Fiskerioversikt for uken som endte 1 O. desember 1960

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra «Fiskets Gang» tiatt. 46. årg. Bergen, Torsdag 15. desember 1960 Nr. 50 Abonnement: kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr. år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor «Fiskets Gang»s teefon Postgiro nr Teegramadresse: «Fiskenytt». Fiskerioversikt for uken som endte 1 O. desember 1960 Værforhodene i uken som endte 1 O. desember var bant annet tides dårige i ytre distrikter og tihavs for Finnmark og Troms og heert;h<ke bra for Møre-. Trøndeag. Skarp kude var ti des generende_for driften. Fiskekvantummene for de to nordige fyker er:noe reduserte i forhod ti uken før. Møre og Romsda hadde ite fiske, mens Sogn og Fjordane meder om ti des gode håfangster i kystfarvann. de sørige distrikter var forhodene forhodsvis normae. Sidefisket på fjordene i Finnmark og Troms var ikke særig hemmet av været, og ga forhodsvis stort utbytte. Distriktet Bu-, ho ms råsa-stad hadde nedgang i sidefangst!grunnet kude, mens søre distrikt hadde itt større mussafangst enn uken før. Tråerne tok en de fersksid og øyepå. Fisk m.v. utenom sid og brising. Finnmar\: Det var som nevnt ovenfor devis stormfue værforhod, 1nen det be ikeve innbrakt gode fangster mn ikke så 1neget sorn uken før. Ukepartiet utgjør 2000 tonn n1ot 2571 tonn uken før. Fangsten fordeer seg såedes: Torsk 1272,2 tonn, hyse 547,6 tonn, sei 100,9 tonn, brosne 21,2 tonn, kveite 12,6 tonn, fyndre 5,7 tonn, steinbit 9,9 tonn, uer 12 tonn, båkveite 14,6 tonn og reker 3,1 tonn. Leverutbyttet be 1238 h, tranu tvinningen 48 7 h. Dess u ten hadde en h rogn. De.t de tok 454 båter 1ned nann i fisket, hvorav 9 tråere, som tok 272 tonn. Troms: Ukefangsten oppgis ti 423 tonn 1not 025 tonn uken før. Det be iand brakt 289,9 tonn Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar des Anvendt ti Fiskesort Mengde I!Fiskeme Sf? og Sating Henging He~e og frysmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk j - - Annen torsk ' - - Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre , -- - U er Steinbit ~ -j - - Reker~ ~ ~ t 120 :;: 1487~iu-io--;s~~~ 43 I at pr. 12/ I 692 1Lever h. 2 Damptran h, rogn h, hvorav 989 h satet, 57 h fersk. 3 Tran h, rogn 616 h, hvorav 559 h satet, 57 h fersk. 4 Rotskjær 945 tonn. 5 Rotskjær tonn. 6 Rotskjær 658 tonn. 7 Tran h. torsk, 27,2 tonn hyse, L1,4 tonn brosn1e, 36,4 tonn uer, O tonn kveite, I tonn sei, 2,4 tonn steinbit, 28,5 tonn båkveite, 2,5 tonn fyndre og 0,6 tonn reker. Vesteråen: Fra Bø 1nedes det at ukens seifiske utbrakte 144 tonn og at.utsiktene synes å være betydeig bedret. Været var devis dårig. 697

2 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar- 10. des Fiskesort IMeng-~ de Ising og frysing Anvendt ti tonn tonn tonn Skrei Annen torsk \Henging\ Sa- Herting metikk tonn tonn 776 Sei.., Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje 2 2 Pigghå... Annen Reker I at / Tran 1983 h. Rogn 2969 h, herav satet 606 h, fersk 2363 h, Levencefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondhei1n 24 tonn ev. torsk, ti Bergen 30 tonn, mens en båt n1ed 22 tonn er underveis for evering Oso j Østaridet i uken ti 17. desember. Bergen be dessuten fra Sogn og Fjordane tiført 2 tonn ev. torsk og 3 tonn ev. s1nåsei samt tiført ha Rogaand 11 tonn ev. snåsei. Bergen mottok dessuten ha Hordaand 4,5 tonn ev. torsk, 49 tonn ev. småsei og 4 tonn ev. yr. 1\iØre og Ro1nsda: Kristiansund N hadde i uken fenkfisktigang på 41,3 tonn, hvori inkuderes 0,5 tonn hunnner og 0,7 tonn reker. Av fisken nevnes L,5 tonn torc:;k, 29,5 tonn sei, 2,6 tonn ange, 2, tonn brosme, 1,5 tonn hyse og 2 tonn hå. En de av seien b]e tiført fra Sogn og Fjordane for fietering. Sunn1nøre og Romsda hadde ukefangst på SG tonn. Fisket var en de hindret av kude og nindre bra vær. Det be innbrakt bant annet 19,5 tonn torsk, 9, tonn sei, L1 tonn yr, 3 tonn ange og hrosn1e, 6,5 tonn hyse, 6 tonn hå, 5 tonn diverse og 3?.,7 tonn skadyr. Sogn og Fjordane: Det be fisket bra 1ned hå og noe annen fisk på kysten i begynnesen av uken. m.en det be sakkere etter hvert. Ukefangsten var 367,9 tonn, hvorav 1,8 tonn torsk, 1,5 tonn sei, 17,3 tonn ange, 19,3 tonn brosme, 1,2 tonn hyse, 0,2 tonn kveite og 326,6 tonn hå (at fra kysten). H orcaanc: Ukefangsten ink. orntate 55,5 tonn ev. fisk be 116,5 tonn. Av død fisk nevnes 50 tonn Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar - 3. desember Anvendt ti Fiskesort Mengde ~Ising Sa- Hen-~ Her-~FW<Omo og.fry- me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange O Brosme Hyse Kveite... ' Rødspette Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk... ' Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre '9 269 Sunnmøre og Romsda Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag,Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann Satfisk er omregnet ti søyd hodekapet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever h. 3 Av dette tonn satfisk ::>: tonn råfisk. 4 Tran h, rogn h. hvorav 658 h sajtet, 153 h ti1 hermetikk og 353 h fersk. 6 Gjeder fra 1 /~- 30 / 11 6 Av dette O 717 tonn satfisk :> ; tonn råfisk. kysthå, 3 tonn sei, 2 tonn yr, 3,5 tonn ange og bros1ne, tonn hyse og torsk. Rogaand: Av fisk hadde fyket 30 tonn søyd konsumfisk, 30 tonn evende fisk (småsei), 5 tonn fisk ti dyrefor. Skagerakkysten: Fisketigangen uken kom opp 50 tonn. Osofjorden: Det be 5,3 tonn fisk i uken. Håbr{/nn: Ukefangsten oppgis ti kg. 698

3 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 3. desember Av dette ti Fiskesorter I at. heng-jherme\ oppising og frysing satmg ing tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe = Annen fisk I at ! i 0991 _ 1 38 Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden 3,7 tonn kokte og 2,7 tonn rå, Skagerakkysten 8 tonn av hver, Rogaand tonn kokte, Hordaand tonn, Kristiansund 700 kg, Troms 559 kg, Finnmark 3, tonn. Rogaand hadde meget hummer, nemig O tonn. Skagerakkysten hadde 3 tonn, Sunnmøre og Rmnsda O, 7 tonn, Kristiansund 0,5 tonn. SunntnØre oo Rmnsda hadde dessuten 32 tonn krabbe. a 1Von-Trøndeag: Ukefangsten var ;)698 h, hvorav ti hennetikk 1350, frysing 520, sating 260, fabrikk 1618 h. Buhomsråsa-Sta.d: Ukefangsten be 3049 h feitsid og 7108 h s1nåsid, hvorav henhodsvis satet 57 og O, ti hermetikk 58 og 2885, fabrikk 2311 og 41 L!7, agn 37 5 og 14, innandet 248 og 52. Trøndeag hadde om ag 4000 h av dette, Nordmøre 3500, Romsda 1800 og Sunnmøre 1000 h. Søre distrikt Her be det i Forøområdet og 1 Sound fisket 4230 h Jnussa. Sør for Bergen be det tatt 40 h 1nussa. Fjordsid: Herav hadde Skagerakkysten 4 tonn og Osofjorden tonn.. Brising: Notfisket i Osofjorden ga i uken 1200 skjepper ansjosvare. T-råfisket i JVorcsjøen: I uken be det tatt en rekke småfangster på tis h Øyepå, som be evert i Egersund av reketråere. Dessuten be det tiført Egersund 3 parags fangster på tis kg sid beregnet for eksport i is. Enn videre er Stavanger tiført 550 kasser fersksid, Kopervik 600 ks. Haugesund på sin side be tiført 313 Øyepå og 4 h fisk titne og oje. Det medes on1 godt tråfiske og gode sideforekmnster på begge sider av hegen I. desember, 1nen mn vansker med eksporten, fordi Hatnburgennarkedet ska være overkastet. Sid og brising. Feitsid- og småsidfisket: Nord-Norge hadde sin største fangstuke hitti i høst. Det be fisket h mot h forrige uke. Herav be h tatt i Finnmark, nemig Varangermnrådet 4200, Laksefjord 50, Porsangen 2600, Kobbefjord 9300, Refs botn O 500, Repparfjord , Vargsund 1300, Ata 1400 og Bergsfjord i Loppa 3300 h. Troms hadde h, hvorav på Kvenangen 1950, Nord~Reisa 4600, Skjervøy 2400, Rotsund I 700, Lyngen , Dåfjord, Hegøy HJiO, Ersfjord, Hiesøy 4250, \aangen 2450, Sifjord, Senja 300, Rødsand, Senja 470, Gratangen 300, TjØtta, Trondenes 650, Kasfjord 180, Bergsvågen 200, Skiebotn i Sand torg 800 h. I Nordand be det fisket 6500 h på Hegeandsfjordene. Summary. The white fish andings during the week ending Decem ber Oth were owning to storm y wea.ther reduced in comparison with the foregoing week in Finnmark as ttje as in Troms. In the Trøndeag and NI øre districts c od weather was part y hamjjering the fishing esjjeciay the hen ing ojjerations. The FinnmaTk andings were 2000 tons of whitefish comjjared with 2571 tons during the weeh ending December 3n. Among other fish kirns the andings incuded 1272 tons of cod) 548 tons of haddock) 101 tons of saithe) 13 tons of haibut and 6 tons of paice. The corresponding andings in Toms were 423 tons compated with 1025 tons. The nwst imjjortant items were 290 tons of cod) 27 tons 699

