HTV-samling Akershus 25. februar 2015 Kommunereformen, v/ Unni Hagen Solberg-regjeringens prosjekt Status prosessen Hva mener Fagforbundet Vår rolle i prosessen?
Unni Hagen, Fagforbundet Kommunesammenslåing Vil vi? Må vi? Skal vi? Debattmøte om kommunereformen, Lærdal 2.februar 2015
Debatten om kommunestruktur handler om to forhold: Hva bør skje og hvem skal bestemme? Bør kommunestrukturen endres vesentlig? Hvem bør ta avgjørelsen om sammenslåing av kommuner? Når kan det være aktuelt å slå sammen kommuner?
Stortinget har i de siste 20 år lagt til grunn et vedtak om at sammenslåing av kommuner skal være frivillige: Stortinget ber regjeringen legge til grunn at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner der kommunestyret eller innbyggerne i en folkeavstemming, har gått imot kommunesammenslåing Stortingsvedtak 1995 4
KOMMUNESTØRRELSE I EU LANDENE, ISLAND, NORGE OG SVEITS. Gjennomsnittlig antall innbyggere per kommune, 2008. Danmark Litauen Irland Nederland Portugal Sverige Bulgaria Latvia Belgia Poland Finland Norge Hellas Slovenia Italia Romania Tyskland Malta Estland Spania Luxemburg Island Østerrike Ungarn Sveits Slovakia Frankrike Tsekkia Kypros REDIGERES 0 I TOPP-/BUNNTEKST 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 5
Hva med kvaliteten på tjenestene? DIFI: «Innbyggerne mest fornøyd i små kommuner» «Innbyggerundersøkelsen viser at tilfredsheten jevnt over er størst i de minste kommunene. Dette gjelder særlig innenfor området helse- og omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, sykehjem og omsorgsbolig/aldershjem, men også tjenester under oppvekst og utdanning.» (Mai 2010) 6
TILFREDSHET MED KOMMUNALE TJENESTER ETTER STØRRELSE. DIFI 2013 85 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 55 20000-110000 50 45 Barnehage SFO Grunnskole Barneverntjenesten Sykehjem Over 110000
GJENNOMSNITTSSKÅR HELSESTASJON, OMSORGSBOLIG, HJEMMESYKEPLEIE, SOSIALTJENESTEN OG PLAN OG BYGNING 80 75 70 Mindre enn 5000 65 fra 5000 til 20000 60 20000-110000 55 50 Helsestasjon Omsorgsbolig Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Sosialtjenesten Plan og bygningskontoret Over 110000
INNBYGGERNES KONTAKT MED KOMMUNEN. DIFI 2013 9
Innbyggerundersøkelsen DIFI om lokaldemokratiet: Denne undersøkelsen viser også at lokaldemokratiet fungerer best i de små og dårligst i de store kommunene. Vabo-utvalget hevder at dette skyldes at befolkningen i de små kommunene er eldre og har lavere utdannelse enn i de store kommunene og at de små kommunene har bedre økonomi. 10
Høylandet til topps i Kommunebarometeret I 2013 måtte Høylandet dele topplassen i Kommunebarometeret med Lom. Nå skiller det en hårsbredd mellom de to som igjen er best i Kommune-Norge På de neste plassene følger: Halsa, Skjåk, Oppdal, Agdenes, Tolga, Leikanger, Ørskog og Gloppen. Best av de virkelig store kommunene er Bærum på en 30. plass.
Kommunereform er svaret, hva var spørsmålet?
Rekruttering og kompetanse Kompetansenivået i kommunene er høyt, ca 40 % har utdanningsnivå på høyskole/universitetsnivå Ingen systematisk forskjell etter kommunestørrelse Konkurranse om arbeidskraften i regionen kommunen ligger mest avgjørende for rekrutteringsproblemer og mangel på kompetanse Mangel på ingeniører ( 40 % av kommunene), sykepleiere (1/3 av kommunene), faglærte i pleie- og omsorg (1/4 av kommunene) Størst mangel på ingeniører, barnehagepedagoger og sykepleiere i de sentrale kommunene. KILDE: Bakkevig, Steen Jensen og Moland. Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013
Kommunereform nedfelt i regjeringserklæringen: Men, hva var spørsmålet? I Sundvolden-erklæringen står det: - Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen (med Venstre og KrF).
Vabo-utvalgets kriterier for god kommunestruktur Kriterier for kommunene: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Konklusjon: 15-20 000 innbyggere minimumstall for å etterleve kravet til robuste kommuner
Demokratiske prosesser eller tvang? 2 av 3 Ap-ordførere har skrevet under på et opprop mot tvangs- sammenslåing av kommuner (2014): Ekspertutvalet sin konklusjon blir etter vår meining ei avsporing av ein viktig debatt. I ein kommunereform må ein fyrst avklare kva oppgåver kommunane i framtida skal løyse, og på kva måte dette skal skje. Arbeidet med reformen har starta i feil ende når det nå er satt eit tal på framtidige kommuneeiningar. Diskusjonen om samanslåingar må starta ute i kommunane for å sikre lokal forankring.
Hva er problemet? Hvorfor slå sammen? Hva sier erfaringene? Planlegging og gjennomføring av en eventuell sammenslåingsprosess
Hva er en kommune? Synet på hva kommunene er og kommunens formål er avgjørende for hvordan kommunedebatten forløper: En kommune er ikke bare en leverandør av tjenester; den er også folkets redskap for å påvirke utviklingen av deres eget lokalsamfunn. Lokalsamfunnet er en viktig del av det fellesskapet som gir menneskene identitet og rotfeste.
