Trafikkboka lærerveiledning
|
|
|
- Arne Gabrielsen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Trafikkboka lærerveiledning Bokmål Trygg Trafikks syn på trafikkopplæring 2 Oppbygging av Trafikkboka 3 Kapittel 1 Den viktigste trafikkregelen 5 Kapittel 2 Gå i trafikken 6 Kapittel 3 Syn og hørsel 7 Kapittel 4 Refleks 8 Kapittel 5 Vinter 9 Kapittel 6 Buss 10 Kapittel 7 Trafikkskilt 11 Kapittel 8 Sykkel 12 Noen viktige trafikkregler 13 Trafikksanger 13 Eventyret om trafikkreglene 13 side 1
2 Trygg Trafikks syn på trafikkopplæring Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet har kompetansemål om trafikk i kroppsøving etter 4.trinn: - Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. For å nå kompetansemålet anbefaler vi at du: ÎÎtar utgangspunkt i elevenes egne kunnskaper og erfaringer som trafikanter ÎÎarbeider med trafikkopplæring både faglig og tverrfaglig, inne og ute ÎÎsørger for at trafikkopplæringen skjer over lengre tid og med naturlig progresjon ÎÎsikrer at trafikkopplæringen styrker elevenes evne til å ta egne valg og øke deres risikoforståelse ÎÎlegge opp til både individuelle oppgaver og samarbeidsoppgaver ÎÎer en god rollemodell og legger til rette for foreldresamarbeid Trygg Trafikk foreslår følgende progresjon i trafikkopplæringen: 1.trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2.trinn: Enkle trafikkregler. Skoleveien; gåløype og gåprøve 3.trinn: Undersøkelser av egen skolevei, tellinger og registreringer 4.trinn: Trafikkregler. Forberedende sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgivelser Den viktigste trafikkopplæringen skjer når dere øver praktisk på konkrete situasjoner ute i trafikken. Teori må derfor alltid settes i sammenheng med elevenes erfaringer og opplevelser fra trafikken. Hver skole bør lage en plan som viser hvordan trafikkopplæringen blir gjennomført. Til innholdsfortegnelsen Utdanningsdirektoratet og Trygg Trafikk har laget veiledninger til kompetansemålene med måloppnåelse, kjennetegn og eksempler på undervisningsopplegg. Veiledningene gir også råd om, og eksempler på lokalt arbeid med læreplanene. De er ment som støtte og inspirasjon i det lokale arbeidet der det er bruk for det. side 2
3 Oppbygging av Trafikkboka Læreverket har disse tre elementene: grunnbok for elevene, elevoppgaver og lærerveiledning. Grunnboka kan kjøpes i nettbutikken til Trygg Trafikk, mens tilhørende elevoppgaver og lærerveiledning kan lastes ned gratis fra tryggtrafikk.no/tema/skole Trafikkboka, grunnbok for 1.-4.trinn Til innholdsfortegnelsen Kapitlene i Trafikkboka er delt inn etter tema. Hvert kapittel er bygd opp på omtrent samme måte. Vi har tenkt grunnleggende ferdigheter, tekster på ulike nivå og mulighet for differensiering. - Forside: motivasjon og introduksjon, her kommer det tydelig frem hva elevene skal lære i hvert kapittel. - Illustrasjoner: hvert kapittel har minst en stor illustrasjon som går over to sider. De inneholder elementer og detaljer som gjør at de kan tas frem flere ganger, og er fine å bruke til samtale eller som utgangspunkt for å lage trafikkfortellinger. Illustrasjonene kan lastes ned og vises på storskjerm. - Trafikkord: det er mange ord og begreper som blir brukt i trafikken som vi voksne regner som selvsagte. Erfaringer viser at betydningen av trafikkordene ikke alltid er like klare for elevene. Vi har plukket ut noen sentrale ord vi mener alle må kunne forstå. - Visste du?: dette er tenkt som tilleggsopplysninger og morsom fakta om noe som er relatert til aktuelt tema. - Trafikklyset: filosofen stiller åpne spørsmål som er relatert til tema, men som dere ikke finner konkrete svar på i boka. Her kan elevene gruble litt selv, eller dere kan samtale om spørsmålene i klassen. - Gjøre ute: den beste trafikkopplæringen skjer ute i trafikken. Her får dere forslag til aktiviteter, oppgaver og undersøkelser dere kan gjøre ute. I lærerveiledningen kommer vi med flere forslag. Husk at mye av lærestoffet også kan prates om når dere er ute i trafikken i andre sammenhenger, for eksempel på vei til biblioteket, svømmehallen, leirplassen eller lignende. - Gjøre inne: både i aktiviteter dere kan gjøre inne og ute har vi variert innholdet for å dekke de grunnleggende ferdighetene. Til noen av aktivitetene har vi laget kopioriginaler som støtte til tellinger, registreringer og lignende. - Husker du?: hvert kapittel blir avsluttet med forslag til spørsmål som kan gi en indikasjon på om læringsmålene er nådd. Disse spørsmålene peker direkte tilbake til læringsmålene på forsida til hvert kapittel. side 3
