Fra Naturvernforbundet i Indre Østfold som dekker kommunene Rakkestad, Skiptvet, Indre Østfold og Marker

Høringsuttalelse «Planstrategi» Rakkestad Fra Naturvernforbundet i Indre Østfold som dekker kommunene Rakkestad, Skiptvet, Indre Østfold og Marker Naturvernforbundet er en del av det frivillige organisasjonslivet i Norge. Viken fylkeskommune har i samarbeid med Staten opprettet «Forum for natur og friluftsliv» lokalisert til Fylkeshuset i Sarpsborg - som skal være et bindeledd mellom foreningene og det offentlige. Vi er blitt oppfordret til å kommentere det foreliggende utkastet til planstrategi for Rakkestad kommune. Takk til dem som har utarbeidet dokumentet, og som på denne måten har delt viktig informasjon og kunnskap om kommunen. Vi ser av PLB at det står : Plan- og bygningsloven 10-1 Kommunal planstrategi "Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Ved behandling skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves." Siden en planstrategi for kommunen er pålagt etter loven, er dette et viktig dokument. - Vi kan dessverre ikke se at det har vært noen medvirkning eller debatt om planstrategien for Rakkestad kommune, eller at det er

blitt innhentet synspunkter fra statlige og regionale organer og fra nabokommuner slik paragraf 10 krever. Det står også i samme paragraf : «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.» - Vi er av den oppfatning at det ikke er gjort rede for strategiske valg på en tilstrekkelig måte i forslaget til planstrategi. - Det er ikke diskutert hvilken arealbruk som skal være praksis i sentrumsområdene, mht bolig, næring, grøntområder o.a. - Det er heller ikke diskutert en vurdering av arealbruken i landbruket, bortsett fra at det er anslått en bruk av 15 mål matjord hvert år til boligbygging, noe vi synes er et lite ambisiøst mål når det gjelder jordvern. Nasjonale retningslinjer bør ikke fravikes når det gjelder forvaltning av jordbruksressursene. - Miljøutfordringer når det gjelder jord, luft, vann og naturvern er mangelfullt beskrevet, men dette er svært vesentlige faktorer for innbyggernes trivsel og helse, og premisser for hvor attraktivt Rakkestad vil komme til å være i fremtiden for nye innbyggere. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023, kongelig resolusjon 14. mai 2019 Hvert fjerde år legger regjeringen fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. - Vi i Naturvernforbundet understreker at kommunen er forpliktet til å oppfylle forventningene i denne kongelige resolusjonen.

«Fylker og kommuner skal sørge for at de nasjonale forventningene blir fulgt opp i planstrategi og planer. Regjeringen vil formidle den nasjonale politikken på en tydelig måte slik at planleggingen i fylker og kommuner kan skje effektivt og til beste for innbyggerne. Det legges vekt på økt selvstyre i planleggingen, noe som betyr at kommuner og fylker får økt ansvar for å sikre nasjonale og viktige regionale interesser.» Videre står det : Regjeringen legger vekt på fire store utfordringer: klimapolitikk og forsvarlig ressursforvaltning sosialt bærekraftig samfunn Vi vil også minne om at Fylkesmannen i Oslo og Viken har tilsvarende forventninger : «Fylkesmannen i Oslo og Viken har utarbeidet forventninger til kommunal arealplanlegging 2019-2020. Prioriterte områder er klima, samordnet areal- og transportplanlegging, massehåndtering, boligsosialt arbeid og jordvern.» Med utgangspunkt i den kongelige resolusjonens to første utfordringer, vil vi med dette diskutere utkastet til Planstrategi for Rakkestad, da dette gjelder utfordringene : «Et bærekraftig velferdssamfunn» og «Et økologisk bærekraftig samfunn gjennom en offensiv klimapolitikk og forsvarlig ressursforvaltning»

Det er også andre statlige forventninger knyttet til et planstrategidokument : Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014, hvor det står : «Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, arealog transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser.» Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fra 2018, hvor det står : «Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets og virksomhetsutøvelse stimulere til, og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging.» Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, hvor det står : «Formålet med retningslinjene er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.» Folkehelse Folkehelse er et tverrsektorielt tema og Folkehelseloven pålegger kommunene å ha oversikt over helsetilstanden til innbyggerne i kommunen, samt kunnskap om faktorer og utviklingstrekk som påvirker helsetilstanden. En slik oversikt skal inngå i grunnlaget for utarbeidelse av planstrategien (vår uthevelse). Folkehelseinstituttet offentliggjør hvert år en folkehelseprofil for kommunene. Lovens 4 pålegger kommunene å : Fremme befolkningens helse og trivsel. Fremme gode sosiale og miljømessige forhold. Bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Vi vi her påpeke en mangel ved Planstrategien som er fremlagt til høring.

Til punktet om «Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging fra 2014» kan vi bemerke : Når det gjelder selve stasjonsbyen med kollektivknutepunkt, offentlige bygninger, forretninger og boliger, står det flere steder i forslaget til planstrategi at sentrum skal utvikles, men det er ikke beskrevet hva sentrum mangler av elementer, og hva som er ønsket i tillegg til dagens situasjon. Her kunne en jo for eksempel peke på et ønske om et større antall forretninger som dekker alle varegrupper, noe det store publikum etterspør. Videre kunne en ønske seg noen flere bekvemmeligheter for allmennheten på kollektivknutepunktet og et offentlig toalett, slik en finner på nærliggende stasjoner som Mysen og Askim som det er naturlig å sammenligne seg med. Det er jo også naturlig å nevne trafikksituasjonen som er noe anstrengt, og det faktum at betydelige deler av sentrumsarealene ligger brakk, og i dag brukes som deponiområder for ulike typer avfall. Disse tomtene ligger i tilknytning til Nygata og Løvveien. Det er også en påfallende lav arealutnyttelse rundt kollektivknutepunktets område i flere retninger. Det mest sentrale området i sentrum, Storgaten 7 og Rådhusveien 2, kan nå fristilles som én sammenhengende tomt, og det kan etableres et nybygg med lett tilgang fra tre sider, og hvor det finnes mange parkeringsplasser i umiddelbar nærhet. Her bør myndighetene stille krav om et fleksibelt bygg som kan utvikles til å bli et høykvalitets kjøpesenter i flere etasjer, siden dette er en sjelden historisk mulighet til å utvikle stasjonsbyen Rakkestads sentrum i en positiv retning. En får da også anledning til å rette opp tidligere feilgrep ved å tillatte at overgitte lokaler for bygningsmaterialer ble tillatt omregulert til handel av dagligvarer og annet. Det er ikke nødvendig med fire handelssentre innenfor en rett akse langs Rv 220-124 på ikke mer enn ti kilometer i en liten kommune. Når det gjelder omtale av næring kunne vi bemerke : Rakkestad er en kommune hvor jord- og skogbruk spiller en avgjørende og betydelig rolle. Aktivt landbruk og økt verdiskapning innen landbruket er viktig å vie oppmerksomhet, da Rakkestad kommune er og skal være en aktiv jordbrukskommune. Med dette mener vi stadig vedlikehold, fornying og modernisering av dagens gårdsbruk inkludert bygningsmasse og aktiv bruk av åker, eng og beiter i hele kommunen for å ivareta

