Fiskerioversikt for uken som endte 30. juli 1955

Transkript

1 11 Utgitt av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 41. årg. Bergen, Torsdag 4. august 1955 Nr. 31 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr , eers kr pr.år. An non se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang"s teefoner , Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 30. jui 1955 Det medes om tides dårige værforhod i Nord-Norge og angs vestkysten i uken som endte 30. jui. Sidefisket i Nord-Norge er fortsatt ytterst smått. I Møre og Romsda og på Vestandet fiskes det en de. Brisingfisket er forrsatt ite. Sidefisket ved Isand synes å utvike seg tifredsstiende. I Finnmark var fiskeriene hindret av været et par dager, men ga eers bra utbytte- bandt annet n1eget sel Bankfisket fra Møre og Romsda var ende værhemmet, mens fisket på kysten i dette fyke og sønnenfor var som vanig - bra. Makrefisket ga tides bra fangster av revkut, mens fisket ved kysten var ite. Størjefisket ga ende fangster i spredte distrikter. Sidefiskeriene: Fet- og stnåsidfisket i Nord-Norge er stnått og 1e1nmet av kodt, skoddefut vær. Noxd-Noxge hadde ukefangst på i at 2070 h mot 2425 h uken før. Av fangsten be 600 h fin fetsid tatt på Tanafjoxd i Finnmaxk. Txmns hadde på Stoxfjoxd, Lyngen 500 og på Søxfjord, Usfjord 50 h - tis. 550 h. Nordand hadde 920 h, hvorav på Skjomen, Ofoten 50, Kanstadfjorden 70 og på Hegeandsfetene 800 h. Buhomsråsa-Stad: Distriktet hadde samet ukefangst på 8549 h fetsid og 9335 h s1nåsid. Det be fisket om ag h i Kxistiansundsområdet, 6200 h for Rotnsda1 og ve 700 h for Åesund. Fangstanvendesen ex henhodsvis føgende: Ekspoxtert fexsk 78 og 280, satet 25 og O, ti hexmetikk 54 og 363, ti sidoje og 8300, ti agn 317 og 390, ti fersk innenands bruk 2 og 2 h. - Sør for Stad var det fortsatt en de fiske i Sunnfjorddistriktet, men avtakende. Likedan be det fisket i Sunnhordand. Ukefangsten utgjorde i distriktene nord for Bergen skj. småsid, sør for Bergen skj. eer tisamtnen h. Brisingfisket: Østpå foregikk det ikke noe brisingfiske. Vestpå hadde man på Lysefjorden i Rogaand skj., i distriktene sør for Bergen (Akrefjord) 1610 skj. og nord for Bergen 250 skj. I tiegg hadde Bergensområdet henhodsvis 560 og 140 skj. banding. Sidefisket ved Isand: Bortsett fra at snurpingen be avbrutt av været et par dager har fisket utviket seg tifredsstiende. Det foreigger føgende teegrafiske medinger fra vaktskipet «Andenes»: 26/7: En snurpefangst i dag 400 tønner. Garnfisket fra 30, 40, 70 oppti 100 tønner. Bra vær. 27/7: I dag en de snurping tnen 387

2 Nr. 31, 4. august 1955 ujevne fangster fra 30 ti 70 oppti 300 tønner. Garnfisket også ujevne fangster fra O ti 30 og 70 oppti 00 tønner. Bra vær. 3 O j 7: Torsdag 5 til 6 sntupdangster, siden dårig vær. 3 snurpere på vei hjen1 1nec ast. Garnfisket svært ujevnt fra 30 ti 100 tønner. Ti sidefisket ved Isand er det nå utkarert 141 ekspedisjoner rned et sarnet tønneta på Der er n1ottat innkareringsrneding fra 7 snurpere 111ec tisan1men 7757 ifyte tønner. Fisket i Finmnrtrk: Det rnedes 0111 fortsatt godt ine- og juksafiske i bakken, ennvidere mn bra seifiske først i uken i Varangerdistriktet sa1nt på Råsafetet utfor Hasvik. Det var irnidertid et par dages andigge. Fykets ukefangst kmnn1er opp i 1531 nwt 1391 uken før. Av fisken nevnes 254 torsk, 234 hyse, 971 sei, 2 brosrne, 8,4 kveite, 5,9 fyndre, 14,Q steinbit, 33,2 uer, 7,'<3 båkveite. Av seien be det hengt 608. Andenes: Det rnedes on1 noen få snurpefangster på oppti 23 sei - tis. i uken 31. Seien er stor på gjennmnsnittig 3,5 kg og har vært skåret ti fiet. Det øvrige fiske å nede på grunn v dårig vær. Fra Bø) Vesteråen n1edes det at seisnurpefisket var vær hindret. På juksa be det tatt 9000 kg. Levendefi.sh: Fra Levendefiskagets distrikt be Trondheirn tiført 18 ev. s1nåsei. Bergen be fra sarnme distrikt tiført 13,5, dessuten fra Sunnrnøre og Ron1sda 6, Sogn og Fjordane 17,5, Hordaand f}o. n{{ //; J i.1 ': ('/. /o \'SIJ /s/,'('/: Fra 1\1 Øre og R01nsda n1edes det at fisket på Egga var srnått siste uke på grunn av n1indre bra værforhod. Ved kysten tok snurrevadbåtene gode fangster av torsk og hyse. Fykets ukefangst be 1311, hvorav nevnes 313 torsk, 390 sei (inkuderer månedstneding for Grip), 130 ange, 21 brostne, 05 hyse, 24 kveite, 6 skate, 317 størje. Sogn og Fjordane: J\IIåØy og omegn hadde uketiførse på 239,8, hvorav torsk, 3 ange, 5 brosn1e, 8 hyse, 0,5 fyndre, 80 pigghå, 140 størje og 2,3 reker. Hordaand: Ukefangsten utgjorde 42,2, hvorav tidigere omtate 30 ev. sei og yr, derti 0,4 søyd torsk, 8 sei og yr, 3 ange, 0,6 brosme og 0,2 hyse. Rogaand: Det ntedes mn ukefangst på 150 fisk og 3 å. Skagerakhysten: Her regner tnan n1ed ukefangst på 30 fjordfisk, 7 fjordsid og 15 revtorsk. ()s o Ifo J cfe: Reketråerne tiknyttet Fjordfisk har fortsatt feesferie. I uken be det sør av Færder tatt 170 stk. størje (gjennomsnittsvekt 140 kg) med snurpenot. Dessuten hadde man 000 skj. sid. 1\II a kre fiske t: Det medes om en de snurping på Danskerevet, hvor det fiskes såkat «kut». Eers be det et nindre fiske under kysten med fangster bant annet i Liesandsdistriktet og på Vestandet. Ukefangsten settes ti ca StØrjefishet: I uken har det på grunn av været vært ytterst sparsomt med størjefangster i Nordand. I Kristiansundsområdet, Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand derin1ot har det vært fisket en de, men kuing har genert fisket ikke så ite. Ennvidere har det som forannevnt vært fisket ved Færder. En regner rned at den samede ukefangst dreier seg orn 000 denne uke også. Håbrann: Det er ikke 1nedt om fangster. Skadyr: Av reker hadde Skagerakkysten O kokte og 5 rå, Rogaand 35 kokte og 45 rå, J\IIåØy 2300 kg. Av hurntner hadde Møre og Romsda 1300 kg. A verter r iskets Gang! 388