4 Fetsid- og småsidfisket 1. januar- 10. desember 1960 Finnmark-Buhområsa 1 Buhområsa- Stad Stad-Rogaand 2 Samet fangst Fetsid \ Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 12/ j ~~--~------~ ~------~ ~ ~------~----~ ~ 1 Lodde ti fabr. vare h, ti agn 202, og ti dyrefor Pr. 31/ Herav 391 h krydret 4 Herav 247 h ti dyrefor. - - of haddock) O tons of haibut) 3 6 tons of redfish and 29 tons of Greenanc haibut. Off Vesteråen rather good catches of sazthe were tahen by nets. The white fish anding in JVIøre og Romsda were sma. Sogn og Fjordane had) however) 368 tons incuding 327 tons of dogfish) cau.ght in coasta w aters. The supjjies of praw n have been sma recenty, whie the obster fishery has been satisfactory. North Norway had hectoitres of herring compared with hectoitres the weeh befare. 1\!Iost of it was taken in the fjords of TToms and FinnmaTk and were anded for -reduction. The tota andings of fat he1ting and sma herring during the week were hectoittes. Good herring catches for Norwegian as we as for foteign trawets ate yepotted from Egersund. The fishing is taking pace in watets south of western NoTway. Towans the weekend 44 tons of ftesh hen ing were anded at Egersund) 550 cases at StavangeT and 600 cases at KojJervik. Egersund had aso andings of 3346 hectoittes of Norway pout for redu.ction. SLAVER FOR TUNGE LØFT MED FULLT SERTIFIKAT EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK A/S BER GEN ET FOREDLET KVALITETSPRODUKT Afs KJÆTTINGFABRIKEN OSLO OG HELLE PR. KRAGERØ 700

5 Fra dansk fiskeri. Utandet. Traktor-motor i fiskekuttere er noe nytt. Skipper Martinus Jespersen, Hamborg på Hansthom har imidertid fått instaert en 4 syindret 55 hestekrefters sådan diesemotor i sin kutter. På pørvetur i meg'et tung sjø viste motoren seg å fungere meget tifredsstiende. Jndustrifisket fra Esbjerg er i avo-rig krise, skriver «Dansk Fiskeritidende» den 25. november. Av en fåte på 200 kuttere. som tidigere fisket for An,des Sidoiefabrikken i E&bjerg er nå bare tibake. Det er de sterkt faende priser på shdeme og sidoje, og fiskerikonfikten i høst sammen med mannskapsvansker, som har medført stagnasjon i denne de av fiskerinæringen. Det het store fiske be prestert av de to Hirtshaskuttere «Bressay» og «Jane JØrgensen» med fytetrå utfor Ege'sund, beretter «Vestjysk Fiskeritidende». På en dag og i fire hainger hadde de 1400 kasser sid av fin kvaitet, som på auksjonen be betat med 85 ti 87 øre pr. kg - i at kr i avregning for en dags fiske. Virkeig en fin tur hadde dessuten Esbjerg-kutteren «Vesteraa», som i Grimsby for sin fiskefangst fra Nordsjøen be avregnet f 3125 eer kr Fangsten var bitt tatt under en tur av norma varighet. Statistisk oversikt over de itaienske satvannsfiskerier i Oversikten nedenfor over de itaienske sa1tvannsfiskerier i 1957 har som grunnag benyttet den offisiee itaienske fiskeris tatistikk som kom ut for en tid siden. De i parentes anførte ta gjeder Det detok i fisket (10 384) motorfartøyer med en samet tonnasje av tonn ( ) og (10 384) seifatøyer og mindre båter med en samet tonnasje av tonn (47 215). Det ha r siden 1953 foregått en rask økning av antaet motorfartøyer, mens seifartøyene og de mindre båter er avtatt i anta. I 1953 var det i at 7905 motorfartøyer og seifartøyer og mindre båter, mens de tisvarende ta, som nevnt foran, i 1957 var og Det saiete utbytte av satvannsfisket og fisket i agunene var i tonn ( ). Herav utgjorde fisk )8 tonn ( ), skje og skadyr 7632 tonn. Det &tørste fisket foregikk i Adri<~~terhavet, som ga et utbytte på tonn, deretter føger det Tyrrenske Hav med tonn og Siciia med tonn. Fisket på den Liguriske kyst, ved Sardinia og i eet Joniske Hav ga utbytte på meom 4000 og 6500 tonn. Makrest(!>rjefishet ga i 1957 et utbytte på 2877 tonn (1911). N.. ANTHONISEN & CO. ETABL BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. Herav be 2571 tonn (1559) fanget i de faste andstasjoner, hvo rav 2433 tonn andet på Siciia, 172 tonn på Sardinia, 13!'i tonn ved Adriaterha vet og 132 tonn på den Liguriske kyst. Det største makrest!)rjefisket fant sted i mai, da de i at be andet 1589 tonn. Deretter føger juni med 861 tonn og jui med 158 tonn. Resten fordeer seg over de øvrige måneeer med fangstutbytte fra 13 ti 66 tonn. Det var i at 29 faste andsta sjoner i drift i 1957, herav R på Siciia, 4 på Sardinia, 3 på kysten av Pugia, og de Øvrige fordet på kysten eers. Det finnes ingen oppgave over hvor meget av totafangsten, 2877 tonn, som gikk ti hermetikkfabrikkene som råstoff. En sik oppgave fmeigger imidertid for andstasjonenes vedkommende. De 2571 tonn fanget i andstasjonene representerte fisk. Herav fikk fisk, svarende ti 1902 tonn, i indust1ien, mens res ten, 6063 fisk eer 669 tonn, gikk ti direkte konsum. "Hessen" - den største tråer i den tyske fåte. «AFZ» (23. nov.) oppyser a-t Rickmersv,rerft, Bremerhaven har evert m.o.tortråeren «Hessen» ti Cuxhavener Hochseefischerei GmbH. Den nye hekktråer er med sine 1222 brt. eet største skip i den tyske havfiskefåte. K~pasiteten ancmr ti 6750 kurver fersk<fisk og 53 tonn frossenvare. Tråeren er sevføgeig utrustet på den mest moderne måte. Det nye sk~ps fart igger på 16 knob. Det er instaert et Deutz diesehnotor-anegg på 2300 HK. Inkusive «Hessen» seier nå 14 tråere på nesten 9000 brt. under rederiets fagg. I begynnesen av kommende år når man tons mået. Da kommer nemig Rickmerswerft ti å evere et søsternkip, som Øp av stabeen i midten av november. Den 8. november overtok «Norcsee» Deutsche Hochseefischerei GmbH den 972 brt. store «V\Tiirzburg>> fra Seebeckwerft, Bremerhaven. Dette skip har fiskeromskapasitet på 5800 kurver og fryser01n for 75 tonn, hvis maskinee montering foreøpig ikke er foretatt. Ti utrustningen hører også et fiskemeanegg med 15 tons dagig ytese. «Nordsee» vi ved utgangen av 1960 ha 57 tråere i drift, idet rederiet 3. desember overtar en nybygget hekktråer «Berin» fra Rickmer.swe11ft. Umiddebart før ju føget en av Seebeckwerft bygget sicetråer «Nordenham>> og omtrent samtidg ytterigere en av Rickmerswerft bygget hekktråer «Cuxhaven>>. Ytterigere vi rederiet frem ti sutten a V apri 1961 ta i bruk tre tråere ti, som nå er under bygging. Av en serie på fem kombine11te fiske- og fabrikkskip for Hanseatische Hochseefischerei AG i Bremerhaven, som ti1ører Oetkergruppen, haj' Schiffbau-Geseschaft Unterweser AG nå evert nr. 2 - motortråeren «Rotersand». Nok et av de fem skip vi bi evert i år. Pensjonspan for tråerfiskere i Grimsby og Hu. British Trawer Federation vi innføre en pensjonsocning som vi gi 6000 tråerfiskere ombord i skip fra Grimsby- og Hu-fåten en aderspensjon etter at de har nådd en ader på 65, oppyser «The I<ishing News>> den 2. desember. Panen som vi tre i kraft fira. apri neste år er bitt utarbeidet av tråerrederne ved Humber i fut samarbeid med de i begge havner berørte fag'foreninger., Ordningen foutsetter utredning av 9 pence pr. dag under forhyring fra såve arbeidsgiver som arbeidstaker og pensjonen vi bi beregnet på grunnag av tjenestetid og arbeidsdager. 701

