Nasjonal satsing på vurdering for læring(2010 2014) Oppsummering av sluttrapporter fra pulje 4 «Ledelsen og ressurspersonene gir uttrykk for at Vurdering for læring har vært det morsomste og enkleste utviklingsarbeidet de har vært med på» (hentet fra en av sluttrapportene)
Innledning Fylkesmannsembetene har utarbeidet oppsummeringer av sluttrapportene fra skoleeierne som har deltatt i pulje 4 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring (2010-2014). Sluttrapportene skal gi informasjon til skoleeier, Fylkesmann og Utdanningsdirektoratet om hvordan utviklingsarbeidet er utført og hva som er oppnådd i satsingsperioden. Her har vi sammenfattet disse oppsummeringene. Oppsummeringen er ment som dokumentasjon av satsingen og som grunnlag for videre arbeid med kompetanseutvikling innen vurdering for læring og eventuelt for bruk i andre satsinger. Pulje 4 består av 70 kommunale skoleeiere og 11 private skoleeiere fordelt på fylkene Akershus, Buskerud, Finnmark, Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark. I tillegg har to norske privatskoler i utlandet deltatt. Deltakerperioden for pulje 4 var fra februar 2013 til juni 2014. I løpet av denne perioden har Utdanningsdirektoratet avholdt fem todagers samlinger for skoleeiernes ressurspersoner i satsingen og et skoleeiermøte før oppstart. Hovedinntrykket fra sluttrapportene er at deltakerne opplever satsingen som positiv, og at den har bidratt til endringer både i vurderingskultur og vurderingspraksis for de aller fleste deltakerne. Ikke minst viser rapportene at satsingen har ført til økt bevisstgjøring og større forståelse for innholdet i forskriften, og sammenhengen mellom god vurderingspraksis og læring. Deltakerskolene og deltakerkommunene har valgt ulike måter å organisere nettverksbygging, kompetanseutvikling og erfaringsspredning på. Deltakerne oppgir å ha nytte av arbeidsformen som er valgt i satsingen, og ønsker å videreføre hele eller deler av arbeidsformen og organiseringen av kompetanseutviklingen etter satsingen. De fleste oppgir å ha planer for å videreføre satsingen. Skoleeierne er bedt om å rapportere etter en mal utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Oppsummering følger strukturen i rapportmalen. Mål Skoleeier blir bedt om å beskrive status på målene, dvs. i hvilken grad skoleeier og skolene har nådd målene de satte seg i 2013 og om eventuelle endringer av mål underveis. Et fellestrekk er at målene for satsingen hos skoleeierne og skolene ofte samsvarer med de fire prinsippene som er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. De henger også ofte tett sammen med de overordnede målene for den nasjonale satsingen. Et gjennomgående mål er å etablere en felles forståelse av hva vurdering for læring innebærer. Å utvikle en felles begrepsforståelse og et felles «språk» for vurdering, og å sikre økt forståelse for formativ vurdering, er en målsetning hos flere. Skoleeierne deler også målsetningen om å bedre vurderingspraksisen og vurderingskulturen på skolene, eventuelt å videreføre eksisterende vurderingspraksis mot en enhetlig vurdering for læring. Flere nevner innarbeiding av rutiner, systematisk arbeid med vurdering og konkret utprøving i klasserommene som spesifikke målsetninger. Andre sentrale målsetninger er kunnskapsspredning og kompetansebygging hos personalet. Flere deltakere ser denne satsingen som en del av et mer langsiktig arbeid, og i sammenheng med andre satsinger f.eks. Ungdomstrinn i utvikling.
