Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder ()
Agenda 18:00 18:15 Velkommen og åpning av kommunestyremøtet, inkl. opprop. v/ordførerne 18:15 19:15 Presentasjon av utredningsrapport, v/, prosjektleder 19:15 19:30 Spørsmål til utredningen 19:30 19:45 Pause 19:45 20:00 Status for kommunereformen i Finnmark v/bente Larssen, Fylkesmannen i Finnmark 20:00 20:55 Politisk perspektiv på kommunereformen Spørsmål, kommentarer og politiske innlegg 20:55 21:00 Avslutning v/ordførerne
Bakgrunn for utredningen 1
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen Regjeringens overordna mål med kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftig og robuste kommuner. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. 2
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 3
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 4
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen media og valgkamp 5
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen frivillighet eller tvang? «Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn» Jan Tore Sanner, 28.10.2015 6
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Kommunereformen tidsplan 7
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Oppdraget «fremskaffe beslutningsgrunnlag og gjennomføre nødvendig utredningsarbeid.» «å utrede sammenslåing mellom de aktuelle kommunene.» «skissere konkrete løsninger for kommunesammenslåing» 8
Seksjon 1 Bakgrunn for utredningen Mål og forventninger Kommunene: Konsekvenser for tjenestetilbudet og innbyggerne viktigst. Et tydeligere bilde av hva kommunene skal si ja eller nei til. Få klare råd om hva som er til beste for Lebesby og Gamvik. Innblikk i hvordan en sammenslåing vil påvirke økonomien., Telemarksforskning og Burson Marsteller: Objektiv utredning og analyse uten påvirkning av kommunenes ønske om konklusjon. Faktabasert analyse og vurderinger basert på eksisterende datagrunnlag og nytt materiale. Tydelig og forståelig anbefaling med nyttige innspill til løsninger for kommunene. 9
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 10
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Vil en kommunesammenslåing legge til rette for gode og likeverdige tjenester? Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og portefølje, som særlig vil styrke spesialiserte tjenester 11
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Kommunenes status og utfordringer Eksempel - relevant kompetanse Gamvik kommunes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde ved de ulike alternativene Lebesby kommunes egenvurdering av kriteriet "relevant kompetanse" per tjenesteområde ved de ulike alternativene 12
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Forventede endringer ved kommunesammenslåing Generelt små forventninger til at sammenslåing vil endre utfordringsbildet i tjenesteproduksjonen. 13
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Utfordringer og muligheter Største utfordring: administrasjon og styring, plan, kultur, kirke og grunnskole Største mulighet: administrasjon og styring, samt kommunehelse, hvor sammenslåing i en viss grad forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse. Gamvik har i tillegg forventninger til utfordringer på planområdet kan løses gjennom sammenslåing. 14
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Kommunenes forventinger Noe styrket kompetanse og mer tilstrekkelig distanse i behandling av saker - Distansen mellom saksbehandler og brukerne av tjenester vil bli større der det er nødvendig - Det kan etableres mer effektiv tjenesteproduksjon, avhengig av hvilken organisering som velges 15
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Erfaring fra tidligere kommunesammenslåinger Kvaliteten på tjenestene er bedret på områder hvor det lykkes med å skape større fagmiljøer. Sparte ressurser på ledelse, administrasjon og felles-oppgaver, blir brukt på tjenesteproduksjon. De administrative tjenestene er blitt mer robuste. Harmonisering av tjenestenivået innenfor enkeltområder er krevende. Innbyggerne har ikke opplevd lokalisering og tilgjengelighet til tjenestene som et problem. Fordelene med en kommunesammenslåing ser ut til å være større enn ulempene. «Frivillige kommunesammenslutninger 2005 2008», TF-rapport nr. 258 (Brandtzæg) 16
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Organisering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Fire alternativer: 1. Samlokalisering av administrative oppgaver 2. Geografisk funksjonsdeling 3. Desentralisert administrasjon 4. Samlokalisering, men med lokale servicekontor 17
