing, vasking og ising av fisken. Det foregår ingen foreding av fisk i Sømna. 2.2.c. Syssesetting i foredingseddet i Vevestad I tiknytning ti mottaksstasjonen for fisk på Forvik utføres det omag årsverk. Det er en fast person engasjert ti mottak m.m. av fisken, samt transport ti Toftsundet. Det foregår ingen videreforeding av fisk i Vevestad....

22 - 22-2~2~d- Syssesetting i foredingseddet i Binda Totat be det i Binda utført meom og 2 årsverk innen mottak og foreding av fisk. Mottak foregår både på Røytvo og Nordhorsfjord. Foreding forekommer kun i svært iten grad, og bare på Røytvo Syssesetting i oppdrettsnæringen For oppdrettsnæringen (fiskeoppdrett/skjedyrking) har en ikke hatt tigang ti statistikk over syssesettingen (i årsverk) for de enkete kommunene. De føgende data bygger derfor på fiskerirettederens kjennskap ti driften ved aneggene i tjenestedistrikt' 4.3~a. Syssesetting i oppdrettsnæringen Brønnøy Ved de to matfiskaneggene i Brønnøy be det 1983 utført ca. 8 årsverk. Forsøksvirksomheten innen skjedyrking er av iten syssesettings messig betydning. 2.3.b. Syssesetting i oppdrettsnæringen i Sømna I Sørnna er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk. Det foregår imidertid 2 seriøse forsøk med dyrking av båskje og østers. Totat ved disse aneggene er det utført ca. /2 årsverk 2.3.c. Syssesetting 1 oppdrettsnæringen i Vevestad Ved de 2 oppdrettsaneggene (matfisk) i Vevestad er det utført ca. 4 årsverk i ,,

23 ~d- Syssesetting i oppdrettsnæringen i Binda I Binda er det i 1983 utført 4 årsverk innen fiskeoppdrett. Det er to konsesjoner i kommunen. En for kekkeri og en ordinær matfiskkonsesjon Avedet virksomhet I tjenestedistriktet er det fortsatt iten aktivitet av avedet virksomhet. Særig gjeder dette sip og mekanisk service overfor de større og meomstore farkoster. Sike tjenester har en i stor grad fått i Sandnessjøen, Abevær og Mjosundet, men sporadisk også andre steder. Bomstervik Sip i Brønnøysund har i hee 1983 vært under reparasj1, og fornying sik at den har vært ute av stand ti å yte noen form for servicearbeide. 2.4.a. Avedet virksomhet 1 Brønnøy Kommunen har 2 mindre sip/mek. verksteder: -Torbjørn Ovesen, Toftsundet (3-4 ansatte). ~Jan Bomstervik, Brønnøysund (2 ansatte). I kommunen er det også 2 firma innen skipseektronikk/skipseektrikk -Brønnøysund Skipseektro, Brønnøysund (2 ansatte). -Jon Westtorp Skipseektronikk, Brønnøysund (2-3 ansatte). Innen skipshande/utstyr og redskaper 3 firma som er engasjert: fiskefåten er det i hoved - Båtservice, Brønnøysund - Skipshande og skipsmeging (3 ansatte; - M.E. Mortensen, Brønnøysund - Utstyr og redskaper (2 ansatte i denne deen av.virksowheten). - ' Jan Satermark & Sønn, Toftsundet - Utstyr, redskaper, agnager og egnesentra (ca. 2 ansatte i denne deen av virksomheten).