kulturlandskapet og opprettholde produksjonsgrunnlaget, og vi forutsetter at Jordlovens intensjon etterleves i kommunen slik den står nedfelt i paragraf 9 i Jordloven fra 1995 : «Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida.» Nasjonale retningslinjer for en videre økning av jordbruksarealer som drives økologisk, bør følges opp. Nå ser vi dessverre at deler av kulturlandskapet i bygda arronderes noe for hardt. Bekkelukking og bakkeplanering har opphørt, men bred kantrydding, fjerning av åkerholmer og fjerning av busker og trær fortsetter i enkelte deler av bygda, noe som ikke tjener viltet, annet dyreliv og økologiske prosesser. Spesielt viktig er det å bevare vegetasjonen langs vassdrag, også med tanke på flomfaren. Rakkestad kommune har store natur- og utmarksressurser. Dette er ressurser som bidrar til å skape verdier både for tradisjonelt jord- og skogbruk og som jakt-, sanking-, og friluftsområder for lokalbefolkningen. Inngrepsfrie områder må som en regel ikke innsnevres - dette må være et overordnet prinsipp, og vi vil minne om bærekraftmål 15 som handler om livet på land. FN fremholder at arealtap må stanse, og at rewilding noen steder er nødvendig få naturen frisk igjen, slik at den kan levere oss de nødvendige tjenestene som ren jord, rent vann og ren luft. Til sist noen kommentarer til selve teksten i forslaget til Planstrategi for Rakkestad kommune : Kommentarer i rødt Kommunal planstrategi Informasjon, definisjon og formål En kommunal planstrategi er etter plan- og bygningsloven (videre forkortet PBL) et verktøy hvor kommunen kan klargjøre hvilke planoppgaver som skal videreføres eller startes opp for å oppnå en ønsket utvikling i kommunen.

Planlegging er behovsbestemt. Den skal ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planstrategi er ikke en plan, men et verktøy for prioritering av planoppgaver. Paragraf 3-1 i PBL sier som følger: Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Formålet er med andre ord at planstrategi er et verktøy for kommunestyret slik at det blir lettere å avklare hvilke planer som skal prioriteres og hvilke oppgaver som skal fokuseres på. De ulike oppgaver skal dermed effektivt kunne igangsettes i henhold til politisk prioritet fra planstrategien. Videre tar planstrategien ikke ta stilling til mål og strategier, men brukes for å drøfte utviklingstrekk og behov kommunen skulle ha. Med bakgrunn i disse behovene skal det tas stilling til om kommuneplanen må revideres delvis eller fullstendig. Forrige planstrategi ble laget i 2013, og revidert samme året. Den ble ikke fornyet/revidert i 2016 eller 2017. På det tidspunktet var et kommunereformprosjekt i gang i regi av staten. Det meste av ressurser var bundet opp i dette tiltaket, og kommunens framtid som en egen enhet var i det hele tatt usikker. Rakkestad kommune fant det med slike premisser ikke fornuftig og formålstjenlig å sette i verk noen store kommuneplanprosesser i 2015 2019. Paragraf 10-1 i PBL spesifiserer at et kommunestyre minst en gang i hver valgperiode senest innen ett år etter konstituering skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Retningslinjer for planarbeidet Det er et krav at en plan har mål og tiltak som leder veien mot realisasjon (her menes det vel realisering) av kommunens prioriteringer. Dersom et tiltak gjennomføres, og det ikke medfører at et mål oppnås, må planen revideres. Videre når en målsetting er oppfylt bør det vurderes om nye mål skal settes, eller det er et forbedringspotensiale. Det gir planinstituttet dynamikk, at planverket dekker en retning og et formål, og at ledelsen opparbeider seg et mer aktivt forhold til hverdagslig drift (her menes det vel daglig drift?) og utvikling.

