Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Transkript

1 Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på vei Tid: Rundt minutter, inkludert spørsmål Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Å sørge for bedre trafikksikkerhet en av mine viktigste og mest krevende oppgaver som samferdselsminister. Jobber etter nullvisjonen - null drepte eller hardt skadde i trafikken. Er derfor bekymret for at så mange som 188 mennesker døde i trafikken i 2013, mot 145 året før. Økning på 30 prosent! Tallene så langt i år, viser en mer positiv tendens. Færre drepte i første tre måneder av 2014 enn samme periode siste tre år. [7 drepte i mars i år (til sammenligning var det 11 drepte i mars 2013, 8 drepte i 2012 og 12 drepte i 2011). For årets første tre måneder er det så langt til sammen 33 drepte (mot 34 drepte i 2013, 39 drepte i 2012 og 41 drepte i 2011)] Bra, men ingen garanti for at det varer gjennom året. Også i fjor var det gode tall i årets første 3 måneder. Tallene for hele 2013 var brudd i positiv trend som hadde vart lenge. Viser at vi aldri kan lene oss tilbake i

2 trafikksikkerhetsarbeidet. Vi må holde trykket oppe. Trafikksikkerhet skal stå sentralt i regjeringens arbeid. Vi ser hvert dødsfall i trafikken som et nederlag. Arbeidsrelaterte ulykker Å kjøre bil/tungbil er arbeidshverdagen for mange. Risiko knyttet til dette. En rapport utarbeidet av TØI på oppdrag fra Samferdselsdepartementet i 2012, konkluderte med at 36 prosent av dødsulykkene på norske veier i perioden involverte minst én person som kjørte i arbeid. Yrkessjåfører av tungbil eller buss var innblandet i 30 prosent av dødsulykkene og kjørte det utløsende kjøretøyet i 36 prosent av ulykkene de var involvert i. Andre førere i arbeid utgjorde 6 prosent av ulykkene, men var til gjengjeld den utløsende faktor i 57 prosent av disse. Funnene viser at førerne i de fleste tilfellene var preget av stress, dårlig tid eller tretthet på ulykkestidspunktet. Min forgjenger Magnhild Meltveit Kleppa inviterte bransjen til møte i juni 2012 for å diskutere funnene og mulige tiltak. I 2013 kom TØI med en oppfølgingsrapport som så på ulike medvirkende faktorer til ulykkene. Basert på data fra Statens UAGrapporter, rapporter fra Statens havarikommisjon og intervjue med ni eksperter. Dette for å få bedre grunnlag for å komme fram til tiltak som kan redusere antall arbeidsrelaterte ulykker.

3 Kan medvirkende faktorer til alvorlige ulykker kobles til arbeidsrelaterte/organsiastoriske forhold ved sjåførens arbeidsplass? Det var et av spørsmålene som ble stilt. Hovedfunn: o Ca 12 prosent av kjøretøyene som var involvert i dødsulykker i perioden og som ble klassifisert som utløsende faktor ble kjørt av sjåfører i arbeid. o Andelen utløsende kjøretøy er dobbelt så høyt blant de som ikke kjørte i arbeid enn den er blant yrkessjåfører. o Men ulykker med yrkessjåfører får ofte mer alvorlig utfall og mer medieoppmerksomhet. o Høy fart etter forholdene, manglende bruk av bilbelte og manglende informasjonsinnhenting er de viktigste risikofaktorene i dødsulykker utløst av sjåfører i arbeid. o Risikofaktorer knyttet til fører og organisasjon har større betydning enn risikofaktorer knyttet til kjøretøy. Forskningsleder ved TØI Torkel Bjørnskau skal snakke mer om disse funnene litt senere i dag. Hva kan vi så gjøre? o Må jobbe for at kjøretøyene er i forsvarlig stand og at sjåførene viser ansvar: økt bruk av bilbelte og at kjørehastighet er tilpasset forholdene. o Mange årsaker til en atferd der en yrkessjåfør blir en fare for seg selv og andre i trafikken: F eks tidspress, konkurranse og type transport.

4 o I persontransport og transport av farlig gods blir hensynet til sikkerhet prioritert høyere enn for annen godstransport. o God sikkerhetsledelse i bedrifter og virksomheter er viktig, i tillegg til kontroller og tilsyn for å påse at sikkerheten følges opp. o Arbeidsgiveren har også et lovpålagt ansvar for å sørge for at trafikksikkerheten for de ansatte er best mulig. o Vi har kraftig økt kontrollen av vogntog denne vinteren, og har gitt mange vogntog kjøreforbud. Det skuffer meg å finne såpass mange biler med teknisk feil, men jeg håper og tror dette er et klart signal til eieren av vogntogene samt et viktig grep for økt trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsarbeid på bred front Viktig å sette fokus på arbeidsrelaterte trafikkulykker. Vi er helt avhengig av yrkessjåfører og ønsker at de som alle andre skal ha så trygge arbeidsplasser som mulig. De skal heller ikke utgjøre en ekstra risiko for andre sjåfører/trafikkanter. En drept i trafikken er én for mye uansett hvem det er eller hvilken type ulykke det er. Regjeringen jobber på bred front for å redusere tallet på alle typer ulykker. I NTP har vi et klart etappemål: Vi skal halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen Fra om lag 1000 per år (gjennomsnitt ) til maksimalt 500 per år.

5 Ambisiøst mål, særlig med tanke på forventet trafikkvekst. Men vi må og skal klare det: o Fortsette eksisterende tiltak, både rettet mot sjåfør, kjøretøy og veg. o Veg: Skal bruke 952 mill. kr til rene trafikksikkerhetstiltak på vegnettet i 2014: 22 km midtrekkverk på riksveg, 74 km forsterket midtoppmerking 65 km ny firefeltsveg Ulykkesanalyser: o Vi følger nøye med på dødsulykkene. o Viktig for å finne årsakene slik at vi kan sette inn riktige tiltak. o Statens vegvesen har egen ulykkesanalysegruppe (UAG) som kommer med årlig rapport om alle dødsulykkene. Svært viktige data, sentralt i arbeidet til TØI om arbeidsrelaterte ulykker. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Gir samlet og målrettet oversikt over det konkrete trafikksikkerhetsarbeidet: 122 små og store tiltak som skal redde liv. Unikt samarbeid: Utarbeidet av Statens vegvesen, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, fylkeskommunene og syv storbykommuner. I tillegg har 19 interesseorganisasjoner gitt innspill til planen. Nettopp organiseringen av ts-arbeidet er en av de vesentlige grunnene til at Norge er i verdenstoppen innen trafikksikkerhet. Prosessene, arbeidsformen og fagmiljøene er rollemodeller for andre land.

6 Nå skal vi dykke ned i rapporten. SVV, Politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Trygg trafikk skal følge opp de enkelte punktene og vi i departementet skal følge med og puste dere i nakken Avslutning Jeg er imponert over trykket og engasjementet i trafikksikkerhetsarbeidet rundt omkring. Ikke minst gjelder det de frivillige organisasjonene. o Dere i Trygg Trafikk gjør en god og viktig innsats og fortjener skryt: o Dere er et kompetansesenter for trafikkopplæring i barnehage, skole og lærerutdanningen. o Dere utvikler læringsressurser, holder kurs og er pådrivere og veiledere både for barnehage- og skoleeiere, pedagoger, foreldre og oss myndigheter. o Vi setter stor pris på samarbeidet med Trygg Trafikk og på at dere arrangerer denne store, årlige trafikksikkerhetskonferansen. Takk for meg og ha en fin og nyttig konferanse resten av dagen i dag og i morgen!