6 Panen oppfyer fotangendene som sties for adgang ti ikke å være med i Nationa Gracuated Pension Seerne, som også trer i kraft. apri neste år. Pensjonen under den nye Humber-ordning kommer imidertid i tiegg ti de normae grunn-bidrag fra Nationa Insurance Scheme. En subskribent vi være bedre stiet under T,råerforbunde.ts ordning enn under den nasjonae. Eksempevis vi en dekksmann på 18 år (minsteader for adgang ti detakese), som arbeider som fisker ti han er 65, få en pensjon pr. uke på f, 7 eer det firedobbete av det han kunne få under den nasjonae pan. I tiegg ti pensjonsbidraget kommer en for samtige subskribenter gjedende ivsforsikring på f, 500, som trer i virkning straks og står ved makt så enge vedkonunende er under forhyring eer har ferie med betaing, samt i 13 uker deretter. Kvitsjøfangst ti kroner. Dicsetråeren «\-\Testea» tihørende ]. Marr and Son, Hu kom ti hjembyen mandag 28. november fra Kvitsjøen med en fangst på bant annet 1351 kits shef cod og 884 kits fatfisk som utbrakte f, og dermed nådde et rekordbeøp for året hitti for tråfangster evert i Humberhavnene. FartØyet er under kommando av skipper Bi Drever som overtok det som nybygging i mars i år. I årets konkurranse om den såkate Siver Cod Trophy har uråeren «Prince Chares» fremdees edesen, men «Fastaff» ig- ger bare 500 kits bakom. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 3. desember be det i hoandske havner innbrakt tnr. satsid mot i tisvarende uke i fjor tnr. Siden fisket begynte har det vært innbrakt tm.\ matjessi.d, tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og tnr. tomsid - tisammen tnr. mot tnr. i fjor samtidig. E Savador driver ivig rekefiske. «\Vord Fishing» (desem.ber) beretter, at den siste bant 37 reke (shrimp) tråere bygget for E Savador nyig be evert rederne fra Diese Engine Saes, St. Augustine, Forida. Verkstedet som har amerikansk rekord i bygging av reketråere (det everte byggenummer 800 av denne sort i fjor), grep anedningen ti å Øke sine forretninger med utandet etter at kaffeprisen, som er E Savadors viktigste handesvare fat for et par år siden. Landet måtte da se seg om etter en suppe1~ende inntektskide, og tok sjansen på rekefisket. Landets kystfarvann har rike forekomster av reker av høveig størrese, og fyforbindesen med Forida er utmerket. Det største probem næringen var stiet overfor var forsyningenes tistrekkeighet for drift av tivhkeraneggene med deres fue kapasitet, idet båtantaet var for ite. Nå etter everingen av de omtate ekstra 37 båter, som ae er av 60 ti 68 fots engde, trives industrien på det beste. ang vei for to av Israes fiskefartøyer. To av Israes største fiskefartøyer måtte ta en mies ang reise rundt Sør-Afrika i forrige måned for å nå frem ti nye fiskebanker son1 bare igger 400 mies fra deres hjemmehavn Haifa, beretter \,VoTd Fishing desemberutgave. Bankene igger i Rødehavet, hvorti korteste veien gå r gjennom Suez-kanaen. Da imidertid Egypt nekter Israe å benytte kanaen måtte de to skip ta turen ut Middehavet, ned Vestkysten av Afrika og opp ti Rødehavet. Turen tar tre måneder. Poen finner isandsk frossensidparti mindre tifredsstiende. «Morgunbadid» brakte den. ds. føgende meding: <<IfØge avtae skue Poen kjøpe 2500 tonn frossen sid, under forutsetning av at siden er stor nok og av førstekasses kvaitet, oppyser Arni FinnbjØrnsson i Fryserienes sagssentra, da avisen spurte om grunnen ti at Poen har avsått kjøp av større mengder av frossen sid. Agenten for de poske kjøpere har ved befa!11ing i fryseriene forkastet et større parti, særig fotdi siden var iten. Poen vi nemig hest ha den størrese som sva11er ti 3-6 sid pr. kg, men mye av snurpenotsiden var mindre enn dette. DeTti kommer at den egnet seg ikke så godt ti frysning som reknotsid. Det er funnet en de kri i siden. Det er ikke riktig at Poen har avvist kjøp av sid, men som nevnt har siden ikke vært kvaitetsmessig tifredsstiende, sier Ami ti sutt, men Poen er kanskje viig ti å ta småsid ti å fye ut det kvantum som var avtat, hvis det ikke fiskes nok større, førstekasses sid. Dette forekommer i mer eer mindre grad hvert år, og fra år ti år kan det være tydeig forskje i sidens kvaitet.» De poske moderskip er uønnsomme. De poske moderskip som opererer på Nordsjøbankene i år betjener en fåte bestående a,v 49 kombinerte drivere og tråere, 3 drivere, 90 kuttere og fere vanige tråere. Sev om moderskipssystemet behaktes som uønnsomt, mener poakkene at fangstene av sid fra NordsjØen, dersom moderskipsdriften be innskrenket, vie avta med 50 pst. for kutternes vedkommende, 30 pst. for de kombinerte drivere og tråere og 25 pst. for tråerne. (Word Fishing - desember). Ross Goup utvides fremdees. Iføge <<Fish Trades Gazette» av 3. desember har Ross Group ytterigere ervervet en iten gruppe seskaper beskjeftiget i fiskeomsetning samt et vognsags og servisfirma. Om ag ordinære aksjer i gruppen vi snart bi utstedt i forbindese med transaksjonen og vi rangere på ike fot med de nåværende o rdinære aksjer. Sev om. navnene på de firmaer son1. Ross Group nå har ervervet ikke er bitt offentiggjort har en forståesen av at de ae befinner seg i Grimsby-området. Etabert 1909 As Hafdan Nagegaard BERGEN Teegr.adr. Nagegaard Produksjon og eksport av Tørrfisk Satfisk Sid Rogn Eksport av ae sorter SILD FISK Kjøeagere Teefoner: 11192, Teegr. Hausviko BERGEN 702