3 Nr. 31, 4. august Fetsid- og småsidfisket 30,' Finnmark-Buhområsa 1 ) Buhområsa-Stad Stad -Rogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ekbport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn..., Fersk innenands at ) Lodde ti fabrikk h, ti agn h. 2 )pr 9 jui-55. Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Sidefisket ved Isand. IfØge meding fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av det isandske sidefisket pr. 23. jui tnr. cutsid (i fjor samtidig tnr.), tnr. kryddersid (i fjor 83 tnr.), tnr. sukkersa1tet (i fjor 8464 tnr.) - tisammen tnr. (i fjor tnr.) samt dessuten ti sidojefabrikker h (i fjor ) samt ti frysing 4328 h (i fjor 7341 h). I tisutning herti kan det fra isandsk presse oppyses, at 143 isandske skip ska ha fått øyve ti sidefiske i år mot 188 på samme tid i fjor (den 16. jui). Ae er imidertid ennå ikke reist ti sidefetene. Den 21. jui be det fremhodt både fra Sigufjord og RaufarhØfn at utsiktene for sidefisket var bedre enn i de nærmest foregående år. Det hevdes at det står sid utfor hee Nordandet. Så gode medinger fra et så stort område har det ikke vært på mange år. Det skotske sidefiske. Den 16. jui var det under det skotske sommersidfiske satet tisammen hetønner mot tnr. i fjor. I sin utgave for 22. jui oppyser «The "ishing News» at sommersidfisket nå har nådd høydepunktet og at hee fåten detar n1.ed fu kapasitet. De feste båtene tar fortsatt bra fangster, skjønt beretningsttkens fiske var noe sakkere enn vanig i det siste. Meget av det som fiskes går fortsatt ti sideme, og hadde ikke fiskerne hatt denne avtaksmuighet å ty ti vie det sett mørkt ut i år. Kvaiteten er meget fet og en de av den så fet at den ikke er skikket ti sating. Dette er devis årsaken ti at sidojefabrikken ved v\tick på ny be overkastet siste uke, hvorfor meget måtte sendes annetsteds. Fra saternes side vises det ikke den samme entusiasme som de foregående sesonger. Årsaken tør være den mangende sagskontrakt med Russand. På den annen side har mange ande grener av næringen kjøpt ti fu kapasitet i driften. Hermetikkfabrikantene har vært særskit aktive, idet den iandbrakte sid har passet spesiet godt ti denne industris formå. Fryseriene har også tatt imot at de kunne behande, men mange på kvinneig arbeidskraft har agt en demper på fryseridriften i Fraserburgh. Hjemmemarkedet har også kjøpt fittig, skjønt handeen i noen utstrekning har vært påvirket av varmebøgen, som nyig feiet over hee andet. Om sidehandeen med Russand skrives det i en annen artikke i samme utgave av «The Fishing NeiVS» at Fraserburgh, Peterhead og andre edende skotske sidehavner for tiden står overfor et avorig probem. Ti tross for angvarige forhandinger er det ikke undertegnet noen kontrakt om satsideveringer ti Russand. Riktignok er det bitt suttet avtaer med Øst-Tyskand og Finnand men disse gjeder reativt små partier, hvorfor saterne er bekymret. De er spesiet forundret over at det ikke bir anedning å evere på forrige års avtae, som ikke be oppfyt het fra saternes side. Det hoandske sidefiske. I uken ti 16. jui be det i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid. Siden fiskets begyimese er det bitt iandbrakt tønner, hvorav tnr. matjessid, 28 tnr. fusid, tnr. rundsatet sid. I fjor på smtnne tid utgjorde de samede tiførser 90 45G tnr. Utvikingen av Indias fiskerier. Nedenfor gjengis i oversettese en artikke angående ovennevnte hentet fra badet «Cqmmerce» (Bombay) den 9. jui: Utvikingen av fiskeriene vi bi betrakteig intensifert i øpet av den annen femårspan-periode, hvis den rekke av titak, som 1d overveies i Union Food and Agricuture Ministry, bi godkjent av Paneggingskommisjonen. Det forutsettes for eks. en utvidese fra 4 ti 16 av sentraregjeringens fåte av mekani-. serte havgående fiskefartøyer. Derti vi disse fartøyer bi større og bedre utstyrt enn de som nå er i bruk. Forbundet med pa-_ nene for fåtens utvidese har man paner for ) opprettirig av 3 eer 4 fiskehavner angs kysten, 2) opprettese av kjøeagre. for bevaring. av fangsten, og 3) anskaffese av kjøetransport_ mider for forsendese av fisken ti innandet. En annen betydningsfu pan går ut på åpning av en de nye undervisningsgrupper, hvor fiskerne vi få oppæring i bruk av små maskin- N. ANTHON ISEN & co.j BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 1- ;,.,;,;" ;, ;._,.;_------".:._;, 389.

