Regional sykkelstrategi med tiltaksplan

Region midt Regional sykkelstrategi med tiltaksplan 2016-2018 Statens vegvesen Region midt Knut Opeide

II Foto: Knut Opeide

Forord Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som framkomstmiddel er et sentralt mål i Nasjonal transportplan (NTP) og har lagt grunnlag for Nasjonal sykkelstrategi 2014-2023. Formålet med rulleringen av sykkelstrategien er en enda bedre tilrettelegging for sykling som transportform og å bidra til at flere sykler. Ledermøtet i Region midt (RLM) vedtok i februar 2015 å starte arbeidet med en regional sykkelstrategi og ga føringer for organiseringen av arbeidet. Den regionale sykkelstrategien skal bygge på den vedtatte nasjonale sykkelstrategien og tydeliggjøre hvordan Region midt skal nå målene i Nasjonal sykkelstrategi. De siste ti årene har det vært en gradvis endring i hvordan samfunnet og vi som etat ser på sykling som transportform. Sykling er blitt mer vanlig, og stadig flere blir opptatt av sykling. Både politikere, planleggere, media og folk flest har meninger om sykling som transportform. Sykling er aktuelt for alle slags mennesker; barn og unge, eldre, innvandrere, de med funksjonshemninger. Målet med regional sykkelstrategi er å legge til rette for og bidra til at flere sykler. For å nå målsetningene om mer sykling som strategien viser til, er det nødvendig at flere velger sykkel på sine daglige reiser hele året. Vi må forsterke og videreutvikle de positive trendene som gjør at flere velger sykling i det daglige ved å tilby en sykkelinfrastruktur som føles trygg og attraktiv for alle typer syklister. Hensikten med en regional sykkelstrategi er å øke vår bevissthet om hvordan alle i Statens vegvesen Region midt kan bidra til at det blir mer attraktivt å sykle for alle. Tiltaksplanen skal gi føringer for hvordan vi skal bidra til å nå målene. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av regional sykkelkoordinator Tore Kvaal, Ressursavdelingen. Ellers har arbeidsgruppen bestått av Torunn Hopen og Bjørn Thomas Melhus (Vegavdeling Møre og Romsdal), Beate Gamst Sjåland (Vegavdeling Sør- Trøndelag), June Stubmo (Vegavdeling Nord-Trøndelag) og Lars Erik Sira (Kommunikasjonsstaben). Det legges opp til at sykkelstrategien skal oppdateres regelmessig og følge rulleringen av NTP. Statens vegvesen, Region midt April 2016 Ole Syltebø Avdelingsdirektør for Veg- og transportavdelingen III

Innhold 1 Bakgrunn og formål... 1 2 Hvor står vi i dag?... 3 2.1 Status for sykkeltrafikk... 3 2.2 Status for trafikksikkerhet... 4 2.3 Status for sykkelvegnett... 6 3 Hvilke utfordringer har vi?... 7 4 Hva skal til for å nå målene?... 9 4.1 Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging... 10 4.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året... 11 4.3 Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg... 11 4.4 Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler... 12 5 Tiltaksplan... 14 5.1 Organisering, intern tilrettelegging og kompetanse... 14 5.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året... 15 5.3 Kommunikasjon og informasjon om sykling... 19 5.4 Barn og unge... 19 6 Referanser... 20 IV

Sammendrag Målsetting Hovedformålet med dette dokumentet er å beskrive hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide med sykling i perioden 2016-18 for å bidra til å nå målet i nasjonal sykkelstrategi. Hovedmålet i den nasjonale sykkelstrategien er at sykkeltrafikken i Norge utgjør 8% av alle reiser innen 2023. Hvor står vi i dag? Viktige hovedpunkter som viser status for sykling i Region midt: Sykkelandelen er omtrent 5%, som landsgjennomsnittet. Det er stor variasjon i sykkelandel i byene, med Trondheim på øverste landsnivå med 9% De mindre byene har lav sykkelandel, men arealbruken tilsier et stort potensiale for økt sykling Det har vært gradvis reduksjon av antall politirapporterte ulykker med drepte og hardt skadde de siste 15 år Over halvparten av de politirapporterte ulykkene med syklister involvert skjer i kryss eller avkjørsler Det er vedtatt plan med hovednett for sykkel i 12 byer og tettsteder Det er satt i gang arbeid for å få oversikt over status og behov for sykkeltiltak lagt inn i den nasjonale vegdatabanken (NVDB) Hvilke utfordringer har vi? Hovedutfordringen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. Konkrete delutfordringer er: Gjøre det attraktivt for flere å sykle langs helhetlige og sammenhengende ruter hele året Få flere til å sykle i byer og tettsteder, særlig de små og mellomstore Bygge attraktive sykkelanlegg etter framtidens behov Heve kompetanse om - og statusen til - sykling internt i hele Statens vegvesen Region midt Kommunisere (internt og eksternt) sykling som et naturlig valg Gi et attraktivt tilbud for syklister der det i dag er lange omveger på grunn tunneler som er forbudt eller utrygge for syklister Samarbeide mer og bedre med eksterne aktører om tilrettelegging for mer sykling V