7 Nr. 50, 1~. desember 1960 Småsidundersøkesene og Småsidfisket 1959/60 Av Oa-u Dragcsunr og Per Hognestad. nnedning. I 1959 kom det i stand et samarbeid 1neom Havforskningsinstituttet og Niarinbioogisk Stasjon, TromsØ Nuseun1, i samband 1ned småsid- og feitsid undersøkesene i Nord-Norge. Panene for undersøkesene be utarbeidet med særig henbikk på de spørsmå smn har medt seg i forbindese 1ned kravene om fredning av småsid. Fredningsspørstnået har, spesiet etter de siste års misykte vintersid-s~songer, vært gjenstand for inngående diskusjoner, både i dagspressen og i de forskjeige fiskeriorganisasjoner, og. de stnåsidundersøkesene som er satt i gang, har derfor fått høy prioritet på Ha vforskningsins ti tut tets undersøkesesprogratn. Denne rapport on1hander i korte trekk resutatene av det første års undersøkeser, smn har strukket seg over ca. 8 1nåneder fra månedskiftet august/ september ti maijjuni I første de av rapporten bir det gitt en oversikt over forsøkene med å kartegge 1nussaens (Ogruppens) fordeing, henhodsvis ute i havet og inne ved kysten. Deretter bir det gjort rede for resutatene av merkeforsøkene, som foruten å beyse mussaens vandringer, har gitt interessante oppysninger mn beskatningen inne ved kysten. Et viktig edd i undersøkesene er også de atferds- og tnijøstudier som be foretatt i fjordene i Nord Troms og Vest-Finnmark, særig i Usfjord-mnrå det. Resutatene av disse undersøkeser vi være avgjørende for bedømmesen av o1n det vi ønne seg å vente n1ed å fiske småsid ti den bir Y2 år gamtne. I avsnittene mn utbyttet av småsidfisket fant en det nødvendig å gå en de år tibake i tiden for å vise fuktuasjonene og tednensene i fisket. Den probemfremstiingen som er agt ti grunn for undersøkesene er:. Bir det fisket opp så 1nye av stnåsidbestanden at rekrutteringen ti den kjønnsmodne bestand av den grunn nedsettes i betenkeig grad? 2. Vi det ha noen hensikt å frede småsida het eer devis det første eveåret, sik at den ikke bir gjenstand for fiske før den når badsidstørrese, cm? Den første probemstiingen er angt mer kompisert å ta fatt på enn den andre. En har foreøpig satt seg som n1å å få et 1ner nøyaktig bide av fordeingen av O-gruppen, ute i havet og inne ved kysten, og studere beskatningen av den deen av 1nussabestanden som er ti stede ved kysten. For å kmnme nærmere øsningen av det andre spørsmået, be det spesiet agt vekt på å få karagt hvor enge mussaen bir stående i en fjord før den vandrer ut og hviken aderssammensetning den iandbrakte stnåsid har. 0-grujJjJens utbredese. De foreiggende data over utbredesen av årskassen som O-gruppe skriver seg hovedsakeig fra et tokt med f/f «G. O. Sars» i september/oktober 1959, og fra en rekke stnåtokter med f/f «Asterias» høsten 1959 og vinteren og våren Dess- uten fikk en verdifue oppysninger mn fordeingen av O-gruppen høsten 1959 i det nordige og austige Barentshav under et tokt tned fjf «Johan Hjort», som be foretatt omtrent sa1ntidig med f/f «G. O. Sars»' tokt (fig. ). Ae observasjoner i forbindese med mussaens utbredese under f/f «Johan Hjort»s tokt er overatt forfatterne ti videre bearbeidese, og en takker herved havforsker L. Midttun, som var eder for toktet, for dataene og andre oppysninger vedrørende innsamingen. Seve utbredeses-området for O-gruppen er for så vidt kjent, men når det gjeder den kvantitative fordeingen, henhodsvis ute i havet og inne ved kysten, er oppysningene mangefue. Etter at yngeen er kekket, føger den strømmen nordover og fordeer seg angs kysten i det nordaustige Norskehavet og Barentshavet. De første to-tre tnånedene etter kekkingen er driften passiv, og yngeen vi sannsynigvis føres nordover i de øverste vannag. U tover ettersommeren og høsten får yngeen etter hvert større egenbevegese, og den opptrer mer i stiner. Etter de erfaringer en fikk fra toktet med f/f «G. O. Sars» høsten anser en det for 1nuig å kunne kartegge utbredesen av O-gruppen ved hjep av ekkoodd og asdic. Om kveden og natten sprer yngeen seg og den er forhodsvis ett å finne. Ned et ikke atfor tett kurs- og stasjonsnett i det sannsynige utbredeses-område, er det også overkomtneig for et havgående forskningsfartøy å dekke kystbankene fra Hegeand ti Finnmark og det tigrensende havområde. Hvis en kan finne fram ti en egnet peagisk trå, skue det også være muig 703

8 å få et begrep 01n den kvantitative fordeing av O-gruppen ved å satnmenhode fangstene i tråen 1ned ekkoodd- og asdicregistreringene. Det var dessverre ikke muig under toktet med f/f «G. O. Sars» å få representative prøver med den tråen en hadde med, og en må derfor foreøpig hode seg ti de ekkoodd- og asdicregistreringene en har ved bedøtntnesen av O-gruppens fordeing. På fig. er utbredesen av 1959-årskassen som O-gruppe vist. I de sentrae og vestige deer av Norskehavet har en 1nangefue oppysninger over fordeingen, n1en når det gjeder Barentshavet, har en ganske god oversikt. Likeedes i området ved Bjørnøya, hvor det be observert tnussa under havforsker G. Sætersdas tokt 1ned f/f «Johan Hjort» ~L august-3. september Dette be senere på høsten bekreftet av den engeske havforsker J. Gorett, som også fant mussa ved Hornsund og Sjubrebanken, Vest-Spitsbergen. Som det vi fratngå av fig. be O-gruppen observert over et ganske stort område i den austige og sydaustige de av Barentshavet. Dessuten viste det seg å være gode forekomster i de nordaustige mnråder (Thor Iversenbanken-Hopen banken). Når det gjeder utbredesen på bankene angs norskekysten og i fjordene, viser registreringene at det var gode konsentrasjoner ved Ytterøyane og i ytre Vestfjord. Dessuten var det spredte forekomster i eggakanten vest av Træna. I fjordene i Ofoten og Vesteråen derimot be det observert bare små forekomster. Det samme var tifee utenfor fjordtnunningene og på bankene meom Harstad og 50 2 o -" G.O. SARS" SMÅ SILD TOKT Bathy Hydr. st. a Snurpe ka sf A Peagisk trå. 11 Merkeokaitet +ttttht Mussa) spredt. -t##t- Mussa, godt. jhop EN ~~\w _.,../ ~\ ~ 24. sept okt '77 \ " :::::: ~ QBJØRNØYA 35 1 MB5,' ~ 474f+IWOO«ffiH+IttiH!!; Øf-- _._ ' 493 ::!:~~0 : ~SENTRAL- i ::±: ± BANKEN ~ ----"JOHAN HJORT" RUTE:) 19. sept-24.okt Mussa observert av, JOHAN HJORT"} 3/g r ,, j ~~ '!, J Q 70 Fig.. Kurser og stasjonsnett fra toktene med fjf «G. O. Sars» og fjf «John Hjort», septemberjoktoher Observasjoner over " utbredesen av 1959-årskassen er ogs:1 tegnet inn på figuren. 50

9 F1g. ~ TOffTRt/TER { o 28 De undersøkte områder meom Harstad og Porsanger. 71 Porsanger. I fjordene i Aust-Finn1nark, Laksefjord, Tanafjord, Sytefjord og Varangerfjord be det observert ti des gode forekomster i sutten av oktober, 1nen sida var ikke kmnmet het inn i bunnen av fjordene og det var heer ingen saming på den, unntatt i Bugøyfjord. Her viste det seg i1nidertid å ha seget inn større sid, og fangstene, smn be tatt her, besto av bandingssid, mussa og badsid. Fjordene memn Harstad og Porsanger be nøyere undersøkt 1ned f/f «Asterias» (fig 2). De faer naturig i tre avsnitt, strekningen Harstad-Trmnsr1, Usfjord-området og herfra ti Porsanger. Strekningen Harstad-Tromsø be undersøkt to ganger i øpet av høsten 1959, ne1nig i oktober og novenber, og da i føgende fjorder: Maangen, Saangen, Astafjord, Vågsfjord Tranøyfjord og Sobergfjord. I oktober var det het ubetydeige registreringer i de nevnte fjorder. I noven1ber fantes bra sideforekmnster i 1VIaangen og sørover ti nordre de av Gisundet i n dyp, dessuten i søndre de av Astafjord. Forekmnstene sto i1nidertid så spredt at de ikke var egnet for snurpefiske. Som hehet 1nå en si at det i mnrådet Harstad-Trmnsø ikke be påvist sid av betydning høsten Usfjord-området mnfattet Grøtsund, Langsund, Ha1narfjord, Usfjord 1ned Kjosen og Sørfjorc. Dette mnråcet be gjennomsøkt 8 ganger i øpet av høsten 1959, i 1nånedskiftet august/ septen1ber, i begynnesen, n1idten og sutten av oktober, i begynnesen og sutten av november og i begynnesen av dese1nber. I 1960 be mnrådet gjennmnsøkt O ganger fra januar ti mai. Innti 8. oktober 1959 var det bare ubetydeige og spredte registreringer av n1ussa i indre Usfjord. Samme dag fantes gode forekmnster av n1ussa i Hamarfjord. Tov dager senere, 10. oktober, fant en bare spredte s1nåsti1ner i Han1arfjord-området. FTa Usfjord1nunningen og innover fjorden deri- 70 mot, titok registreringene, og fra Breivik og innover i K josen fantes bra forekmnster, men det var ingen saming sik at fisket kunne ta ti. I begynnesen av noven1ber fantes gode forekmnster i indre Usfjord med Kjosen, og i denne tid pågikk det et 1neget godt snurpefiske. I de ytre deer av Usfjord og i Hamrafjord var det da ingen registreringer. På strekningen Usfjord-Porsanger fantes det i september bare spredte forekomster enkete steder inne fjordene. Noen forekomster be observert i Sørøysund og ytre Stjernsund, 1nen ikke i fiskbare konsentrasjoner. I 1nidten av oktober var mussaen kommet inn ti kysten på strekningenata-repparfjord og i Porsanger. Særig i Repparfjord og ytre Porsanger var forekmnstene gode, 1nen sida var ikke kommet het inn i bunnen av fjorden så sent smn i sutten av oktober, og den var derfor ikke i sik saming ae steder at snurpefisket kunne ta ti. I november var det fra Ata og nordover gjennmn Vargsund ti og med Repparfjord ti des 1neget gode forekomster av 1nussa. N ordenfor og i ytre Porsanger var det nå bare spredte forekomster. I indre Porsanger, særig i Vesterbotn og senere i Austerbotn, var det 1neget gode mussaforekomster. \!Iussaen hadde tydeig seget het inn i fjordene og var godt egnet for snurpefiske. JO 40 so '- Fig. 3. Mussa-ree;istrering fra Tanafjord (Øverst) og sydaust for Hopen i oktober Registreringene er foretatt med Simrad ekkoodd, styrke 7. 70S