4 Nr. 31; 4. august 1955 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke 1. januar-23. jui Anvendese tiden Fiskesort Mengde Ising Sa- Hen- Her-Fiske. og.fry- smg ting ging :k me tc.nn Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker - Krabbe =- - - I at O Herav ti: Åesund Kristiansund N Smøa Bud-Hustad Ona-Bj ørnsund Bremsnes. ' Haram O - Søre Sunnmøre Grip Kornstad.., Leverkvantum h. drevne farkoster. Derti ska det etaberes nye teknoogiske stasjoner, hvorfra resutatene av fiskeriundersøkeser kan bringes videre ti fiskerne og handeen. Særskit betydning tiegges tiegnesen av nye moderne metoder for fangst av størje - fisken som er så høyt skattet i USA, Japan og Europa. De nye metoder omfatter bruk av snurpenot, settegarn for bruk' på kysten, anddragningsnøter og iner med naturig agn. Det tiegges også betydning å øke mengdene av «karpe» samt å drive kontroert kutivering av «tiapia» - den vekjente hurtigvoksende fisk, som er så popuær i mange Østige and. Det er sikkerig på sin pass å gi fiskeriutbyggingen en fremtredende pass i den annen femårspan. India nied en kystinje på 3000 mies har et fiskeig område på O 000 kvadratmies, men bare en iten de av dette område beskattes nå for tiden. Fiskeproduksjonen i India dreier seg om miion årig, hvorav havfisk og fisk fra fodmunningene omfatter 71 pst. og ferskvannsfisk 29 pst. Det kan nevnes at fiskeriene bidrar med om a,g Rs. 29 crores ti andets nasjonainntekt. Fiskehermetikkindustrien er bitt ite utviket. Her står det fortsatt meget igjen å utrette med hensyn ti frysing, transport og agring av fisken. Mangeen på disse mider forkarer også fiskekonsumets ave.nivå i India. Gjennomsnittskonsumet pr. hode ansås ti bare 3,98 bs. pr. hode mot de 20 pst. son1 kreves ved en, iføge ernæringsspesiaistene, ve avbaansert diet. India har imidertid i Øpet a\' utviket en bra eksporthande i fisk, da , verdi Rs. 4,06 crores be eksportert. Det meste herav bestod i satet, tivirket eer tørket fisk. I betraktning av fiskens betydning for ernæringen og som innkomstmidde for fremmed vauta vi departementets forsøk på å gi fiskerinæringen en oppstiver i den annen pan-periode bi møtt med aminneig tifredshet. Det er aerede bitt utført nyttige fiskeriundersøkeser og drevet forsøksfiske fra den sentrae innands fiskeriundersøkesesstasjon i Kakutta samt fra havfiskeforsøksstasjonen i Mandapam og fra forsøksstasjonen i Bombay. I utbyggingen av sine fiskerier har India mottatt hjep fra and som USA og Norge og fra organisasjoner som FAO.. Totakostnaden av det utstyr som er anskaffet i y av de utenandske hjepepaner beøper seg ti over Rs. 20. crores. Gjennom denne utenandske hjep har sjøstatene vært i stand ti å innede programmer for å hjepe fiskerne ti anskaffese av maskiner ti sine båter, sik at de kan drive fiske enger ute på havet. Dansk fiske i mai måned. I «Dansk Fiskeritidende» for. jui 1955 er gjengitt fø1gende utdrag av fiskeriministeriets oversikt over fisket i Dann1ark i mai: Torskefisket ga ca. 3,3 mi. kg etet ca. O,R mi.,.g mindre enn i foregående måned, mens det i forhod ti den gjennomsnittige fangst for mai er en iten stigning. Den Østige de av Østersjøen ga -:a. 1,3 mi. kg, vesentig iandført på Bornhom. Fisket har især foregått p<i iangstpas>er v.=d MidsjØog Stopebanken med godt resutat og ikeedes angs kysten, men utbyttet her var ofte mindre tifredsstiende. Størstedeen av den iandbrakte torsk be sogt ti fietfabrikkene. I Nordsjøen be det tat ca. 0,9 mi. kg, hvorav Esbjerg be tiført ca. 0,4 mi. kg fra fiskepasser ved Inner Shoa og Ungbank og Tyborøn ca. 0,2 mi. kg fra kystområdene. Videre be det i BethaYet fisket ca, 0,5 kg og i Skagerak ca. 35Q 000 kg. Fangsten av fatfisk utgji)rde ra. 2,7 1ni. kg - herav ca. 2,1 mi. kg 1Ødspette - hviket var en framgang på ca. 1,1 mi. <g i forhod ti foregående måned, men ca. 1,2 mi. kg under den gjennomsnittige maifangst i årene Nordsjn.en var det farvann h' or utbyttet var størst. Her be det tatt i at ca. 1,9 mi. kg. Fisket etter store og meom.tore rødspetter foregikk på Doggerbankområdt, mens små rødspetter be innbrakt fra fangstfeter ved G1dyb barre og omkring Sugen. Det be også tatt noe sandfyndre. Esbjerg be tiført LA IKKE TILFELLET RÅDE! Oav Kvrresgt Bergen. Teefonsentra En mangefu forsikring angrer De på hvis noe hender. Tegn forsikringen.4j1(or,gke [(iance før noe skjer

5 Nr. 31, 4. august 1955 ca. 1,3 mi. kg og Tyborøn ca. 2' kg fra kystområdene. I BethaYet be det tat ca. 0,3 mi. kg og i Kattegat ca kg. Esket etter sid ti konsum utgjorde ca. 2,2 mi. kg, som både i forhod ti utbyttet i siste måned som ti gjennomsni Isfangsten for mai viste en nedgang på ca. 0,5 mi. kg. Det be oppnådd jevnt gode resutater i Bethavet og Limfjorden, hc11hodsvi. ca. (j,f og 0,6 mi. kg. I Kattegat og RingkØbingsfjord be det tat tisammen 0,6 mi. kg og i Skagerak ca kg. Tungefiket innbrakte ca kg mot ca. 0,6 mi. kg i mai Fisket foregikk vesentig ved Jyands vestkyst, områdene fra Hvidc )ande ti VeJrS samt omkring Horns rev og Sugcn, men de ugunstige værforhod mec kude og best bevirket at fangstene be små. Hvide Sande og Esbjerg be tiført i :it ca kg. I Hundested be iandbrakt ca kg, som var fisket i fan-annet nord for Sjeand. - Makrefisket ga ca. 1,2 mi. kg. Det var mindre stigning i forhod ti gjennomsnittsutbyttet for mai Fisket har hovedsakeig foregått i Skagerak med trå og drivgarn på fangstpasser nordvest av Hirtsbas og nord for Grenen samt med bunngarn. Ti Skagen og Hirtshas be det innbrakt henhodsvis ca. 0,6 og 0,5 mi. kg. Fangsten av horngje utgjorde ca. 0,7 mi. kg, hviket., ar ca. 0,4 ini. kg under den gjennomsnittige fangst i mai for årene De beste resuitater be oppnådd i Bethavet og Katteg.1t med henhndsvi: ca. 0,4 og 0,2 mi. kg. Hundested be tiført ca kg. Laksefisket med ine og drivgarn har foregått den sydøst- 8. HEIDE KRISTIANSUND N Teegramadr.: «Heidexport» Teefon centra bord: 2420 FRYSERI KLIPPFISKANLEGG S LDO LJEFABRI KK 23. jui Iandbrakt fisk ti Andenes