Graden av måloppnåelse varierer mellom skoleeiere, skoler og mellom de enkelte målene som er satt, og det er også ulikt hvor systematisk skoleeierne vurderer sin måloppnåelse. Et generelt inntrykk er imidlertid at det er stor variasjon i hvor langt kommunene/skolene er kommet i utviklingsarbeidet. Flere skoleeiere rapporterer på god måloppnåelse og en god effekt av satsingen. Selv om et flertall oppgir at endringsprosesser er godt i gang, rapporteres det at det fortsatt gjenstår en del arbeid. Det påpekes at endring av praksis tar lengre tid enn deltakerperioden i satsingen. Det fremgår av rapportene at arbeidet med læringsmål, kriterier og tilbakemeldinger er kommet «lengst», men at egenvurdering og elevinvolvering er mer utfordrende å få til. Flertall av skoleeierne rapporterer at satsingen har medført en større kunnskap om vurdering og læring, og økt bevissthet på egen vurderingspraksis. Mange skoler melder om synlige tegn på utvikling og endring i praksis hos lærerne. Organisering og lokal forankring Skoleeier blir bedt om å beskrive kort om alle lærerne deltar, ev. hvilke fag/trinn som er representert og hvilken rolle og ansvar de involverte (skoleeier, ressursperson, ledelse ved skolen, lærere, elever, foresatte) har hatt. Hovedinntrykket er at skoleeierne i stor grad har vært aktive pådrivere i det lokale utviklingsarbeidet. Flere kommuner har lagt opp til bred forankring av satsingen, og har organisert satsingen med for eksempel egne styringsgrupper i kommunen og/eller regionen og arbeids-/prosjektgrupper på skolenivå. Det er ofte slik at alle lærerne deltar på deltakerskolene, men det er ikke nødvendigvis slik at alle skolene i en deltakerkommune er med i satsingen. Noen kommuner fokuserer på noen utvalgte skoler for en «spisset satsing». Flere av kommunene har inkludert voksenopplæringssentre i satsingen. Rollen til ressurspersonene varierer litt, men disse personene fungerer ofte som bindeledd mellom skoleeier og skoler. Noen ganger er ressurspersonen ansatt ved en skole, andre ganger er vedkommende rekruttert fra skoleeierens egne rekker. Felles for de fleste kommunene er at ressurspersonen er ansvarlig for å organisere kompetansehevingstiltak på skolene, blant annet kursdager og å lede nettverkene. Det er ofte rektor som har hovedansvar for gjennomføringen på skolen. Det fremgår av rapportene at ressurspersonene ofte har en pådriverroller og er en viktig støtte til skolelederne. Organiseringen av nettverkene varierer. Enkelte kommuner har bare én skole og derfor få muligheter til nettverk. Ellers har mange av kommunene etablert nettverksgrupper/samarbeidende nettverk. Samarbeid kan dreie seg om å utvikle felles planer, kompetanseopplegg og eventuelt veiledning. I flere av fylkene er mange kommuner organisert i geografisk inndelte nettverk. Nettverkene organiserer seg noe ulikt når det gjelder oppfølging og rolle- og ansvarsfordeling. Noen kommuner knytter satsingen til allerede etablerte felles nettverk, der også PP-tjenesten er involvert. To fylkesmannsembeter har tatt på seg en aktiv rolle for å få med flest mulig skoleeiere i satsingen. Dette har de gjort ved å dra veksler på allerede eksisterende skoleeiernettverk eller ved å opprette nye regionale nettverk for skoleeiere i fylket. Tanken har vært at flere skoleeiere deler på midler og har felles ressursperson i satsingen. På denne måten har to av embetene fått involvert omtrent alle skoleeierne i fylket i pulje 4, uten at det er blitt tilført ekstra midler. Disse