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis fullstendig samlokalisering Kommunale arbeidsplasser viktig for lokalsamfunnene Funksjonsdeling reduserer negative konsekvenser Lokalisering av rådhus skaper følelsesmessig engasjement, men har begrenset praktisk betydning 18
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Samordning av administrasjon betyr ikke nødvendigvis mindre tilgjengelige tjenester Stort potensial i digitalisering av søknadsbehandling og automatisert saksbehandling. Større grad av kommunikasjon gjennom nettsider og sosiale medier. Potensiell kostnadsreduksjon på 94%. Bedre tilgjengelighet og service for innbyggerne 19
Seksjon 2 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Oppsummering tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse Vår anbefaling: Førstelinjetjenester lokaliseres som i dag. Mest sentrale administrative funksjoner samlokaliseres i nytt felles administrasjonssenter Funksjonsdeling av øvrige administrative tjenester. Kombineres med lokalt servicekontor og satsing på digitalisering og ny kommunikasjon Bruk av videokonferanseutstyr kan gi innbyggerne møte med saksbehandler nært eget bosted og gjøre det mindre viktig hvor saksbehandlerne sitter fysisk 20
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 21
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Folkemengde og befolkningsvekst Folkemengde 30. september 2015 % av SUM Rang. blant 428 kommuner Lebesby 1 329 53,8 371 Norge Gamvik - 267 0,2 12,1 Gamvik 1 142 46,2 390 Alternativet -3,3 SUM 2 471 Lebesby - 370-6,1 Antall innbyggere i Lebesby og Gamvik, samt sum for nye «Nordkyn kommune» 30. september 2015-10 -5 0 5 10 15 Befolkningsvekst i prosent for den enkelte kommune, sammenslåingsalternativet og Norge, fra 2005 2014. Tallet bak kommunenavnet gir rangering blant landets 428 kommuner mht. vekst. 22
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Framtidig befolkningsutvikling Nye Nordkyn kommune forventes av SSB å få en befolkningsvekst på 8 prosent fra 2015 til 2030, mens våre beregninger tilsier en nedgang. Mer positive forventninger for Gamvik enn Lebesby. Vekst Normal Vekst MMMM -6,2 Gamvik -7,2 Sammenslåingsalternativet -8,1 Lebesby 2,4 13,9 28,1 Norges befolkningsvekst 2015-2030, SSBs middelframskrivning (MMMM) og prognosene fra vår modell. -10-5 0 5 10 15 20 25 30 23
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Andel offentlige arbeidsplasser Høy andel offentlige arbeidsplasser i Lebesby, (nesten utelukkende kommunale) Har stor betydning for den totale sysselsettingen i kommunene 48 46 44 42 40 38 Lebesby Gamvik 43,2 36 34 34,9 32 30 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 24
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjonen er summen av arbeidsplasser på et sted som det pendles inn til, og andelen av de sysselsatte på stedet som jobber i en annen kommune. Hvis man bor på et sted der arbeidsmarkedsintegrasjon er god, har man flere arbeidsmarkeder å velge i. Det gjør det enklere for en familie å flytte dit. Kvalsund - 120 Nesseby - 230 Tana - 345 Loppa - 354 Karasjok - 379 Lebesby - 387 Kautokeino - 390 Vardø - 396 Porsanger - 401 Vadsø - 408 Gamvik - 409 Nordkapp - 415 Hammerfest - 416 Berlevåg - 417 Måsøy - 419 Alta - 420 Hasvik - 421 Sør-Varanger - 422 Båtsfjord - 427 Finnmark 10,2 19,3 6,2 17,7 Innpendling Utpendling 0 20 40 60 80 25
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Oppsummering av samfunnsutvikling Lebesby og Gamvik har samlet hatt en befolkningsnedgang på 3,3% siden 2000. Dette skyldes delvis ugunstige strukturelle betingelser (størrelse og beliggenhet), samt uheldig bransjestruktur. Viktig at kommunene klarer å øke bostedsatraktiviteten for å unngå befolkningsnedgang. Både Lebesby og Gamvik har netto utpendling. Ca 80% av innbyggerne jobber innenfor kommunens geografiske område. Lite pendling mellom kommunene. 26
Seksjon 3 Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Oppsummering av samfunnsutvikling Ut i fra bosettings-, arbeids- og pendlingsstatistikk kan ikke nødvendigvis Lebesby og Gamvik naturlig karakteriseres som et funksjonelt samfunnsutviklingsområde, slik ekspertutvalget definerer det. En sammenslått Nordkyn kommune vil fortsatt være liten i folketall. Likevel fordeler ved å slå seg sammen. Til tross for størrelsen vil kommunene stå sterkere sammen som regional aktør, enn hver for seg. Sammenslåing og samkjøring av resurser gir mulighet for mer effektivt utviklingsarbeid 27
Bærekraftige og robuste kommuner 28