10 Hvis en på grunnag av de ekko-registreringene en h<r, ska forsøke å samn1enikne 1nengden av n1ussa, henhodsvis i fjordene i Trmns-Finnmark 1ned Barentshavet (Thor Iversenbanken, Sentrabanken, Skopenbanken, Kidinbanken og Sørdjupet) er det sannsynig at de største forekmnstene var å finne i Barentshavet. På fig. 3 kan en se en typisk 1nussa-registrering, henhodsvis i Tanafjord og ved Hopenbanken. Forekomstene er registrert 1ned sa1nme type ekkoodd, Si1nrad, og begge oddene be kjørt på styrke 7. Som en ser av figuren, er det tydeig bakking på ekkogram1net tatt ved Hopenbanken, og det må derfor være tettere forekomster der enn inne i Tanafjord. Dessuten hadde registreringene i Hopenbank-området en større utstrekning enn i Tanafjord. Liknende eksemper har en fra andre mnråder, henhodsvis fjordene - Barentshavet. Det kan derfor neppe være tvi on1 at en stor de av den 1nussaen smn i 1959 passerte bankene utenfor Trorns, er kommet inn i Barentshavet og ti mnrådene ved Bjørnøya og Spitsbergen. vi erkefonøkene. Et annet viktig edd i undersøkesene var merking av sid. Den innvendige merkemetode er uteksperimentert for sid over 15 cm. Merking av 1nindre sid deri1not, er tidigere ikke bitt foretatt i større måestokk. I henhod ti den oppsatte pan for sn1åsidundersøkesene var det 1neningen å 1nerke mussa het ned ti 7 c1n ved hjep av innvendige ståmerker. \!Ierkene 1nåtte i1nidertid gjøres mindre og tynnere enn de har brukt ti større sid (15,0 X 2,0 X 0,5 1n1n). Det 1nåtte også ages en ny 1nerkepisto for innføring av 1nerkene (fig. 4). Det be merket nussa fordet på fe1n forskjeige okaiteter under toktet med f/f «G. O. Sars» (fig. ). To av merkingene foregikk i åpent farvann, nemig i ytre Vestfjord og på Røstbanken. De andre 1nerkingene foregikk i 1nunningene av Fig. 4. «Verkcpistoh ior mussa. A er merker som igger på pass i magasinet. n og C er henhodsvis fjær og settskrue som hoder merkene på pass. D er framføre~en for merket. Det går 150 merker i magasinet. Stefjord (sidearm ti Tysfjord), Hamarfjord (ved Torsvåg) og J arfjord (sideann ti Varangerfjord). I tabe er dato for merkingene og anta sid, smn be 1nerket på de forskjeige okaiteter, ført opp, san1t anta gjenfangster ved de forskjeige fabrikker innti 30. juni Ved nærmere gjennomgåese av gjenfangstene viser det seg at samtige merker er gjenfunnet i mnråder som grenser ike opp ti 1nerkeokaitetene. Det er derfor naturig å dee opp gjenfangst-mnrådene avhengig av 1nerkeokaitetene, og se på hvert on1råde for seg. Hvis en betrakter 1nerkingene i Vestfjord og Stefjord under ett, vi det første området innbefatte Vestfjord, Ofoten og Tysfjord. Distriktet smn grenser opp ti n1erkingen på Røstbanken, omfatter ae fjordene 1nemn Ry:>st og Andenes. Usfjord-mnrådet on1fatter Usfjord og Lyngen med sidefjor- Tabe. Oversikt over merkiforsøkene utført høsten 1959, samt anta gjerifangster ved de forskjeige fabrikker. Ae fabrikker unntatt nr. 56 har magneter for oppsaming av merker. Fabrikknummer IVIerkested Dato Anta Sum Nr. 56 Nr. 631 Nr. 64\ Nr. 661 Nr. 68/ Nr. 69/ Nr. 70 Nr. 72/ Nr. 79 Stefjord... 30/ Vestfjord o ' 1/ Røst banken o o ' 2/ Hamarfjord o o o 8/10 Jarfjord o 19/ Sum... /

11 Tabe 2. Anta h av O-gruppen som erfanget i deforskjeige områder og opjjarbeidet ved de nordigste fabrikker i tiden 1/ ti 30/ A!Jagnetenes effektivitet og korrigert kvantum ved hver fabrikk er også ført opjj i tabeen. Fabrikknummer enes effek- \1agnet- Vestfjord Vesteråen Usfjord Varangerfjord! ti vi tet Tota Karrig. Tota Karrig. Tota Karrig. Tota Karrig. Nr « « « «69... ' « « « ! Fabrikker uten magnet Sum ~------~------~----~------~ der. Det fjerde og siste mnrådet innbefatter Varangerfjord rned tigrensede fjorder. I tabe 2 er gitt en oversikt over anta h rnussa son1 er fisket i de fire gjenfangst-mnråder i tiden. oktober 959 ti 30. juni 1960, og opparbeidet ved de forskjeige fabrikker. Som det framgår av tabeen, er det fanget 1nest sid i Varangerfjordområdet ( h), deretter Usfjord-området 1ned h og så Vesterås-mnrådet rned h, og sist Vestfjord-mnrådet rned h. Ivagnetenes effektivitet ved de forskjeige fabrikker er også ført opp i tabe 2. Den bir kontroert ved at en rnerker 00 sid ved hver fabrikk rned de samrne typer rnerker som en bruker ti vanige rnerkeforsøk, og teer opp hvor rnange en finner igjen. Den rnerkete sida egges på transportbåndet, og den føger så den øvrige sid gjennom produksjonskjeden. Ivagnetene er vanigvis pasert ved uttaket fra tørkene, og da ikke ae rnagnetene er ike effektive, rnå anta gjenfunne rnerker ved fabrikkene ko11rigeres. Dette gjøres på føgende rnåte: Ved fabrikk nr. 63 og 64 (tabe 2) -er det fra Vestfjord-området opparbeidet h, og på dette kvanturn er det funnet igjen 3 merkei' (Vestfjord- og Stefjordrnerkingene er sått samrnen). Effektiviteten ved de to fabrikker var henhodsvis 0,88 og 0,90. Under forutsetning av fu effektivitet vie 3 merker bitt funnet igjen ved opparbeidese av h, som svarer ti det korrigerte kvantum i tabe 2. (Korrigert kvantum = opparbeidet kvantum. magnetens effektivitet). Det beregnede anta gjenfangster i Vestfjord-mnrådet bir 3 ganger forhodet rneom oppfisket og korrigert kvantum (tabe 3). Beskatningen av den 1nerkete sida i Vestfjord-mnrådet bir da 2,11 pst. De tisvarende ta for anta beregnede gjenfangster og beskatning i de øvrige områder sees av tabe 3. Det er sannsynig at beskatningen i Vestfjord-mnrådet har vært iten, men utregningene bygger på atfor få gjenfangster ti å gi påiteige resutater. De tre andre forsøkene, henhodsvis i Ha1narfjord, på Rf6stbanken og i Jarfjord, gir sannsynigvis et riktigere bide av beskatningen. IVerkingene på Røstbanken foregikk 32 n. rn. av LitØy, og en kan si at denne merkingen foregikk på åpent hav. Iverkingen i Hamarfjord derimot foregikk ike innenfor Torsvåg og mesteparten av sida i dette mnrådet var aerede kommet innenfor fjordnunningen. Da det ikke er funnet et eneste merke, hverken nord eer syd for Usfjord-området av den merkete sida i Harnarfjord, 1nå en gå ut fra at den fordete seg på fjordene i Usfjord og Lyngen og be stående der utover høsten og vinteren. Det er deri1not ikke sikkert at den sida smn be rnerket på Røstbanken, fordete seg på fjordene i Vesteråen. Hvis en går ut fra at bare en de av denne sida søkte inn i fjordene, vi beskatningen inne ved kysten være større enn den smn er ført opp i tabeen, idet utregningene er basert på at Tabe 3. Oversikt over anta merkete sid og gjenfunne merker, samt anta beregnede gjerifangster og jjrosent beskatning av den merkete sida. Områder Vest- Vester- Usfjord åen fjord Var- angerfjord Anta merket Anta gjenfangster o 3 O Beregnede gjenfangster 19 Prosent beskatning av den merkete sida ' o