fylkesmennene har forankret gjennomføring og oppfølging av satsingen hos skoleeierne ved f.eks. å bruke eksisterende eller opprette egne styringsgrupper for skoleeierne knyttet til nettverkene. Et av disse embetene har hatt jevnlige samlinger for ressurspersoner og skoleeiere gjennom hele satsingsperioden som supplement til Udirs samlinger, og har i tillegg opprettet samarbeid med UHsektoren for å bistå skoleeierne i satsingen. Vurderingspraksis og vurdering for læring Skoleeier blir bedt om å beskrive synlige endringer i opplærings- og vurderingspraksis og eventuelle andre tegn på utvikling/endring så langt på skole- og på skoleeiernivå. Videre hva som har vært viktig for å oppnå disse endringene og skoleeiers/skolens betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurderingen har fått konsekvenser for standpunktpraksis. Skoleeierne rapporterer i stor grad om positive endringer som et resultat av satsingen. Dette dreier seg om endringer i vurderingskultur og i vurderingspraksis. I rapportene nevnes ofte mer presis begrepsbruk, større forståelse for fagfeltet, økt fokus på tydelige læringsmål og forventninger og dypere forståelse av innholdet i forskriften. Flere kommuner peker på at tydelige og konkrete planer, forankring hos ledelsen og det at lærere ser nytteverdien i arbeidet, er faktorer som bidrar til suksess. Omtrent alle skoleeierne rapporterer om at satsingen har bidratt til økt bevissthet og forståelse for vurdering for læring, og at det er blitt mer fokus på praksisen i klasserommet. Flere melder om endringer i hvordan undervisningen organiseres, og enkelte om en ny synlig observert praksis. Det nevnes blant annet økt bevissthet om kompetansemål som utgangspunkt for planlegging og undervisning, og lærere drøfter og deler god praksis. Det er stadig flere lærere som bruker mål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse som en integrert del av praksisen, og som gir tilbakemeldinger som sier hva elevene må gjøre for å utvikle seg videre. Samtidig så etterspørres dette i stadig økende grad av elevene. Noen nevner at undervisningen knyttes til forhåndsdefinerte mål for læringsøkter og/eller perioder og at lærerne i større grad visualiserer målene på ulike måter. Økt elevinvolvering i utarbeidelse av mål og kriterier blir også trukket fram. Andre nevner at det har blitt en økt bevissthet på å gi konkrete og korte tilbakemeldinger som peker fremover, og en nedtoning av tilbakemelding med karakterer på prøver. En kommune skriver blant annet at lærerne har blitt inspirert til å prøve ut «ny» metodikk, og at de arbeider mer med baklengsplanlegging. Flere nevner at arbeidet med vurdering for læring har utløst et behov for å revidere de lokale læreplanene, og enkelte skoler har også utviklet nye IOP er som er mer i tråd med lokale læreplaner. Enkelte melder om økt motivasjon hos elevene og økt inspirasjon/engasjement hos lærerne. Også på ledernivå meldes det om økt bevisstgjøring rundt ledelse og erfaringsdeling, samt å styre mot en mer felles praksis og verktøybruk på egen skole. Flere skoleeiere melder om at satsingen har bidratt til å utvikle et felles språk om vurdering. Enkelte nevner også at teori og forskning har fått større betydning i utvikling av planer og i diskusjoner. Selv om alle melder om positive endringer, er det variasjon i hva som beskrives som tegn på endring. Noen legger mer vekt på metodeendringer og forandringer i vurderingspraksis, mens andre fokuserer mer på bevisstgjøring, språk- og begrepsutvikling og endringer i vurderingskulturen.
Lærende nettverk og kompetansebygging Skoleeier blir bedt om å beskrive innhold i, organisering av og erfaringer med skoleeiers opplegg for kompetanseutvikling og vurdering for læring: Hvordan opplegget har fungert, hva som har fungert godt, samarbeid med eksternt fagmiljø og hvordan det har fungert, erfaringer med lærende nettverk, om modellen med ressurspersoner er hensiktsmessig for å skape gode utviklingsprosesser lokalt og eventuelt på hvilken måte og om erfaringer med direktoratets rolle i satsingen. Skoleeierne har valgt ulike modeller for kompetanseutvikling i satsingen, og erfaringsdeling foregår på ulike måter. De aller fleste kommuner har etablert en eller annen form for nettverk, enten nye eller basert på eksisterende. En del kommuner har samarbeidet om felles opplegg gjennom f.eks. nettverk, eksterne forelesere og/eller hatt felles ressursperson i satsingen. Flere skoleeiere har egne nettverk eller møter for skoleledere/rektorer. Det fremgår i