Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene

Transkript

1 Implementeringskvalitet og praksis i lærergruppene 3. Nordiske LP-konferanse 2013 Den gode læreren Hanne Jahnsen og Torunn Tinnesand

2 Tidligere kvalitativ forskning - LP Dialogen i lærergruppene er først og fremst støttende (Tinnesand og Flaatten 2006, Wilson 2007) Implementeringskvalitet og lojalitet er varierende. Skoler og grupper som er lojale mot prinsippene i LP-modellen får bedre resultat en de som er mindre lojale. Bruk av teori Organisering/samarbeid Analysemodellen (problemløsningsmodell) Det kan synes som om «den autoritative lærer» og relasjonsarbeidet i forhold til elever er vanskelig å konkretisere i praksis (Pål Roland 2012)

3 Problemstillinger Hvordan er LP-modellen forankret i skolens ledelse og personale? Hvordan forholder LP-gruppene seg til analysemodellen og viktige prinsipper i LP-modellen? Er det sammenheng mellom kvalitet i gruppenes arbeid og kvalitet i undervisningen? Gjennomfører lærere de tiltakene som blir bestemt i gruppene?

4 Kasusstudie i 4 LP-skoler ( ) 2 barnetrinn og 2 skoler med 1. til 10. trinn Ungdomstrinnet er i fokus på kombinert skolene Intervju og observasjon av 2 lærergrupper på skolene (6 observasjoner) Intervju med gruppelederne, rektor og koordinator ved skolene (14 intervjuer) Observasjon i 5 undervisningstimer ved hver skole (20 timer) Referater fra alle gruppemøtene ved skolene høsten 2012 (25 referater)

5 Analyse av datamaterialet Hver skole betraktes som et kasus Analysene er gjort på tvers av kasus Gjennomgående funn ble identifisert Variasjonen i funnene ble synliggjort

6 Utfordringer og tiltaksområder Følgende områder ble identifisert: Lokal tilpasning Tiltak og gjennomføring Relasjoner lærer/elev og elev/elev Ros og anerkjennelse Struktur, ro og orden Samarbeid og læring

7 Lp-modellens prinsipper Utgangspunkt i læreres ønske om endring Enkeltlærere tar opp saker fra egen praksis Systematisk og strukturert arbeid med lærernes utfordringer Refleksjon over teori og praksis LP-gruppene støtter og utfordrer veisøker i denne prosessen. Lage tiltaksplaner Gjennomføre tiltak Evaluering underveis og sluttevaluering

8 Læring gjennom samarbeid Grupper på tvers av etablerte team/trinn gjør det lettere å utfordre eksisterende kultur og gir større rom for utvikling. Forståelse og handling Roller og posisjoner Fellesskap og læring Skolekultur og læringsmiljø «Jeg synes det var morsomt å være blandet, men mange, særlig de på ungdomstrinnet, synes ikke det var så nyttig».

9 «De små tiltakene gir stor effekt.» «Det er sjeldent noen kommer og sier de ikke har gjennomført tiltakene, vi gjør selvfølgelig det». Vi opplever at det blir synlige endringer i klasserommet. De fleste er tro til tiltakene». Tiltakene er lite spenstige, lav gjennomføringsgrad. Ja, vi er rett og slett for lite flinke til å stille krav og spørre har du gjort det og hvordan gikk det. «Vi har evaluering etter to uker, eller etter seks uker, da skal man si om noe har effekt». «Vi må jo evaluere, da ser man jo hva som har vært bra og fungert, fikk vi det ikke til må vi bare prøve mer». «Hvis det ikke virker, reviderer vi. Ny gjennomgang, ny refleksjon, ny gjennomføring og ny evaluering».

10 Solide timer Klasseledelse og relasjoner Organisering og arbeidsmåter Læring og undervisningshemmende atferd - Gode relasjoner - Autoritativ ledelse - Mange positive tilbakemeldinger - Høye forventninger til eleven - Tydelige grenser, håndhevelse av regler - Alle elever er aktive - Lærer har oversikt - Variasjon, men framdrift - Høyt læringstrykk - Tilpasset undervisning innenfor fellesskapet - Fravær av problematferd - Positiv og hyggelig stemning Nordahl, Mausethagen og Kostøl 2009

11 Fra observasjoner Oppstart av timer Læringsmål og læringsaktiviteter Overganger Grenser og håndhevelse av regler Forventninger til elevene Ros og anerkjennelse Faglig og sosial støtte Engasjement

12 Initiering av prosjektet Skoleeier hadde initiert utviklingsprosjekt på området læringsmiljø. Utgangspunktet ble mottatt og håndtert forskjellig: A. «LP-modellen ga oss et redskap til å jobbe med læringsmiljøet. Det var noe mer enn problematferd. Dette kunne føre til økt kompetanse til lærere og assistenter.» B. «Oppstarten var veldig tung. Lærerne følte det kom utenfra og opp på alt det andre. Lærerne opplevde at det var kommunen som hadde bestemt. Det ble ikke godt tatt i mot av lærerne». C. «V fikk beskjed fra kommunen om at vi kunne velge mellom Respekt og LP. Tror ikke lærerne hadde så mye peiling på hva det var. Det ble litt famlende, uklare forventninger. Første halve året litt frustrasjon og misnøye». D. Her følte nok lærerne at det var tredd ned over hodet. Dette var bestemt ovenfra. Men vi i ledelsen har vinklet det positivt. Vi kom kjapt på banen».

