Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Transkript

1 Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk

2 Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon og læringsprinsipper Skolekartlegginger 2009 og 2013 Trafikalt grunnkurs i skolen Trafikk valgfag i Kunnskapsløftet

3 Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres Trafikantene tar riktige valg Nullvisjonen Trygg Trafikk for alle

4 Kunnskapsløftet 2006 Generell del - møte livets oppgaver - sosialt ansvar - utvikle personlige egenskaper Kompetansemål - trafikkregler for fotgjengere og syklister - praktisere trygg bruk av sykkel - riktig bruk av sikkerhetsutstyr Valgfag

5 Tematisk progresjon 1. klasse: Trafikktrening i skolens nærområde 2. klasse : Enkle trafikkregler på skoleveien 3. klasse : Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4. klasse : Trafikkregler. Sykkelopplæring; enkel teori og trening på trygge steder 5. klasse : Teori og trening på sykkel i trafikk 6. klasse : Teori og trening på sykkel i mer komplisert trafikk 7. klasse : Selvstendig sykling i trafikken 8. klasse : Sikkerhetsutstyr, hjelm og refleks 9. klasse : Rusmidler i trafikken, lys, syn og farger 10. klasse : Bilbelte, hjelm, fart og akselerasjon Valgfaget : Mennesket i trafikken Risiko og sikkerhet Kan legge til rette for Trafikalt grunnkurs

6 Læringsprinsipper Voksne er forbilder Barnehage, skole, hjem - felles ansvar Gjennomgående og tematisk rutiner og fag Kontinuitet og progresjon Lære, huske og forstå Læring gjennom samarbeid Risikoforståelse og vurderingsevne ta egne valg Ungdom til ungdom relevant innhold Gjøre, ikke bare høre aktivitetsbasert Fokusgruppetester: humor, følelser, ekte historier

7 Skolekartlegging 2009 Utdanningsdirektoratets årlige spørringer 2009 et eget kapittel om trafikkopplæring Mål i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg : Andel av grunnskoler som har trafikkopplæring i sine lokale planer: 80 prosent (opp fra 70 prosent). Andelen ungdomsskoler som stiller krav til bruk av sykkelhjelm på turer i skoletiden: 80 prosent (opp fra 63 prosent)

8 Tiltak Veiledninger, støttemateriell med Utdanningsdirektoratet Trygg Trafikk-ambassadører Læringsressurser Kontakt med skoler Utviklingsarbeid, evaluering Kompetanseheving og kurs

9 Resultater 2013 Begge hovedmålene er delvis eller helt nådd Andel av skoler som har trafikkopplæring i sine lokale planer: 78 prosent. Andelen ungdomsskoler som stiller krav til bruk av sykkelhjelm på turer i skoletiden: 81 prosent (reelt sett 87 prosent). Barneskolene følger i størst grad opp temaet trafikk i sine planverk involverer foreldrene mer gjennomfører i større grad tiltak for å få elvene til å gå eller sykle.

10 Flere resultater 2013 De største skolene (mer enn 300 elever) har i større grad utarbeidet retningslinjer for å ivareta sikkerheten på turer involvert foreldrene i trafikkopplæringen rutiner for at foreldre kan følge barna på sykkel oppnevnt trafikkansvarlig. Andelen skoler med trafikkansvarlig lærer har gått opp med 9 prosentpoeng, fra 21 til 30 prosent størst fremgang på skoler m alle trinn og ungdomsskoler.

11 Nye mål innen 2017 Øke andelen grunnskoler som har trafikkopplæring i sine lokale planer til 95 prosent. Legge til rette for at minst 25 prosent av alle ungdomsskoler skal tilby trafikk som valgfag innen utgangen av perioden.

12 Trafikalt grunnkurs i skolen 2003 TG i føreropplæringen 2005 åpnet for TG i skolen 2009 trafikkopplæringsforskriften NTP tekst om samarbeid tiltaksplanen følger opp NTP prosjektsamarbeid SVV TT Stortingsmelding om ungdomstrinnet

13 Valgfag på ungdomstrinnet Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter praktisk rettet skal føre til motivasjon og læring tverrfaglig, innhold fra minst to fag basert på eksisterende kompetansemål i Kunnskapsløftet 57 timer pr trinn, gjennomsnittlig 1,5 timer pr uke valgfagene skal ha karakter innføres gradvis fra 2012 (8.trinn) til 2014 (10.trinn) åtte valgfag i pulje 1 syv valgfag i pulje 2 13

14 Læreplanens oppbygging Formål samfunnsperspektiv elevens perspektiv skolens perspektiv Struktur og hovedområder mennesket i trafikken risiko og sikkerhet Kompetansemål Vurdering 14