rapportene at organisering og metode som er brukt i nettverkene i stor grad er inspirert av forelesningene til Torbjørn Lund 1. Dette gjelder for eksempel ulike former for strukturerte samlinger/møter inspirert fra dialogbasert modell, og at de har lagt inn forberedelse/krav om hjemmearbeid mellom samlingene. Det rapporteres om at nettverksarbeid, erfaringsdeling i nettverk og på skoler, oppleves som nyttig, og at det har vært en viktig endrings- og motivasjonsfaktor. Det rapporteres om høyt engasjement. Flere melder også om økt delingskultur. Alle bruker interne krefter i kompetanseutviklingen. Flere har i tillegg fått hjelp av eksterne fagmiljø. Dette har i stor grad dreid seg om enkeltforedrag om faglige temaer på nettverkssamlinger. Enkelte kommuner har laget et opplegg for skolene som skal bidra til involvering, spredning av kunnskap og erfaringsdeling fra det som skjer på nettverkssamlinger til hele skolen. En kommune har lagt opp til nettverksmøtet Skole møter skole etter en fastsatt plan, der erfaringsdelingen skjer på tvers av skolene. Møtene legger de i skolens fellestid. Her møtes lærere på tvers av trinn, fag og skoleslag. Hensikten med møtene har vært å få en bred erfaringsdeling, og å sikre at så mange som mulig får innsikt i praksis på andre skoler. Det er ikke de samme deltakerne som møter fra gang til gang. Deltakerne har positive erfaringer med denne modellen. Det er variasjon i hvordan de private skolene i puljen har lagt opp kompetansebyggingen i satsingen og hvorvidt de har vært tilknyttet nettverk med andre skoler. Mange nevner at de har brukt leder- og/eller teammøter, og skolens planleggingsdager til faglig påfyll og erfaringsdeling. Noen av privatskolene har samarbeid med kommunen og deltar i kommunale nettverk. Fire av de private skolene som har deltatt i puljen, etablerte et felles nettverk etter å ha knyttet kontakt på Udirs samlinger. Dette nettverket består av to private skoler i Norge og to norske skoler i utlandet. Nettverket har blant annet opprettet en egen Facebookside for å dele erfaringer, og har også hatt felles samlinger med eksterne ressurser 1 Torbjørn Lund, førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, er brukt som fagperson bl.a på lærende nettverk på Utdanningsdirektoratets samlinger for ressurspersoner i satsingen.
og skolebesøk. Skolene oppgir å ha hatt god erfaring og nytte av dette samarbeidet, og ønsker å videreføre samarbeidet etter satsingsperioden. Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring Skoleeier blir bedt om å beskrive hvilke områder skoler og skoleeier vil arbeide videre med, om hvilke prosesser som er planlagt hos skoleeier og på skolene i arbeidet med vurdering for læring, hvilke planer skoleeier har for videre kompetanseutvikling i vurdering for læring på skoler som ikke har vært involvert i satsingen og hvilke planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre. Skoleeierne i pulje 4 rapporterer at de ønsker å videreføre satsingen. Det er variasjon i hvordan skoleeierne planlegger videreføring, og også hvor konkrete og forpliktende planene fremstår i sluttrapportene. Rapportene viser at utviklingsarbeidet er godt i gang, men de fleste deltakerne påpeker imidlertid at det er behov for å fortsette arbeidet. Mange skoleeiere oppgir at de vil videreføre opplegget og modellen for kompetanseutvikling som er utviklet i satsingsperioden, og at de også vil involvere eller prioritere skoler og lærere som ikke har deltatt i satsingen til nå. Flere nevner at det er viktig å se sammenhengen og dra veksler på erfaringene i satsingen på Vurdering for læring og Ungdomstrinn i utvikling. Som konkrete planer for videre arbeid nevnes av mange: - Å videreføre de lærende nettverkene - Å bruke ressurspersonene i satsingen i det videre arbeidet - Å opprettholde etablerte styringsgrupper på skoleeier- eller regionalt nivå - Å videreføre ressursgrupper på deltakerskoler og eventuelt etablere grupper på nye skoler - Å organisere (en eller flere) erfaringsdelings-/dialogkonferanser