i tiden. januar- Fiskesort Mengde Ising Anvendese Sating Hengmg. Herme-. Fiskeme. og frysing tikk Torsk Sei Lange.... \ Båange.. f Brosme Hyse... O Kveite Svartkveite Uer Steinbit Reker Annen fisk I at Lever 533 h, tran 813 h, Rogn 374 h. ige de av Østersjøen, hovedsakeig i Danzigbukten. Fang3tutbyttct var varierende og fisket opphørte devis i sutten av måneden. I at be det tiført ca kg mot ca kg i mai fonige år. En mindre de av fad;gsten be iandbrakt dir(;kte i Kjøbenhavn. Av industrifisk be det fisket ca. 9,7 mi. kg eer ca. 3,3 mi. kg mindre enn i foregående måned. I forhod ti gjennomsnittsfangsten for mai var det en stigning på ca. 1,9 mi. kg. Den overveiende de a.,r fangsten - ca. 6,3 mi. kg, hvorav store mengder tobis - skrev seg fra tråfisket i Skagerak og nordvestige Kattegat. Fra fangstpasser i farvannet ved Skagen rev fyrskip og nord for Grenen samt utenfor Hirtshas be det i Skagen og Hirtshas iandbrakt h.h.v. ca. 3,2 og 2,9 mi. kg. Også i NordsjØen be det tatt betydeige mengder av tubis. I Esbjerg be det fra områdene omkring Horns rev og Jyske rev iandbrakt ca. 3,1 mi. kg og dessuten be det ført store mengder ti Tyborøn. Fangsten av krepsdyr utgjorde ca kg, hvorav ca dypyannsreker som vesentig var tatt i farvannet nord for Grenen samt meom Hansthomen og Norge. Musingfisket i Limfjorden ga ca. 0,5 mi. kg mot ca. 1,6 mi. kg i mai forrige år. Av sjøstjerner be det fisket ca. 0,6 mi. kg, hovedsakeig i Limfjorden. Middehavsandene Reguære seiinger fra Norge ti Portuga Spania, FrankriKe, Itaia, Marokko, Aiger, Tums, Egypt, Israe, Libanon, Syria, Cypern, Grekenand, Tyrkia og vice versa, Passasjerer medtas. DEN NORSKE MIDDELHAVSLINJ E Afs FRED. OLSEN & CO. Teegr.adr.: Fredcomp - Oso Tf. sentra

6 Nr. 31, 4. august 1955 Iand brakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar- 16. jui Fiskesort Mengde Ising og Sating frysing Anvendese Henging Fiskeme Torsk Sei Lange., Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Annen fisk Størje Håbrann Pigghå Hummer Reker..., Krabbe Iat Støtte for å øke interessen for fangst av pigghå og brugde fra Shetand og Nordøst-Skottand. I henhod ti «The Fishing News» for 22. j.ui har paramentsn'edemmet Mr. Joseph Grimmond (Orkney and Shetand) under debatten i House of Commons i siste uke fremsatt en anmodning ti regjeringen om å støtte fangsten og omsetningen av brudge og pigghå i farvann ved Shetand og nordøstkysten av Skottand. «Nordmenn i dusinvis kommer ti farvannene i. min vagkrets og tjener seg tusener på tusener av pund ved fangst av pigghå og brugde omkring Shetandsøyene», erkærte Mr. Grim. mond. «Vi ar denne fisken upåaktet og kommer ti å fortsette med det ti 'N. F. A. gjør mer ut av fremstiingen og omsetningen av den.>> «Dessuten har vi ange og torsk, som Færøyværingene fanger, skjønt deres posisjon ikke er det grann bedre enn for fok fra Shetandsøyene, Caithness eer fra den skotske nordøstkyst. Det krever imidertid kapita og jeg innrømmer at det under,eet. nåværende.ancessystem, som kan være godt på mange måter, ikke er ett å bygge opp kapitaen ti nye titak.» EKTE BORNEO CATECHUE impregnerer ypperig og setter den rette farge på nøter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIQNSVERK AtS BERGEN Mr. Grimmonc uttate også, at han føte seg aarmert over snakket om nødvendigheten av å innskrenke fiskefåtens størrese. Han sa at det var tegn som tydet på at regjeringen stod i ferd med å skjære ned på bidrag og ån, hvis eet viste seg at fåten vokste for hurtig. «Det synes jeg er en farig hodning», sa han og fortsatte med å peke på at befokningen på Færøyane hadde Økt med 8000, mens befokningstaet på ShetandsØyene var gått tibake med «Dette skydes først og fremst fisket, som foket på Færøyane egentig har ært av shetenderne.» Han fant at bedrete transportmuigheter, fryseagre, nye omsetningsmåter og hurtigfrysing vie føre ti, at eet be iandbrakt mer ferskfisk, og erkærte, at dersom fisken be evert butikkene i syd i god forfatning, var eet fok nok ti å spise den. «Kan vi komme i forbindese med Dounreay, Caithness, Nhite Fish Authority og Herring Boarc i et virkeig drivende titak for utviking av andbruk og fiske avpasset etter forhodene i eet fjerne nord, vi vi bi vitne ti en ny era, men regjeringen må gi foranedningen og titroen ti dette område, som krever et forskjeig system fra resten av Storbritannia.». Det amerikanske fiskemarked i 3dje kvarta. I Fish and \Vidife Service's «Commercia Fisheries Outoob gis eet føgende sammendrag i få ord over markedsutsiktene for kvartaet jui-september 1955: Forretningsvirhso1nheten: Bomstrende. Næringsmider: Rikeige forsyninger, god etterspørse i et aktivt marked. FishejJroduksjonen: De feste viktigere fiskerier har sin viktigste produksjonstid. Fryseagerbehodningene: Litt høyere enn vanig. Markedet for spisefisk: Stabit dog med sine svakheter grunnet oka overproduksjon. Markedet for bijjrodukter: Fiskememarkedet ustabit, men fastere mot sutten av tredje kvarta. Fast marked for fiskeoje og soubes. mj}orten: På et fortsatt høyt nivå for bunnfiskfiet og bokker, frossen størje, hummer og krebsehaer. Økende for hermetiske fiskevarer og frossen reke. EhsjJorten: Stor når eet gjeder fiskeoje og iten for andre fiskeprodukter.. Fisk brakt and Finnmark tiden. januar- 30. jui Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa Heng-!Herme frysing ting ing tikk Torsk ) Hyse Sei... ' Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer... ' Steinbit I at Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn h, hvorav3 112 iset, satet, 1 )580 rotskjær. 392