24 I kommunen er det ett firma som driver garnmontering: ~Harad Torgnes, Toftsundet (-2 ansatte). Det arbeides med paner om etabering av servicebygg for fiskerinæringen i Brønnøy. For tiden tyder det på at bygget vi bi okai sert ti Toftsundet. Totat er det i Brønnøy ca personer som arbeider i virksorn \E't som er direkte avedet av fiskerinæringen. 2.4.b. Avedet virksomhet 1 Sømna Det er ingen måbar direkte avedet virksomhet av fiskerinæringen i Sømna. 2-4~c- Avedet virksomhet i Vevestad Det er ingen måbar direkte avedet virksomhet av fiskerinæringen i Vevestad. Z.4.d. Avedet virksomhet 1 Binda Binda har ange tradisjoner innen båtbygging. Etter at Voan Båtindustri for kort tid siden måtte egge ned har det ikke foregå noen industriaisert båtbyggervirksomhet. Det er ikeve fortsatt fere som driver båtbygging som eneyrke eer i kombinasjon med annen næring. Totat er ca. O personer syssesatt med båtbygging, noe som rep- res~nterer ansagsvis 6-8 årsverk. '

25 FISKEFLÅTEN 3~- Merkeregisterdata' Fiskerirettederen er kun ansvarig for merkeregisteret i kontorkommunen, Brønnøy. Data for fiskefåten i de 3 andre kommunene tjenestedistriktet er innhentet fra merkeovens tisynsmenn.

26 " ) LENGDE I METER over TOTALT Kommentar: STATUS j STATUS 1 FØR 11930! ( 'I ETTER PR. /i AVG. 1 TILG.j PR. 31/ / i 2 o O i , i i ! ~--_] Ved utgangen av 1983 var det 201 registrerte fiskefartøyer i Brønnøy, en ree nedgang på 27 fartøyer i i øpet av året. En svært stor de av de registrerte fartøyene er åpne fartøyer under 20 fot med påhengsmotor. ~. ~ De nye forskriftene for føring av fiskermanntaet som be gjort gjedende for oppsettet av fiskermanntaet for 1983 har ført ti en betydeig setting av fartøy fr~ merkeregisteret. Kun 23 av fartøyene i Brønnøy er over O m. O av disse er bygget etter 1975, mens hee er bygget før O og 20_m. Den mindre sjarkfåten 5 - Det er stort behov for fornying av fåten meom 9.9 m består også av svært game fartøyer, og behovet for fornying er stort. Et yspunkt er det imidertid at over havparten av de heårsdrevne fartøyene i denne størresen er bygd etter i~ J~ CJ. X ro r; ~ ro r; ro 1'-0 ~ r.n rt ro r; Q., CJ rt ~ ~ ~ N 01

27 -... STATUS ' LENGDE STATUS FØR 9 3 o 9 4 o 9 5o 9 6 o I 9 7 o i ETTER I METER PR. / AVG. TILG. PR. 31/ ' ! \ over 30.0 i! i i TOTALT _O i J ---~~ ~ L Kommentar: Ved utgangen av 1983 var det 53 registrerte fiskefartøy i Sømna. nedgang på 2 fartøy i øpet av året. Fiskefåten i Sømna består uteukkende av mindre fartøy. over 15 meter. Dette er en ree Ingen av fartøyene er Gjennomsnittsaderen for fåten er tifredsstiende. 20 fartøy, eer over 1/3, er bygget etter Behovet for fornying er ikeve ti stede i og m?d at 13 fartøyer er bygget før w. t:r 1-1 ~ ro r; ~ ro 11 ro.o 1-1 U rt ro 11 OJ ØJ rt QJ 1-1"1 o 11 Cf. 5 s PJ N...]

28 ~ ~-~ j LENGDE 1 STATUS \ status 'FØR,! o\19SOI1960]1970' 197 sj ETTER uopp- I METER!PR. 1/11AVG. TILG. PR. 31/ i \ , GITT! J J! 2.L! - ' \ i i i 2 o >b ! i! over 30.0 TO'rALT 41! 15 1 Kommentar: t : i! \ 8 : 34 3 \ i 9! I Vevestad var det ved utgangen av registrerte fiskefartøyer. på 7 fartøyer. Denne sto~e En ree nedgang nedgangen i anta fartøyer har sammenheng med de nye forskrifter for føring ~- ~- av fiskermanntaet som be gjort gjedende for oppsettingen av fiskermanntaet for Det positive for Vevestad er at det i 1983 korn 2 fartøyer på over 15 meter_ti kommunen. Likeså 2.nybygg. i størresen meter. ('). -w.,... ::: ro t1 ~ ro t1 ro.q f- U ri" ro PJ ri" PJ r;, o r; < (D < N ro i-' U rt PJ C.~ ro