13 Læringspotensial i kollegagrupper «Mulighetene for lærere til å samarbeide med kolleger har økt de siste årene, men vår forståelse av hvilke trekk ved samarbeidet som bidrar til læring har ikke økt proporsjonalt» (Opfer & Pedder 2011). June Junge (2012) observerte 16 møter i en studiegruppe for lærere og fant at lærernes måte å snakke på så ut til å begrense utforsking av erfaringer og utvikling av ny kunnskap: «Samtalene var praksisnære og beskrivende, det var lite bruk av faglige begrep. «Lærerne skilte mellom aktive og passive elever, og disse ble som regel likestilt med henholdsvis faglig sterke og svake elever». «Både aktive og passive elever ble beskrevet og forklart gjennom personlighet og hjemmeforhold. Beskrivelsene fungerte ofte også som forklaring».

14 «Vi snakker liksom bare om det, men gjør ikke noe med det» Janne Madsen, Phd, UiT 2007: Forsket på læreres læring gjennom deltakelse i skoleutvikling. S R Artefakter er samlebetegnelse på medierende redskaper. Fysiske og symbolske. Tavle og kritt, PC, undervisningsmetoder. Språket vi bruker. X Mediert handling (Vygotsky 1978)

15 Medierende redskaper i arbeid med LP-modellen Kunnskapsgrunnlaget Analysemodell Sammenhengssirkel De tre perspektivene Struktur, organisering og systematikk

16 Bruk av forskning og teori «Heftene hjalp oss veldig i første halvannet årene. Vi var veldig ofte tilbake i de heftene og så hva som sto. Og så hadde vi litt lekse, og så en runde og diskuterte. «Mest Modellheftet det første året. Nå er det mer Kunnskapsheftet, nå er vi tryggere på modellen. Nå ser vi også andre steder, i annen litteratur». «Vi kjøpte inn hefter og leste artikler om ros og anerkjennelse. Vi skal bruke de mer» «Vi bør ha mer teori om sosiale systemer»

17 Hvordan utnyttes læringspotensialet i LP-gruppene? «Ja, sammenhengssirkelen brukes mye. «Vi sorterer problemene ved hjelp av sammenhengssirkelen» «Vi er veldig løsningsorientert» «Vi må være realistiske og ta små steg» «Språk og begreper hjelper oss til å se ting utenfra». «Vi bruker ikke teori eller fagspråk». «Begrepene forvirret i starten» «Vi får mange tips og råd til å se noe nytt og reflektere over egen praksis» «Det beste er å høre andres syn på saken»

18 Refleksjon og selvrefleksjon «Det var jeg overrasket over i gruppa mi, hvor fort de kom på at det er deg som voksen som må gjøre noe». «Det nytter ikke å skylde på besteforeldre eller ungen eller manglende utstyr». «Lærerne får tid til å reflektere, de tenker ikke tiltak med en gang, men ser på opprettholdende faktorer, og reflekterer over hva kan jeg gjøre og hva kan skolen gjøre?» «Vi har refleksjonsrunder. Vi reflekterer over teori, ofte sammen med PPT». «Det var mer refleksjon når vi hadde hjertesaker». «Vi har ikke vært så flinke til å ta opp ting som angår oss selv. Det kjenner jeg på, det hadde vært vanskelig. Det går mest på elevsaker». «Vi må ha noen til å observere, vi må bli bedre på det, men vi har ikke tid».

19 Fra ny forståelse til ny handling? «Vi bruker LP-tankegangen i mange sammenhenger. Det er blitt en del av oss.» «Det ligger i veggene». «Vi har utviklet oss mye». «Stor endring i måten vi tenker på». «Plan, vi skulle lage en plan --- Jeg vet ikke hva som har skjedd» «Plutselig kommer tester, prøver og sykdom i veien, så får vi ikke gjort LP.» «På ungdomstrinnet, de går inn og tar timen sin, bing, bing, bing, veldig faglærerfokusert, det kunne det sikkert vært interessant å diskutere mer»

20 «Nå syns jeg det bare er deilig, det fungerer!» Forankret på alle nivå i organisasjonen Tydelig ledelse Bevisst valg av og støtte til gruppeledere Vilje til endring Trygghet til å se på seg selv og sin egen praksis Eierskap til utfordringen studert Åpenhet til å dele og tro på at du lærer av andre Lojalitet til prinsippene i modellen Utholdenhet endring tar tid

21 Tidligere forskning et utvalg Midthassel, Unni Vere (2003): Kollegaveiledning er det verdt å bruke tid på? Tinnesand, Torunn og Flaatten, Sandra Val (2006): Læring, kommunikasjon og samspill i lærergrupper. En casestudie. Ertesvåg, Sigrun K. og Roland, Pål (2007): Den vanskelege viiidareføringa. Madsen, Janne (2007): «Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det». Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling Midthassel, Unni Vere (2009): Læringsmuligheter i kollegamøter erfaringer fra et prosjekt om klasseromsledelse. Moen, Torill, Bevanger, Hilde og Kylling, Sissel (2009): Teoriens betydning når erfarne lærere lærer. Roland, Pål (2012): Implementering av utviklingsprogrammet Respekt.