7 Nr, august 1955 Mørke skygger over nyfundansk fiskermøte. Fra juiutgaven av <<Canadian Fisherman» hitsettes: Bekageser over forbunds- og provinsregjeringenes negisjering av de nyfundandske fiskeres interesser be fremført på det nyig stedfunne årsmøte i Newfoundand Fishennen's Federation i St. John's Nf. Især var fiskerne oppbrakt over, at provinsregjeringen ikke ot seg representere før på møtets tredje dag. Endeig innfant da statsminister Smawood seg personig og forsikret mennene om at deres intersesser be ivaretatt. Hodningen fra fiskernes side overfor grossistene eer «the trade», som det heter på Newfoundand, var denne gang mer veviig enn i tidigere år, og det ti tross for det mørke bide handeens representanter ruet opp med hensyn ti utsiktene for fersk- og satfisknæringene. Behov for assuranse: Hvis arbeidsedighetstrygd ikke også gjøres tigjengeig for fiskerne, uttate fiskerforbundets president, D. R. Abbott, vi fiskerinæringen på Ne,vfoundand være dømt. Mr. Abbott minnet om hvordan han het tibake fra 1950 hadde fremhodt for myndighetene hvor nødvendig det var med en eer annen fonn for hjep ti fiskerne. Dengang hadde han imidertid ikke noen organisasjon i ryggen og hans forsag hadde ikke vakt synderig oppmerksomhet. Etter at statsforbundet var bitt ti, sa Mr. Abbott, var fiskernes posisjon bitt styrket og de hadde angt ettere for å vinne gehør, og <<Vi har a grunn ti å være forhåpningsfue og optimistiske.» DirektØr George Cark fra forbundsregjeringens fiskeridepartement, som møtte for fiskeriminister Sincair, oppyste på møtet, at spørsmået om arbeidsedighetstrygd for fiskere var under nærmere utredning. Mr. Cark uttate at departementet gjorde hva det kunne for å komme frem ti en brukbar og rimeig pan, men at det var mange probemer i forbindese med en si'tdan trygd. Forbundets generasekretær Max Lane meddete deegatene, at han vie trekke seg tibake fra sin stiing med mindre det be mer fart i sakene fra de okae næringers side. Mr. Lane fremhodt, at sik sakene stod i torskefisket ot fremtiden ti å være dyster og han rådet fiskerne ti å ta fast arbeide på and i den utstrekning de kunne finne det. <;\fen jeg ber inntrengende om at fiskeutstyret bir hodt i god forfatning så enge som muig>>. Den atid truende utsikt ti å komme i gjed ti fiskeggtossistene var ikke så påtrengende som før, sa Mr. Lane, og i Øpet av siste år hadde Forbundet ordnet med innkjøp ti et beøp av $ for en de fiskere og dermed spart dem. fra 15 ti 45 pst. I tiegg ti dette har forbundet også ordnet med yisse sagsmuigheter for satfisk, og dette har fat meget hedig ut. Dessverre, advarte han, var en de av denne fisk ikke ordentig vebehandet av fiskerne hvorved de kvaitetsmessige resutater be dårige. Mr. Lane ba møtet om at fiskerne på Newfoundand måtte same seg og kjethpe for bedring av sin næring. <<De greidde det i British Coumbia», understreket han, <<og vi kan greie det sanjine her». Deegatene appauderte, da han oppyste at forbundet ikke vie akseptere noen avere pris enn $ 10 for <<Sma madeira fish» i år. I fjor var prisen $ 12. Frossenfishmarkedet dårigere: Markedet for frossen fisk i USA var ikke så godt i år som i fjor, sa Mr. Hazen Russe, som er direktør for Bonavista Cod Storage Company Ltd. Eksporten av frossen fisk ti USA økte med 20 mi. pund i fjor, sa Mr. Russe, men Newfoundand var ikke det eneste stedet som eksporterte ti USA og for tiden igger det store usogte agre GERDT MEYER BRU UN Afs BERGEN Teegramadresse: «Rebsagerbruun» Teefoner : , Butikken Strand kai an O 378 Ae sorter tauverk, snører, forsyn, fiskegarnstråd i beste kvaiteter. av frossen fisk der i andet. Konkurransen er skarp, sa han, og vi må være ytterst omhyggeig med kvaiteten. Satfisk (kippfisk)-utsiktene: Utsiktene for kippfiskhandeen i Newfoundand, uttate Harod Lake fra H. B. Cyde Lake Ltd. var dystre og krevet ikke minst den omhyggeigste omtanke fra høyeste hod i regjeringen. Kanskje, tiføyet han, var Mr. C. D. Howe rette mannen ti å svare på saken. I fjor betate grossistene fiskerne 10,- for «Sma Madeira». De næret intet ønske om å betae så høy pris, men det be fra Ottawa gitt forståese av at andets hande vie bi gjenstand for spesie omsorg. Handeen hadde tapt penger på denne pris. Det be ikke sogt noe fisk ti Brasi, fordi Brasi ikke kunne skaffe doars. I portuga gikk det med seks ti åtte måneder med forsøk ti sag av fisken ti en høyere pris, 1nen det fat ut ti sag ti den game avere pris. På Jamaica-markedet var fraktratene ti øya steget og fokets evestandard krevet en prissenkning for fisken - begge probemer i feesskap senket prisen med $ t,25 pr. quinta. Med hensyn ti de nyfundandske produkter rådet Mr. Lake fiskerne ti å sørge for at deres fisk hodt en god kvaitet. På spørsmå fra deegater om det vie bi noen tieggsbetaing ti fiskerne for fjorårsfisken, uttate Mr. Lake, at det ikke vie bi gitt fiskerne noen etterbetaing, men at det var a sannsynighet for at grossistene vie henvende seg ti Ottawa angående godtgjøreser på grunn av prisene som var bitt betat ti fiskerne i fjor. Lakesatet fisk: Mr. Abert Drisco representerende Steers Ltd. tate om utsiktene ti større sag av akesatet fisk. Makre, piggvar, aks og sid ga fiskerne gode penger og det var gode markeder for disse produkter. Torskeevertran: Mr. T. Munn som representerte tranhan 'een trakk opp prisbevegesene for torskeevertran og annen tran. Han rådet fiskerne ti å hode sitt utstyr i god stand og aneggene i drif, da det ikke fantes behodninger fra fjotåret og da det måtte kunne produseres mere. Resousjoner: Bant de resousjoner son1 Ne,vfoundand Fishermen's Federation vedtok nevnes krav om arbeidsedighetstrygd for fiskere, prisstøtte på fisk, hjep ti bygging av ae typer fiskefartøyer (ikke bare ti sjødragere), bedret omsetningsmåte for sat av bedre kvaitet ti rimeigere priser, samt krav om at fiskeseder utstedes i tre eksemparer, worav en kopi sendes fiskeridepartementet i statistisk øyemed. Som forbundets formann gjenvagtes David R. Abbott fra Bonavista. Ennvidere be generasekretæren C. Max Lane og kassereren P. J. Ante gjenvagte. 393