29 i LENGDE STATUS \STATUS, FØR!1930)1940 : ' 1950~ [1975[ETTER DOPP- I METER PR. / AVG. TILG.\PR. 31/ ~- 39; S9j ! 1979 GITT i i 4 2 i 2! ! i..l 4 J 2 i, !! i! 2 O,. O \!! over 30.0 i! TO 'FALT ,, i 8 Kommentar: I Binda var det ved utgangen av registrerte fiskefartøyer. på to fartøyer. Også i Binda er det kun mindre fartøyer. Ingen fartøy er over 15 meter. En ree økning Aderen på fartøyene er tifredsstiende. 26 fartøyer er bygd etter 1975, mens bare 5 fartøy er bygd før ~ ~. Q,.J. ~ ro 1""1?;' ro t-; ro.o f-' en rt ro t-; 0-J PJ rt ~ H o 11 o; f-' ~... N Q.J 1..0 PJ ~

30 - 30-3~2.ao Konsesjonsbide for Brønnøy IDd de- ~, Kva- 1Reke-.1Drske- Lod Industri- 1 fanqst trå 1trå trå Ringnot trå i Seinot Brising Se fe 3 **) 2 **) Kva- fangst Reketrå Torske- trå! trå *) [! Seinot! Industri-! trå Ringnot.!3Eising Sefangst i i i : _L!! i i! ~ SILD LAKS ~ Snurpenot Landnot Drivg -~~~ ~ 8 10 *) -Rubrikken viser konsesjonskombinasjon. Taet sier hvor many~ fartøyer som har sik konsesjonskombinasjon. **) = Rubrikken viser hvor mange fartøyer i denne konsesjonskategorien som har kun konsesjon.

31 De fartøy som er oppgitt med kun konsesjon er av en sik størres at de kan drive de feste fiskerier uten konsesjon. Eksempevis kan nevnes at de to fartøyer som har reketråkonsesjon har føgende driftskombinasjon: Seigarn/torskegarnfiske (januar- apri). Reketråing (mai- september). Snurpenotfiske etter sei/sid (september- desember). Også et fartøy under konsesjonsstørresen for reketråing har nøyaktig samme driftsoppegg. Det skisserte driftsoppegg er det mest vanige for de større far tøyene. Som det framgår av den foranstående hovedtabeen er det et fartø)' i Brønnøy som har mange konsesjoner. Dette fartøyet er et kombinn~ sjonsfartøy som 1 tiegg driver garnfiske etter torsk. I Brønnøy hadde 8 fartøyer, med tisammen 51.5 enhetskvoter, tiqtese ti å deta i snurpenotfiske etter sid. Det var ingen fartøyer i Brønnøy som hadde tiatese ti å drive fiske etter sid med andnot. Drivgarnsfisket etter aks har stor betydning for de meomstore fis~efartøyene i Brønnøy. Totat er det O fartøy i kommunen som har tiatese ti å drive dette fisket. ~oveddriftsmønstret for fartøy i fots-størresen i Brønnøy er: Lofotfiske med garn, deretter drivgarnsfiske etter aks. I annet havår varierer mønstret noe, og foruten sidefiske med garn/not drives inefiske etter brosme/ange eer snurpenotfiske etter sei

32 b. Konsesjonsbide for Sømna SILD LAKS Snur12eno~ Land not Drivgarn - - P.g.a. at fåten stort sett består av små fartøyer, er det minimat med konsesjoner hos fartøyene i Sømna. Den at overveiende de av fåten i Sømna driver fiske okat med faststående redskaper. 3.2.c. Ko~onsbide for Vevestad SILD LAKS Snur12enot Landnot Drivgarn 2-3 Fåtestrukturen i Vevestad, med mange små fartøyer gjør at det e+ få konsesjoner i kommunen. 2 fartøy med 11 enhetskvoter hadde 1983 tiatese ti å drive snurpenotfiske etter sid. 3 fartøy har konsesjon for drivgarnsfiske etter aks. 3-4 fartøy driver snurpenotfiske etter sei. Forøvrig er hoveddriftsformen Lofotfiske og heimefiske med ine, j-uksa og garn.

