Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt

Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2010-19 Oppfølging av forslaget til NTP i Region øst

0-visjonens 3 grunnpilarer Etisk verdigrunnlag Ethvert menneske er unikt, og kan ikke byttes mot andre verdier Vitenskapelighet Menneskets tåleevne er kjent, og veg og kjøretøy må bygges ut fra dette Klare ansvarsforhold Trafikanten skal følge lover og regler, men samtidig må systemutformerne få et større og klarere ansvar

6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Nullvisjonskurven Utvikling i antall drepte og hardt skadde 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 År 600 500 400 300 200 100 0 Drepte + hardt skadde Drepte Drepte + hardt skadde Drepte

! Offentlig veg All ferdsel skjer på eget ansvar

Trafikksikkerhetsfilosofi

0-visjonen Overholdelse av fartsgrenser og bruk av personlig verneutstyr kan halvere antall trafikkdrepte

Du kan fylle bilen med så mye sikkerhetsutstyr du vil. Til syvende og sist er det beltene og i neste omgang hodestøttene som er viktigst om ulykken skulle være ute. Professor Inggard Lerheim

Statens vegvesens kampanjevirksomhet

Sammenheng mellom fart og skader/ulykker 60 % 40 % skader/ulykker 20 % 0 % -20 % -40 % -60 % -15% -10% --5% 0% 5% 10% fart Dødsulykker Personskdeulykker Materielle skader Kilde : TØI

Dødsrisiko for fotgjengere 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 0 10 20 30 40 50 60 70 Hastighet km/t

30

50

70

Risikoverdier for ulike motorvegtyper

Føring; Nullvisjonen NTP Transportetatenes forslag til NTP 2010-2019: Statens vegvesen anbefaler at det fastsettes som mål at antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken skal reduseres med minst en tredel, fra om lag 1 200 pr år i dag til maksimalt 800 i 2020

Føringer i NTP forslaget Alt trafikksikkerhetsarbeid skal bygge på nullvisjonen. Planforslaget beskriver hovedtrekkene i en strategi for hvordan det kan skje en utvikling i retning av et slikt framtidsbilde: Tiltak rettet mot ulykkestyper med gjennomgående høy alvorlighet, det vil si møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av myke trafikanter, må prioriteres. Den trafikantrettede virksomheten må i større grad enn tidligere rettes mot høyrisikogruppene i vegtrafikken. Politiets og Statens vegvesens ressursinnsats til kontroller må økes. Nye teknologiske muligheter må i større grad utnyttes, gjennom å legge til rette for økt utbredelse av trafikksikre biler og utnyttelse av trafikksikkerhetspotensialet innenfor ITS

Ulykkesutvikling og foreslått reduksjon fram til 2020 (D/SH) 700 600 500 391 400 300 200 100 0 260 jan 1991 jan 1992 jan 1993 jan 1994 jan 1995 jan 1996 jan 1997 jan 1998 jan 1999 jan 2000 jan 2001 jan 2002 jan 2003 jan 2004 jan 2005 jan 2006 jan 2007 jan 2008 jan 2009 jan 2010 jan 2011 jan 2012 jan 2013 jan 2014 jan 2015 Antall drepte og hardt skadde siste 12 måneder jan 2016 jan 2017 jan 2018 jan 2019 jan 2020

NTP 2010-2019 Antall drepte er mer enn halvert siden 1970 Trafikken en mer enn tredoblet siden 1970 Risikoen er redusert med 85 % Målrettet trafikksikkerhetsarbeid nytter Transportetatene styrer mot nullvisjonen

600 500 400 300 200 100 0 Ulykkesutviklingen i Norge Drepte i trafikken, 1948-2007 452 312 338 269 282 Positiv ulykkesutvikling siden 1970 halvering til 2004 Størst reduksjon de første 20 årene, siden jevn, svak reduksjon 230 Antall 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 560 133

NTP 2010-2019 Hovedtrekk i strategien er: Satsing på uhellstyper med høy alvorlighetsgrad (møte-, utforkjøring-, og fotgjengerulykker utgjør 86 %) Trafikantrettet virksomhet rettes mot høyrisikogruppene (unge og eldre trafikanter, trafikanter med annen kulturell bakgrunn, MC førere) Politiets og Statens vegvesens kontrollinnsats må styrkes Ny teknologi (ITS) må tas i bruk