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Økonomisk status Gamvik på ROBEK-lista. Hatt god utvikling med positivt netto driftsresultat i 2012 og 2013, men sliter med inndekning av tidligere opparbeidet underskudd. Begge kommunene har mer gjeld enn landets øvrige kommuner (uten Oslo) og KOSTRA-gruppe 6 Kun Lebesby har disposisjonsfond, dette utgjør i 2015 ca 21 mill. kr. Både Lebesby og Gamvik har høyeste sats på eiendomsskatt, både for verker og bruk og bolig/fritidseiendom. Lebesby har kun eiendomsskatt for bolig/fritidseiendom i Kjøllefjord. Ingen av kommunene framstår som spesielt robuste over tid, og er sårbare for inntektsendringer. Sammenslåing vil gjøre kommunene mer bærekraftig og robust enn hva hver av kommunene vil klare å oppnå for seg. 29
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Effektiviseringspotensial Administrasjon Statistisk klar sammenheng Erfaringsmessig enklest å realisere Påvirkes av administrativ struktur Tjenesteproduksjon Større potensial, men mer utfordrende Krevende å realisere Sammenhengen mellom administrasjonsutgifter og innbyggertall 2013. Kilde: KOSTRA 30
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Mulig effektiviseringsgevinster - administrasjon Innbyggere (1.1.2015) Netto driftsutgifter (kr per innb.) Netto driftsutgifter (1000 kr) Lebesby 1 343 15 843 21 277 Gamvik 1 116 16 106 17 974 Sum 2 459 15 962 39 251 Landsgjennomsnittet 12 070 3 885 Karlsøy 2 289 10 198 Karasjok 2 708 9 282 Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende Lebesby Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende Karlsøy/Karasjok Gevinst/innsparing ved nivå tilsvarende landsgjennomsnittet Administrasjonsutgifter 2013 og mulig innsparingspotensial pr. år. Kilde: KOSTRA (konsern) 294 14 157 16 427 29 698 Potensiell gevinst gitt samme nivå som Karlsøy: kr. 14 mill. NB! Teoretisk beregning basert på KOSTRA-tall. Realisering tar tid og avhenger av valg av administrativ struktur. 31
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Kommunene kan nyte godt av regjeringens økonomiske insentiver Kommunesammenslåing kan gi betydelige økonomiske gevinster gjennom mulig effektivisering og ekstra overføringer fra Staten En sammenslått kommune vil motta engangsgangsutbetalinger på 25 mill. kr i forbindelse med sammenslåingen I mill. kr Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 25,0 Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig) 3,7 Potensiell effektiviseringsgevinst administrasjon (årlig) 14,0 32
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Indirekte tvang? Varslet betydelige endringer i kommunenes inntektssystem fra 2017. Gir betydelig uforutsigbarhet for 0-kommunealternativet. Smådriftsulemper ikke lenger en ufrivillig kostnad? Også regionpolitiske virkemiddel blir en del av vurderingen, inkl. Nord-Norgetilskuddet og storbytilskuddet. Basistilskuddet fjernet? Inndelingstilskuddet sikrer dagens inntektsnivå i 15 år og forutsigbarhet i 20 år. NB! Gjelder kun kommuner som fatter vedtak om sammenslåing før 1.7.2016. 33
Seksjon 4 Bærekraftige og robuste kommuner Sammenslåing begrenset økonomisk gevinst, men større handlingsrom og fleksibilitet Sammenslåing gir «immunitet» mot endringer i inntektssystemet og økonomisk forutsigbarhet i 20 år Effektivisering i administrasjon og tjenesteproduksjonen kan gi større økonomisk handlingsrom En større kommune vil ha mer fleksibilitet og muligheter for tilpasninger, som kan gi bedre økonomistyring Større fagmiljø i økonomifaget kan også bidra til bedre og mer oversiktlig økonomistyring 34
Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver 35
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Kommunesammenslåingen kan gi større avstand mellom beslutningstakerne og innbyggerne Ved en sammenslåing vil det totale antallet kommunestyrerepresentanter bli redusert. Svekket geografisk representasjon? Den opplevde distansen mellom innbyggerne og politikerne kan øke. Økt reiseavstand kan bidra til redusert politisk engasjement. Større avstand kan gi andre politiske vedtak. Eks. spørsmål om tjenestestruktur og prioriteringer mellom tiltak i ulike deler av den nye kommunen. Frykt for utfordring med redusert identitet. 36
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Kommunen som demokratisk arena Gamvik kommunes egenvurdering av kriteriet "Kommunen som demokratisk arena" Lebesby kommunes egenvurdering av kriteriet "Kommunen som demokratisk arena" Kommunene forventer økte lokaldemokratiske utfordringer ved en eventuell kommunesammenslåing. Mens Gamvik forventer noe høyere utfordringer med politisk deltakelse antar Lebesby at disse utfordringene skal bli noe mindre etter en sammenslåing. Forventer klart økte utfordringer knytta til identitet. 37