33 d. Konsesjonsbide for Binda SILD LAKS Snur12enot Landnot Drivgarn - 4 Landnotfiske etter sid har historiske tradisjoner i Binda, og i <ommunen var i fartøyer, med tisammen 11 enhetskvoter som hadde tiatese ti å deta i dette fisket. Fåten i Binda består i det at vesentigste av stasjonære fartøy som nyttes i fj9rdfiske/heimefiske. Det er fartøy i Binda som har konsesjon for drivgarnsfiske etb aks..

34 FOREDLINGSLEDDET 4.1. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 4...a. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 1 Brønnøy Fi~kebedriftene fordet kretsvis: KONV. TRAN- FISKEMAT- LINEEGNE- TØRRFISK- STED FRYSERI BRUK DAMPERI KJØKKEN SENTRAL EKSPORT Stortorgnes Toftsundet ~ Brønnøysund Nevernes J -- Det tidigere Nordøyananegget i Brønnøysund er sogt ti Hegean. tivirkernes Sagsag A/L og ska nyttes som satfiskager. Anegget på Stortorgnes har ikke vært i drift de siste 2-3 år, mer1 ved sutten av 1983 be det ført forhandinger meom brukets ei og I/S Homs Fiskebruk (seskap under stiftese) om kjøp av aneg(::'o 1 I/S Homs Fiskebruk hadde paner om å eie ut anegget for produksi' p.v kvitaks. Lineegnesentraen i tiknytning ti foredingsanegget på Toftsund, 1 fungerer ikke tifredsstiende, da en fortsatt ikke har fått etab ert en ordning med faste egnere. Fiskerne sev har stått for egningen.

35 - 35-4".b. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner 1 Sørnna Det foregår ingen foreding av fisk i Sømna, men det er 2 mottaksstasjoner for fisk, på Hombornes og på Sørkvaøy. Mottaksstasjonene administreres og betjenes av fiskerne sev, og fisken transporteres ti anegg i Brønnøysund for foreding. 4..c. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Vevestad Det foregår ingen foreding av fisk i Vevestad. A fisk i kommun ~ andes ved mottaksstasjonen på Forvik, og transporteres ti Toftsundet for videreforeding. Fiskaraget eier og driver mottaksstasjonen. 4-~d. Fiskebedrifter/mottaksstasjoner i Binda I Binda er det et konvensjonet fiskebruk på Røytvo og mottaks stasjon for fisk på Nordhorsfjord. Fisken fra mottaksstasjonen føres ti Rørvik for videreforeding. Ved Terråk i indre Binda er det nå oppført en het ny mottaksstasjon for fisk. Anegget ska tas i bruk på nyåret '. ~

36 Råstoff, produksjon, kvantumsutviking a. Rås toff, produksjon, kvantumsutviking i Brønnøy Iandført kvantum bunnfisk i Brønnøy 1979, 1980, 1981, 1982 og 1983 Vekt oppgitt i tonn og verdi i 1000 kroner: FISKESLAG SKALLDYR ;;~ Torsk Sei Hyse Lange/brosme Reker Annet Tota Verdi 1983* o. O * Taene manger ! ---1 *) For årene 1982 og 1983 er vekten oppgitt for søyd fisk, mens taene for de tidigere år er rund vekt. Kommentar: Taene for Brønnøy inkuderer også iandført kvantum for mottaksstasjonene i Sømna og Vevestad, da disse everer a fisk ti foy edingsanegg i Brønnøy. Iandført kvantum peagisk fisk i Brønnøy i 1980, 1981, 1982 og 1983, Tonn i rund vekt og verdi i 1000 kroner: d FISKESLAG KVANTUM VERDI KVANTUM VERDI KVANTUM VERDI. KVANTUM VERDI j Sid O Lodde Makre TOTALT