NTP 2010 2019 (innsats 1) Møteulykker midtrekkverk/midtdeler ved ÅDT over 8 000 midtfelt/midtmarkering ved ÅDT mellom 4 000 og 8 000 fartsgrensesystem og bruk vurderes beregnet behov 7 milliarder

NTP 2010 2019 (innsats 2) Utforkjøringsulykker krav til sideterrenget skal være oppfylt overraskende og farlige kurver skal skiltes alle veger med 70 km/t eller mer skal ts-inspiseres

NTP 2010 2019 (innsats 3) Fotgjenger og sykkelulykker - gangfeltene skal gjennomgås - lave fartsgrenser i tettbygd strøk - alle g/s ruter som staten har ansvaret for skal gjennomgås

NTP 2010 2019 (innsats 4) Trafikksikker atferd/høyrisikogrupper Kontrollvirksomhet - Politiet skal prioritere aggressiv atferd, fart, verneutstyr og rus - Statens vegvesen skal prioritere bilbelte - og teknisk kontroll - ATK digitaliseres, streknings-atk vurderes - Få men store kampanjer

Ny teknologi NTP 2010 2019 (innsats 5) - nye biler har bedre innebygd sikkerhet - ESC, beltepåminner, nakkeslengbeskyttelse -4 5 EuroNcapstjerner - ISA, alkolås, ecall - dynamiske fartsgrenser - men ikke alt som reklameres for har trafikksikkerhetseffekt

NTP 2010 2019 (effekter) Utgangspunkt 2004-2007 1 200 Forventet trafikkvekst i perioden + 165 Kjøretøyutvikling -260 SVV tiltak frem til 2010-90 Strekningsvise investeringer på stamveg -20 Målrettede tiltak på stamveger -60 Økt kontrollinnsats SVV -20 Regionale investeringer -10 Regionale ts tiltak -35 Politiets innsats -20 Tiltak på jernbanenettet -20 Øvrige tiltak (ikke beregnet) -30 Sum effekt (drept eller hardt skadde) -400

SVRØ: %-andel drepte og hardt skadde trafikanter etter ulykkestype (2003-2007) Fotgjengerulykker 13 % (14 %) Kryssende kjøreretning 12 % (16 %) Utforkjøring 27 % (27 %) Motsatt kjøreretning 34 % (29 %) Andre uhell 6 % (7 %) Samme kjøreretning 8 % (7 %) Tallene i parentes angir antall drepte og hardt skadde i perioden 1998-2002

De mest alvorlige ulykken i region øst 2003-07

Fokusområder - SVRØ Møteulykker Utforkjøringsulykker Ulykker med myke trafikanter Kryssulykker

Hovedstrategi møteulykker (SVRØ) Fysisk skille mellom kjøreretningene Sperreområde (tidligere kalt midtfelt) og lignende Styrket vintervedlikehold Redusert fartsnivå

SVRØ: Midtrekkverk og merket sperreområde Vi foreslår derfor at det for en del av stamvegene i Region øst legges opp til midtrekkverk (12,5 m veg og forbikjøringsstreninger med større bredde) selv om ÅDT i 2020 blir nærmere 5000 enn de forskrevne 8000 kjøretøyene. Det etableres midtoppmerking med Sinus-romleriller ( Dansk modell) på alle veger med bredde over 8,5 meter. Dersom det skal tillates fotgjenger- eller sykkeltrafikk, må bredden økes til nærmere 10 m. Regional prosjekt vurderes for å følge opp satsingen på midtrekkverk og midtfelt.

Behov midtrekkverk/sperreområde I tillegg til større vegprosjekter: Midtrekkverk på 116 km Sperrefelt på 288 km (prioritert gruppe 67 km)

Midtdeler

Midtfelt/sperreområde

Midtfelt/sperreområde

Hovedstrategi utforkjøringsulykker (SVRØ) Redusere konsekvensene av utforkjøring ved gjennomgang av sideterrenget på hele vegnettet som ikke allerede er dekket av tiltak etter TS-inspeksjon Slakere grøfter Sikkerhetsavstand Rekkverksavslutninger Kampanjer og andre informasjonstiltak, særlig mot ungdom Redusere fartsnivå

SVRØ: Trafikksikkerhetsinspeksjon Videreføre arbeidet med fullstendige trafikksikkerhetsinspeksj oner på stamveg med ÅDT>2500 kjt/d Gjennomføre forenklede TS-inspeksjoner eller temarevisjoner på stamveger med ÅDT < 2500 kjt/d og på øvrige rv. Minst mulig bruk av rekkverk - mykgjøring av sideterreng.