4 Oppgaver på tryggtrafikk.no/tema/skole/trafikkboka/ Mens aktivitetene og oppgavene i grunnboka krever en lærer som legger til rette for gjennomføring, kan elevene arbeide mer selvstendig med elevoppgavene. Oppgavearkene er også fine å bruke som hjemmearbeid, og dermed en fin måte å orientere foreldrene om hva dere arbeider med. Det er ingen forutsetning at elevene arbeider med alle oppgavearkene for å få utbytte av temaet. Oppgavene er tenkt som supplerende lærestoff der dere selv kan velge hva dere vil gjøre. I utarbeiding av oppgavene har vi valgt ut oppgaver som til sammen dekker alle de fem grunnleggende ferdighetene. Har dere ideer til andre oppgavetyper, er dere velkommen til å dele de med Trygg Trafikk. Lærerveiledning på tryggtrafikk.no/tema/skole Veiledningen inneholder ingen forslag til detaljerte undervisningsopplegg, men korte tips til hvordan de ulike temaene kan arbeides med på en praktisk måte. Her får du også noen flere ideer til aktiviteter og oppgaver klassen kan arbeide med. Kapittel 1 Den viktigste trafikkregelen Kapittel 2 Gå i trafikken Kapittel 3 Syn og hørsel Kapittel 4 Refleks Kapittel 5 Vinter Kapittel 6 Buss Kapittel 7 Trafikkskilt Kapittel 8 Sykkel Til innholdsfortegnelsen side 4
5 Kapittel 1 Den viktigste trafikkregelen Trafikkboka s.5 12 Kompetansemålet sier at elevene skal kunne trafikkregler for fotgjengere og syklister. Et omfattende mål som Trafikkboka hjelper deg å nå. Å ferdes trygt i trafikken innebærer mye mere enn å vite hvilken side av veien du skal gå på eller å vite hva de ulike trafikkskiltene betyr. En god trafikant tar hele tiden selvstendige valg og gjør egne vurderinger. Disse vurderingene skjer i et kontinuerlig samspill med andre. Derfor må vi også se trafikkopplæringen i relasjon til sosial utvikling. Kunnskapsløftet vektlegger at elevene skal bli både selvstendige og dyktige til å samarbeide. Som trafikanter må vi være oppmerksomme på alt rundt oss. Vi har et ansvar for å se andre trafikanter, skilt og veimerking, og være forberedt på at noe uventet kan skje. Alle har et ansvar for at trafikken ikke blir hindret og at vi ikke forstyrrer andre. 3 i Veitrafikkloven er derfor den viktigste trafikkregelen siden den omfatter alle trafikanter og handler om ferdigheter og grunnleggende holdninger, og forståelse for hvordan trafikken fungerer. Dette kapittelet gir et godt utgangspunkt for samtaler om trafikk på alle trinn. Å følge trafikkreglene, være oppmerksom, vise hensyn og være forsiktig er grunnleggende holdninger i trafikken som vi ønsker at elevene tar med seg videre. Det er også et fint kapittel å ha lekser i eller ta frem på foreldremøte. Foreldrene sine holdninger og måter å oppføre seg på i trafikken er elevenes viktigste kilde til lærdom, på godt og vondt. ÎÎSnakk sammen om å vise hensyn, være oppmerksom og forsiktig i trafikken. Lag plakater der dere skriver ned klassen sin forklaring på hva dette betyr. ÎÎLag ulike setninger der ordene hensyn, oppmerksom eller forsiktig er med, og som forklarer hva ordene betyr. For eksempel: Vi måtte avlyse turen av hensyn til været. ÎÎFinn eksempel på andre områder enn trafikken der det er regler for hvordan vi skal oppføre oss og hva vi har lov til å gjøre. ÎÎDramatiser Eventyret om trafikkreglene, s. 73 i Trafikkboka. Til innholdsfortegnelsen Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 5