Hva skal til for å nå målene? Med utgangspunkt i kjent kunnskap og innspill i arbeidet med sykkelstrategien, utpeker følgende strategiske grep seg: Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Planlegge og bygge fremtidsrettede løsninger som legger til rette for sykling hele året Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Tiltaksplanen (kapittel 5) Beskriver konkrete tiltak for å følge opp de strategiske grepene. Foto: Knut Opeide VI

1 Bakgrunn og formål Sykling er en transportform som gir positive helseeffekter, mindre belastning på vegnettet og bedre bymiljø og klima. Sykling er et sentralt bidrag for mer aktiv og miljøvennlig transport. Samfunnsøkonomisk er det svært lønnsomt at flere velger sykkel i stedet for bil. Helseeffekten av sykling er satt til 26 kr/km (Statens vegvesen 1 ) Statens vegvesen har et samlet ansvar for å følge opp nasjonale oppgaver for hele vegtransportsystemet. Miljøvennlige og aktive transportformer som kollektivtransport, sykling og gåing må ses i sammenheng for å bidra til bedre helse, miljø og transportløsninger. I den sammenhengen skal vi fremme sykkel som transportform, gjøre sykkelen mer attraktiv i spesielt byer og tettsteder, samt bedre framkommeligheten og sikkerheten. Statens vegvesen skal legge til rette for at barn og unge kan gå eller sykle til skolen. Statens vegvesen skal også ta initiativ til, påvirke og tilrettelegge for at andre sentrale aktører er med på å jobbe mot nasjonale mål innen fagområdet sykkeltransport. Den nasjonale sykkelstrategien er grunnlagsdokument for Nasjonal transportplan (NTP 2014-23) og har Sats på sykkel som hovedbudskap. Den nasjonale sykkelstrategien sier at det skal være naturlig å velge aktiv transport i form av sykling og gåing framfor bil til jobb, skole, butikken, fritidsaktiviteter og andre reiseformål. Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er: Sykkeltrafikken i Norge utgjør 8% av alle reiser innen 2023. Delmålene er: Fremme sykkel som transportform Sykkeltrafikken i byer og tettsteder er minst doblet Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen Nasjonal sykkelstrategi deler inn virkemidlene for å nå målene i tre innsatsområder: Samarbeid og organisering Kommunikasjon og mobilitetspåvirkning Fysisk tilrettelegging Klimameldingen og NTP 2014-23 har videre et Nullvekstmål for storbyene: Regjeringen har som mål at veksten i persontrafikk i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. 1 Verdi hentet fra brukerveiledning til EFFEKT 6.6 GS-modulen (februar 2015). 1

Regionledermøtet (RLM) har vedtatt at det skal utarbeides en regional sykkelstrategi for å tydeliggjøre hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide for å følge opp målsetninger og føringer i Nasjonal sykkelstrategi. Strategien omfatter også en tiltaksplan som konkretiserer tiltak som fremmer sykling. Sykkelstrategien vil på den måten være en støtte i forbindelse med konkrete spørsmål og prinsipielle avgjørelser som angår sykling. Formålet med sykkelstrategien er å bidra til at flere sykler. Strategien beskriver hvordan Statens vegvesen Region midt skal arbeide med sykling for å bidra til å nå hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi om dobling av sykkelandelen gjennom å: beskrive hvordan regionen skal arbeide med sykling gi veiledning for det interne sykkelarbeidet fremme felles forståelse av sentrale utfordringer og målsetninger forenkle samarbeidet i etaten fremme samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre aktører fremheve de mest aktuelle sykkeltiltakene fungere som motivator for sykkelarbeidet De aller fleste arbeidsområdene til Statens vegvesen har direkte eller indirekte betydning for hvor godt vi tilrettelegger for sykling. Det gjøres mye bra arbeid på flere områder for å tilrettelegge for at flere skal velge sykkel. Likevel er vi ikke alltid like bevisst på hvordan våre beslutninger påvirker mulighetene for å velge sykkel som transportmiddel. Vi trenger en strategi som kan brukes av flere enn de som planlegger og bygger de særskilte sykkelvegprosjektene. Hvordan kan alle bidra til at flere velger å sykle? Foto: Knut Opeide 2