8 Nr. 31, 4. august!9p5. ULRLK OLSEN KRISTIANSUND N Teefoner: f Teegramadresse: U LR K * Kiøpe r ae sbrter tran Den danske fiskerinæring i J<'øgende utdrag er tatt fra det danske «Socia-Demokraten» for. jui: Det forøpne år har vært forhodwis godt, sa formannen for Dansk Fiskeriforening, fiskeriauksjonsmster Nies Bjerregård, da han i går ava beretning ved foreningens kongress i Studenterforeningen i København. Fisket har gjennomgående vært tifredsstiende for <(et '>jøgående fiske, mens det derimot for m.ange kystfiskere ( cdndvandsfiskere>>) har vært mindre godt sflve i fangstmessig som økonomisk henseende. Grunnen ti dette må ve først og fremst søkes i de høye driftsutgifter og de dårige Yærforhod, som fis!zet i det forøpne år har måttet utføres under, tiføyet formannen. Fiskets samede fangstutbytte be en ny rekord. I 1954 be det brakt i and 352 mi. kg fisk eer 21 mi. kg mer enn uret før, men fangsten av konsumfisk er gått ned med 7 mi. kg ti 136 mi. kg. Stignit1gen i det samede fangstutbytte skydes det utvidede fiske etter. fisk som uteukkende anvendes ti me og oje samt ti for ti damb:cuk, pesdyrfarmer m. v. Denne fangstkategori steg med 30 mi. kg ti 195 mi. kg. Verdien av årets samede produksjon er steget med 12 mi. kr. ti 221 mi. kr., og betegner såede:; en ny rekord. I frste havår av 1955 er det brakt i and 153 mi. kg fisk i danske havner, noenunde det samme som i samme periode i fjor, men verdien er i år 77 mi. kr., eer 3 mi. kr. mer enn i første havår Eksporten av fisk og fiskeprodukter i J 954 var tifredsstiende og innbrakte 202 mi. kr., 24 mi. kr. mer enn året før. I første havår av 1955 er eksportverdien 6 mi. kr. høyere enn i første havår av Det har vært muig å ta opp konkurr;mse med andre fiskeeksporterende nasjoner, sev så angt borte som i Austraia. Det økonomiske utvag. som er nedsatt av styret, har avgitt betenkning om fonkjeige aktuee fiskeriprobemer, og det har vist seg stort behov for ytterigere ånemuigheter ti nybygging av fartøyer. Formannen oppyste at rødspetteompantingene er g;jennomført panmessig ti tross for ugunstige værforhod. Det be pantet ut rødspetter i Limfjorden og i bethavsom1 ådet. Formannen erkærte at de miitære skytninger har agt betydeige hindringer i veien for fisket fere steder. Han håpt at det vie bi ytet fiskerne en rimeig erstatning for de!;)wnomiske tap som er idt som føge av dette. Mange fiskere ønsker en offentig fiskeauksjon opprettet i forbindese med det kommend n}.e tisketorg i. København. Formannen fremhevet at fiskerne i så fa måtte skaffe pengene sev, og de må nå ta stiing ti dette probem. Han suttet beretningen med å rette en takk ti fiskeriministeret og fiskeribioogene for godt samarbeid. Fere taere uttrykte deres gede over den ompantning av rødspetter som hadde funnet sted. Georg Johansen, Hesingør, gikk inn for at rødspetteompantningen be utvidet ti ogsa a omfatte Øresund, og etteryste en tikjennegivese fra svensk side om Sverige vie være med på en sik ompantning. Fiskeriminister Christian Christiansen uttate at fiskeriattasjeene etter hans mening hadde vært ti stor gagn for fiskerin<rringen, og ministeren var stemt for a der innsettes enntt en fiskeriattasje i Europa. Om ånemider ti nybygging av fiskefartøyer er det min hensikt å prøve om vi kan få en miion kroner mer stiet ti rådighet for inneværende år, hvorved den samede ånesum for den 3-årige periode åneoven omfatter, bir seks i stedet for fire miioner kroner, - men dette vi kreve en ovendring. Hvis det er rimeig muighet for det og grunn ti det burde rødspettepantningene ikke bare fortsette, men utvides. :tviinisteren fant at der Yar anedning ti å overveie den tendens der er ti at industrifisk-fisket fortsetter å øke, mens fangst av konsumfisk går tibake. Ministeren fant det noe betenkeig at den danske fangst av konsumfisk ikke kan oppretthodes, skjønt det er opparbeidet kvaitetsfisk som en god og etterspurt eksportvare. I de siste par 1r har vi kunnet eksportere betydeige større mengder konsumfisk enn vi har ti. rådighet for eksport. Omsetningen av fisk på hjemmemarkedet synes å stagnere, ja endog å vise nedadgående tendens, hviket er meget bekageig. Såve på hjemmemarkedet som på våre eksportmarkeder må eet være betimeig å sette inn med agitasjon for friskfanget dansk fisk. Fiskerinæringen må ikesom andre næringer innstie seg på et angtidsprogram og virke, ikke bare for nåtiden, men også for framtiden og for ettersekten, sa fiskeriministeren. Avvikende oppgaver over taet på fiskere i Canada. I <<Buetin» fra Fisheries Counci of Canada for 17. juni 1955 er det behandet en uttaese fra en de medemmer av den kanadiske nasjonaforsaming om at taet på fiskere i Canada er gått ned fra i 1949 ti om ag i Dette bir nyttet som argument for en utvidese av arbeidsøshetstrygden ti fiskere, idet medemmene uttrykte frykt for at cersotn. fiskerne ikke fikk denne fonn for sosia trygghet, vie «Utvandringen» fra næringen fortsette. I denne sammenheng bir det anført i <<Buetin» at Dominion Bureau of Statistics gir årige oppgaver over taet på fiskere i de enkete provinser. For British Coumbia, New Brunswick, Prince Edward Isand, Nova Scotia og Newfoundand skriver taene seg fra fiskeridepartementet, mens taene for Quebec og provinsene i innandet bir utarbeidet av provinsregjering-ene. IfØge disse årige oppgaver utgjord-e taet på fiskere i Canada i 1950 og i I 1951 omfattet imidertid foketeingen en detajert undersøkese av fiskerinæringen, og D.B.S. oppga i denne forbindese taet på fiskere ti Det foreigger såedes to sett oppgaver over taet på fiskere i samme år - et sett, den årige rapporten, sier at vi har fiskere og det andre, foketeingen, oppgir fiskere. I virkeigheten har eet ikke vært noen nevneverdig nedgang siden 1949 i taet på personer syssesatt i fisket. Det som har funnet sted er imidertid at D.B.S. har foretatt en nøyaktig teing av 394

