BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201203247-14 Saksbehandler: MEIV Emnekode: ESARK-5120 Til: Fra: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Plan og geodata Dato: 22. juni 2012 Kommunal planstrategi 2012. Forslag. Kommunal planstrategi er et nytt verktøy som er hjemlet i 10-1 i plan og bygningsloven. Bystyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Formålet med planstrategien er å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden 2012-2015, for at målene for byutvikling skal kunne nås. Byrådet behandlet oppstart av kommunal planstrategi i møte 080312, sak 1086/12, og fattet følgende vedtak: 1. Arbeid med planstrategi for Bergen kommune gjennomføres slik det fremgår av denne saken. 2. Byrådssaken og vedtaket sendes til komite for miljø og byutvikling til orientering. Etat for plan og geodata har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til planstrategi. Fagetaten har valgt å gjøre planstrategien mest mulig kort og konkret, med hovedfokus på planbehovet i valgperioden. I henhold til planloven er ikke planstrategien formelt bindende, og den kan fravikes dersom det er gode grunner til det. Det stilles imidlertid krav til at planstrategien skal gjøres offentlig kjent før bystyrets behandling. Statlig myndighet, fylkeskommunen og nabokommuner inviteres til å komme med innspill til den kommunale planstrategien, men de kan ikke fremme innsigelse til den. Kommunaldirektørene er administrativ styringsgruppe for planstrategien. Og i tråd med skissert prosess i byrådssaken er alle byrådsavdelingene invitert til å komme med innspill til utviklingstrekk, utfordringer og planbehov i valgperioden. Etat for plan og geodata har også forsøkt å få en total oversikt over gjeldende planer i kommunen. Denne oversikten er presentert i vedlegg B.
Forslag til vedtak fra fagetaten 1. Byrådet støtter forslag til planstrategi, og anbefaler at det startes opp arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og at arealdelen rulleres. 2. Forslag til kommunal planstrategi presenteres i Regionalt planforum og gjøres allment kjent i 30 dager før bystyrebehandlingen. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes Etatsleder/plansjef Mette Iversen prosjektleder Vedlegg: A. Utkast til kommunal planstrategi (201203247-15) B. Liste over gjeldende planer og meldinger (201203247-16) Sentrale dokumenter: "Kommunal planstrategi synspunkt frå Hordaland fylkeskommune", 23.03.12 "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging", 24.06.11 2 av 7
Saksutredning Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller rullere i valgperioden (2011-2015). Byrådet behandlet oppstart av kommunal planstrategi i møte 080312, sak 1086/12, og fattet følgende vedtak: 1. Arbeid med planstrategi for Bergen kommune gjennomføres slik det fremgår av denne saken. 2. Byrådssaken og vedtaket sendes til komite for miljø og byutvikling til orientering. Etat for plan og geodata fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til planstrategi. Kommunal planstrategi er hjemlet i 10-1 i plan og bygningsloven. Bystyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. I følge planloven bør planstrategien inneholde: Redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Fagetaten har valgt å gjøre planstrategien mest mulig kort og konkret, med hovedfokus på planbehovet i valgperioden. I henhold til planloven er ikke planstrategien formelt bindende, og den kan fravikes dersom det er gode grunner til det. Av den grunn er det ikke krav til utarbeidelse av planprogram for planstrategien. Det stilles imidlertid krav til at planstrategien skal gjøres offentlig kjent før bystyrets behandling. Statlig myndighet, fylkeskommunen og nabokommuner bør inviteres til å komme med innspill til den kommunale planstrategien, men de kan ikke fremme innsigelse til den. I byrådssaken nevnes Regionalt planforum som et egnet sted å presentere planstrategien, etter at byrådet har behandlet forslaget. Regionalt planforum er en møteplass mellom kommunen og sektororgan på regionalt nivå, med fylkeskommunen som sekretariat. Både staten og fylkeskommunen har kommet med generelle forventninger til kommunen arbeid med kommunal planstrategi. Staten gjennom "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging" som ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011. Hordaland fylkeskommune har sendt ut et generelt brev med synspunkter på kommunal planstrategi, "Kommunal planstrategi synspunkt frå Hordaland fylkeskommune", datert 23.mars 2012. Etter fagetatens vurdering er mange av forventningene og synspunktene i disse dokumentene noe som bør vurderes og diskuteres i forbindelse med rullering av kommuneplanen. Kommunaldirektørene er administrativ styringsgruppe for planstrategien. Og i tråd med skissert prosess i byrådssaken er alle byrådsavdelingene invitert til å komme med innspill til utviklingstrekk, utfordringer og planbehov i valgperioden. 3 av 7