2 Hvor står vi i dag? Region midt har om lag 15 små og mellomstore byer, og Trondheim som et større byområde. Rundt halvparten av regionens 710.000 innbyggere er bosatt i byer og tettsteder med mer enn 5.000 innbyggere. Ser vi bort fra størrelsen på tettstedene er det over 70 % som bor i byer og tettsteder (SSB, 2. kvartal 2015). Arealbruken i byer og tettsteder er avgjørende for valg av transportform. De fleste byene i Region midt har korte avstander mellom boligområder, sentrum og arbeidsplasser. Sånn sett er de egnet for mer sykling. Manglende og dårlig sykkelvegnett og god tilrettelegging for å kjøre bil gjør at miljøvennlig transport som sykling likevel ikke framstår som det naturlige valget. De fleste byene og tettstedene er også for små til å ha et effektivt kollektivtilbud. Trondheim er regionens storby, hvor tilrettelegging for sykling er en vesentlig del av Miljøpakken for transport. Trondheim har gjennom Miljøpakken sin egen sykkelstrategi med visjonen: Trondheim skal være Norges beste sykkelby. Målene i sykkelstrategien for Trondheim er flere syklister, tryggere å sykle og enklere å sykle. 2.1 Status for sykkeltrafikk Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2013/14 (RVU 2013/14) viser at sykkelandelen i Region midt er om lag 5 %, det samme som nasjonalt nivå. Nasjonalt er hver reise med sykkel på gjennomsnittlig 5 km. Reisemiddelfordeling (RVU 2013/14) 60 50 40 Nasjonalt Region midt 55 56 30 20 10 0 21 21 10 8 8 9 5 5 1 1 Til fots Sykkel Kollektivt Bilpassasjer Bilfører MC/annet Figur 1 Sammenstilling av reisemiddelfordelingen nasjonalt og for Region midt. 3

For Trondheim, Molde, Ålesund og Kristiansund ble det gjort tilleggsutvalg som innebærer at flere ble intervjuet i undersøkelsen. Resultatet fra disse byene er derfor sikrere. Figur 2 viser reisemiddelfordelingen i disse byene. 1% 1% 1% 1% 42% 60% 57% 59% Annet Bilfører 8% 12% 9% 28% 9% 10% 10% 6% 5% 6% 3% 4% 3% 22% 22% 21% Bilpassasjer Kollektiv Sykkel Til fots T R O N D H E I M K R I S T I A N S U N D M O L D E Å L E S U N D Figur 2 Reisemiddelfordeling i noen byer i Region midt (TØI, RVU 2013/14) I tillegg til nasjonale og lokale reisevaneundersøkelser har vi faste tellepunkter i og rundt byene. Pr. mars 2016 er det etablert 23 faste sykkeltellepunkt i regionen; Ålesund (2), Molde (3), Kristiansund (1), Trondheim (13), Stjørdal (1), Levanger/Verdal (1) og Steinkjer (2). Tellepunktene er best egnet til å følge utviklingen på sykkeltrafikken lokalt. For å vite sammenhenger om blant annet reisevalg og reiselengde, gir reisevaneundersøkelser bedre svar. 2.2 Status for trafikksikkerhet Det er viktig å være klar over skillet mellom den subjektive opplevelsen av trygghet og den objektive parameteren sikkerhet. Det foreligger ingen undersøkelser i regionen om syklistenes opplevelse av trygghet eller utrygghet. Som en del av grunnlaget for å beskrive den objektive sikkerheten har vi politirapporterte ulykker med syklister involvert. Ser vi på utviklingen av registrerte hardt skadde og drepte syklister i regionen, har antallet gått gradvis ned siden år 2000. Figur 3 viser utviklingen som glidende gjennomsnitt i perioden 2000-2014. 4

Drepte og hardt skadde syklister i Region midt 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 3 Drepte og hardt skadde syklister i Region midt. Glidende gjennomsnitt. For de politirapporterte ulykkene med syklister involvert er vi kjent med at det er en underrapportering, særlig når det gjelder lettere skader og eneulykker. [Trafikksikkerhetshåndboken, TØI] Over halvparten av de politirapporterte ulykkene med syklister involvert skjer i kryss eller avkjørsler. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Annet Vegstrekninger utenfor kryss/avkjørsler Avkjørsel Rundkjøring Kryss Figur 4 Politirapporterte sykkelulykker i Region midt 2000-2014, fordelt på stedsforhold (kryss eller strekning) og alvorlighetsgrad. 5