9 -Nr. 31, 4. august 955 fiskerne og har i- denne forbindese nyftet en ny definisjon av begrepet fisker. Dette må for en stor de tiskrives forskjeen i taene. I tiegg er det kjent at det utvisomt finner sted en viss dobbetteing når det gjeder de taene som bir agt fram av fiskeriinspektørene og provinsregjeringene ti bruk i den årige rapporten. Den definisjon som be nyttet av D.B.S. i 1951-teingen_var føgende: «Som yrkesfisker anses en person som. er syssesatt med å fange fisk og føre fisken ti det sted hvor dei1. ska tivirkes, for å kunne regnes som fisker må vedkommende ha detatt aktivt i fiske eer ha opptjent ønn soni fisker enten kontant eer som ande av fangsten og må ha tibrakt 15 dager eer mer på fiske eer ha tjent $ 100 eer mer på fiske i Øpet av 12-månedersperiocen før teii<gscagen.» I en redegjørese fra arbeidsøshetstryg'ckomiteen bir taet på fiskere i New Foimcanc oppgitt ti sammeniknet med fiskere i føge teingen av Den definisjon som be nyttet under teingen i 1951 sammen med unøyaktigheter ved beregningen av taet på (den årige rapport fra D.B.S. viser ), har skyden for en vesentig de av differensen. En bekreftese for dette har en i eet forhod at foketeingens ta for New Bnmswick og Tiritish Coumbia kr 1951 viser bare om ag havparten av det ta på fiskere som de årige oppgaver for samme år anfører. Det er ci,sse årige oppgaver som har ført W den oppfatning at taet på' fiskere i Canada dreier seg om ca personer. Det har såedes ikke funnet sted noen «Utvandring». Det foreigger imidertid to sett oppgayer, som en kan vege meom. Uykkesforsikring for engeske fiskere. { de siste 2 J.rs tid har Fishing Vessc Owners' Association i Lmvestoft hatt i virksomhet en ordning med uykkesforsikring for båteiere som ønsket å sikre siie mannskaper en personig forsikring mot uykker i fiskeyrket. <'The J<'ishing News» for. jui e. å. meder at tisutningen ti denne forsikringsordning var heer iten innti de to store uykker skjedde i begynnesen av inneværende år med tapet av tråeren «Gipsy Quen» og makrecriveren «Paymates» med ae mannskaper. Mannskapene var ikke forsikret under ovennevnte ordning. Hadde de vært med i forsikringsordningen vie de etteratte ha mottatt. :E 700. Disse to uykker resuterte i at ae fiskemannskaper som seite ut av Lowcstoft havn be forsikret. I korthet er forsikringsordningen denne: For en premie av 49 s. pr. mann pr. år vi en forsikringssum på i 700 bi utbetat Afs KLIPPFISKEKSPQRT BODØ Teegramadresse: Bodøkipp Teefon E k s p o r t av K i p p fis.k og Sa t f i s k N. L. GISKE AALESUND Teefon 1412,_ 1277 ' Teegramadrsse Giskefisk Nyon, Fiskeredskaper Stort utvag i ae sorter garn med dobe knuter Tråd, notjin, feinger, spes. frger, m. m. Skriv etter prøver og priser i tifee ) ved død, 2) ved tap av eer 2 øyner, 3) ved tap av eer 2 emmer og 4) ved to-ta permanent invaiditet. Ved midertidig tota arbeidsudyktighet utbetaes f. 2 pr. uke i opp ti 100 uker. For en premiesum av f. 25 pr. mann pr. år vi kompensasjonen bare gjede for forsikringstifeene under punktene 1-4. Dersom forsikringen omfatter ae ovennevnte 5 punkter har en kouimet overens om at mannskapene.ombord i tråerne ska betae sev s. for hver tur, og når eet gjeder drivere så meget for hver tur at mannskapene og båteierne betaer omtrent de samme premiebeøp. «The Fishing News» for 8. jui meder at forsikringsordningen som har vært gjecnde for Lowestoft nå kan titres av båteiere og fiskere i ae havner. Tråerredere fra seks' nasjoner hoder møte i Tyskand. «The Fishing News» for 22. jui oppyser at en internasjona havfiskekonferanse i anedning av opprettese av et inten1asjo- 11at fiskeriforbunc' be åpnet i Brcmerhaven mandag. Representanter for havfiskeriforbund fra Begia, Storbritannia, Frankrike, Vest-TyskiaJc, Hoand og 'Spania var :i stede. Tema for disku10jon var fisket i I\orcsjøen, det isandske suverenitetskrav i faryannene omkring ISand, utstrekningen av fiskcrigrenser, bevaringen av ivet i ' h.avet og assuranse av c fiskefartøyer. MØtet var av forberedende art. og ingen ;>esutninger be truffet. : 'Det vestfyske oggerfiske i Nordsjøen. Vest-Tyskand ska, i år ha, en fåte på om ag 100 crivgarnfartøyer (oggere) i den nordige de av NordsjØen. Ti å begynne med be. en de av siden Ievert fersc Men etter hvert er satingen ombord ;begynt. En. Tegner 'med at de sidesatence fartøyer år om annet produserer nh1dt om tønner. Dette kvantum skue, dekke ca. 2/3 av.forbundsrep1ibikkens behov.. Hitti i år har satingen gått bra. bet ska ha vært satet ca. : tønner (pr 1.6/7). mot c tnr. samme tid i fjor. Innen. fåten på 100 fartøyer finnes eer '12 ny bygninger. Byggingen av _disse har V<.rt finat.siert::,d: 'hjep a Forbundsrepubikkn. og de enkete deist te>. d}nkostningene setts DM eer. kr pr. fartøi, J?et axbeides f01; tiden med et nytt fiiansieringsprogra.ih: av iknende format. 395

10 1 2 z w ::- c I) aq... Ut U1 "'.i 5;;:;:;;> \.H... II\{./1.:>C av ;)fo P vu u KLt::r Ir d. ;an u ar {.i o. Jui 7:J'J og u Ken om en are o. JU. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for- feit- og brising Frossen Frossen Frossen for- feit- og brising sid i at storsid vårsid. fangst- nordsjø- og små- sid i at storsid vårsid fangst- nord- og sid sid sid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fecsk torsk sei hyse fiet iat kveite fyndre makre TOLLSTEDER Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m Stat.n:r Ot J Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger O Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær... '\ Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at zzg n I uken*) i r r ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste he.te vit summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste poststeder på grunn av den 9ene postgang ikke r.ere kommet inn ved ukf'oppg)ørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, n.en kommer bare mea I taene biti i år TOLLSTEDER Fersk Fersk Fersk F k Fe k Fersk Fersk Annen Ft:?ssen Frossen Frossen Frossen Annen Rund- Rund- Rund- =- Ann: Tørrfisk K ppskate. ers rs makre- fersk fiet torske frossen frossen frossen frossen n run. bsk --å-- og rokke pigghå håbrann størje ::_ fisk i at fiet seifiet hysefip.. fiet fisk i at makre =- :U. 1 at Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr Stat nr Stat.nr Stat.nr Stat.nr Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr )3] Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø / 85 Hammerfest _ Vardø Andre... --=---2-=--= J O toan , I at.. 2 9t; i ? !Sj 20 1 I uken*) ! <:) w