12 ae de 1000 merkete sid vandret inn ti kysten. Den totae beskatning derimot, innbefattet fjordene og havområdet utenfor, skue bi tinærmet 3,80 pst. Beskatningen i Usfjord-området var 19,75 pst., 50 og i Varangerfjord-området 14,3 pst. Ae ta for beskatningen er minimurnsta, da en ikke har tatt hensyn ti rnerkedødeigheten og {00 beregningene bygger på det prinsipp at umerket og rnerket sid har bandet seg tinænnet 1 samrne forhod, og at ae de gjenfunne rnerker er sendt inn ti Havforskningsinstituttet. o 160 En n1å si at beskatningen i Usfjord- og Var- 200 angerfjordmnrådet var forhodsvis høy. Hvis en derirnot tar i bet,raktning at det bare er en de av rnussa-bestanden som befinner seg inne i fjordene, 250 skue ikke beskatningen av den totae rnussa-be-..~ stand være faretruende stor. En kommer ti å fortsette disse rnerkeforsøkene i årene framover, og en vi også forsøke å få rner- ket rner sid enger ti havs, spesiet i Barentshavet. Fig. 5. Isotermer et snitt fra Nv\T mot Senja-Ytre Andfjord oktober Atfe-rd og mijøstudier. Årsakene ti at innsigene av 1nussa kom der de gjorde høsten 1959, er ikke rnuig å få karagt etter bare ett års undersøkeser. Om de store nedbørsrnengder tidig på høsten i Sør-Troms uteukket n1ussainnsiget der, er derfor ikke muig å fastså. Det er imidertid et fakturn at de øverste vannag i fjordene sør for Trmnsø stort sett hadde en betrakteig avere sathodighet enn normat, i hvert fa først på høsten. I den tiden innsigene foregikk enger nord, var ternperaturen utenfor kysten på strekningen Harstad-Tromsø stort sett noe avere enn i fjordrnunningene (fig. 5). Lenger innover i fjordene var overfate-temperaturen avere igjen enn i fjordrnunningene. Fra 0-30 rn var det ikeve gjen Fig. ti. Ekko-registreringer som viser innvandringen av mussa fra Hamarfjord (ti venstre) ti Usfjord i tiden meom 8. (Øverst) og 20. oktober

13 om '0 ( Fig. 8. Ekkogrammer fr<j. Usfjord 30. november-s. desember Fig. 7. Isotermer i et snitt fra \VNW mot Tm1Svåg og videre innover i Hamarfjord og Usfjord 8. oktober nomgående varn1ere ogsa Inne i fjordene enn i de tisvarende dyp ti havs. I november var temperaturen i 0-50 m i fjordene, ca. 2 o C avere enn i oktober, 1nens temperaturen i m stort sett hodt seg uforandret. I midten av oktober foregikk det tydeigvis innsig av 1nussa ti Usfjord fra områdene ike utenfor. Gjenfangstene av merket mussa viser dette, idet 1nussa, som be merket i Hamarfjord, be gjenfunnet i Usfjord. Ekkooddregistreringer i sutten av oktober og senere på høsten viste også at mussaen i Hamarfjord var borte, mens registreringene i Usfjord var n1eget gode (fig. 6). På fig 7 er isotennene tegnet inn i et snitt fra \rvnvv mot Torsvåg og videre innover i Hamarfjord og Usfjord. Smn det fran1går av figuren var det et noe vannere bete 1ned overfatevann het inne ved kysten 1neom vannmassene enger ti havs og Usfjord måtte mussaen gå fra vannere 1not kadere vann i n. Iføge ekko-registreringen er det 1nest sannsynig at sida vandret innover i det øverste vannag. I begynnesen av oktober var det forhodsvis 1nye ferskvann i overfateaget i Usfjordens indre deer. I O m var satgehodigheten såedes 22,3 pro Inie og i O m dyp 32,70 promie. I midten av oktober var det en tid nokså sterk fraandsvind, m. t.9 OT 3.8 inne i fjordene. Under innsiget fra Ha1nadjord ti Fig. 9. Ekkogrammer fra Usfjord (Jegervatn) januar i ( as,'5.8 m. (J {(J 2() tjo Fig. 10. Ekkogrammer fra Usfjord 3. og 17. febmar

14 m. St? 56'8.5o! 570 S?f S72 Rev.sboo. o :-~-~-:-!]/~+ +- t- +.j... ~ ~ t- ~ ~~ /~t 8~:::_+ 8' 100 ISO 200 :~:~ ~: ~\ +---~---;---~~+ ~ +---~--c: T------~ Fig. 11. Isotermer i et snitt fra N\,V mot Refsbotn3. oktober som fat ut fjorden. Dette resuterte i at ferskvannet i overfaten be ført utover i fjorden og vannmassene be mer ustabie. Sathodigheten i overfaten i fjordens indre deer steg ti 33,98 promie, og temperaturen be etter hvert mer utjevnet. Sida 5.'s var da kom1net het inn i bunnen av fjorden. Etter hvert so1n høst-avkjøingen begynte å gjøre seg gjedende, trakk sida bort fra de kadeste områder, og vandret utover ti Usfjordens midtre deer, sa1ntidig som den gikk ned på dypere og dermed varmere vann. Ekko-registreringer på denne om (/Ire?or.sct119-er. so :T::-:\1\~-~.s - + -t + ~ \- \~ \ 75 e/ "t + t REIN& Y A B NORDKAPP ~ MH.f/..NES ~SVÆRHO/..T OI(TOBER f.9sb NOVENBER APRIL Fig. 13. Skjematisk oversikt over mussaens fordeing i Porsangerfjord under og etter innsiget. tid viste bare enke te forekmnster nær overfaten ' 1nens det var ti des gode forekomster på m dyp (fig. 8). Ten'peraturen i dette dyp var 6-7 c. En muig forkaring på denne oppførse er at 1nussaen fugte etter dyrepanktonet, som vanigvis vandrer på dypere vann om høsten og overvintrer der. Hvis det ikke hadde vært noe mat å finne, vie sida troig hodt seg i det kadeste vannet for å nedsette stoffskiftet og dermed hode enger på det fettet den har akkumuert i sommerhavåret. I januar 1960 fantes ikke sid i Usfjordens indre deer, bortsett fra enkete smådotter i Sørfjord. I de midtre deer av fjorden, ved J egervatn, fantes bra sidestimer nær overfaten (fig. 9). I februar fantes fremdees enkete smådotter med mussa innover Usfjord, særig angs austsida. Det be også registrert en de mussa angs ytre Usfjordens austside, angs Lenangsandet utover ti Nord-Lenangen (fig. 10). I mars fantes baresvake1nussa-registreringer i ytre Usfjord utover mot 1nunningen av Lyngen. I apri og n1ai fant en ikke n'ussaforekomster i Usfjord, 1nen enkete srnå badsidfangster be tatt i Sørfjord i apri r--+ ISO 20 ;------"::: Fig. 12. Isotermer et snitt.fra NE mot Porsangerfjord 14. oktober tjo Fig. 14. Temperaturen i den austige, midtre og vestre de av ytre Porsangerfjord 23. oktober

