Sortland ungdomsskole

Like dokumenter
-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Gro Skoglund Ressurslærer Språk og leseveileder Masterstudent: Lesing-skriving UIO. RESSURSLÆREREN Den viktige fortsettelsen

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Vurdering for læring i organisasjonen


Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4,

Strategisk plan Hellen skole

Skoleleder er leder og veiviser

VLS Plan for VLS/VFL

SPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Ungdomstrinn i utvikling. Skoleeiersamling Sør Trøndelag Scandic Lerkendal

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april

Utviklingsplan som følge av ekstern vurdering sjekkpkt. desember 2013

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

Voksenopplæringen workshop

Ekstern vurdering Tanabru skole

Utviklingsarbeid i PPT BETYDNINGEN AV FELLESSKAP, NETTVERK OG FAGLIG PÅFYLL BEVISSTGJØRING FOR LOKALT UTVIKLINGSARBEID

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

Hamar Åpen Pålitelig Modig Helhetlig

Roy Asle Andreassen 1

Evalueringen av ordningen Evalueringen med ekstern av skolevurdering - Tegn på god praksis og praksis som kan bli bedre

Kollektiv kapasitetsbygging i Sandnesskolen. Skoleeierperspektivet Skolefaglig rådgiver Hege Egaas Røen og utviklingsveileder Tone Solum Søndervik.

Ungdomstrinn i utvikling

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Administrative forutsetninger og bakgrunn for prosjektet. Spespedteam-fagpermer

Implementering av utviklingsarbeid i skolen

Ungdomstrinn i utvikling

Tema: «Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse»

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Strategisk plan BUS, (revidert )

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Innledning May Britt Postholm og koordineringsgruppen/medredaktørene ved PLU/NTNU

Innhold. Forord... 11

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran

«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn

Ledelse av lærernes digitale læring. Torill Røeggen, rektor Ullern vgs

Ressurslærarsamling. Pulje 3 samling 4. Læringsmiljøsenteret.no. Førstelektor Grete Dalhaug Berg

Last ned Ledelse og læring i skolen. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Ledelse og læring i skolen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Verdens lengste trebru

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

FRA SØKNAD TIL LOKAL REALFAGSSTRATEGI

LOTUS-skjema - en strategi for utvikling av kunnskap om regning

Planlegging, prosess & produkt

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2017

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Fallgruver og suksessfaktorer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

INNHOLD. Bildene er laget av elevene: Marthe Wiggen Dahl, Gunn Solveig Bondal, Aldin Bilic, Tormod Morset og Linda Eggen (i rekkefølge).

Læringsmiljøprosjektet - forprosjekt

NETTVERKSSAMLING og KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Læring i samspill Røros, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Språkløyper som lokal kompetanseutvikling. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Kollektiv kompetanseutvikling

BARNEHAGELEDERE BÆRUM KOMMUNE 2.NOV

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

GRUNNLAGSDOKUMENT. Veiledning i kulturskoleutvikling

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Last ned Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Last ned

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Transkript:

Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder

Sortland ungdomsskole UiU- prosess Suksessfaktorer og fallgruver med fokus på ledelse

Disposisjon Organisering av ledelse og tanker om ledelse Forberede organisasjonen på utviklingsprosessen Organisering av utviklingsarbeidet Samhandling med kollegiet Fallgruver Oppsummering

Organisering av Ledelsen ved SUS

Utvikle distribuert ledelse - læringsledelse Utvikling av lederteamet 1. Kompetanse 2. Felles mål refleksjon åpenhet, tillit 3. Ulikhet typologi 4. Felles forståelse 5. Fast møtestruktur 6. «Ledelse er mer enn rektor»

Læringsledelse distribuert ledelse «Budskapet» inn i alle settinger i hvilken retning vår skole skal utvikle seg Ledelse som påvirkningskraft Ledelse som handling (tillit) Klasseteamsamtale, medarbeidersamtale Fagseksjoner fast tid Teammøter(trinn) Sos-team S-team