2.3 Status for sykkelvegnett Det er satt i gang arbeid med å registrere sykkelruter i nasjonal vegdatabank (NVDB). Dette gjelder både sykkelruter langs riksveg og nasjonale sykkelruter. I byer og tettsteder med mer enn 5.000 innbyggere er det fokus på å få til sammenhengende sykkelvegnett. Følgende byer og tettsteder i regionen har pr. mars 2016 vedtatt plan med hovednett for sykkel: Molde Ålesund Kristiansund Ørsta/Volda (felles plan) Åndalsnes og Isfjorden (Rauma kommune) Trondheim Orkanger/Fannrem Stjørdal Steinkjer Levanger og Verdal (felles plan) De byene og tettstedene med mer enn 5.000 innbyggere som enda ikke har utarbeidet plan for hovednett for sykkel er: Ulsteinvik Melhus Malvik Namsos De nasjonale sykkelrutene i Norge er knyttet til sykkelturisme. Rutene går langs alle typer veger og har varierende standard. Det er satt i gang et opplegg i regi av Vegdirektoratet for å gå igjennom status for de nasjonale sykkelrutene. De nasjonale sykkelrutene skal også registreres i NVDB. 6

3 Hvilke utfordringer har vi? Hovedutfordringen er å få flere til å velge sykkel som transportmiddel. For å få flere til å sykle mer må det bygges sammenhengende sykkelanlegg der alle kan ferdes trygt. For å endre transportmiddelbruken er samordnet areal- og transportplanlegging og restriktive tiltak mot biltrafikken nødvendige premisser. Dette behandles ikke inngående i sykkelstrategien. Men det er viktig å ha med seg at dette har avgjørende betydning for reisemiddelvalg. På deler av vegnettet utenfor byene er det en utfordring med manglende framkommelighet for syklister. Dette gjelder særlig tunneler som enten er stengt for syklister eller oppleves som svært utrygge å sykle gjennom. Denne problematikken oppstår særlig i turistsesongen. Sykkelturisme øker i omfang, og i Region midt er denne utfordringen klart størst i Møre og Romsdal. Forskrift om anlegg av offentlig veg - 3 Vegnormaler peker på at sykkeltrafikken skal ivaretas både i planlegging og utbygging: Ved planlegging og utbygging av vegnettet skal det fastlegges hvordan gang- og sykkeltrafikken skal avvikles. Dette innebærer blant annet at vi tidlig i planleggingen må avklare hvordan vi skal ivareta og legge til rette for infrastruktur for sykkel i bygging av store prosjekter. I arbeidet med sykkelstrategien ble det arrangert et idéseminar. Innspillene derfra kan oppsummeres i følgende utfordringer: Gjøre det attraktivt for flere å sykle langs helhetlige og sammenhengende ruter hele året Få flere til å sykle i byer og tettsteder, særlig de små og mellomstore Bygge attraktive sykkelanlegg etter framtidens behov Heve kompetanse om - og statusen til - sykling internt i hele Statens vegvesen Region midt Kommunisere (internt og eksternt) sykling som et naturlig valg Gi et attraktivt tilbud for syklister der det i dag er lange omveger på grunn tunneler som er forbudt eller utrygge for syklister Samarbeide mer og bedre med eksterne aktører om tilrettelegging for mer sykling 7

Syklistenes landsforening (SLF) gjennomførte i 2012 brukerundersøkelsen «Syklist i egen by» blant sine medlemmer i de tre største byene i regionen; Molde, Ålesund og Trondheim. Trondheim skiller seg ut som storby med vesentlig høyere sykkelandel. Men det er liten forskjell i hva syklistene ønsket seg av forbedringer. De tiltakene som primært ble etterlyst var: Sammenhengende hovednett Flere sykkelfelt Bedre drift og vedlikehold, særlig vinterdrift Foto: Knut Opeide 8

4 Hva skal til for å nå målene? Det er gode muligheter for å få mange flere til å velge sykkel på sine daglige reiser. Det er på korte og mellomlange turer i og nær byer og tettsteder sykkelen først og fremst kan erstatte dagens bilturer. Sykkelsatsingen gjennom Miljøpakken i Trondheim viser at samvirke av mange ulike tiltak gir resultater. Dette er en inspirasjon for de andre byene og tettstedene i Region midt. Selv om Trondheim er i en særklasse i vår region når det gjelder størrelse (folketall), er det flere forhold også i de andre byene som ligger til grunn for å velge sykkelsom transportmiddel: Sentrumsnære boligområder i de fleste byene og tettstedene. Mange har kort veg til arbeid, skole, butikker, service og fritidsaktiviteter. Store flate områder nær sentrum; Eksempelvis Verdal, Stjørdal og Sunndalsøra. El-sykkel gjør det attraktivt å velge sykkel på lengre reiser enn det som har vært lagt til grunn for sykling tidligere. El-sykkelen framstår som et alternativ til bilen, ikke kun som et alternativ til vanlig sykkel. Tilrettelegging for sykling er viktig både for å bidra til at de som sykler fortsetter å sykle, og gjerne sykler mer. Men aller viktigst er det å få flere til å velge sykkel i stedet for bil på korte reiser. Sykling må bli attraktivt og et naturlig valg. Gode og attraktive sykkelanlegg kjennetegnes ved at de innbyr til trygghet, framkommelighet, sikkerhet og opplevelse. Alle fagområdene i Statens vegvesen har i større eller mindre grad mulighet til å bidra til mer sykling, direkte eller indirekte. Det mest direkte og åpenbare er fysisk tilrettelegging. Indirekte tiltak kan være å spre kunnskap og samarbeide med andre aktører for å få økt oppmerksomhet om sykling. Det viktigste bidraget for å få flere til å velge sykkel som transportmiddel er å sørge for at flere tiltak virker sammen. Hvert eneste tiltak hjelper. Derfor er det nødvendig at alle ledd i hele organisasjonen bidrar. Med utgangspunkt i kjent kunnskap og innspill i arbeidet med sykkelstrategien, utpeker følgende strategiske grep seg: Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Planlegge og bygge fremtidsrettede løsninger som legger til rette for sykling hele året Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Tiltaksplanen (kapittel 5) viser konkrete tiltak under hvert strategisk grep. 9