Med begrepet mål, menes arbeidsmål og ikke nødvendigvis resultatmål. Resultatene som følger av tiltakene må kunne kvantifiseres noe som gir dokumentasjon om at mål som kommunen setter seg er realistiske og gjennomførte (Her menes det vel gjennomførbare?). Når et mål er oppnådd, bør kommunen gjøre evalueringer og beslutte om det er fornuftig å bli mer ambisiøs. Like viktig når en målsetting ikke er realisert, må kommunen gjennom en evaluering/revisjon finne fram til hva som skal forbedres. Viken fylkeskommune har startet sitt arbeid med planstrategien. Den vil påvirke Rakkestad kommune. Planstrategien har de 17 bærekraftmålene til FN som grunnlag (forkortes til FN 17). Det er gitt at disse målene må påvirke kommunens planstrategi for at en felles planretning med fylkeskommunen skal kunne oppnås. I disse målene er det både rettet et blikk på overordnede mål som å utrydde ekstrem fattigdom og sult på verdensbasis, og mer lokale mål som å ha bærekraftige byer og samfunn, folkehelse og anstendig arbeid og økonomisk vekst. Positivt at FN 17 er med. Bærekraftmålene må nå tas på alvor, mht til natur og klima, og vi har dessverre fått en påminnelse gjennom det siste året om at alt henger sammen med alt innen økologien. Og fortsatt gjelder : Tenke globalt handle lokalt. Planhierarkiet Rådmannen har i lengere tid jobbet med å skissere strukturer, premisser og rammer for tiltaket. En politisk sammensatt styringsgruppe bestående av ordfører Karoline Fjeldstad (Sp), leder, varaordfører Iselin Bjørnstad (Krf), leder velferdsutvalget Sølvi Brekklund Sæves (H), leder teknikkutvalget Dagfinn Søtorp (Sp), Knut-Magne Bjørnstad (Ap), Hans Jørgen Fagereng (Frp) har ledet den avsluttende del av planstrategiprosjektet, og gjort de siste prioriteringer for retninger og fokusområdet i det kommende kommuneplanarbeidet. Den administrative planorganisasjonen ligger i skjæringspunktet mellom Rådmann, Teknikk, miljø og landbruk, og Økonomi. Rådmann, økonomisjef, teknisk sjef, arealplanlegger og samfunnsplanlegger står bak det prosessutkastet for planstrategi som i august og september d.å. har blitt til det endelige utkast til slikt dokument. Det gjøres gjenstand for offentlig ettersyn i oktober og første halvpart av november 2020. Kommunestyret vil vedta planstrategi for Rakkestad kommune 2019 (?) 2023 i desember d.å. For det eksisterende planverk er situasjonen helt kortfattet: Over tid har Kommuneplanen 2011 2022

mistet sin aktualitet og relevans som styringsverktøy så vel politisk som administrativt. I dag er det liten konsistens mellom kommuneplanen og underliggende planer. For å reetablere langsiktighet, og en gjennomgående linje i kommunens virksomhet og prioriteringer, trenger kommunen et nytt, fungerende og helthetlig planregime. Rakkestad kommune reviderer og forenkler plansystemet sitt. Plansystemet i seg selv deles inn i det langsiktige og strategiske planverket, og planverk som krever årlig rullering. Førstnevnte er for eksempel en arealplan eller sektorinterne planer. Eksempel på planer som krever årlige rulleringer er årsbudsjett eller handlingsplan. Dette kan illustreres på følgende måte: Langsiktig, strategisk planverk: Planverk, årlig rullering: Som hierarkiet i planverket er vil det være ønskelig at kommuneplanen vurderes ut ifra planstrategien, som igjen vil styre planer som rulleres på årlig basis og de langsiktige planene. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel som vil påvirke både de sektoroverskyggende og sektorinterne planer. Samtidig vil den styre de årlige rulleringene. Kriseplaner er sidestilt denne strukturen. De tar for seg de sjeldne og ekstraordinære situasjoner som krever et annet tankesett enn daglig drift (For eksempel Covid 19). Utviklingstrekk og samfunnsutviklingen Befolkningsutvikling og befolkningssammensetning Når det gjelder yrkesdeltagelsen som diskuteres her, ville det være en fordel om det ble redegjort for hvordan yrkesdeltagelsen fordeler seg på primær-, sekundær- og tertiærnæringene. Endringstendenser i sysselsettingen er det viktig å fange opp, siden den får avgjørende betydning for befolkningsutviklingen, og konsekvenser for innflytting og utflytting. I de siste 20 årene har befolkningsveksten til Rakkestad kommune vært i gjennomsnitt på 0,76 prosent hvert år. Ved utgangen av 2019 var befolkningen på 8 255 sammenlignet med 7 068 pr. 1.1.1998. Veksten er i all hovedsak et resultat av innflytning til kommunen idet det er variabelt om det har vært fødselsoverskudd eller underskudd fra år til år. I løpet av de seneste vel 20 årene er det samlet et fødselsunderskudd på 29. Fra år til år har det variert mellom et fødselsoverskudd på 29 og helt til et fødselsunderskudd på 44. Befolkningsveksten i Rakkestad

kommune skyldes i stor grad innflytning og innvandring. I perioden 2003-2019 har andelen innbyggere med utenlandsk opprinnelse økt fra 5,8 prosent til 15 prosent av totalt antall innbyggere. Dette gjenspeiler utviklingen i Norge for øvrig hvor andelen innbyggere med utenlandsk opprinnelse er på 17,7 prosent. Majoriteten av innvandringen kommer fra EØS-området. Den er i all hovedsak arbeidsinnvandring. Rakkestad kommunes befolkning eldes over tid. Det er et produkt av flere faktorer. Fruktbarhetsraten går ned i kommunen som i landet som helhet. Samtidig øker levealderen i befolkningen. I 1998 var den gjennomsnittlige innbyggeren 39,5 år, mens 1.1.2020 var gjennomsnittet ca. 42 år. Andelen som er 80 år eller eldre, har holdt seg stabil i de siste 20 årene. Den er på rundt 5 prosent av kommunens befolkning. Andelen falt i 2019. Tendensen er likevel at den vil stige framover. Det er flere indekser som kan brukes for å se på utviklingen i en befolkning. Først og fremst er det snakk om forsørgerbyrde både forsørgerbyrde for eldre (65+), og forsørgerbyrde for barn (0-19 år). Det gir en indikasjon på andel av de som skal forsørges sammenlignet med de som forsørger. Gruppen som forsørger er de som er i yrkesaktiv alder (20 64 år). Indeksen sier ikke noe om de som forsørger er yrkesaktive eller ikke. Derimot forteller den noe om utviklingen til befolkningen på generelt grunnlag. Det gir oss et bilde av hva som skjer med befolkningen på lik linje som en alderspyramide samtidig som at det er veldig rettet inn mot aldersbalanse i befolkningen. Forsørgerbyrden startet på 40,52 barn pr. 100 i yrkesaktiv alder i 1998, men har gått ned til 36,67 barn pr. 100 i yrkesaktiv alder pr. 1.1.2020. Samtidig ser vi det motsatte skje med forsørgerbyrden for de eldre. Den startet på 32,56 i 1998, og vokste til 35,96 pr. 1.1.2020. Det skal nevnes at samtidig som at forsørgerbyrden for barn gikk jevnt ned, falt også byrden for eldre ned til bunnpunkt på 27,92 i 2009. Den har deretter vokst kraftig i de siste ti årene. Gjennomsnittet i Norge pr. 1.1.2018 er på 40 barn pr. 100 i yrkesaktiv alder, og 30 eldre pr. 100 i yrkesaktiv alder. SSB ser for seg at den vil være stabilt på 40 barn pr. 100 i yrkesaktiv alder, og øke til 50 eldre pr. 100 i yrkesaktiv alder i 2060. Rakkestad kommune er allerede under landsgjennomsnittet med tanke på barn, og over landsgjennomsnittet med tanke på eldre. Det vil igjen påvirke framtiden både med tanke på tilbudene for befolkningen, men også utgiftene. For kommunen betyr det at vi med utviklingen vi har

hatt, vil vi i framover ha en befolkning som består av en mindre andel yngre og en større andel eldre som trenger tjenester. Det er da relativt sett et redusert behov for skole- og barnehageplasser samtidig som behovene for tjenester rettet mot eldre er økende. Økonomisk utvikling Rakkestad kommune hadde et svakt resultat i 2013, hvor den bare så vidt gikk i balanse. Siden den gang har resultatene blitt forbedret. I de siste 5 årene har de vært akseptable, og til dels gode. Rakkestad kommunes disposisjonsfond er kraftig styrket, og pr. 31.12.2019 var driftsreserven bufferen mot økende utgifter og sviktende inntekter på 1. 3. års sikt tilfredsstillende. Bildet utfordres av Covid 19 pandemien som rammer Norge i 2020, og ganske sikkert vil tære hardt også på kommunens oppsparte midler. Rakkestad kommune går vanskeligere økonomiske tider i møte som følge av kommunereformen i 2015 2017 og nytt kommunalt inntektssystem fra 2017. Tatt i betraktning at befolkningen eldes vesentlig, medfører det at ressursgrunnlaget selv på ganske kort sikt blir utfordrende. Sysselsetting Rakkestad kommune har en lavere yrkesdeltakelse i befolkningen enn landet. Det henger nært sammen med at uførhet blant menn og spesielt kvinner er svært høy i nasjonal målestokk. Brutto inntekt er lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 var det 3 631 sysselsatte i kommunen. Det økte til 3 962 i 2018. Antallet sysselsatte har siden 2007 variert mellom 3 831 og 3 962. Trass i en jevn befolkningsstigning har altså antallet sysselsatte flatet ut de siste 12 årene. En økning i sysselsetningen i en variasjon mellom 200-400 fra 2005 til i dag, gir grunnlag for optimisme, spesielt siden tallet fra 2018 ligger på 3962 sysselsatte, noe som er en økning på 9-10 % fra 2005. Økningen i befolkningstallet var i samme periode fra 2005 til 2018 på 918 personer i Rakkestad (Kilde SSB). Det er da liten grunn til å dramatisere utviklingen. Dette siden sysselsetningsgraden holder seg på omtrent det samme nivå, eller er svakt synkende, med noen variasjoner. Ellers er vi fornøyd med de demografiske analysene i planstrategidokumentet, som vi også har fått evaluert av en av landets fremste fagfolk innen demografisk analyse. Viktige trender oppsummering Rakkestad kommune har hatt en vekstperiode noe under Norgessnittet. I perioden 1998 2019 hadde Rakkestad kommune 0,76 prosent i befolkningsøkning pr. år. For Norge var den samme størrelsen på 1,02

prosent. Dette bildet gjenspeiler seg i det antall mennesker som er sysselsatt. Arbeidskraftandelen av befolkningen gikk fra 50 prosent i 2005 til 43 prosent ved utgangen av 2019. Det innebærer at det relativt sett har blitt færre yrkesaktive over 14 år. Det er ikke en positiv tendens. Andelen har variert noe. Mellom 43 og 52 prosent. Den vokste med 0,7 prosentpoeng fra 2017 til 2018. Ut ifra vekstprognosene (scenarioene) til SSB vil Rakkestad kommune over de neste 20 årene få et sted mellom 170 og 570 nye innbyggere. I 2040 vil da kommunen ha mellom 8 400 og 8 800 innbyggere. Utviklingen er relativt svak sammenlignet med Østfoldkommuner og landet som helhet. Vår konklusjon svært lav befolkningsøkning ventes de neste 20 årene arbeidskraftandelen har sunket noe, og vil sannsynligvis synke noe videre, siden andelen eldre i befolkningen vil øke. Samtidig må en konkludere med at sysselsettingen i befolkningen innen kommunen i dag ligger på et normalt nivå. Kommunale planer Kommuneplan Det er iverksatt prosesser for å fornye kommuneplanen til Rakkestad kommune. Gjeldende kommuneplan har flere mål og strategier som må vurderes om de var suksessfulle, eller trenger revidering. En større svakhet ved den løpende kommuneplan er at den ikke har oppnådd tilstrekkelig gjennomslag og legitimitet i det politiske miljø og store deler av ledelses-, administrasjons og tjenesteapparatet. Oppsiktsvekkende Det medfører utfordringer: - Vedtak, tiltak o.a. som ikke er godt i samsvar med kommuneplan og handlings- og økonomiplan. (Meget foruroligende) - Ad hoc løsninger i bred målestokk som ikke har god planmessig forankring. (Foruroligende, og bør komme frem i de ikkeøkonomiske revisjonsprosessene) I alle deler av organisasjonen og lokalmiljøet politisk nivå så vel som i administrasjons- og tjenesteapparatet og det sivile samfunn resulterer

det i uforutsigbarhet i hverdagen. (Og med mindre trivsel og livskvalitet som resultat?) Det er en hovedårsak til at Rakkestad kommune setter i gang en full revisjon av kommuneplanen, og dessuten strammer opp det underordnede planverk i 2020 2023. Nytt kommunestyre gis med det også mulighet til å sette sitt fotavtrykk på framtiden. Samfunnsplanen Det var fem hovedtemaer Rakkestad kommune satte seg i perioden 2011 2022 som skulle styre utviklingen av lokalsamfunnet. Hvert emne hadde delmål for å bryte det ned i mere håndterbare størrelser. 1.) Første tema er at kommunen har et godt omdømme utad og at innbyggerne føler tilhørighet og identitet til lokalsamfunnet. Det realiseres gjennom flere delmål. Et av dem er oppfølging av levekår, og å jevne ut forskjeller når kommunen sammenligner seg med fylket eller landsgjennomsnittet. Rakkestad kommune kommer lavt ut på en del målinger. Det er viktig også å utvikle sentrumsområdet. Samtidig står det sentralt å ivareta spredt boligbygging. Kommunen har gjort mye for å forringe sentrum gjennom årene ved å la forfalle, rive og bygge ned mange grønne arealer sentrum er på en måte reddet av private som på tross av alt har reddet Liensgården, laget en liten park, blåst liv i forretningslivet igjen ved tiltakene i en sentral sentrumsgård : Ringsby blomster, Vinmonopolet og Fru Blom, og enkelte andre positive tiltak som ikke er kommunens fortjeneste. Det har vært positivt med kommunens engasjement for å pynte sentrum med blomster og gode utemøbler, og ved å skape gode parkeringsforhold, og vi ser at det plantes trær i disse dager, noe som er gledelig. Frivillig organisasjons- og kulturliv og integrering/inkludering til lokalsamfunnet er framhevet som tiltak. Rakkestad kommune har en befolkning med relativt sterk identitetsfølelse. Et flertall av innbyggerne ville i en innbyggerundersøkelse i 2016 kommunereformprosjektet at kommunen skulle fortsette som en egen enhet.

Folkehelse er et tema i kommuneplanen. En målsetting beskrives som å redusere sosiale ulikheter og livsstilssykdommer sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er et stykke på vei arbeidet med som å etablere frisklivssentral og folkehelsestier men flere tiltak gjenstår. I det perspektivet er alle ønskede effekter ikke hentet ut. SLT en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet ble etablert i 2017. Rakkestad kommune definerte i 2019 sin egen BTI modell (Bedre tverrfaglig innsats) med det formål bedre å samordne sin innsats og tiltak overfor barn og unge i bred målestokk. Det er gjennomført flere tiltak for å utvikle sentrumsområdet samtidig som det er tatt vare på den spredte boligbebyggelse som institutt på bærekraftige premisser. Frivillighetstradisjonen og frivillighetskulturen står sterkt i Rakkestad kommune. Det kommer til syne blant annet i en befolkningsundersøkelse «Oss i Østfold 2019». 2.) Andre hovedtema er at privat og offentlig infrastruktur i et samspill skal utgjøre den samlede infrastruktur i lokalsamfunnet i 2022. Fokus er på offentlig transport tog og buss og veiforbindelser mot Indre Østfold og Sarpsborg, gang- og sykkelveier, vann, avløp og avfall og bredbånd. Det har vist seg utfordrende. Det er vanskelig for en liten kommune å få til noen endringer vedrørende tog, buss og vei viser det seg. Staten og fylkeskommunen styrer i hovedsak (det er nær 100% antar vi) offentlig transport og riks- og fylkesveinettet. På tross av den oppmerksomhet kommunen har på sakskompleksene har tilbudene heller blitt svakere enn forbedret i kommuneplanperioden. Og her vil jo kommunen gjerne utslette jernbanehistorien ved riving. Heia stasjon, deler av Gautestad stasjon, Rudsbrua holdeplass, Kåen holdeplass, Alna holdeplass, Hverven holdeplass alt er borte. Ingen busser lørdag og søndag. Ingen tog lørdag og søndag. Det er tankevekkende.

Rakkestad kommune har rettet et sterkere fokus på eget veinett. I 2020 ble bevilgningene til formålet styrket markert. Dette er svært positivt Tiltak for å realisere egne målsettinger og overordnede myndigheters miljø- og andre krav vil prege den kommunale dagsorden på vann-, avløps- og renovasjonsområdet i 2020 2032. Det kommer til å kreve store årlige investeringer Det kommer til å kreve store årlige investeringer i hele perioden. Med hensyn til måloppnåelse, er det naturlig nok for tidlig å si noe om resultatene. Rakkestad kommune har også satt i verk et treårig prosjekt med formål å sikre bredbåndstilgang i alle deler av kommunen. 3.) Tredje hovedtema er næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Rakkestad kommune vil bidra til å etablere et mer balansert nærings- og industrimiljø. Landbruk og skogbruk er fortsatt en basis i Rakkestadsamfunnet, men viktigheten av å bygge opp et variert og bredt næringsliv er sterkt framhevet. Rakkestad kommune har direkte og indirekte bidratt til en betydelig utbygging og utvikling i og i nærheten av Rakkestad sentrum i de siste ti årene. Rudskogen næringspark er (En god lokalisering) med kommunen som en sentral aktør for alvor åpnet som næringsområde i kommuneplanperioden. I dag sysselsetter bedrifter i Rudskogen næringspark ca. 300 arbeidstakere og en relativt variert og bred næringsvirksomhet. Et fungerende og vitalt næringsliv er en bærende faktor for bosetting og befolkningsvekst. Rakkestad kommune vektlegger dessuten å medvirke i utbygging og utvikling av gode bomiljøer for å oppnå framgang og vekst i samsvar med målsettinger i kommuneplanen. Det omfatter direkte og indirekte deltakelse i realisasjonen av: - Prestegårdsskogen boligområde (ca. 300 enheter). (Ikke det beste som er skapt, men akseptabelt)

- Fladstad boligområde (ca. 65 enheter). (Preges av dårlig skjønn, og dårlig planhåndverk) - Harlemåsen boligområde (ca. 40 enheter). 4.) Fjerde hovedtema er kommunal virksomhet og kommunens forpliktelser som velferdsaktør, forvaltningsorgan og samfunnsutvikler. Et delmål er å styrke plan- og saksbehandlingskapasitet. Det er gjennomført. (Et meget bra tiltak) Barnehage og skole er bygget ut og styrket i planperioden. I barnehage er både pedagog og bemanningsnormer oppfylt og lærernormen i grunnskolen er tilfredsstilt. Det står bra til i disse sektorene. Det er hovedinntrykket. Rakkestad kommune har bygget Rakkestad ungdomsskole, Bergenhus skole, Os skole og Kirkeng skole nye siden 2006. Samtlige skolebygg er moderne og av god standard. Skolene er meget gode, og dette er Rakkestads suksesshistorie. Rakkestad kommune har satset tungt på forebyggende og helsefremmende tilbud i helse- og omsorgstjenestene i de siste fire fem årene. Disse funksjonene er spesielt prioritert: - Psykisk helse. - Rusomsorg. - Helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Fysio- og ergoterapitjeneste. - Barnevern. - Tiltak for økt egen- og hverdagsmestring og rehabilitering og livskvalitet blant brukere av kommunale omsorgstjenester. 5.) Det siste hovedtema er energi og miljø og hvordan disse områder kunne flettes sammen for å bedre løse regionale og nasjonale målsetninger på miljø- og energiområdet. Undersøkelser relatert til etablering av vindmølleparker er gjennomført. Ble det her utarbeidet noen rapporter i denne sammenheng? Rakkestad kommune uttalte høsten 2019 at det var lite ønskelig med lokalisering av slike anlegg i kommunen. Dette ble i Rakkestad kommunestyre enstemmig nedstemt.

Arealplanen Rakkestad kommunes gjeldende arealplan er fra 2011. Med hensyn til forutsetninger for befolkningsutvikling ble målsettingene oppfylt for flere år siden. Dette er et meget godt utgangspunkt for kommunen, siden man ikke ligger på etterskudd. Som det går fram av analysen foran, er den også realisert på en rekke andre områder. I løpet av de årene som har gått siden arealdelen ble besluttet, har flere rammebetingelser lokalt, regionalt og nasjonalt endret seg. De utfyllende bestemmelser treffer ikke alltid riktig og enkelte av dem har til en viss grad blitt uthulet gjennom dispensasjoner. Et ganske overraskende faktum - dette kan ikke fortsette som før. På andre områder er det avvik mot nyere retningslinjer og bestemmelser slik at gjeldende regler er mangelfulle i forhold til aktuell praksis. Det vil si for stor uoversiktliget. Det er mest formålstjenlig og korrekt å sette i gang en full revisjon av kommuneplanen innen og på de premisser som nå gjelder med hensyn til befolkning og befolkningsutvikling, demografi, skolestruktur, annen sosial og fysisk infrastruktur, næringsvirksomhet, boligbygging og annet. En overordnet strategi for arealbruk i kommuneplanen fastsettes innen rammene i nasjonale føringer for planlegging, fylkesplan og fylkesplanstrategi og FN 17. Bærekraftmålene kunne gjerne diskuteres i den endelige planstrategien, og spesielt målene 11 og 12 Bærekraftige byer og samfunn Ansvarlig forbruk og produksjon. Arealstrategien omfatter således anvendelse av dyrket mark til boligetableringer (spredt vs. tett utbygging), næringsutvikling, transport o.a., og er av de viktigste politiske diskusjoner inn i prosessen med ny arealplan. Løsningen er enkel det er bare å slutte med og bygge ned matjorden det er nok knauser å bygge på. Andre planer Pr i dag har seksjonene flere planer relatert til ulike bruksområder. Det er totalt 48 planer fordelt på 9 seksjoner. De er i varierende posisjoner og tilstander. Noen må erstattes, andre må rulleres eller

revideres og enkelte må ferdigstilles. Den totale oversikten over disse planene er vedlegg til dette dokumentet. Oppsummering Tallenes tale Slik statistikken er pr. i dag, ligger Rakkestad kommune noe foran landet på aldringsbølgen. Andel 70 år og eldre er 12 prosent på landsbasis mot 15,5 prosent for Rakkestad kommune. Dette er en ubetydelig forskjell. (31.12.2019). Gitt at denne tendensen holder seg i de nærmeste 12 årene, er effekten et sterkere press på kommunale tjenester rettet mot eldre og omsorgstrengende. Samtidig går etterspørsel etter barnehage- og skoletilbud relativt sett ned. Det er vanskelig å spå noe helt sikkert. De yngre aldersgrupper utgjør en mindre og mindre andel av befolkningen. Det medfører temmelig sikkert store prioriteringsvanskeligheter og prioriteringskonflikter for kommunen. Den faktiske etterspørsel etter tjenester og ressurser kommer til å vokse i både barnehage, skole og helse og omsorg. - Her er vel konklusjonen feil barnehage og skole vil kreve mindre ressurser, som det står det lenger oppe helse og omsorg vil kreve økte ressurser. Suksess eller problemer avhenger av om Rakkestad kommune makter å stå i prioriteringsdilemmaene. Norge er i akkurat samme situasjon som Rakkestad kommune. Om enn ikke i tilsvarende grad. Rakkestad kommune står i 2020 2032 i flere sammenhenger overfor å måtte prioritere helse og omsorg over barnehage og skole, og etter hvert flytte midler fra oppvekst til helse og omsorgsformål. Det må gjenspeile seg på de forskjellige arenaer arealplanlegging bør ta hensyn til befolkningssammensetningen, enkelte tilbud bygges opp og andre reduseres og all kommunal aktivitet skal finansieres Ja, all kommunal aktivitet må det finnes midler til. Ifølge Statistisk sentralbyrås hovedscenario har Rakkestad kommune ca. 8 800 innbyggere i 2040. Det medfører en vekst på i gjennomsnitt 0,33 prosent pr. år fra 2020. Kan karakteriseres som en nesten ubetydelig

vekst, men her finnes det feilmarginer. Det er vanskelig å fremskrive slike tall, da fremtiden viser seg å aldri blir helt slik en forestiller seg. I 2032 ved utgangen av den kommende kommuneplanperiode er folketallet på ca. 8 590. Det gir en økning på ca. 30 mennesker pr. år i all hovedsak innflytting. For å oppnå denne utviklingen må private og offentlige tjenestetilbud i bred skala holde et høyt nivå. Rakkestad kommune vil også i det perspektivet stå overfor prioriterings- og fordelingsdilemmaer. Sammenlignet med østfoldkommuner og Norge, oppnår Rakkestad kommune en relativt svak befolkningsutvikling i 2020 2032. Det medfører at Rakkestad kommune gjennom inntektssystemet for kommunesektoren også vil oppleve en svak inntektsvekst. I en viss grad kan kommunen som en konsekvens av sine strategiske valg påvirke hvilke grupper av mennesker den tiltrekker seg. De ulike prioriteringer må sånn sett være godt politisk forankret, ha aksept i nær sagt alle deler av rakkestadsamfunnet og konkret beslutte hvilke oppgaver og områder det skal satses på. For at de kommende planer og planprosesser skal oppnå et forutsigbart og helhetlig rammeverk, er det viktig at planstrategien gjør overordnede valg som føringer for det etterfølgende planarbeidet. Kommuneplan og de underliggende sektorvise planer er styringsverktøyet for kommunen i de neste årene. Med de rammer som kommuneloven, plan- og bygningsloven og nasjonale og regionale retningslinjer, føringer og premisser setter, vil et fungerende og godt planverk være avgjørende i kommunenes hverdag og utvikling framover. De kommuner som ikke ivaretar sine planoppgaver, møter etter hvert eksistensielle problemer og utfordringer. Vi er av den oppfatning at dette er å overdramatisere noe. Utviklingstendensene innebære ikke et være eller ikke være, siden det fortsatt er en befolkningsøkning i kommunen, og et næringsliv i vekst. Planstrategiens rolle er å beskrive politiske føringer og rammer for det videre planarbeid i fire års horisont. Rådmannen understreker at det må gjøres strategiske valg (overordnede temaer) med et grunnlag i de analyser som er foretatt foran i denne

planstrategien. Det vil materialisere seg i ulike strategier for å oppnå ønsket utvikling og demme opp og kompensere for det som er uønskede og uholdbare tilstander. Strategiene bør være absolutte (Dette oppfatter vi som litt for kategorisk) i den forstand at planer etablert innen planstrategien må følge de rammer som den trekker opp. De har da en gjennomgående rød tråd som gir et godt fundament for oversiktlig økonomisk og annen styring i en sunn og robust kommune. Befolkningsstrategi Rakkestad kommunes befolkning eldes, og prognosene for folketallsvekst er relativt svake. Gitt påregnelige økonomiske rammer i 2020 2032, er det en utvikling som må tas på det største alvor. Endringene er ikke store, så det er ingen grunn til å overdramatisere. Rakkestad kommune har framover ikke samme mulighet til å prioritere de fleste grupper av mennesker på samme måte som hittil. Hva vil dette innebære konkret? Det må uttrykkes i planstrategien, den kommende kommuneplanen og det underliggende, sektorvise planverket som etter hvert skal fastsettes. Allerede satses det som en følge den pågående utviklingen tungt på de forebyggende og helsefremmende tilbud i helse- og omsorgstjenestene. Disse funksjoner er spesielt prioritert: - Psykisk helse. - Rusomsorg. - Helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Fysio- og ergoterapitjeneste. - Barnevern. - Tiltak for økt egen- og hverdagsmestring og rehabilitering og livskvalitet blant brukere av kommunale omsorgstjenester. Rakkestad kommune må også ha oppmerksomhet mot de yngre deler av befolkningen, og for å forbedre situasjonen for disse aldersgrupper bør faktorer som påvirker flyttestrømmer (for og mot) identifiseres. NB - Slike undersøkelser gjøres sjelden, men er svært nyttige for all planlegging i kommunene.

Barnehage, skole og idretts-, trivsels- og andre kulturelle tilbud er viktige. Det samme gjelder den samfunnsmessige infrastrukturen av forskjellige karakter (kollektive transporttilbud, veier, jernbane, næring, sentrumsområdene, boligfeltene, mulighet for en spredt boligbygging o.a.). Næring og arbeid er sentrale parametere for bosetting. I Rakkestad kommune er det mange som pendler til arbeidsplass i annen kommune, men det er også en relativt høy andel arbeidstakere som har sin arbeidsplass i Rakkestad kommune. Det pendler vel omtrent tusen inn og tusen ut hver dag. Gode kollektive transportmuligheter og standard på veinettet er av den grunn flaskehalser for utviklingen av Rakkestadsamfunnet. Det har dessverre ikke skjedd noe med hovedveiene på femti år. Et bredbåndsnett som dekker hele kommunen bør bygges ut tidlig i kommuneplanperioden. Statistisk sentralbyrå beskriver en befolkningsvekst for Rakkestad kommune på i gjennomsnitt 0,33 prosent pr. år. En sterkere utvikling må sannsynliggjøres eller dokumenteres i plangrunnlaget og planene. Hva betyr dette? Gjennomgang av status for Rakkestad kommune i 2019 og 2020 og veivalg for å oppnå den ønskede utvikling for 2020 2032, leder mot at kommunen i den aktuelle perioden peker ut følgende utviklingsstrategi: - Rakkestad kommune ligger midt i tidligere Østfold fylke mellom de relativt tett befolkede regionene Nedre Glomma og Indre Østfold og forholdsvis nært Osloområdet - Fra Rakkestad kommunes side legges det til rette for at kommunen skal bli en attraktiv bokommune for innbyggere i yrkesaktiv alder som også arbeider i andre kommuner. - Strategier er: Gode barnehagetilbud og gode skoletilbud.

