Tomatsuppe med grønnsaker

Like dokumenter
Tomatsuppe med grønnsaker

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

PROSJEKTPLAN ATLANTEN UNGDOMSSKOLE

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

FAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Temaene i Lærerundersøkelsen. En beskrivelse av noen av temaene i Lærerundersøkelsen. Ledelse og samarbeid ARTIKKEL SIST ENDRET:

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

VURDERING FOR LÆRING

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring i organisasjonen

KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

Vurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

@ Utdanningsdirektoratet

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Satsingen Vurdering for læring

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

FAGPLAN. For fagområde Drama. INNLEDNING TIL FAGPLANENE KULTURSKOLENS FAG. Utviklingsfaser.

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Elevkunnskap. Didaktisk kompetanse vurderingskompetanse. Fagkompetanse Erfaring. Vurdering for læring

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Elevvurdering Nærmere om prinsipielle endringer R-Udir 1/201

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Satsingen Vurdering for læring

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Individvurdering i skolen

Nytt halvår nye muligheter

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

4. Utviklingsplan

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

God læring for alle!

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Satsingen Vurdering for læring

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, november 2014

VURDERING FOR LÆRING Vikhammer skole

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Godeset skole KVALITETSPLAN

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Kvalitetsvurdering og kvalitetsledelse

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1

Mål for konferansen. Deltakerne skal få inspirasjon og konkrete råd til det videre arbeidet med vurdering for læring frem mot nye læreplaner.

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober

Ny giv v/ Line Tyrdal

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering i musikkfaget

LOKAL LÆREPLAN for TEATER

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

Vurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013

Vurdering for læring (VFL) plan for Meløy skole

Transkript:

Her we go Midt!

Tomatsuppe med grønnsaker

formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når veier vi grisen? Grisen blir ikke noe feitere av å bli veid! Underveisvurdering handler om utvikling Læringssyn hva er læring? Kultur for læring:

Igangsette arbeid med VFL på egen arbeidsplass Kriterier kjennetegn: Kunne begrunne VFL som metode Kunne forklare de 4 prinsippene Vite hva du vil vite mer om Bestemme det neste lille steget

Resultat Utviklingsarbeid Initiering Implementering Blitt en naturlig del av org. 1,5 år 3 år 5 år Tid

Du forstår hva du skal gjøre og hva som er forventet deg Du får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Du får råd om hvordan du kan forbedre arbeidet Du er aktivt involvert i arbeidet, blant annet ved å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Korte Mellomlange Lange Hvordan vet elevene at de er på vei mot målet? Hvordan innhenter læreren info om at eleven er på rett vei? Start Mål Kriterier Arbeidsformer Elevene innvolveres M å l Nytt tema

OKAL LÆREPLAN: Periode: 1. august oktober 2. november desember 3. Januar mars 4. april - juni Kjerneprog.: Teater KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne: LOKALE LÆRINGSMÅL (periodemål) Eleven skal kunne: Arb. metode LOKALE LÆRINGSMÅL (periodemål) Eleven skal kunne: Arb. metode Vurderingsmetode Idébank Fase 1 Fokus Trygghet og mestring Lek, uttrykksglede og spontanitet Gruppeproses ser mestrer basisferdigheter relatert til kropp/stemme og fagets egenart har erfart at kropp og stemme er verktøy for å uttrykke et spekter av fenomener har arbeidet med enkle, improviserte forløp kjenner noen enkle og samlende oppvarmingsøvelser og leker har trent oppmerksomhet og iakttakelsesevne, fantasi og forestillingsevne har bevissthet om tempo og bevegelseskvalitet (rask/langsom, stor/liten, tett/ spredt, stor/liten muskelmotstand) kjenner noen sentrale dramafaglige begreper som benyttes i arbeidet kjenner grunnleggende Observere mennesker og natur, herming og speiling Jobbe med sinnsstemninger; sinne, glede og redsel, kropp og stemme Leker; Øvelser;

1 Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem ( 3-1) 2 Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen ( 3-11) 3 Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) 4 Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling ( 3-12)

Start på læringsperiode/økt Presentere mål -tydelig involvere eleven, kriterier Tilbakemeldinger Avslutning og oppsummering

Line Tyrdal snakker om å pakke ut kompetansemål (Unwrap the standards) mestrer basisferdigheter relatert til kropp/stemme og fagets egenart (teater) Hva betyr basisferdigheter? Hva betyr Fagets egenart? Hva er viktig faglig innhold?

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten øker kompetansen sin i fag (Forskrift til opplæringsloven, 3-2)

Vi bruker informasjonen vi har skaffet oss om elevenes ståsted og utvikling når vi planlegger og gjennomfører undervisninga hvor er eleven(e)? hvor skal de? hvordan kan de best nå målene?

3 2 1 Exitlapper Tommel opp, ned Logg 2 stjerner og et ønske

Vi vet at elevene lærer bedre når: - forskning De vet hva de skal lære De er involvert Lærerne justerer kursen underveis på bakgrunn av informasjon om elevenes læring (tilpasset opplæring) Prøve, kartlegging? Krever det endrede roller for lærere og elever?