4.1 Styrke kompetanse, organisering og intern tilrettelegging Organisering av arbeidet med sykkel omfatter alle avdelinger i Statens vegvesen Region midt. Bedre internt samarbeid er avgjørende. Opprettelse av et internt sykkelforum er et av grepene. Vi må også styrke samarbeidet med kommuner og fylkeskommuner for å få en felles forståelse og innsats på området. Kompetanse blant alle relevante aktører internt i SVV sikres gjennom kursing, erfaringsutveksling og samarbeid i sykkelrelevante prosjekter. Det er viktig at sykkelkompetansen øker i alle ledd i organisasjonen. Sykling må være et naturlig og selvfølgelig tema, på lik linje med for eksempel trafikksikkerhet, hos alle som jobber i Statens vegvesen. Særlig gjelder dette bestillere, planleggere og byggeledere. Kompetanseheving i samarbeid med kommuner og fylkeskommuner må videreutvikles. Her er Sykkelbynettverket en egnet arena. Sykkelinfrastruktur må aldri «komme i tillegg» eller undervurderes i organisasjonen og i prosjekter, uansett størrelse på prosjekter/tiltak. Dette for å sikre gjennomgående god kvalitet på valg av type anlegg og få forståelse for arealbehovet til sykkelinfrastruktur. Intern tilrettelegging omfatter tiltak for å gjøre det lettere å velge sykkel både for ansatte og besøkende ved våre kontorsteder og rigglokaliteter. Restriktive bilparkeringstiltak bidrar også til mer sykling. For å tydeliggjøre vårt sektoransvar er det avgjørende at vi «feier for egen dør». Med en offensiv holdning til tilrettelegging på egen arbeidsplass vil vi styrke vårt omdømme som pådriver overfor andre aktører for å tilrettelegge for mer sykling. 10 Foto: Knut Opeide

4.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Oppmerksomheten om sykling har økt de seneste årene, både som transportform og som fag. Norge er en ung sykkelnasjon sammenlignet med eksempelvis Danmark og Nederland. Økt fokus på sykkel som transportform og tilrettelegging av infrastruktur for sykkel, samt den økende andelen syklister har medført at etterspørselen etter stadig flere og nye typer sykkelanlegg øker. Folk reiser mer enn før og tar med seg inntrykk fra andre land. Der ser de andre typer infrastruktur for sykkel og ikke minst en helt annen sykkelkultur. Det er i byer og tettsteder potensialet for å få markerte endringer av reisevaner er størst. Det kan være relativt enkelt å legge godt til rette for gode sykkelanlegg i spredt bebygde områder. Derimot kan det være utfordrende å legge godt til rette i byer og tettsteder der kampen om arealene alltid er sterk. Gode planer forutsetter at vi tenker helhetlig og fremtidsrettet. Enkle tiltak kan ofte gjøre stor forskjell, og det er viktig å være åpen for alternative løsninger i tidlig fase. Dialog med kommuner og fylkeskommuner og medvirkning på tidlig tidspunkt er avgjørende i dette arbeidet. Den tradisjonelle gang- og sykkelvegen er på vikende front i byene våre. Økningen av syklister og ønsket om stadig å øke antallet syklister, medfører at det stilles krav til hvilken kvalitet som tilbys på sykkelanleggene. Syklister etterspør stadig mer sykkelanlegg som er separat fra kjørevegen og separat fra gående. Det er også behov for bredere sykkeltraséer for å ivareta et høyere antall syklister og stadig flere typer sykler, som for eksempel el-sykler og cargosykler (varesykler). Nye typer anlegg for sykkel og kampen om arealene til infrastruktur har aktualisert behovet for god drift og godt vedlikehold. Forutsetningen for god drift og godt vedlikehold er at vi bygger anlegg vi kan drifte og vedlikeholde like godt året rundt. Selv med ambisiøse utbyggingsplaner er det avgjørende å holde eksisterende anlegg i god stand og åpen hele året. Vintersyklingen øker, og bedre vinterdrift på sykkelvegene er en forutsetning for at den skal øke. Et jevnt asfaltdekke, riktig og tydelig oppmerking, belysning, god strøing og brøyting er faktorer som vil være med på å øke sykkelandelen. Det heter seg at «vi får den sykkelkulturen vi bygger for» og «legg til rette for sykling, så vil syklistene komme». Dette er utsagn som det er godt hold i, og det er derfor svært viktig at vi viser vilje til stadig fornying og fleksibilitet i valg av løsninger. Vi må gi fortrinn til de som velger sykkel som transportform. Det kan innebære at syklistene gis korteste reisevei. 4.3 Bruke kommunikasjonsressurser på å fremme sykling som et naturlig transportvalg Kommunikasjon og kampanjer, kombinert med utbygging av sykkelvegnettet, er et effektivt virkemiddel for å få flere til å sykle. 11