6 Kapittel 2 Gå i trafikken Trafikkboka s Kapittelet tar først for seg ulike måter å komme seg til skolen på. Elevene har ulike skoleveier både av lengde og standard, noe som krever ulike fremkomstmåter. Trygg Trafikk oppfordrer alle som har mulighet til det til å gå til skolen, enten alene eller sammen med andre. Det gir god mosjon, er sosialt og miljøvennlig. De yngste elevene bør gå sammen med en voksen til de er trygge på skoleveien. Det er fint om skolen kan være behjelpelig med organisering av gågrupper, der det er mulig. Skal elevene komme seg trygt frem, må de kunne de viktigste reglene for fotgjengere, og vi har lagt særlig vekt på kryssing av vei. Dere bør sette av tid til å øve på det vi tar opp i dette kapittelet. I tillegg er det fint å øve og repetere når dere ellers er ute og går i trafikken, for eksempel på vei til svømmehallen eller biblioteket. Snakk sammen om det dere ser og opplever, og få elevene til å forklare hvordan de skal gå, krysse veien og hva de må være oppmerksomme på. Vær bevisst på at dere som voksne er rollemodeller i trafikken. Ta gjerne opp dette temaet på foreldremøte også, eller informer foreldrene via ukeplaner, slik at dere sammen har fokus på det å gå i trafikken. ÎÎFlere oppgaver om skolevei finner du på tryggtrafikk.no/tema/skole Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 6
7 Kapittel 3 Syn og hørsel Trafikkboka s Det er mye å følge med på i trafikken, og elevene trenger å være oppmerksomme på hvor viktig det er å bruke syns- og hørselssansene. Elevene må lære å tolke sanseinntrykkene. Dette kan du hjelpe de med for eksempel gjennom samtale og stille spørsmål rundt det elevene opplever i trafikken. Bruk erfaringene og kunnskapene de har, og la de selv sette ord på det de ser og hører. Du har kanskje gått med øretelefoner og hørt på musikk eller radio, og selv erfart at du da mister mye informasjonom det som skjer rundt deg i trafikken. Da er det viktig å være bevisst på hvordan du bruker sansene. Kapittelet om sansene bør arbeides med til ulike årstider. Finn noen faste steder som dere går til både når det er snø ute, når det er bart og når det er løv på busker og trær. Vegetasjon og værtype spiller inn på hva vi ser og hører i trafikken. ÎÎHvordan er det for de som er døve eller blinde å ferdes i trafikken? Kan dere finne ut mer om dette? Kanskje elevene kjenner noen som er syns- eller hørselshemmet? Samtal om dette i klassen. Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 7
8 Kapittel 4 Refleks Trafikkboka s Refleks er et tema som alt har plass i trafikkopplæringen ved mange skoler. I Trafikkboka har vi på en enkel måte forklart hvordan refleksen virker og presentert ulike typer reflekser. De fleste skoleelevene er flinke til å bruke refleks, men det kan være lurt at skolen tar tak i det med en årlig aktivitet, klassekonkurranse eller lignende. Fokus på refleks medvirker til fokus på trafikksikkerhet generelt. Selv om refleks bør brukes på turer i skoletiden hele året, er det å være synlig et tema som er mest naturlig å jobbe med på høsten og om vinteren. Siden undersøkelser viser at det er voksne som er de dårligste refleksbrukerne, kan det også være aktuelt å ta opp temaet i foreldregruppa. Refleks er et takknemlig tema for en sosial aktivitet på kveldstid med foreldre og elever, for eksempel natursti i mørket som vi har kommet med forslag til under tilleggsoppgaver. ÎÎGjør en undersøkelse i butikker i nærområdet og på internett. Finn ut hvilke butikker som selger reflekser, hva slags type reflekser de selger, og hva de ulike typene koster. Går det an å kjøpe reflekser på internett? Er det billigere eller dyrere enn å kjøpe i butikken? Er det noen som gir bort reflekser gratis? I tilfelle hvem og hvorfor gjør de det? ÎÎNår det er lyst ute, henger du opp reflekser i passe avstand langs en løype. Når det blir mørkt, skal elevene finne veien ved å lyse seg frem etter refleksene med lommelykter. Î Î Det er gøy å lage egne reflekser. Refleksbånd og papir kan kjøpes. Bruk fantasien og sett det sammen med andre materialer, for eksempel plast, garn, perler og lenker. side 8
9 Kapittel 5 - Vinter Trafikkboka s Vinteren arter seg ulikt i det langstrakte landet vårt. Men hva blir annerledes i trafikken når snøen kommer, uansett hvor du bor? Problemstillinger kan være: ÎÎSnø og brøytekanter gjør det vanskeligere å se andre trafikanter, og når det er kaldt, blåser, snør og regner, tar vi på tykke klær i tillegg til lue, skjerf og kanskje hette. Hører og ser vi like godt når vi bruker lue og har hette på hodet? ÎÎDet er også vanskeligere for de som kjører bil og sykler å være i trafikken om vinteren. Glatte veier gjør at de kan få problemer med å styre og stoppe. Brøytekanter gjør det vanskeligere for dem å se fotgjengere i tide. Snøen dekker også ofte over skilt og veimerkinger som gjør at sjåførene ikke alltid ser hvor og hvordan de skal kjøre. Hva har dette å si for deg som fotgjenger? ÎÎOm vinteren kan det også være helt mørkt når vi går i trafikken. Hva kan vi gjøre for å få det tryggere i trafikken om vinteren? Vinteren kan arte seg ulikt både med tanke på lys og snømengde. Gå ut til ulike tider, på ulike dager med ulik mengde snø, og undersøk hvordan forholdene er. Snakk sammen om det dere ser og opplever. Hva er trygt og hva er farlig? Hva er likt og hva er ulikt? Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 9