11 - z w :;- -!>- I s:::: aq r "' tri tri TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen..... Forø Måøy... Åesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svu!vær... Tromsø... Hammerfest..... Vardø... Andre I at... I uktn ) Satet Satet Satet Satet Sa! tet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt Fiskesid feit- og skjære- nord- isands- satet satet fisk rogn sid og Pummer Reke:- Andre Herme- Sidmjø mjø Tan&-- i at vårsid <>torsid småsid sid sjøsid sid brising sid brising i at i at fisk iat skadyr tikk iat m.v. mjø Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tv '. i =i rn--4, n m ys =-1-=--= s TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Sta vanger Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy..... Å:esurrd.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim..... Bodø.... Svovær Tromsø.... Hammerfest.... Vardø Andre I at.... I uken*).. Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Annen oksy- Herdet Herdet Oein, Se-, Andre og bot.- Rå hod. tran, a. Dan;tJ? Veteri- Bank run- Brun an- Avfas- Raff. sjø- dert, båst Sidoje,!pisefett tekn. fett fettsyre kobbe-og for- tenose- seoje sjødyr- haitra'1., medism- nærtran tran ank tran dings- tr dyroje eer kokt rå av sjø- av sjø- av sjø- kappm.- Annet stoffer oje, rå oje haioje tran tran tran og oje sjødyroje dyroje dyroje dyroje skinn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ru.. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. :Z2.23, , S98 = = = = \ = = 36r = = = : "293 65o 20s5\ = oo; J ) o 2 275! i Dessuten stat. nr , , , , , , Stat.nr Stat.nr ew... >oo

12 Nr. 31, 4. august 1955 produksjonsnivå. I Øpet av sesongen gikk to Inoderne tråere tapt i storm, en av dem med tap av 5 menneskeiv, og to motorbåter be ved et uhe rent isenk av britiske tråere med tap av 2 menneskeiv. AfL Rørvik Fryseri- og Kjøeanegg Teefon Teegramadr. : Fryseriet, Rørvik Kjøper sid, fisk, hvakjøtt, håbrand etc. Is og agnsid på ager. Isands fiskerier januar-mai <<Ægir» for. jui meder; Den totae isandske fiskefangst i de første 5 måneder av 1955 beøp seg ti Av dette kvantum var fanget av tråere, og de resterende av mindre fiskefarkost.er opp ti 200 br.. I det samme tidsrom i J 954 var den samede fangst , hvorav tråerne fisket og fiskebåtene Fangsten hitti i år har vært anvendt sik: A. Sid: Ti frysing B. Annen fisk:. Iset og eksportert direkte 2. Frosset 3. Hengt Satet Ti. fiskeme 6. Annet.... Av de viktigste fiskesorter har det føgende kvanta: Torsk.. Uer.. Hyse.... Sei.. Brosme.. Lange perioden vært fisket % Den viktigste isandske fiskesesong - fisket på sydvestkystener nå sutt. Tråerne opererer nå enger fra sine hjemsteder, for det meste ved Grønandskysten, hvor fisket har vært ganske godt i den første de av juni. Båtene er nå overhat etter sesongen, og omkring. jui vi mer enn 100 av dem gå ti farvannene nord for Isand for å prøve ykken i sidefisket. Disse fiskerier utenfor nordkysten har praktisk tat skuffet totat siden 1944, og har bevirket store årige tap for fiskefåten. Siste året tok omkring 190 fartøyer de i dette fiske, så der er en meget mindre detakese i år. Torskefisket i sydvest som nå er sutt, var stort sett ganske tifredsstiende, og viste en samet fangst som å nær over fangsten i Dette merkvantum har vesentig bitt satet, men dypfrysing av fiet - med det viktige biprodukt fiskeme av avfaet - og tørrfiskhengning igger også på et høyt Vi Tyskand gå inn i kommisjonen for fiskeriene i det nordvestige Atanterhav? Ved det nyig avhodte møte i Internasjona Comm.ission for the Nortwest Atantic Fisheries i Ottawa var Vest-Tyskand representert ved en observatør, nemig dr. J. Lundbeck, direktøren for havforskningsinstituttet i Vest-Tyskand. «The Fishing News» for. jui skriver at dr. Lundbeck fremhodt at <<hans regjering nå har under overveiese å gå inn som n1.ecem. i ICNAF på grunn av den større interesse som nå er ti stede for fiskeriene i nordvestige Atanterhav. Vest-Tyskand, sa han, har begrensete resurser når det gjeder andbruket, og meget små kystfiskerier. Fra fjerne farvann tar tyske fiskere om ag metr. årig, men dette er ikke på angt nær nok ti å fye behovet. Det ave årige konsum pr. hode, om ag 301 g., skydes mer de mangende tiførser av fisk enn at fok foretrekker andre matvarer. Konsumet av fisk kan økes betrakteig, og i så fa vi eer føgeig bi mindre pågang etter andre matvarer, forutsatt da at fisketiførsene kan økes. sa dr. Lundbeck. Før krigen drev tyskerne et utstrakt fiske i Barentshavet, men i dag tas mesteparten av fangstene, som for størsteparten består av yr og uer, av tråere i farvannene omkring Isand. Om enn disse farvann er rike på fisk er de dog begrensede og utnyttes sterkt av mange europeiske and. Som et resutat av dette viser Vest-Tyskand større interesse enn noensinne før for det nordvestige Atanterhav, hvor europeiske and har fisket i generasjoner. Siden 1952 har store tyske tråere gjort et dusin turer hvert år ti bankene vest av Grønand, for eet meste av eksperimentee hensyn, særig med hensyn ti preservering av fangstene. Turer har vart i opp ti 35 dager. Fisk som var tatt tidig under turen be satet, senere under turen be fisken iset. En har innsett behovet for ytterigere eksperimentering, særig når det gjeder fietering og hurtigfrysing, og Vest-Tyskand har derfor bygget et spesiet havgtanskingsfartøy som nå driver undersøkeser i fiskeområdene ved Isand og Vest-Grønand. I tiegg ti eksperimentet maskineri og fryseutstyr er dette fartøy også utstyrt for bakterioogiske, bioogiske og hycrografiske undersøkeser. På cenne måten håper vi å være i stand ti å bidra ti det kjennskap ti fiskeriene som ICNAF søker å fremme, sa dr. Lundbecb. AARVIG & CO. Afs BERGEN Teefon I Teegramadr. Aarvigco Sid og ftsk engros - Eksport Kjøper ae sorter ferskfisk 398