37 Kommentar: Av tabeen går det fram at det i 1983 var stor nedgang i evert sidekvantum i Brønnøy. Dette skydes at det var ite kjøp av sj 1 i kommunen, så mestedeen av den sid som be fisket av Brønnøyfåten be sogt ti andre distrikter. 4~2.b. Råstoff, produksjon, kvantumsutviking i Sømna A~ fangst som er andet i Sømna er registrert under Brønnøy, da man i Sømna bare har mottaksstasjoner, og disse everer fisken ti foredingsanegg i Brønnøysund. 4~2~c. Råstoff, produksjon og kvan~umsutviking i Vevestad A. fangst som er iandført i Vevestad kommune er registrert und,)i Brønnøy. Dette pga. at fisken som andes ved mottaksstasjonen på forvik transporteres ti Toftsundet i Brønnøy for videreforeding d.. Råstoff, produksjon og kvantumsutviking i Binda Også for Binda kommune er det vanskeig å få fram het nøyaktig(:' data over iandført kvantum, da det råstoffet som andes ved mott k stasjonen bir registrer t på Vikna kommune i Nord-Trøndeag pga. at fisken transporteres ti Rørvik for videreforeding. De kvantumsdata som er tigjengeig for Binda kommune gir derfor ikke noe riktig bide, og med bakgrunn i at en stor de av fiskefåten i Binda for det meste driver heimefiske, vi fåtens tota fangst gi et bedre bide (tonn i rund vekt og verdi i OOQ kroner) 'I 1 orsk Sei Hyse Sid Annet Totat Verdi OS 8 22 O ::11,, '

38 Kommentar: For årene 1982 og 1983 manger vi oppgaver over iandført fangst i Binda kommune. Taene som er anført i statistikken for disse to årene er den fisk som er kjøpt i kommunen, mens taene for 9f3C og 1981 er for den fangst som er evert i kommunen Fiskeoppdrett/skjedyrking 4.3.a. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Brønnøy Anta Konsesjons- Anta kekkeri/ Konsesjonsta Anta 1 ] matfiskanegg voum set tef i skan egg for smot skjea n r,, m 3 - * ) - ** ) Oppdrettsnæringen i Brønnøy er av forhodsvis ny dato. De 2 matfiskaneggene er okaisert ti Brønnøysund og Toftsundet. Ved anegget i Toftsundet be det i 1983 drevet forsøk med oppforin av torsk i et betydeig omfang~ *) Kekkerikonsesjonen i Brønnøy har pr. d.d. ikke tiknyttet noe konsesjonsta. Dette fordi kekkeriet var i virksomhet på det tidspunkt konsesjonsordningen be innført. Virksomheten ved anegget har vært av iten næringsmessig betydning i **) Dyrking av båskje drives kun som forsøk i svært begrenset måestokk. Det arbeides imidertid med konkrete paner om etjb ering av mottaksanegg for skje i kommunen, og interessent==_:n som står bak disse panene ønsker å knytte ti seg s~jedyrke for framtidige everanser. r._

39 bb Fiskeoppdrett/skjedyrking i Sømna Pr. d.d. er det ingen konsesjoner for oppdrett av fisk i Sømna. To personer driver seriøse forsøk med dyrking av båskje og opp drett av østers. 4.3.c. Fiskeoppdrett/skje~king i Vevestad Anta Konsesjons- Anta Anta matfiskanegg voum settefiskanegg skjeaneg rn Begge oppdrettsaneggene 1 Det ene av aneggene korn 1 før konsesjonsstoppen be innført i Vevestad er okaisert ti Harnnsundet drift i 1982, mens det andre korn i gan0 Aneggene er fortsatt under oppbygging, og utnytter ikke konsesjon_, 11 fut. ut enda d. Fiskeoppdrett/skjedyrking i Binda ~m~a_t~f Anta Konsesjons- Anta s_k a_n e~g~rg~ v_o u_rn ~s_e_t tefiskaneqg rn 3 I\'onses jonsvo urn for smot Anta J skjean., Matfiskanegget i Binda be tidet konsesjon i 1982, men korn ikk1 i drift før i Kekkeri- og set-tefiskanegget er bygd u t og kommet i fu drift i henhod ti konsesjonsvournet. Det er søkt om utvidese for kons sjonsvournet ti stk. Bå~e matfiskanegget og settefiskanegget er okaisert ti Kjeeid