15 ~ 240 L----~~;ø~~~Wff~~~~ 2tf ' o120 &31?/NtNeS /IE/I'$Y AUSTER80TN Fig. 15. Isotermer i et snitt fra Porsange11fjord-munningen mot Austerbotn i mars og apri Også ti fjordene i Vest-Finnmark begynte innandringen av n1ussa i midten av oktober. Fra havet og inn mot kysten steg temperaturen stort sett i ae dyp (fig. ). Temperaturen i overfateagene innover i fjordene derimot var noe avere enn i fjord1nunningene. I n var temperaturen i A1ta f.eks. 6,7-7,3 C og i Repparfjord 6,3-6,5 C. I Porsangerfjord fant innsiget sted omkring 20. oktober, atså itt seinere enn enger sør. Mussaen kom da sannsynigvis fra aust eer nordaust, ettersom det ikke be registrert mussa utenfor kysten av Vest-Finnmark under toktet 1ned f/f «G. O. Sars». Vannet ike utenfor kysten av Porsangerfjordmunningen var vannere enn i seve fjorden på den tid innsiget fant sted. Like før innsiget begynte. be 1nussaen registrert i det varme kystvan~ net, og den gikk såedes mot faende temperatur innover i Porsangerfjord (fig. 12). Niussaen fugte Porsangerfjordens vestside innover, atså den side det innstrø1nmende vann i fjorden føger (fig. 13). Det var på den tid meget ferskvann i overfaten i de indre deer av fjorden. Det ferskere vann strømmer te1nmeig snart over mot austsida av fjorden og føger denne side utover. Dette ga seg tydeig utsag i temperaturfordeingen på tvers av fjorden (fig. 14). I sutten av november var temperaturen 1ner utjevnet, og i de grunnere farvann i Vesterbotn sto mussaen fra overfaten og het ti bunns. Seinere seg den over i Austerbotn og ned på dypere vann. Fig. 13 A og B viser mussafordeingen i fjorden under og etter innsiget. Under innsiget i fjorden gikk 1nussaen tydeigvis i vann med temperatur på 5,5-7,5 C, men trakk etter hvert over i Austerbotn, hvor det også om sommeren er te1n1neig kadt bunnvann, vanigvis omkring 0 C. Ti dette mijø trakk mussaen høsten.s Nr. 50, 15. desember , og iknende bevegeser har 1nussaen foretatt tidigere år i denne fjorden. I øpet av vinteren bir vann1nassene i Austerbotn og indre Porsanger betydeig avkjøt, og det egger seg is på overfaten. IVIussaen be våren 1960 funnet igjen ved bunnen i Austerbotn (fig. 13 B), og det er sannsynig at den vinteren over har opphodt seg her i vann 1ned negativ temperatur (fig. 15). Da isen gikk opp i apri, var det fremdees negativ temperatur i vannet, 1nen mussaen begynte da med dagige vertikae vandringer, og be gjenstand for fiske. I 1959 kan en san11nenfatte føgende om tenperaturforhodene: Det var stort sett et noe varmere bete het inne ved kysten meom vannmassene enger ti havs og inne i fjordene. Mesteparten av den n1ussaen smn be registrert inne ved kysten på strekningen Harstad-Porsanger sto i dette vanne vannet i oktober. Seinere på høsten vandret mussaen enger innover i fjordene, og den gikk da hovedsakeig mot faende temperatur. VI ussaens atferd utover vinteren var noe forskjeig i de forskjeige fjorder. I Porsanger, smn i de feste Finn1narksfjorder, oppsøkte 1nussaen kadt vann, også vann 1ned negativ temperatur. Her be mussaen stående ved. bunnen vinteren over innti pankton-oppbmnstringen begynte, for så å trekke ut av fjorden. I Usfjord derimot syntes mussaen å sky kadt vann, og den trakk ut av fjorden i øpet av vinteren før den egentige vår-oppbomstring av pankton tok ti. Det er inidertid muig at noe av denne mussaen på denne tid vanusen HL 45< o 40. 'O 350 3aJ 25i o n,.,_ V 'O 50 o \ ~ v... ~\ \ \ \ :; 1' _, 1~ \ \ \ Jan. Fe6r. YoN jpr. /'!o/.jvni _ju/ /1 19 Se'!. Od!Vov. De.s. Fig viånecige gjennomsnitts-kvanta av småsid som er fisket opp i \ 711

16 dret inn i Lyngen, idet en de sid fra Hatnarfjordmerkingen be gjenfunnet i Lyngen utover våren Utbyttet av småsidfisket. Under betegnesen småsid inngår i den Norske Fiskeristatistikk mussa og badsid. Fig. 16 viser de gjennmnsnitts-kvanta som er fisket opp i de forskjeige tnåneder i årene En har to utpregete maksima, ett i mai og ett i november. De utpregete minima er i februar-apri og august -september. Det beskjedne kvantum som fiskes i februar-apri, skydes vesentig at fiskerne er opptatt på andre feter, vintersidfetet og i Lofoten. VIinimumet i august-september derimot 1nå skydes at der er ite stnåsid i fjordene. I oktober-novetnber er årets ynge bitt så stor at den er gjenstand for fiske, og det er vesentig denne (O-gruppen) og Y2 års gatnme sid (I-gruppen) som er grunnaget for det store maksimum en har i november. Om våren og sommeren er det de samme årskassene som danner grunnag for fisket som om høsten, tnen sida er nå bitt henhodsvis og 2 år gamme. Utover høsten komtner så den nye årsyngeen inn i fangstene. Den småsida som bir fisket opp i øpet av et kaenderår, består atså av tre årskasser. Setter en skie pr.. september derimot, inngår det hovedsakeig bare to årskasser i småsidfisket. Avdeingseder F. Devod har i et P.M. ti Fiskeridirektøren i november 1958 det inn året som antydet ovenfor, og sammeniknet småsid-utbyttet i kaenderåret med årskvantumet når skiet settes pr.. septen1ber. Dette materiae er ført fram ti 1960 (fig. 17). Det vi fratngå av figuren at utbytte- /111/. h ~ J'--t o~~~~~+-~~~~+-~~~~+-~~~~ ~Ø~#Ø#Q~~æ9QEUM~9~~ 1.94fo2~ 4fb; so;s 1 s5js 6 s-% 0 Fig. 17. En sammenikning av småsid-utbyttet i kaenderåret med årskvantumet når skiet settes pr., september, kurven, når skiet settes pr.. septetnber, er mer utjevnet enn utbyttekurven for kaenderåret. En vi i det føgende hode seg ti det årskvantum som framkon1mer når skiet settes pl. september. Gjennomsnitts-utbyttet pr. år i den betraktede periode er 1,45 tni. h. I årene fra å utbyttet betydeig under gjennotnsnittet, mens det i de etterføgende 5 år var over, spesiet i og Det er store svingninger i utbyttet fra år ti år. Årsakene ti disse svingninger kan være fere, og en ska ikke her gå inn på disse særig inngående, men bare nevne itt om de tre viktigste faktorer smn bestemmer utbyttet av fisket, nemig:. Tarikheten. 2. Tigjengeigheten. 3. Fangstinnsatsen.. Fangstene som be tatt i skue etter det som er skrevet ovenfor, bestå av sid fra og 1950-årskassene og i av årskassene 1950 og Vintersid-materiaet har vist at 1950-årskassen var usedvanig rik, og mussaen må ha vært tarik i årene 1950/51, og badsida i Hvis tarikheten av en årskasse gir seg utsag i utbyttet, skue en vente at det be stort utbytte av s1nåsid i de to åene og Dette viste seg også å være tifee, idet utbyttet i de respektive år å henhodsvis 0,5 1ni. h og 1,3 mi. h over gjennomsnittet for de siste 18 år. Hvis en spitter opp utbyttekurven for de siste 9 år, og undersøker hvor mye hver enket årskasse har gitt, framkommer kurvene på fig. 18. Det reativt store utbytte i skydes hovedsakeig årskassen. Utbyttet i det påføgende år deritnot skydes et gode fiske på og 1951-årskassene, n1en 1950-årskassen var også da sterkest representert i fangstene. I disse to årene har atså den tarike 1950-årskassen gitt seg tydeig utsag i fisket. Småsid-utbyttet i igger 1,1 mi. h høyere enn gjennomsnittet. Prøvene viser at årskassen 1950 var gått ut av småsidfangstene og det var årskassene 1951 og 1952 som dominerte i fangstene. Som det framgår av fig. 18 var 1952-årskassen betydeig sterkere reptesentert i fangstene enn 9fi -årskassen. Når det gjeder 1952-årskassen, så har den vist seg å være reativt svak i den kjønnstnodne bestand og en skue derfor trodd at den heer ikke var tarik som mussa og badsid. Det kan imidertid tenkes at årskassen hadde en typisk kyst-utbredese, og at tarikheten i fjordene ikeve var stor. Tigjengeigheten må da ha vært 712

17 avgjørende for det høye utbyttet under forutsetning av at fangstinnsatsen ikke har vært vesentig h<->yere enn i de foregående år. Hvis en ser på hva de forskjeige årskasser har gitt som O-gruppe, og sammenhoder det med den reative styrken de tisvarende årskasser har i den kjønnsmodne bestand, må en si at det er vanskeig å finne noen sammenheng. Overensstemmesen tneom en årskasses styrke og utbytte smn I-gruppe derirnot er bedre. Vintersidmateriaet viser at årskassene 1949, 1951, 1952 og 1953 var svake i forhod ti 1950-årskassen. Årskassen 1950 har også smn I-gruppe gitt betydeig bedre utbytte enn de nevnte årskasser. Årskassene 1951 og 1953 har gitt itt. høyere utbytte som I-gruppe enn 1952-år~kassen. Dette stem1ner også overens rned den reative styrke disse årskassene har i den kjønnsmodne bestand. Hvis en føger utbyttekurven for I-gruppen, skue både 1954 og 1955 være svake årskasser, ikeedes 1956 og De to siste skue ikeve være itt bedre enn og 1955-årskassene. Når det gjeder styrken av og 1959-årskassene er /'111/. h. 2B ~~--~ ~----~----4~ o4--t \ J o.s ~--+--,/--"<---f ~--+- / / / / / Tv.sen mann ' ' ' / 4 J 2 ', Nr. 50, 15. desember o 1.8 o A ~~--'--~-----~--~++k 08 O o ';--,_-~--r--.--r-~--+-~-_,~o.o ~ ~ ~ U M U ~ ~ 9 ~ Fig. 19. Småsid-utbyttet på strekningen Buho1msråsa-Aust-Finnmark 1949'-1958, sammeniknet med anta mann som har detatt i fisket i samme distrikt. det ennå for tidig å si noe shzkert årskassen har imidertid gitt dårig utbytte som I-gruppe. Det totae oppfiskete kvantum småsid i tiden. september august 1960 var 2,87 rni. h. Kvantumet fordeer seg med 2,37 rni. h på strekningen Firnunark-Buhomsråsa, 0,44 rni. h på Buhomsråsa-Stad og 0,06 mi. h på Stad-Rogaand. 91,2 pst. av det totae kvantum besto av sid fra 1959-årskassen. Dette er sannsynigvis det største utbytte en enket årskasse har gitt sorn O-gruppe ti denne tid. Det er imidertid ikke sikkert at den vi gi reativt ike godt utbytte som I-gruppe, og det er derfor ikke muig ennå å si noe mn hvor sterk årskassen vi bi. 2. Hvis tigjengeigheten ska være god, må sida være ti stede på de feter hvor fiskerne kan fiske, og den n1å stå så høyt i sjøen at den kan fanges n1ed vanige redskaper. Dessuten må det være gunstige vær- og hydrografiske forhod. Av disse faktorer er tistedeværesen av sid på de feter hvor fiskerne kan fiske den mest avgjørende. Hvis det ska bi et godt småsidfiske, må det komme et innsig ti fjordene, og hvis ikke dette skjer, er det sjeden at fiskerne går angt ti havs for å fange småsid. 0.4 ~ Sik forhodene var i undersøkeses-perioden O..J ~ /60, må en si at tigjengeigheten var god, uten 02 at en kan gi noe eksakt må for den. Det var god saming på sida både i Finnrnark, Nord-Troms og..%%1 ~2 "45 3.f3j14 5J3s J% f.s 8 ~.i9 S9" 60 fjordene ike syd for Vestfjorden. Værforhodene Fig, 18. Utbyttet av småsid i 1950j f60 spittet opp på O og I-gruppen. (Eks. I 1951/52 er 0-.gr årsk., I-gr årsk.). var stort sett gode, og sida hodt seg reativt høyt i sjøen. 713