Icek Ajzens teori om planlagt handling er den mest anerkjente teorien for å forklare folks valg av handlinger. Den vil derfor ligge i bunnen for vår satsing på å få flere til å velge sykkel. Ajzen mener folk velger sine handlinger ut fra tre momenter: Egne oppfatninger og holdninger Opplevd sosialt press Egen mestringsevne hvorvidt en ser seg i stand til å utføre handlingen Vi kan bruke kommunikasjon til å påvirke folks oppfatninger og holdninger. Det kan vi gjøre ved å spre kunnskap om gevinstene ved sykling. Til en viss grad kan vi også bruke informasjon for å påvirke opplevd sosialt press. Vi kan formidle trender, livsstil, resultater av undersøkelser og vi kan forsøke å ta livet av negative myter om sykling. Det siste momentet, som går på hvorvidt en ser seg i stand til å utføre handlingen, dreier seg mye om tilrettelegging, om fysiske anlegg og sammenhengende sykkelvegnett. Her kan vi bidra med kommunikasjon for å markedsføre anlegg som står ferdig. I tillegg kan vi bidra til god oppmerking, skilting og informasjonsmateriell om sykling og sykkelruter. Det handler om å formidle at sykling er enkelt og alminnelig og å oppmuntre og motivere folk som er usikre på om de klarer å begynne å sykle. Dette viser at vi kan bruke kommunikasjon i alle de tre momentene som påvirker folks valg. Kommunikasjonsmål eksternt Formidle individuelle og samfunnsmessige gevinster ved sykling Være pådriver for og inspirere til økt sykling Etablere arenaer for toveiskommunikasjon med aktuelle målgrupper Kommunikasjonsmål internt Bidra til å øke statusen ved å jobbe med sykkel Bidra til god dialog og kunnskapsdeling mellom de som jobber med sykling i Statens vegvesen 4.4 Tilrettelegge for at flere barn og unge sykler Barn og ungdom er fremtidens trafikanter, og gode vaner må læres tidlig. Det er mange naturlige milepæler i livet; lære å krabbe, lære å stå, lære å gå og lære å sykle, for å nevne noen. Vi hører ofte det sies at «det er som å sykle». Har du først lært å sykle glemmer du det aldri. Å lære å sykle er en merkedag - å mestre et kjøretøy, det å være en trafikant blant alle andre trafikanter. Videre i livet utvikles horisonten til å lære å kjøre for eksempel moped/motorsykkel og bil. 12

Sykling for barn og unge er vanligvis knyttet til skoleveg (ref. VD - Sykle til skolen). Men barn og unges aktiviteter på fritida medfører mange korte turer som gjerne kan foretas med sykkel. Tilrettelegging til målpunkter for fritidsaktiviteter er derfor også viktig for å få flere barn og unge til å sykle. For å lykkes med god tilrettelegging for at barn skal sykle, må vi kjenne barns atferdsmønster og involvere dem i planprosessen. Det er først og fremst foreldrene som har ansvaret som formidlere av holdninger og vaner. Dersom foreldrene går foran som gode rollemodeller, vil et godt grunnlag legges for en framtidig god trafikant. Det er derfor viktig at også Statens vegvesen er sin rolle bevisst som tilrettelegger for at barn og unge skal ha trygge sykkelanlegg, som igjen gir bedre muligheter for at flere velger å sykle og gå til skole og fritidsaktiviteter. Statens vegvesen har også mulighet til å påvirke holdninger og trafikantadferd gjennom kampanjer, og gjennom aktiv dialog med kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig for Statens vegvesen å fremheve vårt sektoransvar og understreke muligheten for å være en støttespiller for kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å sikre skoleveier og få flere barn til å sykle og gå til skolen. Kunnskapsdepartementet fastsatte 20. august 2015 endringer i forskrift til opplæringsloven 12-1. Endringen består i at det nå er foreldrene som avgjør om elevene får sykle på skoleveien eller ikke. Endringen er trådt i kraft, og det er ikke fastsatt andre endringer i 12-1. Paragraf 12-1 første ledd bokstav d lyder nå slik: «I ordensreglementet for skolen kan det takast inn føresegner som nærmare regulerer trafikktryggleik og andre førebyggjande tiltak. Foreldra avgjer om barna får sykle til skolen eller ikkje.» Sammen med kommuner og fylkeskommuner har Statens vegvesen et stort ansvar for å legge til rette sikre og attraktive skoleveger. Foto: Knut Opeide 13