10 Kapittel 6 Buss Trafikkboka s Mange elever må kjøre buss til og fra skolen daglig. Mange skoler bruker også buss til å frakte elever på skoleturer. For at bussturene skal være sikre og det ikke skal skje ulykker, må elevene lære hvordan de skal oppføre seg når de venter på bussen, skal gå om bord, på selve bussturen, og når de skal gå av. Det er viktig å ha respekt for at bussen er et stort og tungt kjøretøy, at bussjåføren trenger ro for å konsentrere seg om å kjøre, og at belte skal brukes i busser der det er. Minn elevene på at bussene har stor blindsone. De fleste ulykkene med buss skjer når passasjerene går av og på. Husk å spørre etter belte til alle elevene når dere bestiller buss til skoleturer. Elever som har tildelt skyss til og fra skolen har krav på sitteplass med belte i bussen. På steder der mange elever kjører buss til og fra skolen bør dette være et tema alt ved oppstart i 1.klasse og repeteres med jevne mellomrom. Ellers bør dere spesielt arbeide med dette kapittelet før dere skal på skoleturer der dere bruker buss. ÎÎPå nettsida tryggtrafikk/tema/skole.no fins det flere oppgaver om å være passasjer i buss. Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 10
11 Kapittel 7 Trafikkskilt Trafikkboka s Elevene skal kunne trafikkregler for fotgjengere og syklister. Siden trafikkskiltene er en viktig kilde til informasjon i trafikken, må elevene også kunne forklare hva skiltene som er spesielt viktige for fotgjengere og syklister betyr. Mange elever har helt sikkert lagt merke til mange skilt og vet hva de betyr, mens andre nok ikke er helt klar over skiltenes betydning. Ved å snakke om skilt dere går forbi når dere er på turer, får dere hele tiden repetert hvorfor skiltene er der og hva de betyr. Legg spesielt vekt på skiltene for fotgjengere de første årene, og ta med de som gjelder for syklister når dere starter med sykkelopplæringen. ÎÎPå tryggtrafikk.no/tema/skole fins det flere oppgaver om trafikkskilt som elevene kan arbeide med alene eller som de kan samarbeide om. Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] side 11
12 Kapittel 8 Sykkel Trafikkboka s Elevene skal kunne trafikkreglene for fotgjengere og syklister etter 4.trinn. Det er ikke det samme som at elevene er selvstendige og trygge syklister. Trygg Trafikk anbefaler at elevene får forberedende sykkelopplæring i trygge omgivelser på 4.trinn. Elevene bør ikke sykle alene i blandet trafikk før de er år gamle og har gjennomført sykkelopplæring over tid. Husk at som syklister i trafikken er elevene førere av et kjøretøy. Vi har derfor fokusert på trygge steder å bruke sykkelen, påbudt utstyr på sykkelen og bruk av sykkelen. Hver skole må ha regler for når elevene kan begynne å sykle til skolen som er tilpasset trafikkforholdene i skolen sitt nærmiljø. Skolen bør også ha en regel om at alle som sykler til og fra skolen skal bruke hjelm. Disse reglene bør ha tilslutning hos foreldrenes organer, som FAU og SU. Start med forberedelser og teori i god tid før den praktiske sykkelopplæringa. Ta foreldrene med på forberedelsene, og informer godt om hvordan dere vil gjennomføre sykkelopplæringen og hvilke regler skolen har for sykling. Mange skoler gjennomfører en årlig sykkeldag. En slik dag kan være både spennende og motiverende for elevene. Trygg Trafikk anbefaler at den enten kommer som avslutning på en lengre opplæringsperiode, eller blir satt inn i en sammenheng med annen sykkelopplæring. Da er sykkeldagen en flott aktivitet, som også egner seg godt til samarbeid med foreldrene. krever ofte mange voksne, og da kan foreldrene være en god ressurs. ÎÎSykkeldag med ulike oppgaver, for eksempel teknisk kontroll av sykkel, sykkelløype der elevene får øve på ferdigheter og sykkelhjelmutstilling side 12