School is a place where pupils go watching teachers work. (Gordon Stobart) Culturschool is a place where pupils go and wonder where the teachers are working. (Arne Leikvoll)

Klargjøre, forstå og dele læringsmål Gjennomføre aktiviteter som gir informasjon om læring Gi tilbakemelding som fører elevene fremover Aktivere elevene som læringsressurs for hverandre Aktivere elevene som eiere av sin egen læring

Spesifikke Målbare Aksepterte Realistiske Tidsavgrenset Kjennetegn på måloppnåelse - Hvordan ser det ut når vi er i mål? Minste felles standard?

Vet hva de fire hovedprinsippene for underveisvurdering går ut på Kriterie: kan formulere mål for økten/perioden Kan bruke disse som utgangspunkt for eget prosjekt Kriterie: planlegg og gjennomfører VFL i egne timer Vet hva lærende nettverk er og ser hvordan dette kan brukes hos oss Kriterie: Bruker prinsippene i egne møter. Kan bruke aksjonslæring som metode

Hvor skjer det viktigste vurderingsarbeidet?

Prøv ut metoder i klasserommet! Start med det første prinsippet! Mål og kriterier! (+ 4. Elevene må involveres i egen læring.) Del erfaringer! Både de som er dårlige og de som er gode! På team, storteam og i plenum! Reflekter! Ikke bli i metodene! Tenk læring! Snakk og reflekter om det vi gjør faktisk gir elevene mer læring!

En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon som utvikler, forvalter og tar i bruk sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige u[ordringer og etablerere ny praksis om nødvendig.

Ledelse..ledelse..ledelse ledelse.. Noe må gjøres høyere motivasjon, bedre kunnskap - Virkelighetsoppfatning Problem kan løses gjennom planlagte tiltak Innebærer endring i organisasjon Organisasjon..teknologi/ressurser. Endring i organisasjon medfører endring i atferd. Opptining. Nedfrysing standardiser

Individuelt kollektivt Utvikling Drift

Hva er bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

Støtte læreren til å ville/kunne forbedre sin egen praksis å få til å bruke de fire prinsippene i klasserommet sitt Noen andre ser hva du gjør, erfaringsdeling og inspirasjon Skaffe seg ny kunnskap ut fra teori og erfaringer i utviklingsarbeidet Skape økt tolkningsfellesskap rundt vurdering på skolen

Møte/arena - snakker om egen praksis diskuterer - reflekterer, lærer av andre og deretter endrer egen praksis Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp av teori og forskning Ingen garanti for at vi lærer i lærende nettverk vi må få det til å til å skje: HOPE is not a strategy (Eirik J. Irgens)

Deltakelse du må komme! Forpliktelse du må bidra med dine erfaringer! Gjensidighet når du yter skal du få igjen! Velge blant de andres erfaringer Objektivering vi må ha et fokus! (De 4 prinsippene) (Torbjørn Lund)

1. ALLE forberedt! 2. SPØR istedenfor å foreslå. 3. GRUPPEdrøftinger før plenum. 4. REKKEfremlegg aktivisere alle! 5. VENT med motforestillinger 6. ALLE delta med motforestillinger! 7. Evaluere + - tiltak 8. DISTRIBUSJON hente kraft opp! Fordele oppgaver møteledelse, referat, presentere 9. PRIORITERING av tiltak hva skal vi gjøre?

I individuelt. Først forberede seg alene, tenke! G gruppe. Snakke med 1 eller flere. Bruk gjerne rekkefremlegg! Ingen kommenterer andres innspill! Trygt! Trenger ikke være enige! P plenum. Gruppene legger frem det de snakket om.

Hva er bra? Hvorfor? Hva kan bli bedre? Hvordan?

Skriv 3 klare styrker for vår skole Skriv 3 utfordringer for vår skole Skriv 3 forslag til tiltak vi bør sette i gang

Hva kjennetegner vår vurderingspraksis i dag og «hvor trykker skoen»? Hvordan kan vi ta utgangspunkt i det vi allerede gjør av daglig vurderings- og læringsarbeide? Hvordan skaper vi felles forståelse for og eierskap til prosjektet på skolen vår? Hvordan skal hele personalet involveres i å utvikle sin vurderingspraksis? Elevene skal jo merke endringen!

FØR UNDER ETTER

Suksessfaktorer ved endring 1. Felles virkelighetsforståelse - involvering av medarbeidere 2. Klare mål tidsrammer trygghet og forutsigbart 3. Små skrittvise forbedringer 4. Skape tidlig og synlig suksess 5. Åpen holdning til endring 6. Kontinuerlig evaluering/ læring underveis

Ikke all endring fører til forbedring men all forbedring krever utvikling og endring! ( Skoleledelse i praksis av Pål Riis og Lisbeth Ehrstedt) Hva vil jeg lære mer om? Hva er det første lille steget?