Forberede organisasjonen på utvikling Ståstedanalyse Veilederkorps Ekstern skolevurdering Arbeidet her ga oss innsikt i hvilke utfordringer vi står ovenfor og hvordan vi bør tenke rundt utviklingsarbeid

Organisering av utviklingsarbeidet Skape arenaer i tid og rom Møtetidspunkter Lederteam drift 2t pr uke Utviklingsgruppa 1t pr uke Utviklingsgruppa + fagseksjonsledere 1t pr uke Fellesmøte 2t pr uke (fredag) Fagseksjon utvikling 1 pr uke (tirsdag)

Organisering av utviklingsarbeidet Arbeidsmetoder i møtene Lærende møter IGP utviklet metode Dialogcafè Evalueringer Aksjonslæring Kollegaveiledning Lesson Study

Organisering av utviklingsarbeidet Spesifikke mål (suksessfaktorer) Gode langsiktige mål for organisasjonen Kortsiktige målbare suksessfaktorer som kan omsettes til spørsmål Både for lærernes og elevenes læring Stille riktige spørsmål i evalueringa Få med elevene i evalueringa

Kortsiktige spesifikke mål og evaluering Identifiser minimum ett område du har utviklet deg på: Klasseledelse, skrivelærer, kollegaveileder Hvordan mener du at elevene dine har merket at du har utviklet deg? -Hvordan har du opplevd diskusjonene rundt temaene (klasseledelse, skrivelærer, kollegaveileder) i fagseksjonen? -Hvilken nytte mener du dette har for organisasjonen? Svarene oppsummert i 3 områder: EGENUTVIKLING SKOLENS KOLLEKTIVE UTVIKLING VIDERE UTVIKLING

Organisering av utviklingsarbeidet Utvikle et felles språk og forståelse Felles oppfatning av at der er en utfordring Teori inn i refleksjon i ledergruppa Utvikle videre til et fagspråk sammen med lærerne Bruke teori i fellesskap Jobbe med begrep (f.eks. læringsstøtte) Lærende møter

Organisering av utviklingsarbeidet Balanse mellom drift og utvikling Klar på prioritering i tid og innhold Krever klare mål og samstemt ledelse Vedvarende forklaringer på sammenheng og skiller mellom utvikling og drift Legge til rette for at utvikling fører til bedre drift individuelt og kollektivt

Organisering av utviklingsarbeidet Oppfølging skape framdrift holde ut holde på både det kollektive og individuelle perspektivet Være tydelig i forhold til krav og ansvarsfordeling Gjennomføre planlagte møter Vedvarende trykk konkret plan Ha tro på det vi driver med gi de ansatte mestringstro Bruke motstand positivt på en lyttende og klok måte

Samhandling med kollegiet 1. Følt medvirkning gjennom: 1. Åpne prosesser 2. Evalueringspunkter 3. Vise nytteverdien balanse utvikling/drift 2. Synliggjort medvirkning gjennom: 1. Synliggjøre prosessen gjenta sammenhenger 2. Dokumentere evalueringer og justeringer

Fallgruver hva må vi være obs på? Tempo Tankene i ledergruppa er ikke nødvendigvis synlig for kollegiet Fartsgrensa må tilpasses veien Ledergruppa må være bevisst på å fange opp signaler Manglende medvirkning For lav grad av implementering ting tar tid Manglende oppfølging av prosessen Ikke framdrift p.g.a. praktiske forhold (drift) skaper frustrasjon Ikke følge opp forpliktelser gjensidig

OPPSUMMERT Gjort en prosess under kontinuerlig justering Lært - Råd fra forsking på skoleutvikling virker Lurt - ledelsen må tenke langsiktig og holde kursen mot målet og samtidig balansere og integrere utvikling og drift.

«DEN SOM SIKTER PÅ MANGE MÅL VIL SOM REGEL BOMME» Takk for oss og lykke til i pulje4