5 Tiltaksplan I denne tiltaksplanen beskriver vi hva som vektlegges. Tiltakene er basert på målsetningene i Nasjonal sykkelstrategi og de strategiske grepene som er beskrevet i kapittel 4. 5.1 Organisering, intern tilrettelegging og kompetanse Tiltak Ansvar Frist 5.1.1 Etablere regionalt sykkelforum hvor alle avdelinger deltar. VT/TMF v/regional sykkelkoordinator 2016 5.1.2 Etablere sikker sykkelparkering under tak, garderobefasiliteter for ansatte og sykkelparkering for gjester ved alle faste kontorbygg. HR- og administrasjonsavdelingen 2018 5.1.3 Etablere sikker mobil sykkelparkering under tak ved rigglokaliteter. HR- og administrasjonsavdelingen 2018 5.1.4 Etablere ordning med el-sykler til tjenestebruk ved alle faste kontorbygg. HR- og administrasjonsavdelingen 2018 5.1.5 Videreutvikle sykkelkompetansen hos bestillere, planleggere og byggeledere gjennom kursing og prosjekterfaring. Respektive avdelinger/seksjoner 14

5.2 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger for sykling hele året Tiltak Ansvar Frist Sykkeldata 5.2.1 Skaffe oversikt over sykkelanlegg (sammenhengende ruter) langs riks- og fylkesvegnettet. Vegavdelingene 2016 5.2.2 Framskaffe data om sykkeltrafikk og vegnett og legge det i NVDB. Vegavdelingene, VT/Geodataseksjonen 2017 5.2.3 Planlegge og etablere nye sykkeltellepunkter i henhold til handlingsplan for trafikkdata. Vegavdelingene, VT/TMF 2017 5.2.4 Gjennomføre samfunnsøkonomiske beregninger ved planlegging av sykkelinfrastruktur. Planbestillere og Ressursavdelingen 2016, Byer og tettsteder 5.2.5 Ta initiativ overfor kommuner og fylkeskommuner for å revitalisere arbeidet med sykkelbyer. 5.2.6 Være pådriver for å tilrettelegge sammenhengende hovednett for sykkel i byer og tettsteder >5.000 innbyggere. VT/TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene VT/TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene 2016 2017, løpende 5.2.7 Prøve ut nye løsninger for sykkelinfrastruktur med gode erfaringer fra andre land gjennom pilotprosjekter. TV/TMF og Vegavdelingene 5.2.8 Planlegge og bygge framtidsrettede løsninger som separerer trafikantgruppene gående, syklende og bilister i byene og gir direkte raske ruter for syklister. Planbestillere og Ressursavdelingen 15

5.2.9 Gjennomføre reisevaneundersøkelser (RVU) i alle byene. 5.2.10 Bruke Sykkelbynettverket som aktiv samarbeidsarena mellom Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner. Strategiseksjonen TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene 2018, løpende Planlegging 5.2.11 Utarbeide rutevise planer for sykkel. Avklaring og formidling av retningslinjer for gjennomgående sykkeltilbud og nasjonale sykkelruter. Strategiseksjonen, ressursavdelingen 5.2.12 Opparbeide og oppdatere planreserve. Aktuelle reguleringsplaner eldre enn fem år gjennomgås for å sikre at de er faglig oppdatert og ivaretar syklistenes framkommelighet og sikkerhet. Vegavdelingene, Ressursavdelingen 2018, løpende 5.2.13 Sørge for at fysiske løsninger og prinsipper følges opp gjennom overordnede planer og ikke kun gjennom små enkeltprosjekt. 5.2.14 Avklare løsning for syklister ved bygging av nye tunneler. Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder 2019 5.2.15 Sørge for at helhetlige løsninger og god kvalitet på sykkelanlegg blir ivaretatt fra start i alle prosjekt, særlig i store vegprosjekt. Planbestiller, planprosjektleder, prosjektleder 2016, løpende 5.2.16 Under anleggsfase skal de samme reglene om arbeidsvarsling (fremkommelighet, sikkerhet) og ferdigstillelse på gang - og sykkelanlegg følges opp som på kjøreveg. Vegavdelingene Prosjektavdelingen 16