med tidligere og nye deltakere - Å opprettholde fokus gjennom bl.a. jevnlige møter/samlinger med rektorer/skoleledere Enkelte skoleeiere har utviklet veiledningsmateriell, brosjyrer, film mm som skal brukes inn i videreføringen av det lokale arbeidet. Erfaringene fra de to fylkesmannsembetene som har involvert et flertall av skoleeierne i regionale nettverk (se omtale i Organisering og lokal forankring), viser at de fleste vil forlenge satsingen og at organiseringen videreføres i begge fylkene med noen justeringer. Utfordringer Skoleeier blir bedt om å beskrive kort de viktigste utfordringene i arbeidet med vurdering for læring og hvilke utfordringer de ser fremover for å videreutvikle praksis. De utfordringene som nevnes oftest av deltakerne i denne puljen, samsvarer i stor grad med tilbakemeldingene i tidligere puljer i satsingen, og er blant annet:
- Endring av vurderingspraksis tar tid og satsingsperioden er for kort til å skape et solid fundament til varig endring. En kommune kommenterer at det også kan være positivt. - Sette av nok tid til utviklingsarbeid og oppfølging oppleves som en begrensende faktor for mange. Flere nevner at daglige utfordringer i skolens hverdag tar oppmerksomhet og tid bort fra utviklingsarbeidet. - Utskifting av ressursperson og andre nøkkelpersoner i satsingen, og utfordringer med å sikre kontinuitet etter satsingsperioden - Opprettholde fokus/trøkket og beholde motivasjonen hos skolene/lærerne, spesielt hvis skoler og skoleeier må prioritere mellom ulike prosjekter og satsinger samtidig. En skoleeier påpeker at satsingen må kontinuerlig reforankres. - Sikre at den læringen som skjer på nettverkssamlinger kommer hele skolen til nytte. - Det å få med hele personalet i utviklingsarbeidet og skape et felles ståsted. - Noen skoleeiere mangler erfaring med å videreføre fellesprosjekter som omfatter alle skolene i kommunen. - Å skape forståelse både hos lærere, elever og foresatte rundt hva vurdering for læring handler om og å få til en helhetlig vurderingskultur. - Å se og synliggjøre sammenhenger på alle nivå. - Å få til et mer systematisk arbeidet med vurdering på kommune- og skolenivå. - Sikre at nytilsatte lærere og vikarer får nødvendig kompetanseheving. - Å involvere PPT i stor nok grad i utviklingsarbeidet. Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Rådene fra deltakerne samsvarer til dels med tilbakemeldinger fra tidligere puljer: - Flere mener det er uheldig at det er et begrenset antall plasser på samlingene, og at det burde vært åpnet for flere ressurspersoner fra samme kommune. - Flere gir tilbakemelding om at det bør skapes større sammenheng mellom ulike nasjonale satsinger. Enkelte påpeker at Vfl og UiU burde vært koordinert i større grad. - Udirs samlinger for ressurspersoner oppleves som nyttig og bør videreføres i nåværende form. Enkelte kommer med forslag til noen forbedringspunkter på samlingene: Ta høyde for forskjeller mellom store og små skoleeiere, økt fokus på kvalitetssikring av vurdering for læring, løft i større grad frem skolebasert kompetanseutvikling som grunnlag for læring i nettverk. - Nettsiden som læringsarena blir mye brukt og bør opprettholdes. - Et fylkesmannsembete har svært positive erfaringer med å arrangere supplerende samlinger for deltakerne, og nevnes som en god modell for organisering. - Flere ønsker nasjonal ressursbank med læringsmål, kriterier, kjennetegn på måloppnåelse. Andre ønsker nasjonale kjennetegn på måloppnåelse på hvert trinn. - Enkelte kommuner ber spesifikt om at det ikke kommer nye sentralt initierte satsinger de nærmeste årene, slik at de for lov til å fullføre det viktige arbeidet som nå er igangsatt. - Enkelte ønsker årlige konferanser på fylkesnivå med Vurdering for læring som tema, som et bidrag til å sikre spredning av kompetansen til skoler og kommuner som ikke har deltatt i satsingen. - Budsjett til å frikjøp av nøkkelpersoner som ekstra ressurser i utviklingsarbeidet jf modell i Ungdomstrinn i utvikling.