15 Fra læreplanen i valgfag trafikk Formål Samfunnsperspektiv nullvisjonen ungdom overrepresentert på ulykkesstatistikken opplæring et viktig virkemiddel kunnskap og praktiske erfaringer, langsiktig perspektiv Elevens perspektiv - forstå regler, være hensynsfull, oppmerksom og forsiktig - motiveres til kommunikasjon og samhandling, unngå ulykker - kunnskap om sikre kjøretøy, rutiner ved ulykker, førstehjelp - lære av egne erfaringer og være gode rollemodeller Skolens perspektiv - flere læringsarenaer, være ute i trafikken og gi praktisk trening - samarbeide med andre etater og organisasjoner - utgangspunkt i elevenes erfaringer fotgjengere, syklister, passasjerer

16 Fra læreplanen i valgfag trafikk Kompetansemål i valgfaget Hovedområde 1: Mennesket i trafikken Mål for opplæringen er at eleven skal kunne følge trafikkregler og demonstrere hva hensynsfull, oppmerksom og forsiktig atferd er gi praktiske eksempler på og reflektere over hvordan sansing og reaksjoner, kommunikasjon og samhandling påvirker trafikkavvikling og trafikksikkerhet diskutere hvordan oppmerksomhet og rusmidler kan påvirke sanser og reaksjonsevne i trafikken foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen mellom erfaring og ulykkesrisiko demonstrere hvilke plikter og hvilket ansvar de har ved en trafikkulykke, og utføre livreddende førstehjelp gjennom praktiske øvelser 16

17 Fra læreplanen i valgfag trafikk Kompetansemål valgfaget Hovedområde 2: Risiko og sikkerhet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vurdere fart, krefter og risiko i forskjellige trafikksituasjoner og drøfte resultatene vise hvordan trafikksikkerhetsutstyr kan redusere skader og hvorfor det er viktig å bruke utstyret riktig presentere eksempler på trafikksikkerhetstiltak som reduserer faren for ulykker ved trafikk i mørke og under forskjellige vær- og føreforhold demonstrere at et kjøretøy er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og utføre sikkerhetskontroll og vedlikehold 17

18 Trafikkopplæringsforskriften Tema 1: Trafikkopplæring Tema 2: Grunnleggende forståelse for trafikk Tema 3: Mennesket i trafikken Tema 4: Øvingskjøring og kjøreerfaring Tema 5: Førstehjelp Tema 6: Tiltak ved trafikkulykke Tema 7: Mørkekjøringsdemonstrasjoner 18

19 19

20 Nytt fra Trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk fra januar 2014 Trafikalt grunnkurs kan gjennomføres som en integrert del av valgfag trafikk forutsatt at: a) eleven går i niende eller høyere klassetrinn, b) eleven har vært til stede i minst 80 prosent av valgfagets 57 timer herunder hele førstehjelpsopplæringen, c) undervisningen ikke gjennomføres med flere enn18 elever. Kjøring i mørket inngår ikke som en del av valgfag trafikk og må gjennomføres som beskrevet i 8-1.

21 A. «Rent» trafikalt grunnkurs 8-1. Generelt om trafikalt grunnkurs (fra Alder: 15 år (kan gjennomføres på 10. årstrinn) Antall elever: undervisningstimer (45 min) 4 timer førstehjelp 3 timer kjøring i mørket (1 time med 6 elever, 1 time med 2 elever) Øvrig undervisning skal være 10 timer og fordeles over minst 3 dager. Anbefaling Som tillegg til annen ordinær undervisning i skolen Følge gratisprinsippet (er det mulig med mørkekjøringsdelen?)

22 B. Trafikalt grunnkurs integrert 8-5 Trafikalt grunnkurs kan gjennomføres som en integrert del av valgfag trafikk forutsatt at: a) eleven går i niende eller høyere klassetrinn, b) eleven har vært til stede i minst 80 prosent av valgfagets 57 timer herunder hele førstehjelpsopplæringen, c) undervisningen ikke gjennomføres med flere enn 18 elever. Kjøring i mørket inngår ikke som en del av valgfag trafikk og må gjennomføres som beskrevet i 8-1. Anbefaling Mørkekjøringsdelen? Tydelige premisser til eleven (f. eks. bevis først i juni)

23 Anbefalinger Gå og sykle til skolen Foreldresamarbeid Lokale planer og rutiner trafikksikker skole Støtte til kurs og kompetanseheving Lærernettverk og støtte, faglig og praktisk Se valgfaget og trafikalt grunnkurs som en helhet

24