«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet 28.02.2016
De som klarte seg bra, var de som samarbeidet bra Et hovedfunn fra pilot-evaluringen var at forandringer i undervisningen som forbedrer elevenes læring, kunne forklares ut fra hvordan lærere og skoleledelsen samarbeidet om kompetanseutviklingen (Ertsås og Irgens, 2014)
Hva kjennetegner samarbeidet om skolebasert kompetanseutvikling når samarbeidet har vært vellykket?
Lærende nettverk Nettverk er en arbeidsform som handler om å etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til å endre praksis. For å understreke at hensikten er læring og varig endring av praksis, bruker vi begrepet «lærende nettverk». Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men måten de jobber på i nettverkene. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon (Utdanningsdirektoratet, 2014, s. 5).
Empirien: 5
Hva sier teorien? Skoleledere har en nøkkelrolle i implementering og gjennomføring (Coburn 2005; Leithwood & Riehl 2005; Møller & Ottesen 2011; Ballangrud 2012) Betydningen av skoleledernes forståelse - meningsskaping (sensemaking) (Coburn, 2005, 2006; Spillane, Reiser & Reimer, 2002) Hvordan lederne forstår den nasjonale satsingen Hvordan de tilpasser og samspiller med andre i den lokale situasjonen Hvordan de leder de lokale læringsprosessene og forholder seg til interne og eksterne lærende nettverk
Suksessfaktor 1 Aktørenes forståelser Aktørenes forståelser av den nasjonale satsingen Hva legger de forskjellige aktørene vekt på? «Dette blir heftig», «satsingen var ryddig», «Vi likte fokuset og at vi fikk velge vår satsing», «Staten har gjort det på riktige måten denne gangen», «Vi vet at de er dyktige» Aktørene gir skolelederen i en nøkkelrolle Skoleledernes forståelse av satsingen
Suksessfaktor 2 Hvordan skolelederne tilpasser og samhandler i den lokale situasjonen Viktige «venner» i lærende nettverk Rektor: «vi har samlet på venner». Det beste med satsingen: «Det er gode mennesker som jeg ikke vil slippe for alt i verden Det er nettverkene jeg sitter igjen med, og selvfølgelig gleden over at lærerne har utviklet seg, noe som kommer elevene til gode.» Samarbeid med høgskolen Høgskolen: «uten spisskompetanse fra fagmiljøene og lesning av faglitteratur, ville skolen gå i ring» Samarbeid med lokal skolemyndighet Lok skolemyndighet:«økonomi og sparing, så jeg skulle gjerne, for jeg elsker å jobbe med skoleutvikling, være mer involvert i det. Det er målet mitt når det får roet seg litt her.»
Suksessfaktor 3 Hvordan skolelederne leder de lokale læringsprosessene og lærende nettverk Målrettet og langsiktig arbeid fra skolelederen Grundig planlegging med prioritering av satsinger og godt ledede prosesser Inspektøren beskriver en suksessfaktor slik: «Vi har jobbet for å flette det inn som helhet. Det har hele tiden vært en prosess, ikke noe som har dumpa ned. Det har vært planlagt, klare rammer» Skolevandring med observasjon og refleksjon Inspektøren: «At vi har vært deltakende, tror jeg at har vært utrolig viktig, og at vi har vært med lærerne hele veien, at det er en tillit blant lærerne til kompetansen til lederne. At de vet at vi vil dem vel, og at de kan komme og få faglige svar.»
Suksessfaktor 3 forts Målrettet og langsiktig arbeid fra skoleledelsen Du må stå i prosessene Rektor: «Ja, over tid (må du se resultater), og du må orke å stå i det, og det er noe med å holde det ved like. Det er noe med at: Yes! Nå funka det, og hvis du slakker av, så faller alt fort sammen.» Kunnskapsdeling Høgskolen: «En suksessfaktor er å dele kunnskap og se at vi kan mye sammen: Det er å lage en delingskultur der vi deler og lærer oss en måte å jobbe sammen på.» Rektor: «Avgjørende var ikke kultur og oppvekstsjefen, men at hele personalet var med. De måtte mene noe»
Suksessfaktor 4 Rause læringsprosesser med observasjon, lytting og refleksjon Skolevandringens «Janusansikt»: kollegialt bestemte fokuspunkter, ut for «å se» at «alle lærere kan» «kan bli bedre», iflg Rektor. Rektor: «Lærerne innrømmet at de har endret praksis. De lærte å lytte fra å ha pigga ut Refleksjonen fikk nytt innhold, fordi de endret praksis. Bevisstheten om hva som fungerte og ikke fungerte, har økt. Nå ser de at noe ikke gir læring» Skolevandringen økte ledernes og lærernes forståelse av det som skjedde i klasserommene
Oppsummering 1. Skolelederne må forstå og forholde seg til dynamikken i SBK Skolelederne blir nøkkelaktører når styringen blir kompleks. Hvordan de forstår og tilpasser styringssignalene til sine lokale prosjekter ved hjelp av eksterne og interne nettverk blir avgjørende. Skoleledernes deltakelse og «venner» har bidratt til skoleledernes systemforståelse, og til å gi SBK legitimitet innad 2. Skolelederne må arbeide målrettet og langsiktig med å integrere og utvikle sin skoles SBK De har lagt vekt på å skape en delingskultur bygd på sine faglige forståelser 3. Skolelederne må lede læringsprosesser som både er skjøre og rause Ved å koble skolevandring med eksterne innspill, forskning og veiledning, kunne ledere og lærere og høgskolen utvikle sin praksis og lettere se nytten og lære