Drift og vedlikehold 5.2.17 Gjennomføre sykkelveginspeksjoner og utarbeide planer for utbedring. Vegavdelingene 5.2.18 Gjøre kjent, innarbeide og følge opp de nye driftsstandardene for vinterdrift fra Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold. Vegavdelingene 5.2.19 Gjennomføre stikkprøvekontroll på sykkel for å kontrollere om vinterdriften tilfredsstiller krav til brøyting, rydding, strøing, nok plass til snøopplag, god nok sikt i kryss, avkjørsler og gangfelt. 5.2.20 Etablere og følge opp prioriteringsliste for asfaltprogram på gang- og sykkelanlegg. Vegavdelingene Prosjektavdelingen (Asfalt- og vegoppmerkingsseksjonen) og vegavdelingene. 2016, løpende 5.2.21 Påse at krav til drift- og vedlikehold for sykkel ivaretas ved inngåelse eller revidering av driftskontrakter. Vegavdelingene 5.2.22 Tydeliggjøre rutiner for innmelding av vedlikeholdsbehov internt for å sikre gjennomføring og tilbakemelding om utført tiltak Vegavdelingene, vegseksjonen 2016 5.2.23 Bidra til bedre tilrettelegging for sykkel (arealbruk, restriksjoner for biltrafikk og fysiske tiltak, inkl. sykkelparkering) i forvaltningssaker og gjennom kontakt med kommunene. Vegavdelingene 5.2.24 Informasjon og holdningsarbeid om tilrettelegging for sykkel for driftsansvarlige og entreprenører. Vegavdelingene, vegseksjonen 2017, løpende 17

Sykkelturisme og Nasjonale sykkelruter 5.2.25 Kartlegging av trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblemer for godkjenning av nasjonale sykkelruter i regionen. TMF v/sykkelkoordinator, Vegavdelingene v/sykkelkontaktene 2017 5.2.26 Skilte nasjonale sykkelruter. Vegavdelingene 2019 5.2.27 Kartlegge eksisterende tunneler i forhold til trafikksikkerhet og framkommelighet for syklister, standard og klasse på tunnel etter kravene, evt. alternative muligheter for syklister (gamle veger, buss mm?). Foreslå tiltak med prioritet. Innspill i budsjett/ntp ved rulleringer. Vegavdelingene 2017 5.2.28 Kartlegge treningsruter for syklister og trafikksikkerhets- og skilttiltak, i samarbeid med lokale sykkelklubber. Vegavdelingene 18

5.3 Kommunikasjon og informasjon om sykling Tiltak Ansvar Tidsfrist 5.3.1 Innarbeide sykkeltiltak i avdelingene og seksjonenes kommunikasjonsplaner. 5.3.2 Delta og bidra i kampanjer rettet mot sykkeltransport; Interne kampanjer og i samarbeid med eksterne aktører. 5.3.3 Bistå etater og bedrifter faglig om tilrettelegging for syklister (ekstern motivasjon) Alle avdelinger og seksjoner med bistand fra Kommunikasjonsstaben Kampanjenettverket med bistand fra vegavdelingene og kommunikasjonsstaben Vegavdelingene med bistand fra Kommunikasjonsstaben 2016, løpende 5.4 Barn og unge Tiltak Ansvar Frist 5.4.1 Delta i kampanjer i samarbeid med andre aktører, som kommuner og Trygg Trafikk Kampanjenettverk i samarbeid med sykkelkontaktene og sykkelkoordinator 5.4.2 Involvere barn og unge i planprosessen i egnede prosjekter Planprosjektleder, prosjektleder 5.4.3 Jobbe fram gode prosjekt som bidrar til at flere sykler eller går til skolen. Planbestiller 5.4.4 Kartlegge skoleveg langs riks- og fylkesveg. Foreslå utbedringer med tanke på trafikksikkerhet og framkommelighet. Vegavdelingene og VT/Geodata. Samarbeid med kommunene. 2017 19

6 Referanser Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel (Vegdirektoratet VD-rapport nr 7, februar 2012) Nasjonalt sykkelregnskap 2014 (Vegdirektoratet, februar 2016) Trondheims sykkelstrategi (Miljøpakken, september 2014, rev. mars 2016) Syklist i egen by 2012 (Syklistenes landsforening, oktober 2013) Helse og Transport (Statens vegvesen Region øst, april 2014) 20

Foto: Knut Opeide 1

Statens vegvesen Region midt Postboks 2525 6404 MOLDE Tlf: (+47 915) 02030 firmapost-midt@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen