Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim
Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere det økte veibehovet Det nytter ikke å bygge seg ut av køproblemene Fylkeskommunene klarer ikke å finansiere det økte tilskuddsbehovet Lokale vedtak kan svekke satsingen Utfordringer Hvordan stimulere til mer helhetlig virkemiddelbruk? Hvordan få til et bedre samarbeid mellom staten og byene? Hvordan stimulere til mer kostnadseffektive virkemiddelbruk?
Er det mulig å nå nullvekstmålet? Bygg opp under trafikkgrunnlaget Befolkningsøkningen skjer som fortetting Økningen i arbeidsplasser skjer i sentrum Ingen nye i parkeringsplasser i sentrum Antall avganger på kollektivtransporten øker i takt med passasjerveksten Rammebetingelser bil/kollektivt 20 % bedre fremkommelighet kollektivt 20 % økte kostnader for bruk av bil Biltilgang reduseres i takt med bedre kollektivtrafikk
STATUS I TO BYOMRÅDER NEDRE GLOMMA OG BUSKERUDBYEN
Befolkningsvekst Befolkningsvekst Buskerudbyen: Fortettingsalternativet fokuserer mer av veksten til allerede befolkningstette områder Sammenheng mellom befolkningstetthet og befolkningsvekst i de to ulike 2040-alternativene Trendalternativ (alt.0) Fortettingsalternativ (alt.1) 1.850 1.800 450 400 350 400 350 250 250 150 50 0 0 3.000 Befolkningstetthet 2010 Befolkningstetthet 2010 0 0 3.000
Økning innb. Økning innb. Nedre Glomma Befolkningsveksten kommer i soner med høy befolkningstetthet Sammenheng mellom befolkningstetthet 2010 og befolkningsvekst i de to ulike 2040-alternativene 0,9 0,8 0,7 0,6 2040 trend 2040 scenario 1 0,9 0,8 0,7 0,6 3 1 2 0,5 0,4 0,3 0,2 3 4 2 1 0,5 0,4 0,3 0,2 4 0,1 0,1 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2010 Bef.tett (1000 innb/km2) 0,0 0,0 0,2 0,4 0,6 0,8 1,0 1,2 1,4 1,6 1,8 2,0 2,2 2010 Bef.tett (1000 innb/km2)
Vekst alt.1 vs. alt.0 Buskerudbyen - Ingen sterk sammenheng mellom bilandel og fortetting Befolkningsvekst alt.1 vs. alt.0 (prosentpoeng) og bilandel (%) 300 150 0 Sentrum Drammen I soner hvor fortettingsalternativet har høyere befolkningsvekst enn trendalternativet bør i teorien bilandelen være lav -150-300 -1.500 0 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 Beregningene våre viser ikke en sterkt sammenheng her, men bilandelen er også relativt jevnt mellom sonene (mesteparten innen intervallet 55-65%) lav Bilandel 2010 høy
Økning innb. Økning innb. Nedre Glomma Befolkningsveksten kommer i soner med lavest bilandel Sammenheng mellom bilandel og befolkningsvekst i de to ulike 2040-alternativene 0,9 0,8 0,7 0,6 2040 trend 2040 scenario 1 0,9 0,8 0,7 0,6 1 3 2 0,5 0,4 0,3 0,2 1 2 4 3 0,5 0,4 0,3 0,2 4 0,1 0,1 0,0 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 0,55 0,60 0,65 0,70 0,75 Bilandel RVU 0,0 0,30 0,35 0,40 0,45 0,50 0,55 0,60 0,65 0,70 0,75 Bilandel RVU
Buskerudbyen bilandel på 60 % og liten effekt av strategi Andel av veksten fordelt på reisemiddel for de to ulike 2040-alternativene Trendalternativ (alt.0) Fortettingsalternativ (alt.1) Bilfører Bilfører Pasassjer Passasjer Gang Sykkel Kollektiv 20,1% 3,7% 5,7% Gang Sykkel Kollektiv 20,1% 3,7% 6,8% 60,0% 59,7% 10,5% 9,7% I fortettingsalternativet tas en marginalt større andel av veksten av kollektivt (6,8% vs. 5,7%). Ellers er veksten relativt jevnt fordelt mellom reisemidlene i de ulike 2040-scenariene
Nedre Glomma: Fortetting reduserer bilenes andel av veksten I scenario 1 øker andelen av reiser med sykkel og gange på bekostning av bilreiser Veksten i kollektivreiser er liten mellom scenarioene Tiltakene i scenario 1 oppnår ikke en nullvekst i bilreiser 2040 trend 2040 scenario 1 2,1% 3,5% 3,8% 13,8% 14,8% 61,9% Bilfører Passasjer Gang Sykkel Kollektiv Annet 2,0% 4,8% 3,9% 16,5% 14,9% 57,9% Bilfører Passasjer Gang Sykkel Kollektiv Annet
Arealplanlegging og kollektivtransport Arealplanlegging og kostnader Spredte byer reduserer kollektivandelen Gir økt tilskuddsbehov Dyrere å nå 0-vekstmålet Fortettingsstrategier bør bygge opp under trafikkgrunnlaget for kollektivtransporten Fortette der kollektivtilbudet er best Fortette der det er markedsgrunnlag for et godt kollektivtilbud Arealstrategier må følges opp med økt satsing på drift av kollektivtransporten Og kan gi grunnlag for mer effektiv drift Muligheter Resultatavhengig finansiering Biltrafikk Kollektivtrafikk Rettighetsbasert Bymiljøavtaler må inkludere drift av kollektivtransporten Tilskudd til drift Trafikkgrunnlag for bybane eller superbuss Effektivisere rutetilbudet Framkommelighet Holdeplasser Linjenett
Takk for oppmerksomheten! Kilder: UA-rapport 49/2014: Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler UA-notat 52/2013: Bymiljøavtaler i NTP: Et godt virkemiddel for bedre kollektivtrafikk og miljø? www.urbanet.no