Statsråd Jan Tore Sanners fem beste argumenter for å slå sammen kommuner Vil sikre gode tjenester for alle særlig de mest sårbare 50 år siden sist kommunene har fått nye, store oppgaver Vil gi økt lokalt selvstyre Vil gi bedre samfunnsutvikling Vil bremse sentraliseringen
Kommunereform vedtatt, juni 2014 Stortingsflertallet understreket ved behandlingen av reformen følgende: «Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres.»
Hva betyr kommunestruktur for bosettingsmønster, tjenestekvalitet og demokrati? Et nytt kommunesenter i sammenslåtte kommuner vil på sikt føre til lokal sentralisering. Dette vil påvirke bosettingsmønsteret, tjenestetilbudet og ressursutnyttelsen lokalt. Danske erfaringer viser at større kommuner får større institusjoner og færre ansatte i forhold til for eksempel antall barn enn tidligere (KORA mai 2014). Danske erfaringer viser at antall folkevalgte har gått ned, arbeidsmengden på de som er igjen har blitt større mens antall byråkrater øker. Dette vil redusere et levende folkestyre i fremtiden. Ønsker vi dette?
Erfaringene fra kommunesammenslåingen i Danmark seks år etter: Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet. Kommunesammenslåingen Danmark gjennomførte i 2007, svekker lokaldemokratiet og gir byråkratene mer makt, er dommen fra kommunepolitikerne. 60 prosent av kommunepolitikerne som har svart på en stor undersøkelse, mener lokaldemokratiet er svekket etter innføringen av storkommuner i Danmark i 2007. Undersøkelse fra Berlingske Tidende 2013
Erfaringer fra offentlig sektor FORVALTNINGEN: o NAV. Reformen virket mot sin hensikt. Per 2014 ingen resultater som viser at reformen har oppfylt målet om å få flere i jobb og færre på trygd (evalueringer fra Frisch-senteret og Rokkansenteret). o OUS. En av norgeshistoriens største omstillingsprosesser som involverte 20 000 ansatte og enda flere pasienter. Riksrevisjonen med knusende rapport i 2012: Omstillingen var for dårlig utredet og for dårlig gjennomført. KOMMUNER: o Har vært gjennomført 15 (hvor av 7 frivillige) kommunesammenslåinger fra 1988 til 2013 (Re, Bodø/Skjerstad, Aure/Tustna, Vindafjord/Ølen, Kristiansund/Frei) DANMARK: o o Administrative stordriftsfordeler: mindre enn forventet Ikke noen effekt på innbyggerens politiske deltakelse/lokaldemokratiet
Skjult agenda? Hvem har vært pådriver for en kommunereform? Hva er drivkreftene?
Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester
NHO jubler for nye markeder Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter. (Petter Furulund, leder av NHO service, Klassekampen 2/4-14)
Velferdssamfunnet Økonomisk politikk Organisert arbeidsliv Offentlig forvaltning Mange bestemmer!
Alt skal bli robust Det opplegget vi har lagt fram, er robust. (Jan Tore Sanner 18/6-14) Vi må ha robuste gårdsbruk. (Landbruksminister Sylvi Listhaug, våren 2014) Vi skal også ha et robust politi klare for de store hendelsene. (Justisminister Anders Anundsen i VG 13/12-13) det er på tide å utvikle en mer robust og kompetent primærhelsetjeneste. (Helseminister Bent Høie, VG 13/3-14) jeg vil vurdere å slå sammen NAV-kontorer, for å få færre men mer robuste lokale enheter. (Arbeidsminister Robert Eriksson, 6/3-14 i DN)
Sentrale spørsmål å drøfte for å konkludere hva som er fornuftig: Oppgavefordeling: hva er hensiktsmessig oppgaveløsning i kommunesektoren, på regionalt nivå og statlig nivå? Vil større kommuner være bedre egnet til å ivareta innbyggernes og brukernes ønsker? Fylkeskommunens rolle og framtid som følge av en kommunereform? Er kommunesammenslåing riktig virkemiddel for bedre lokaldemokrati? Er det fortsatt et mål å bevare bosetting over hele landet og vil kommunereformen ta hensyn til dette? Hva er robuste kommuner? Hvor stor må en kommune være for å garantere gode fagmiljø?
Distriktssenteret september 2014: Erfaringsrapport tidligere prosesser Suksessfaktorer: Kunnskap om hva vi har og hva vi får Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen Åpne og inkluderende prosesser Helt i tråd med Fagforbundets grunnlag for å diskutere kommunestruktur: - Fakta, frivillighet og folkeavstemning
Møreforskning, 17. november 2014: Alternativer for regionalt folkevalgt nivå 0- alternativet, som i dag med 19 fylker 10 15 regioner 7 regioner og 80 regionkommuner Storby med fleksibel regionalpolitisk organisering ca 150 kommuner Fleksibel regionalpolitisk og kommunal organisering 10 15 regioner
Oppsummering Fagforbundet mener: Fagforbundet mener at det skal være opp til kommunene selv om de vil slå seg sammen eller ikke. Dette er et viktig demokratisk prinsipp som ble vedtatt av stortinget i 1995. Fagforbundet mener kommunestrukturen bør være basert på en modell med tre forvaltningsnivå. Oppgavefordeling må avklares før en går løs på spørsmålet om kommunestruktur.
Diskusjonene og prosessene i kommunene må ta utgangspunkt i: Fakta Frivillighet Folkeavstemning