13 Trå til Innholdet i sykkelkapittelet er en oppstart på det elevene trenger å lære for å bli gode syklister. Sykkelprøve, mer teori og trafikkregler for syklister finner dere i sykkelmateriellet på tryggtrafikk.no/tema/skole, eller i det trykte materiellet «Trå til». Alt sykkelmateriellet er tilpasset kompetansemålene etter 4. og 7.trinn, og er laget slik at det kan brukes på flere trinn. Trå til kan kjøpes i Trygg Trafikks nettbutikk. Til innholdsfortegnelsen Har du gode ideer til endringer og nye oppgaver eller erfaringer om temaet du vil dele med andre, er det fint om du tar kontakt med [email protected] Noen viktige trafikkregler Trafikkboka s. 67 Her har vi laget en oppsummering av de viktigste trafikkreglene og måtene elevene bør oppføre seg på som trafikanter, enten de går, sykler eller er passasjerer. Trafikksanger Trafikkboka s De 5 sangene vi har valgt å ta med i boka representerer ulike epoker i Trygg Trafikks historie. Kanskje vil flere av dere kjenne igjen sangene om dere har vært medlemmer av Barnas Trafikklubb? Om dere ønsker flere trafikksanger enn de som er med her, har vi sangboka Syng og lær om trafikken, med tilhørende dobbel-cd i nettbutikken Eventyret om trafikkreglene Trafikkboka s Eventyret ble laget for mange år siden og har lenge stått i hyllene våre uten å være i bruk. Med Trafikkboka fikk vi mulighet til å puste liv i historia igjen. Eventyret kan gjerne også dramatiseres. Illustrasjonene til eventyret kan også lastes ned fra tryggtrafikk.no/tema/skole side 13
Trafikk på flere språk. Lærerveiledning
1 Trafikk på flere språk Lærerveiledning 2 Forord Trafikkopplæring av nyankomne elever Innhold,.. Lærerplanen Kunnskapsløftet. Digital kompetanse Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever
Trafikk på flere språk. Lærerveiledning
Trafikk på flere språk Lærerveiledning 1 Forord Trafikk er en del av hverdagen som vi alle må forholde oss til. Å ferdes trygt i trafikken må læres. For nyankomne elever er trafikk som tema en viktig del
Trafikkboka lærarrettleiing
Trafikkboka lærarrettleiing Nynorsk Trygg Trafikk sitt syn på trafikkopplæring 2 Oppbygging av Trafikkboka 3 Kapittel 1 Den viktigaste trafikkregelen 5 Kapittel 2 Gå i trafikken 6 Kapittel 3 Syn og høyrsel
Trafikkplan for Hebekk skole
Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar
TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu
TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening
Er det farlig å sykle?
Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar
Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september
Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:
Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei
Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet
FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Se til begge sider - og fremover! Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet både barn og foreldre. Men trafikkopplæring handler om mer enn regler.
PLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE. Høvik skole
PLAN FOR TRAFIKKSIKKER SKOLE Høvik skole Innledning Høvik skole ligger landlig til i Lierdalens sørende. Vi er en stor 1.- 10.skole med 870 elever skoleåret 2017-2018. I løpet av skoleåret drar mange klasser
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015
Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Innhold Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi
FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei
FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W Jeg øver meg på å gå skoleveien på en trygg måte. HUSK! U bruk øyne Bruk ørene Hør på de voksne Øve mange ganger Øvelse gjør mester Vi ønsker at barna skal bli
Trafikkplan for Hebekk skole
Trafikkplan for Hebekk skole Mål: Elevene skal lære seg å vise ansvar og ferdes trygt i trafikken til og fra skolen, og også privat. Kunnskapsløftet sier: Etter 4 trinn: Følgje trafikkreglar for fotgjengarar
SMEAHEIA SKOLE. Lokal plan for trafikkopplæring
SMEAHEIA SKOLE Lokal plan for trafikkopplæring 1 Innhold 2. Kort beskrivelse av skolen og trafikken i nærområdet... 3 3. Målsetting... 4 4. Tiltak... 5 5. Kompetansemål fra læreplanen Kunnskapsløftet...
Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem
Sykling på skoleveien - trygt frem og hjem Veileder til skolens ledelse og foreldreutvalg (FAU) Noen elever har enkle og oversiktlige skoleveier, mens andre må forholde seg til mer krevende trafikkforhold.
MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole
Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av
UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI
UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn
Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen
Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar
6-åringer på skolevei
6-åringer på skolevei Veileder til foreldre med barn som skal begynne på skolen Førsteklassingene som trafikanter Det er store forskjeller i modenhet og erfaring mellom barn på samme alder. Vi ser likevel
Fevik skole. Plan for trafikksikker skole 2017
1 Fevik skole Plan for trafikksikker skole 2017 KORT OM Fevik skole Fevik skole er en 1 10 skole med ca. 580 elever. Skoleområdet omfatter et kompakt bygg inkludert idrettshall, bibliotek og store utearealer.
Aktive og trygge barn på skolevei
Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland [email protected] 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling
TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN
TRAFIKKOPPLÆRING ÅSVANG SKOLE 5-7 TRINN Skoleåret 2013/2014 BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT: 1. Hvorfor er trafikkundervisning så viktig og påkrevd ved Åsvang skole? a) Barna er trafikanter på flere områder -
Plan for trafikksikkerhet
Plan for trafikksikkerhet Roa barnehage Lunner kommune 1 Barnehagens retningslinjer for turer med bil og buss Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet
Håvik skole HÅVIK SKOLE. Plan for trafikksikker skole Postboks 183, 4299 Avaldsnes Telefon: e-post:
HÅVIK SKOLE Plan for trafikksikker skole 2017 Kort om Håvik skole Håvik er en 1-7 skole med ca. 130 elever og ligger i Karmøy kommune. Skolen har ca. 20 ansatte. Skolen ligger i nærheten av Håvik bussterminal
Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet
Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet 2017-2020 Bolga oppvekstsenter en trafikksikker Barnehage På øya Bolga har vi et trafikkbilde som er meget
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte
Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak
1 Agenda 1 Bakgrunn, mål og fordeler med Trafikkagenten 2 Trafikksikkerhet 3 Om appen Trafikkagenten 2 Bakgrunn Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å kartlegge behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier.
Plan for trafikksikkerhet. Harestua skole. Lunner kommune
Plan for trafikksikkerhet Harestua skole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet
Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015
Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet
Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole
Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer
Lærerveiledning til. Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk
Lærerveiledning til Sykkelmateriell fra Trygg Trafikk Veiledningen består av to deler Del 1: Beskriver sykkelmateriellet, råd om opplæring, sikkerhet m.m. (s. 1-8). Del 2: Inneholder kommentarer og fasit
Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016
Hva gjør vi for å sikre god sykkelkultur blant de yngste? Kristin Eli Strømme, juni 2016 1 Barn på sykkel Svært forskjellig trafikkmiljø Noen sykler mye, andre sykler lite Alder og modning Opplæring Praktisk
Kunnskap og trafikkforståelse
Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres
Plan for trafikksikkerhet
Plan for trafikksikkerhet Gamleskolen barnehage. Lunner kommune. 1 Barnehagens retningslinjer for turer med buss. Felles kommunale retningslinjer for å ivareta barnas sikkerhet ved turer utenfor nærmiljøet
PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE
PLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I STAVÅSBAKKEN BARNEHAGE Innledning: Elverum kommune er en trafikksikker kommune. Dette forplikter oss i Stavåsbakken barnehage til å arbeide systematisk med å utvikle trygge
Lærebok i valgfaget trafikk. Januar 2017
Lærerveiledning til Lærebok i valgfaget trafikk Januar 2017 TORUNN MEVIK 1 Forord Denne veiledningen er ment som et supplement til læreboken som ble ferdigstilt høsten 2016. Her vil du finne forklaringer
Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager:
Trafikksikkerhet i Ski kommunale barnehager: Ski kommune er et trygt lokalsamfunn. Dette forplikter oss til å arbeide systematisk med å utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer, og forebygge skader og ulykker.
Kragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE
Kragerø kommune Helle skole TRAFIKKPLAN FOR HELLE SKOLE KORT OM HELLE SKOLE Helle skole er en 1-7 skole som stod ferdig i 2009. Skolen ligger i naturskjønne omgivelser i gå avstand til tre boligfelt med
Hjertesone tryggere skolevei. Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme
Hjertesone tryggere skolevei Nettverkstreff trafikksikker kommune, Stavanger 1.mars 2017 Opplæringssjef Kristin Eli Strømme Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas
Trafikksikker oppvekst
Trafikksikker oppvekst Hovedsatsningen til Trygg Trafikk er knyttet til: Barnas trafikklubb og trafikksikker barnehage Skolestart, Hjertesone, sykling og trafikksikker skole Valgfaget trafikk Videregående
God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.
Forklaring knappene til nettside Navn Ikon Beskrivelse Krysse vei Knappen skal brukes der du skal gå over veien. Du kan krysse veien i gangfelt med lyskryss, merket gangfelt eller utenfor gangfelt. Før
Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Transport og utslipp Hva er transport? Transport er å flytte noe fra et sted til et annet sted. De vanligste formene for transport er sykkel, motorsykkel, bil, tog, fly, buss, lastebil og båt. 1 3 år Aktiviteter
TRAFIKKSIKKERHET. Ved Bekkestua barneskole. FAU skal vi arbeide for et trafikksikkert nærmiljø som
TRAFIKKSIKKERHET Ved Bekkestua barneskole Mål: - Gjennom systematisk trafikkopplæring skal vi gi elevene holdninger, kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å ferdes trygt i trafikken som barn
Trinn 1 Trafikalt grunnkurs
Forord 7 Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse
Plan for trafikksikkerhet Lunner barneskole
Plan for trafikksikkerhet Lunner barneskole Lunner kommune Revidert mai 2018 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet
Hovedområder og kompetansemål i kroppsøving
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Sikker på sykkel 4.-6. trinn 90 minutter Sikker på sykkel er et skoleprogram der vi skal å spre sykleglede og bidra til å oppfylle kunnskapsmålene for trafikkopplæringen.
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:
Veke Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: 34-35 Introduksjon av faget- samla gruppe 36 og 38-40 Foreta risikovurdering av egen skolevei og forklare sammenhengen
Grinde skule. Lokal plan for trafikkopplæring
Grinde skule Lokal plan for trafikkopplæring Målsetting Vi har som mål at ingen elever eller vaksne som høyrer til Grinde skule skal bli skada eller drepne i trafikken. For å nå dette målet må - elevane
Trygg og aktiv på skoleveien. Foreldrehefte
Trygg og aktiv på skoleveien Foreldrehefte Innhold Innledning...3 Hva kjennetegner de yngste barna som trafikanter?...4 Hvordan vurdere om skoleveien er sikker?...6 Aktiv bruk av sikker skolevei...8 Utrygg
Trafikksikker kommune
- et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om
TRAFIKKSIKKERHET I BARNEHAGENE - ANDØY KOMMUNE
TRAFIKKSIKKERHET I BARNEHAGENE - ANDØY KOMMUNE Revidert 01.01.19. Plan for trafikkopplæring i barnehagene. Planen bygger på kommunens trafikksikkerhetsplan, den skal være forankret i barnehagenes årsplan
Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter
Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole
Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.
Trafikksikker barnehage
Trafikksikker barnehage ARENDAL KOMMUNE Oppvekst Oktober 2018 Innhold Innledning og målsettinger 3 Samarbeid mellom barnehage og hjem.. 3 Sikring av barn på vei til og fra barnehagen.3 Sikkerhet på barnehagens
Trafikksikringsplan Moster skule
Trafikksikringsplan Moster skule 1. 7. trinn 6. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 3 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:... 4 4.1.
Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Vesleparken barnehage. Brumunddal 08.08.16 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Vesleparken barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april
Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage.
Plan for trafikksikkerhet i Hempa barnehage. Brumunddal 03.08.2016 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Hempa barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015. Vi
Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din
1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori
Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler
Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil
Trafikksikkerhet ved Ørmelen skolen
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Trafikksikkerhet ved Ørmelen skolen I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal virksomhetene drives
Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn
Trafikkplan 1.-7. trinn Bodøsjøen skole 1. trinn Materiel l Aktivitet Fag Tid Gå i nærmiljøet Skolevei, kartlegging o Hvor går man fysisk o Den enkeltes skolevei o Undergang o De som kjøres Hvor kjører
Trafikksikringsplan Foldrøy skule
Trafikksikringsplan Foldrøy skule 6. februar 2017 Rådmannen Innhaldsliste: 1. Kort om skulen:... 3 2. Målsetting:... 3 3. Tiltak:... 4 4. Kompetansemål frå læreplanen Kunnskapsløftet:... 5 4.1. Kompetansemål
Februar - 2015. 16 Tema: Brannvernuke. 17 Språk/lekegrupper. 18 Møtedag Lek m Klatremusbarna. 19 Turdag: Langs veien Brannbilen
Februar - 2015 M 2 Tema: Karneval Sanger/utkledning 9 Tema: Karneval Sanger/utkledning og 16 Tema: Brannvernuke 23 Tema: Traktorer og biler instrumenter T 3 Lage instrumenter til karneval 10 17 24 O 4
Velkommen til sykkelgården Steinkjer. Ett samarbeidsprosjekt i regi Steinkjer Kommune, NTFK, Trygg Trafikk, Gjensidigestiftelsen og Trønderbilene.