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Valgloven tillater ikke forhåndsdefinert geografisk representasjon De politiske partiene må selv prioriterer geografisk representasjon i sine nominasjonsprosesser før kommunevalg Valgloven begrenser hvor mange kandidater hvert enkelt parti kan forhåndskumulere. For en ny sammenslått kommune på Nordkyn vil dette begrense seg til 4 eller 6 kandidater. 38
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Nærdemokratiordninger kan hindre svekkelse av demokrati Tiltak for å styrke sivilsamfunn Tiltak for å styrke formelle nærdemokratiorgan 1. Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt Hva: Velforeninger, beboerforeninger Hvordan: Innbyggeraktivitet Ivareta interesser Fellesskap- og identitetsskapende Varierende relasjon til kommunen 2. Foreningsbasert lokalutvalgsmodell Hva: Grendeutvalg, lokalsamfunnsutvalg, utviklingslag Hvordan: Informasjon Initiativ Diskusjonsfora Bindeledd for folkelig engasjement og representative organer 3. Delegert ansvar for beslutninger og tjenester Hva: Bydeler/kommunedeler Hvordan: Utforming av budsjett Gjennomføring av tiltak Kommunelovens 12 gir kommunen relativt vidtgående fullmakter til å etablere nærdemokratiske ordninger av både type 2 og 3 i tabellen. 39
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver «Nye oppgaver kan styrke kommunene som politisk arena» Regjeringen åpnet for at enkelte ekstra oppgaver kan overføres større, sammenslåtte kommuner bl.a. tannhelse, rehabilitering, landbruksforvaltning, boligtiltak og psykiatri. Prinsippet om generalistkommuner ligger fast, kollektivtransport, skoleskyss kan overføres til de største kommunene. Videregående skoler kan bli aktuelt som forsøksordning. Nye Nordkyn kommune vil bli for liten til å overta slike oppgaver. Vil i liten grad kunne gi revitalisert engasjement for politikk i kommunene. 40
Seksjon 5 Styrket lokaldemokrati og flere kommunale oppgaver Sammenslåing kan utfordre lokaldemokratiet men mulig å forebygge negative konsekvenser. En sammenslåing vil gi noe større avstand mellom innbyggere og beslutningstakere geografisk og i representasjon. Frykt for økte utfordringer med identitet i en sammenslått kommune. De korte avstandene innad i Lebesby og Gamvik kan sammen med gode prosesser og målrettede tiltak likevel bidra til at det demokratiske perspektivet ikke svekkes nevneverdig. 41
Konklusjon og anbefalinger 42
Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon For å lykkes økonomisk er kommunene avhengig av å hente ut effektiviseringsgevinster, primært på administrasjon. Stort potensial, men de økonomiske gevinstene er ikke store nok til alene være et argument for sammenslåing. «Immunitet» mot endringer i inntektssystemet er et betydelig argument for sammenslåing. Lokaldemokratiet kan bli utfordret ved en sammenslåing. 43
Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon og anbefaling - Fordeler og ulemper Største ulemper ved en sammenslåing: Svakere politisk representasjon. Fare for noe redusert identitet. Opplevelse av en større avstand til politikere og saksbehandlere. Noe større geografisk avstand innad i kommunen. Største fordeler ved en sammenslåing: Økonomisk forutsigbarhet i 2o år. Noe større fagmiljø i de enkelte tjenestene Tilgang på noe mer spesialisert kompetanse Større økonomisk fleksibilitet Mulighet for å bli en sterkere regional aktør Flere av ulempene ved en sammenslåing kan forebygges gjennom tiltak for nærdemokrati, satsing på digitalisering og lokalt servicetorg Fordelene med en sammenslåing er større enn ulempene. Et naturlig geografisk område med overkommelige avstander og kulturelle likheter mellom kommunene danner et godt grunnlag for sammenslåing. 44
Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Interkommunalt samarbeid alternativ til kommunesammenslåing? Kommunene vil ikke kunne oppnå like stor effekt som ved en kommunesammenslåing. Den økonomiske gevinsten vil være langt lavere enn ved sammenslåing Gjennomføring av økonomiske kutt blir mer krevende Utvidet interkommunalt samarbeid kan være relevant dersom kommunene ikke skulle bli enige om kommunesammenslåing, men er ikke et fullgodt alternativ til sammenslåing. 45
Seksjon 6 Konklusjon og anbefalinger Konklusjon og anbefaling «Vi anbefaler at utredningen følges opp i en ny prosess med Lebesby og Gamvik. Formålet med den videre prosessen bør være utarbeidelse av en intensjonsavtale om sammenslåing, som igjen kan ligge til grunn for reelle forhandlinger og prosess fram mot endelig beslutning innen juni 2016.» 46
Advisory Kommunereformen Lebesby og Gamvik - felles kommunestyremøte, prosjektleder ()