Rekkverksavslutning - før

Rekkverksavslutning - etter

Hovedstrategi - ulykker med myke trafikanter Sikring av kryssingssteder Økt fokus på sykkelulykker med tiltak Lavere fartsgrenser

Sikring av kryssingspunkter Tosidig belysning ved etablering av nye kryssingspunkter Det bør ikke tilrettelegges for gangfelt der fartsgrensen er høyere enn 50 km/t Mer bruk av opphøyde gangfelt Strenge krav til beplantning og andre sikthindre Feil plasserte gangfelt er farligere enn å krysse på egen risiko (falsk trygghet)

Hovedstrategi - kryssulykker Ombygging av ulykkeskryss eller kryss hvor det kan forventes alvorlige ulykker, i hovedsak til rundkjøring Oppstramming av eksisterende rundkjøring TS-revisjon av planer

Rundkjøring

SVRØ: ATK og fart Det utarbeides en dynamisk regional rammeplan for ATK Region øst vil ta i bruk streknings-atk på spesielt ulykkesbelastede strekninger innen 2013 dersom dette blir godkjent brukt Tettere med ATK-boksen på strekninger hvor streknings-atk i påvente av at bruken av dette blir godkjent. På stamvegene settes det opp fartsvisningstavler for hver 100 km på tofeltsveger. Og minst en tavle mellom større byer/reisemål. Det satses vesentlig mer på bruk av vinterfartsgrense

SVRØ: Drift og vedlikehold Fokus vinterdrift. Forbedret friksjon og fremkommelighet. - økt bruk av salt må sees i sammenheng med miljøsiden!

Trafikant - Høyrisikogruppene Unge (16 21) både bilførere og -passasjerer Eldre trafikanter (over 75 år) Rusede trafikanter Innvandrere MC-førere. Alle disse gruppene er overrepresentert i alvorlige ulykker.

Forslag til tiltak trafikant: Gjennomføre Si ifra! i alle fylkene i regionen (også i Østfold, Oslo og Oppland) Aktivt bruk av media i TS arbeidet Målrette kontrollvirksomhet inn mot ungdomsmiljøet og risikogrupper for øvrig Stimulere til økt mengdetrening gjennom utadrettet informasjon om dens viktighet. Arbeide med å innføre en ordning med egne uavhengige leger som skal vurdere eldre førerkortinnehavernes evne til å inneha førerkort. Gjelder aldersgruppen over 70 år.

Fokus på gatebilmiljøet Bil til en av jentene i Girls go fast

Kjøretøy Målrettet og mer effektiv kontroll av ungdomsbiler ( råne/gatebiler ) i samarbeid med politiet Bidra med effektivisering av driften på trafikkstasjonen slik at mer tid kan frigjøres til kontroll ute på vegen når risikogruppene ferdes der, samt når tungbilandelen er stor. Økt fokus på bremse- og dekkekontroll ved utekontroll.

ITS og TS Redusere antall ulykker som følge av fart: - For høy fart er en gjentagende årsak til ulykker og at ulykkene ender med drepte og hardt skadde. ISA, streknings-atk og dynamiske fartsgrenser er tiltak som kan bidra til å senke fartsnivået. Elektronisk kant- og midtlinjer Streknings ATK

Areal- og transportplanlegging Areal- og transportplanlegging har grunnleggende betydning for trafikksikkerheten. Antallet personskadeulykker øker omtrent proporsjonalt med antallet kjørte kilometer dersom det ikke gjennomføres andre tiltak som motvirker dette. Unngått trafikk er således lik unngåtte ulykker.

Overordnede prinsipper - SVRØ Statens vegvesen bør aktivt arbeide for å få planlagt og gjennomført prosjektet som bygget opp under en bærekraftig og trafikksikker areal- og transportpolitikk særlig i kollektivknutepunkter. Region øst må ha som policy at trafikksikkerheten etter et utbyggingstiltak minst skal være like god som den var før tiltaket.

Utbyggingsrekkefølge og krav Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge knyttet til reguleringsplaner og arealdelen av kommuneplanen må brukes aktivt. Utgangspunktet er at utbygger skal dekke kostnadene ved det behov som utløses blant annet mht trafikksikkerhetstiltak, og at dette skal være en del av utbyggingen.

Store utfordringer på Romerike framover Regionens sterkest voksende distrikt mht befolkning. Over 40 % befolkningsvekst på Romerike fram til 2030?

Riksvegnettet etter 2010