Innspill Nasjonale forventninger For å fremme bærekraftig utvikling inneholder plan og bygningsloven krav om at det hvert fjerde år skal utarbeides et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De første nasjonale forventningene ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011 og skal legges til grunn for regionale og kommunale planlegging. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på for å medvirke til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Forventningene gjelder både konkrete planoppgaver og hensyn i planleggingen for fylkeskommuner og kommuner. Forventningene er delt i 6 hovedtema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Fagetaten har valgt å bruke den samme temainndelingen i forslag til kommunal planstrategi. Synspunkt fra Hordaland fylkeskommune (dok 9) Hordaland fylkeskommune har gitt en generell noen generelle synspunkter til alle kommunene i Hordaland ut fra regionale planer og fylkeskommunens sitt forvaltningsansvar: Kommuneplan: Oppdaterte og relevante kommuneplaner er en viktig forutsetning for å fremme bærekraftig regional utvikling, og fylkeskommunen oppfordrer alle kommunene til å revidere samfunnsdelen og arealdelen i tråd med ny plan- og bygningslov. Klima og energi: I arbeidet med planstrategien bør kommunene vurdere hvordan de skal ta tak i utfordringene klimaendringene gir oss, og om den kommunale klima- og energihandlingsplanen må revideres. Folkehelse: Som grunnlag for planstrategiarbeidet og planlegging bør kommunene ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorene som virker inn på denne. Universell utforming: Universell utforming skal være en premiss i alle kommuneplaner og reguleringsplaner. Senterstruktur og lokalisering av service og handel: Retningslinjer i Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel sier at kommuneplanen skal fastsette kommunal senterstruktur og sentrumsareal i kommunesenter, bydelssenter og andre senter etter behov. Areal- og transportplanlegging: Kommunene kan legge til rette for en effektiv arealbruk gjennom sine overordnede kommuneplaner. Størstedelen av by- og tettstedsveksten bør være konsentrert rundt 4 av 7
sentrum og knutepunkt i kollektivsystemet. Samtidig bør det utarbeides egne planer for sammenhengende gang- og sykkelvegnett i de viktigste tettstedene. Villreinfjell: Ikke relevant i Bergen. Landskap: Det er et regionalt mål at Hordaland sitt landskap skal forvaltes i et langsiktig tidsperspektiv som en kilde til identitet og livskvalitet. Behovet for fokus på kommunelandskapet bør vurderes i arbeidet med planstrategien. Strandsonen: Kommunene bør vurdere om hensynet til strandsonen tilsier behov for revisjon av kommuneplanen. Samferdsel og infrastruktur Gjennom planlegging kan kommunene bidra til å legge til rette for et effektivt, tilgjengelig, trafikksikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. I vegplanleggingen må en også ha fokus på beredskap, både i form av å sikre alternativ ved stengte veger, ekstreme hendelser og forebyggende tiltak ved ulykker. Kommunen blir oppfordret til å ha fokus på trafikksikring og utarbeide egne trafikksikringsplaner som peker på de utfordringene som den enkelte kommune har på dette området. Kulturminner og kulturmiljø: I planstrategien bør det gjøres en gjennomgang av hvordan kulturminneverdier er sikret i gjeldende kommuneplan. Fylkeskommunen anbefaler at kommunene prioriterer arbeidet med kulturminneplan. Idrett og friluftsliv: I arbeidet med planstrategi bør kommunen vurdere behovet for revisjon av kommunale idretts- og friluftsplaner og for kartlegging av lokale friluftsområder. Næringsutvikling: Fylkeskommunen forventer at kommunen har overordnede strategier for næringsutviklingsarbeidet, som også er blant føringene for arealplanleggingen i kommuneplanen. Behovet for næringsareal må også vurderes. Kommunen bør også vurdere behovet for revisjon av planlegging av sjøområdene i kommunen. Kompetanse/opplæring: Kommunen bør vurdere kommunen sine utfordringer når det gjelder kompetanse. Innspill fra byrådsavdelingene Byrådsavdeling for barnehage og skole (dok 10) Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (dok 200906989-12) Barns oppvekst skjer i interaksjon med samfunnet rundt. Det er derfor viktig å tenke tverretatlig og tverrfaglig når det skal legges strategier for barns oppvekst. Utviklingen av samfunnet går stadig fortere. Endringer knyttet til mobilitet, alderssammensetning, sosiale mønstre, livstil, økonomi, infrastruktur, bosettingsmønster, barns oppvekstvilkår og liknende, gjør det mulig å skissere en forventet videre utvikling. For å kunne styre utviklingen best 5 av 7