Velkommen til sykkelgården Steinkjer Ett samarbeidsprosjekt i regi Steinkjer Kommune, NTFK, Trygg Trafikk, Gjensidigestiftelsen og Trønderbilene. Sykkelopplæring Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg
TRAFIKKSIKKERHETARBEID I FLÅKLYPA BARNEHAGE
TRAFIKKSIKKERHETARBEID I FLÅKLYPA BARNEHAGE Kriterier for Flåklypa barnehage: Trafikksikkerhet i barnehagen Barnehagens trafikkopplæring integreres som en del av omsorgs- og opplæringsarbeidet og nedfelles
Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ikke ulykker skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksamarbeid.
Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ikke ulykker skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksamarbeid. Trafikksikkerhetsplanen er utarbeidet fra kriterier
PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"
PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul" INNHOLD Prosjektrapport Base 1 Side Mål 2 Organisering og rammer 2 Beskrivelse og gjennomføring 2 Erfaringer fra prosjektet 4 1 PROSJEKTRAPPORT BASE 1 "På hjul" Mål Barna
Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen
Å krysse vegen veileder til presentasjon Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om risiko ved kryssing av veg og forslag til aktiviteter
En veiledning for å styrke trafikkopplæringen 1. 10. klasse. Utviklet av Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet
Veiledning til Kunnskapsløftet En veiledning for å styrke trafikkopplæringen 1. 10. klasse. Utviklet av Trygg Trafikk og Utdanningsdirektoratet 2 FORORD Forord Kunnskapsløftet har kompetansemål om trafikk
Skolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale
Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje en viktig oppgave Et informasjonshefte fra trygg trafikk Velkommen som skolepatrulje Det er en stor og viktig oppgave
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Trafikkregler for fotgjengere og syklister
Trafikkregler for fotgjengere og syklister Forord I sitater fra Vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter brukes formen «veg», i henhold til regelverkets utforming. I Trygg Trafikks egen tekst velger
Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering
Veke Farnes skule 2016-2017 Trafikk 10. klasse Anette Svori, Øystein Wangen og Marianne Haug Moen Kompetansemål Elevane skal kunne: 33 Introduksjon av faget- samla gruppe 34-35, Sjå eigen plan under! Trafikalt
Andedammen. Hva har vi gjort i september?
Månedsbrev oktober 2015 Andedammen Hva har vi gjort i september? Vi har blitt et godt og komplett lag på Andedammen. Vi voksne har blitt godt kjent med hele barnegruppen, og dere foreldre. Vi vet hvem
Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen
«Bruksanvisning» Trafikkagent - appen Appen kan lastes ned på AppStore, Play og Marked Place. Lenke til nedlastning av appen ligger på www.trafikkagenten.no Foreldre og elever må gjerne laste ned appen
KONKURRANSESTART 1.OG 2. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
1.OG 2. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Konkurranseoppstart og hjertesone KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt av
MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015
MÅNEDSPLAN PÅ KNØTTENE NOVEMBER 2015 OPPSUMMERING AV OKTOBER Oktober måned har vi brukt på Forut. Vi har sett se en film om Bisvas, Nischal og vennene hans i Nepal. Vi har fulgt Bisvas gjennom en dag.
Hva er Multi Smart Øving, MSØ
Hva er Multi Smart Øving, MSØ MSØ er en helt ny og personlig læringsopplevelse bygget på det ypperste av teknologi for adaptiv læring og læringsanalyse. Adaptiv læring, slik vi bruker begrepet i MSØ, vil
Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune
Saltdal kommune Enhet - Kultur Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato Raymond stolpen, tlf.: 756 82 299 24.08.2016 Godkjent av Trygg trafikk perioden 24.10.16 24.10.19 Reisepolicy for lag og foreninger