18 3. Fiskeinnsatsen har en heer ikke noe eksakt tnå for i stnåsidfisket. Det foreigger oppgave over anta båter og anta mann smn har detatt i sidefisket nord for B uhohnsråsa i årene etter Hvis en satntnenhoder s1nåsidutbyttet i distriktet Buhohnsråsa-Finntnark i årene tned anta mann smn detok i fisket i de satnmeår, er det vanskeig å finne noen sa1n1nenheng tneom detakese og utbytte (fig. 19). Det har vært en avtaking i detakesen siden 1950, spesiet gikk den kraftig ned fra Det er sannsynig at nedgangen i detakesen for en stor de skydes at det har vært færre andnotbruk tned, og fiskeinnsatsen har neppe gått ned tisvarende n1ed de take sen. SummaTy.. During the aututnn of 1959 the distribution of the 0-group of herring 1vas investigated aong the coast of northern Norway, the northeastcrn part of the Norwegian Sea, and in the Barents Sea (Figs. and 2). In the beginning of October the 0-group was nutnerous just outside the entrance of the fjords between Ytterøyane and the Vestfjord. Further north, frmn the Vestfjord to the Usfjord, the herring was scarce. In the northernnost district, Finntnark, rather dense concentrations were observed in the mouth of the fjords, and off the eastern part of Finntnark the 0-group was aso ocated on the coasta banks. During the atter haf of October the schoos observed near the coast migtated into the fjords and becan1e avaiabe for the fishing Eeet. In the Barents Sea and on the banks around Be ar Isand the O-gro u p was aso frequent, the argest concentrations being observed between Thor Iversens Bank and Hopen, and in the southeastern part of the Barents Sea. Bet1veen Bear Isand and North Cape, and further southwards aong the ecge of the continenta shef schoos were observed ony occasionay. 2. In five diffenrent ocaities (Fig. ) a tota nun1ber of 4500 hetting were tagged with in- terna stee tags. The ength of the tagged herring rangec between 7 and 12 ctn; the ditnensions of the tag were 15.0 by 2.0 by 0.5 mm. Niost of the recaptures were taken near the tagging ocaities_, and up to 30 June 1960 no ong-distance n1igration has been reported. The fishing tnortaity of the tagged herring is varying consideraby in the different areas, being owest in the Vestfjord (2.11 %) and Vesteråen (3.80 %) and highest in the Usfjord (19.75 %) and the Varangerfjord (13.00 %) The tagging tnortaity and shedding of tags have not been considered, and the estitnated figures tnay therefore be taken as the ower imits of the fishing tnortaity. 3. The temperature in the surface ayer was highest just outside the entrances of the fjords, decreasing both seawards and inwards into the fjords. In the beginning of October, the 0-group was mainy found in the wann water mentioned above. During the migration into the fjords, the hetting probaby tnoved towards ower temperature. During the,,vinter the herring stayed in the fjords, tnainy being found in areas with ow tetnperatures, except in Usfjord where the herring were found in the warn1, intermediate ayer, eaving the fjord as eary as January-FebTuaTy. 4. The yied of the fishery for 0- and I-group hetring has been cacuated for the period September of one year to 31 August of the foowing year. There are gteat fuctuations in the anding figutes frmn one period to another, with an avetage catch per year of 1.45 mi. h in the period 1941/ /60. (Figs. 17 and 18). No correation has be en found between the yied of a year-dass as 0-group and the reative strength of the satne year-dass in the tnature stock; hmvever, there seen1s to be a positive correation bet,neen the yied of the I-group, and the subsequent reative strength of a yeardass as aduts. 714

19 1 1 z :' 01 9 _,_ :n a. g: I> 3., O" I>... a ~ o TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 31 Egersund 33 Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken e;c:::> og endte 9. novemoer 96o. Tonn. Fersk Fersk sid og sid. og Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fe:Sk Fersk Fersk ~ersk Fersk Anne?' F~rsk Fro~sen Frossen Fersk Fersk / eers i at spette støne rokke fisk 1 at storsid vårsid bris. bris. aks kveite rød- hyse torsk yr sei makre m:u.u-e- pigghå håbrann skate og å f~rsk ~Isk storsid vårsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. --- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr O O 941 ~~ 98 O _, O = = ~~ 14; ~ 43~ = 32 ~ = = = ~~ = = i ~~ 7 ~ 7~ = ' = ~!~\ [ I _ , MERK.: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i ate. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiseret varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. 96 TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 31 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I uken I at.... Frossen Frossen Rund-~ Rund-~ Rund-~ f~=~~ Rund- Rund-~ ~~~ Rund- ef.~~~t ef.~:>~t Fr~ssen Fr?ssen Fr?ssen F~sse_n i Frossen Fr?ssen Fr?ssen Fr?ssen Satet sid eers sid i at frossen fros~en frossen makre- fr:osse~ f~ossen frossen!ros;;en fi~t fi~t fiet fiet f~t ste_mb1t- ~er- s~d- ftet ~!et ~ors~eaks kve1te makre størje p1ggha ha brann fisk f1sk 1 at bys~ eers hyse torsk se1- f1et fiet fiet eers 1 at f1sk 1 at ~-1_3_~~~~~~~~~~-1_4_~115x2 ~~~~ x1 Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 Stat.nr Stat.nr , Stat.nr., Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr = -:;: --; 4 = = 8 = = = --; r ~~~~ [ = = _ r ' _ I 11081' ! ! 705 f [ 39 j ! 122 / ) U'

20 ... TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 31 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad.. 06 Oso Kristiansand 31 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I uken I at = = = = 131 4~; = 19 = = = = - - ' z ~ V1 p...>.!j'i c. ~ () 3 er., ()... ~ C' o Sat~t Satet. Satet Sa}-tet Sa}-tet Annen.. Tørrfisk Kipp- Kipp- Kipp- Sid- Hai- Høyvit... Veterstorsd b~- 1s~ds- s1d ~d sa}-tet Tørrfisk Tø~1sk eers fisk fisk fisk Røykt Hum- Reker Seoje oje, tran hod. Medistn- nærv~d sd sdd eers 1 at {~~ torsk set torsk ange eers sid mer rå rå tran, oje tran tran X 19 X 2 19 X 3 19 X 4 19 X 5 19 X 6 19 X 7 19 X 8 20 X 20 X 2 20 X 3 20 X ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.,Stat.nr: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr 'i , , , 402, , 502, , , , , ~ ~~~ _: i ~~!~ = ! = [ I 024 [_ ! ( [ 'i~i92-\ \! \ : r 134 r z 1 2 8o 151. d. Tran SJødyr- tsk tsk Kippers herme- Meke herme- iske- herme- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- g rogn Se- I ustn- i at og fiske- brising småsid tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me me me me ikke sp skinn tran og ojer røykt tikk i at sid b.tr.avf X X 25 X 25 X 2 25 X 3 25 X 4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 25 X 8 25 X 9 trz;g~,v- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ , , ' i i i = 296 ~ _: i ii~ : ~~ i; ! = = = = = = = = = 87 --; ~~~ ~ = = = zs = = sz = i~~~ 222 = = j I S f _~[-O ' 474r ' ' r 20 [ r - 2 B~~~~g R<:-ff.etc. He~e- H~e- A. sid- Middags- ~en Fiske- Fisk i Spesia-~ Sukker-~ Skadyr'. Fiske- Annet Tan - Satet 38 Bergen Bergen.... -~