40 LANE- OG FINANSIERINGSKILDER 5.1. Statens Fiskarbank S.paø Søknader om ån i Statens Fiskarbank, Brønnøy Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank i Brønnøy: ANT. STØNADSTYPE OMS ØKT INNVILGET INNV.GRAD I % ~~ Tivirkingsanegg ~ Nytt fartøy Brukt fartøy * Ny mot.or o 0.00 Ombygging/for. av skrog Utstyr Fiskeredskaper Likviditetsån ~-- TOTALT I *) Et ån på kr be innviget, men det be ikke benyth : pga. at det ikke be noe av kjøpet. Investeringspan gjennom Statens Fiskarbank er et godt parameter på situasjonen og forhåpninger i fiskerinæringen. Denne har vært sik de siste årene (brutto ånevoum): mi. 6.9 mi mi. 2. mi. 3.3,mi. 8.2 mi. --

41 S..b. Søknader om ån 1 Statens Fiskarbank, Sømna Det var ingen søknader om ån i Statens Fiskarbank i Sømna Kommentar: I og med at fåten i Sømna kun består av mindre fartøyer er det forhodsvis få og små ånesøknader ti Statens Fiskarbank. Fiskefartøyenes størrese i Sømna gjør at privat finansiering er den mest dominerende. Lånesøknader ti Statens Fiskarbank vi der (' ikke gi noe nøyaktig bide på investeringsysten. Utviking brutt, ånesøknadsvoum har imidertid vært sik de siste årene: o o o S..c. Søknader om ån i Statens Fiskarbank, Vevestad Omsøkte og innvigede ån i Statens Fiskarbank i Vevestad: SØKNADS TYPE OMS ØKT INNVILGET INNV.GRAD I % - Nytt fartøy o o Brukt fartøy Ny motor Ombygging/forengese av skrog Utstyr Fiskeredska12er Likviditetsån o o TOTALT I J...

42 Kommentar: Det okae ånevoumet i Vevestad var kr i Ser en på oversikten fra tidigere år kan en si at det er et norma 1 ånevoum. Antaet større fartøyer i Vevestad er forhodsvis ite. Derfor vi de årige søknader ti Statens Fiskarbank komme ti å variere i ånevoum fra år ti år. Oversikt over brutto ånesøknadsvoum: o o S~.d. Søknader om ån i Statens Fiskarbank, Binda Det var ingen søknader om ån Statens Fiskarbank i Binda i 198) Kommentar: Den tradisjonee størresen på fiskefartøyene i Binda gjør at privat finansiering er det mest vanige. Brutto ånesøknadsvoum vi derfor ikke gi noe nøyaktig bide av investeringsysten i fisk næringen i kommunen. Av nedenstående oppstiing vi man ikeve se at søknadsvoumet for 1979 og 1980 skier seg kart ut. Dette er forårsaket av pl::'' om å anskaffe bankinefartøy ti kommunen. Panene be ikke reaj,, Oversikt over brutto ånesøknadsvoum ti Statens Fiskarbank: o o "'