mulig, vil det være nødvendig å definere hva vi mener med generell livskvalitet og gode oppvekstvilkår. Ved fortetting i sentrumsnære områder, vil det bli press på rekreasjonsområder, idretts-, kultur- og grøntarealer. Utfordringen blir å ivareta aktivitet for alle i lokalmiljøet. Barnehage og skoler trenger romslige aktivitetstilbud i nærområdene. Det vil gi gevinst om også helseog eldretilbud, samt formål til kultur og idrett inkorpereres og dimensjoneres til sambruk. Dette vil positivt påvirke levekår lokalt. For at byrådsavdelingene skal ha fokus på gode nærmiljø for innbyggerne i sine planer, når bolig og næring øker på steder med fortetting, vil et bedre tverrsektorielt samarbeid og arbeidsmetode være garanti for god kvalitet i tjenestene. Plan for barnehageutbygging 2012-2024 inneholder en oversikt over hvilke kommunale utbyggingsprosjekter/tiltak og investeringer som bør prioriteres fremover og hvilke tiltak som må igangsettes for at barn skal få barnehageplass der behovet er, og når behovet er tilstede. Skolebruksplanen for perioden 2010-2024 ble vedtatt i bystyret desember 201. Planen legger til rette for skolebygg der det er samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming. Den inneholder en konkret plan over strukturtiltak og investeringstiltak i kommende 4-års periode. Planen rulleres i 2016. Idrettsplanen inneholder mål og strategier for idrettsfeltet og ønsket aktivitets- og anleggsutvikling, samt prioritering og forslag til anleggsrekkefølge. Idrettsplanen skal rulleres i 2013. Byrådsavdeling for bolig, sosial og områdeutvikling (dok 11) Byrådsavdelingen har konkrete innspill til planer som bør utarbeides eller rulleres i valgperioden. Disse er innarbeidet i planstrategien. Byrådsleders avdeling Byrådsleders avdeling har innspill til planer som skal utarbeides eller rulleres i valgperioden. Disse er innarbeidet i planstrategien. Etat for byggesak og private planer (dok 12) Foreslår at kommuneplanen i større grad utarbeides som et overordnet strategisk styringsdokument med vekting av hovedprinsippene: Infrastruktur, Næringsområder, Boligområder m.m. Etaten mener det er lite hensiktsmessig å innarbeide en eller flere av gjeldende kommunedelplaner i kommuneplanen. Det bør lages områdeplaner (som erstatter kommunedelplaner) med blant annet vektlegging av infrastruktur, rekkefølgekrav og hovedprinsipp for den fysiske utviklingen. Dette som direkte grunnlag for byggesak eller detaljregulering. Etaten mener også at re-planlegging av etablerte næringsområder bør prioriteres. Det bør i planstrategien sies noe om forholdet til behandling av private planinitiativ. Sammenhengen mellom overordnet plan og detaljplaner bør vektlegges og presiseres. Privat sektors fremtidige rolle i forbindelse med utviklingen av områdeplaner bør problematiseres og utvikles. Det bør videre sies noe om holdningen til å legge ned dele- og byggeforbud. Dette kan gi bedre styring og for å unngå at byggesak/detaljregulering kommer før områdeplan. 6 av 7
Etat for helsetjenester (dok 13) Peker på fire hovedutfordringer: Forebygging som helsestrategi Levekår og utjevning Utdanning og kompetanse Luftkvalitet Utfordringene er innarbeidet i forslag til planstrategi. Fagetatens vurdering Fagetaten har forsøkt å gjøre planstrategien kort og konkret, med hovedfokus på planbehovet i valgperioden. Innspillene fra de ulike byrådsavdelingene og fagetatene er pekt på og omtalt i planstrategien, men må følges opp videre i konkrete planer. Det viktigste planstrategien skal avklare er behovet for rullering av kommuneplanen. Ved behandling av KPA2010 i bystyret 18.juni 2010 ble det vedtatt at det skal startes ny rullering av arealdelen i valgperioden. Mange av de nasjonale og regionale føringene er allerede innarbeidet i kommuneplanens arealdel og vil omtales nærmere ved oppstart av ny rullering. Flere byrådsavdelinger etterlyser kommuneplanens samfunnsdel. I en samfunnsdel vil kommunen kunne behandle tema som den enkelte sektorplan ikke løser, f.eks samlokalisering av skole og idrett, annen tverrsektorielt samarbeid, samt viktige sektorovergripende tema som folkehelse. I henhold til plan og bygningsloven skal alle kommuner ha en samlet kommuneplan som omfatter både Samfunnsdel med handlingsplan og Arealdel. Fagetaten anbefaler at det utarbeides en samfunnsdel i valgperioden. I byrådsplattformen har byrådet sagt noe om hvilke utfordringer og oppgaver de vil fokusere på i valgperioden. I tillegg har bystyret vedtatt KPA2010 med en rekke krav til oppfølging i form av reguleringsplaner. Disse er også innarbeidet i planbehovet i valgperioden. Da planstrategien først og fremst er en politisk prioritering av planoppgaver er det naturlig at byrådsplattformen og bystyrets vedtak av KPA2010 er tillagt størst vekt. Til sist har fagetaten forsøkt å få en total oversikt over gjeldende planer i kommunen. Disse er presentert i vedlegg B. 7 av 7