Gode fritids-, trivsels- og kulturtilbud i regi av lag og foreninger og Rakkestad kommune (blant annet ny kulturskole). Varierte og gode boligområder og bomiljøer. Et kommunesentrum som dekker de grunnleggende og fleste behov for private og offentlige tjenestetilbud (handel og private- og offentlige tjenestetilbud). Det har dessverre gått den vei høna sparker lenge, men med håp om endring de siste år. Innen 2030 å rehabilitere og bygge ut en teknisk og samfunnsmessig infrastruktur for et samfunn på ca. 10 000 innbyggere. (?) (Overinvesteringer?) Et styrket offentlig transporttilbud (vei, buss og tog) er et element av det. Her har kommunen ingen virkemidler viser det seg i praksis. - Utvikle det lokale næringslivet strategisk i samhandling med Rakkestad Næringsråd og enkeltbedrifter og i samsvar med næringsplanen som en del av det samlede kommunale plansystemet. - Funksjonelle og gode helse- og omsorgstjenester. - Et fokus på forbyggende, helsefremmende og rehabiliterende aktivitet for å sette mennesker i alle aldre i stand til å klare seg selv best mulig og lengst mulig i hverdagen. En god plan - Godt tverrsektorielt samarbeid er et viktig redskap for å oppnå ønskede resultater. - Et moderne sykehjem står klart ved årsskiftet 2023 2024 med tilbud til de som trenger institusjonsplass. Arealstrategi Å utvikle en kommune og et lokalsamfunn er et puslespill der mange brikker må passe godt sammen. Endringer et sted har konsekvenser andre plasser eller for hele bildet. Av de helt avgjørende premisser er sentrumsområders og sentrale funksjoners betydning for oppbygging av all samfunnsmessig infrastruktur veinett, gang- og sykkelveier, støytiltak, kommunaltekniske anlegg, bolig- og næringsområder, klima- og miljøtiltak, ulike offentlige institusjoner og annet.

Analysene peker mot disse prioriteringer for Rakkestad kommune i 2020 2032: - Nye områder for utbygging bør bidra til utvikling og vekst i Rakkestad sentrum. Er det boligområder det tenkes på her? - Eksisterende infrastruktur og følgefunksjoner skal av økonomiske- og andre ressurshensyn anvendes i så stor grad som mulig i nye tiltak og prosjekter. Rakkestad kommune bør styrke sin areal- og lokaliseringspolitikk, som er noe svak, nettopp av denne grunn. - Maksimalt 15 da. dyrket mark kan omdisponeres til utbyggingsformål pr. år i planperioden. Her bør man vurdere en nullvisjon. - Med egne prosjekter og andre private og offentlige tiltak og investeringer å utvikle seg til et mer attraktivt bosted for innbyggere i omkringliggende kommuner og for næringsaktører og andre samfunnsaktører i variert og større skala enn hittil. - Opp til 10 prosent av utbygging av boliger kan skje typisk spredt. - Såkalt vedlikeholdsutbygging etableringer i områder hvor sentrale funksjoner er på plass kan finne sted i Degernes sentrum (lokalsenter). Konklusjon De fleste av Rakkestad kommunes planer trenger revisjon og fornyelse. Årsaken er at kommunen og samfunnet for øvrig har endret seg etter de opprinnelige forutsetningene. Det vil etter all sannsynlighet også gjenta seg. Aller enklest uttrykkes eller synliggjøres det i at befolkningsutviklingen har blitt sterkere enn forutsatt. Befolkningsutviklingen har ligget innenfor feilmarginene i prognosene. Dessuten er planhierarkiet et annet og plankravene forsterket. Verken samfunnsplanene på forskjellige nivåer eller arealplanene har en adekvat plattform, og er dermed heller ikke tilstrekkelige relevante som grunnlag for å gjøre riktige og gode prioriteringer. Stillstanden som var i 2014 2018 på grunn av kommunereformprosjektet er mye av årsaken til dette. Rakkestad kommune skal i første omgang revidere sin kommuneplan både samfunns- og arealdelen.

Det følges opp med fastsetting av sektorplaner fram til 2023. Ytterligere planbehov konkretiserer seg av den overordnede planleggingen som nevnt. Rakkestad kommune vil ha begrensede planressurser. Det er viktig å etablere et planregime og et planverk og en planforvaltning som det er mulig å håndtere i planperioden. På alle måter er dette et suksesskriterium. Covid 19 pandemien herjer i 2020 i Norge og resten av verden. Den vil kunne ha både kort og langsiktige konsekvenser for Rakkestad kommune og resten av verden. Det er ikke tatt hensyn til i denne planstrategi, men har muligens som konsekvens at plangrunnlag og planforutsetninger raskt må korrigeres. Vedlegg: Planoversikt Noen generelle bemerkninger : Det mangler et fokus på jordbruk og skogbruk som bærebjelker i kommunen både sosialt, kulturelt og med tanke på arbeidsplasser og økonomi. Det mangler også et fokus på pålagte arbeidsoppgaver for å bevare kulturlandskapet med alle landskapsverdiene og rekreasjonsverdiene, naturområdene og biologisk mangfold. Det hadde vært ønskelig med en samlet Forvaltningsplan for Fjella, og en Kulturminneplan som mange kommuner har utarbeidet. Denne planstrategien har mange av demografiske betraktninger, og overdramatiserer hva som eventuelt kan komme til å hende. Den bør heller ha fokus på de foreliggende realiteter, og de som bor i kommunen pr i dag og ikke drøfte relativt luftige hypoteser om fremtiden hvor store endringer er svært lite sannsynlig. Den mangler konkrete forslag for hva man ønsker skal bli utbedret når det gjelder hovedveinettet og lokalt veinett her kunne en gå inn på veistandard og veibredder på de enkelte strekningene og diskutere tiltak for å bedre trafikksikkerheten. Når det gjelder kollektivtrafikken bør det utarbeides en samordnet plan for hva man vil med tog og buss, slik at ikke initiativene blir som slag i løse luften.

Vannforsyning er så vidt nevnt i planstrategien her kunne en med fordel ha lagt frem noe om alternativene som foreligger da dette blir en av de tyngste investeringene i kommunen fremover. I samme omgang kunne det står noe om planer for forvaltning av bygdas hovedvassdrag. Det bør utarbeides en omfattende hydrologisk studie som dekker et hensiktsmessig geografisk område, eventuelt ut over kommunens grenser for å skaffe oversikt over de hydrologiske ressursene som er tilgjengelige nå og i fremtiden, med hensyn til dagens og fremtidens teknologi. Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Indre Østfold