43 Kommunae fond ti fiskeriformå I kommunene i tjenestedistriktet er det ikke noen entydig praksis vedr. fond ti fiskeriformå. I Brønnøy og Vevestad er det særskite fond ti fiskeriformå etter samme mønster, mens det for Sømna og Binda er næringsfond. 5.2.a. Kommunat fond ti fiskeriformå i Brønnøy Kommunestyret fastsetter den årige utånsrammen for fond ti fiskr'j formå. Fiskerinemnda innstier overfor formannskap og kommunesty1, Pga. av utånsramme har fiskerinemnda i 1983 ikke gitt større enk, i utån enn kr Oversikt over søknader og innvigede ån 1983: ANBEFALT AV INNVILGET AV OMS ØKT FISKERINEMNDA KOMMUNESTYRET b. Kommunat ån ti fiskeriformå i Sømna Oversikt over søknader og innvigede ån i 1983: ANBEFALT AV INNVILGET AV OMS ØKT FISKERINEMNDA KOMMUNESTYRET c. Kommunat fond ti fiskeriformå i Vevestad I Vevestad var det ingen søknader om ån fra kommunat fond ti fiskeriformå i 1983.

44 d. Kommunat ån/tiskudd ti fiskeriformå i Binda oversikt over søknader og innvigede ån/tiskudd : ANBEFALT AV INNVILGET AV OMS ØKT FISKERINEMNDA KOMMUNESTYRET

45 TILTAKSPLANER 6~1- Revidering og ruering av titakspaner i kommunene Hovedoppstiing 6..a. Revidering og ruering av hovedoppstiing - Brønnøy Det vises ti punkt 5.9 i "Fiskerianaysen for Brønnøy kommune som be vedtatt av Brønnøy fiskerinemnd 5. mars Med bakgrunn i de endringer som har skjedd fra dette tidspunkt, og ti utgangen av 1983 settes opp føgende revidert hovedoppstii,, over aktuee titak i Brønnøy:. Reaisering av kommunens havnekrav: a) Bygging av vei rundt fiskerihavna på Toftsundet. b) Utegging av fytebrygge i fiskerihavna på Nevernes. c) Sørkaia i Brønnøysunds midtre havn omdisponeres ti amennin~r kai, og det etaberes tyngre fytekai i tiknytning ti den Fiskeoppdrett. Det må snarig gjennomføres oka i tetsundersøkese for akvaku i ~:: og tideing av konsesjoner for fiskeoppdrett. Det må gis konsesjon for oppdrett av settefisk 1 Finnvikvatnet 3. Undersøkese av ressurssituasjonen i regionen. a) Aktive redskapers innvirkning på fiskebestandene på fjorden( må undersøkes. b) Nye og hitti ubeskattede fiskeressurser, eks. vassid, på bankene utenfor Hegeand må kartegges, og det bør iverksettes prøvefiske. 4. Foredingssektoren. a) For å sikre en tifredsstiende geografisk spredning på mottaks sektoren i kommunen, må driften ved foredingsanegget_ på Stortorgnes oppretthodes. Dette vi b.a. kreve en snar1 i forbedring i kommunikasjonsforhodene ved etabering av bro/ fergeforbi nqese -. over Toftsundet., b) Mottaksanegget,, på Nevernes må sty~kes.

46 Etabering av avøserordning i fiske for å sikre nyrekrutterinj 6. Fåten i fots-størresen må fornyes. Finansieringsordningene må egges ti rette for dette. 7. Servicen ti fiskefåten i kommunen bør bedres ved: a) Etabering av servicebygg for fiskeriene med b.a. redska~s service. b) Utbygging av sipp på Toftsundet ti minimum å kunne romme en kjøengde på 80 fot. c) Etabering og iverksetting av drift ved ineegnesentra kommunen. 8. For å gjøre tivirkerne i regionen konkurransedyktige med ek portørtivirkerne i sønnenforiggende områder i kampen om råstoffet fra regionens bankfiskefartøyer, bør panene om satfi~-;1 kippfiskanegg i Brønnøysund reaiseres. 9. Undervisningen i fiskerifag bør styrkes med: a) Vagfag i fiskerifag i ungdomsskoen. b) Utvidese av tibudet ved Østtun Videregående skoe. 6.~b. Revidering og ruering av hovedoppstiing - Sømna Det vises ti punkt 5.10 i "Fiskerianayse for Sømna kommune" vedt<i av Sømna fiskerinemnd den 20. februar Revidert hovedoppstiing over aktuee titak for fiskerinæringen i Sømna:. Reaisering av kommunens havnekrav: Vennesund - mudring Vik - mudring 2. Konsesjoner for fiskeoppdrett. 3. Lokaitetsundersøkeser - akvakutur. 4. Styrke mottaksstasjonene ved å knytte ti den aktivitet som egnesentra, redskapsager og reparasjonsrom, kjøe- og fryseager for fiskeoppdrettsanegg kommunen.

47 Etabering av "feesfond for drift av mottaksstasjoner fyke '' 6. Opphaingssipp på Hombornes. 7. Opphaingssipp på Berg. 8. Fredning av Lyngværfjorden i Sømna kommune, sjøkart nr. 51, mot ysfiske med snurpenot etter fisk og sid, og forbud mot bruk av trå. 9. Skaffe kommunen fere konsesjoner for drivgarnsfiske etter ak::; 10. Legge forhodene ti rette for yrkeskombinasjon i fiske. 11. Arbeidspasser for kvinner. 6..c. Revidering og ruering av hovedoppstiing - Vevestad Det vises ti punkt 5.9. "Fiskerianayse for Vevestad kommune" vedtatt av Vevestad fiskerinemnd den 3. februar Revidert hovedoppstiing over aktuee titak for fiskerinæringe11 i Vevestad:. Reaisering av kommunens havnekrav: Bjørnvika v/visthus - rausmoo Nordvika v/forvik - fastfortøyning Sandosen (Brødøs) v/høyhom - rausmoo 2. Lokaitetsundersøkeser - akvakutur. 3. Konsesjoner for fiskeoppdrett. 4. Styrking av mottaksstasjonen samt service ti fiskefåten ved å knytte andre aktiviteter ti stasjonen, som egnesentra, red skapsager og reparasjonsrom, kjøe- og fryseager for fiskeoppdrettsanegg i kommunen. 5. Etabering av "feesfond for drift av mottaksstasjoner i fyket 1 ' 6. Fiskeribioogisk undersøkese av Vistenfjorden. 7. Stimuering ti økt anskaffese av større fartøyer og fornyese av fåten, spesiet båter over 30 fot trenger fornyinger.

48 Skaffe kommunen fere konsesjoner for drivgarnsfiske etter ak og fere tiateser for å drive fiske etter norsk vårgytende sid med not. 9, Hode vedike og egge forhodene ti rette for yrkeskombina;::>}: med fiske. 10. Arbeidspasser for kvinner. 6..d. Revidering og ruering av hovedoppstiing - Binda Det vises ti punkt 5.8. "Fiskerianayse for Binda kommune" ved~ tatt av Binda fiskerinemnd den 12. januar Revidert hovedoppstiing over aktuee titak for fiskerinæringen i Binda:. Reaisering av kommunens havnekrav: Gaupvågen - mudring Nordhorsfjord - mudring (Øysundet) samt amenningskai. Hom - mudring 2. Opprusting av mottaksanegget på Røytvo med anskaffese av kjøe- og isanegg. 3. Opprusting av mottaksanegget på Røytvo med anskaffese av kjøe- og isanegg samt utbedring av kai og dybdeforhodene. Videre må bunkersstasjon etaberes. 4. Mottaksstasjon i Terråk-området. 5. Konsesjoner for fiskeoppdrett. 6. Lokaitetsundersøkeser - akvakutur. 7. Anskaffese av større sjarker. For å stimuere ti dette bør kommunen opprette et næringsfond. Kommunens ytterkanter bør prioriteres (område I og II).av syssesettingsmessige hansyn. 8. Etabering av "feesfond for drift av mottaksstasjoner i fyket" 9. Arbeidspasser for kvinner. 10. Det må iverks~tte r~gueringer på fis~e med aktive redskaper inne på fjordene, for å sikre bestandsgrunnaget....

49