UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

Transkript

1 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018

2 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder. Dette skal gjøre UP bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer og forventninger. God kunnskap skal gi tjeneste med økt treffsikkerhet og høy kvalitet. Bedre utnyttelse av teknologiske hjelpemidler skal gjøre oss mer effektive. Høyere prioritering av beredskapsstøtte til politidistriktene, skal bidra til raskere responstid med utgangspunkt i vår posisjon på landeveien. Suksessfaktor nummer én for å klare dette, er dyktige og motiverte medarbeidere med riktig kompetanse. Runar Karlsen SJEF FOR UTRYKNINGSPOLITIET

3 02 VEIEN MOT 2018 KUNNSKAPSGRUNNLAGET FOR UPs tre strategiske satsningsområder er valgt etter en grundig evaluering av tidligere strategi. Vi har tatt hensyn til trender og overordnede føringer, samt prioriteringer i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og politiets Endringsprogram og Merverdiprogram. Alle våre 340 medarbeidere har vært involvert i prosessen. KUNNSKAP UTVIKLER TREFFSIKKERHET OG KVALITET TEKNOLOGI GJØR OSS MER EFFEKTIVE BEREDSKAP FOR RASKERE RESPONS

4 03 Samfunnsoppdraget SAMFUNNSOPPDRAGET Trafikksikkerhetsinnsats, kriminalitetsbekjempelse på vei og bistand og beredskap er UPs tre kjerneoppgaver. Vi kaller oppdraget for Polititjeneste på vei. TRAFIKKSIKKERHETSINNSATS KRIMINALITETSBEKJEMPELSE BISTAND OG BEREDSKAP

5 04 Samfunnsoppdraget KJERNEOPPGAVER TRAFIKKSIKKERHETSINNSATS Formålet med UPs trafikksikkerhetsarbeid er å redusere alvorlige lovbrudd i trafikken. Kontrollinnsatsen skal rettes mot aggressiv kjøreatferd, fartsovertredelser, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av bilbelte. UPs innsats skal først og fremst rettes mot risikovillige førere. KRIMINALITETSBEKJEMPELSE Trafikksikkerhetsarbeid og kriminalitetsbekjempelse på vei er ofte to sider av samme sak. Blant førere som tar den største risikoen på veien, finner vi en overrepresentasjon av personer som også begår annen type kriminalitet. Mange av de som forårsaker egen eller andres død i trafikken, er allerede kjent av politiet. Gjennom overvåkning og kontroll har UP en særlig oppmerksomhet mot mobile kriminelle som benytter veien til transport av narkotika og annen ulovlig virksomhet. BISTAND OG BEREDSKAP UP er politiets egen forsterkningsressurs. Med våpen i alle våre kjøretøy, er vi en rullende og effektiv beredskapsstøtte for politidistriktene. Fra vår posisjon på landeveien bidrar vi til å redusere responstiden ved akutte hendelser.

6 05 Visjoner og mål VISJONER OG MÅL TRYGGHET, LOV OG ORDEN. POLITIETS VISJON INNSATS FOR BORGERNES RETTSSIK- KERHET, TRYGGHET OG VELFERD. POLITIETS HOVEDMÅL Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd forøvrig Politiloven

7 06 Visjoner og mål ET TRANSPORTSYSTEM DER INGEN BLIR DREPT ELLER HARDT SKADD. NULLVISJONEN Nullvisjonen er grunnlaget for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Den forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet. Etappemålet for trafikksikkerhet er at samlet antall drepte og hardt skadde ikke skal overstige 500 i Nasjonal transportplan (NTP) REDUSERE ANTALL TRAFIKKULYKKER MED DREPTE OG HARDT SKADDE. OVERORDNET MÅL FOR POLITIETS TRAFIKKTJENESTE Strategiplan for politiets trafikktjeneste UP ER POLITIETS FORSTERKNINGSRESSURS. NOU Når det virkelig gjelder

8 07 Utfordringer UTFORDRINGENE PÅ VEIEN MOT 2018 TRENDER VIKTIGE UTVIKLINGSTREKK ved samfunnet har betydning for fremtidig strategi og planlegging av Polititjeneste på vei. Trafikkmengden øker. Høyere trafikkintensitet gir større risiko for ulykker på veien. Godstransporten fra andre land øker på vei, og innslaget av andre trafikkulturer og identitetsproblematikk utfordrer oss. Flere kriminelle fra andre land benytter vårt veinett i sin kriminelle aktivitet. ENDRINGER I KLIMA med mer ekstremvær, fører til skiftende og krevende føreforhold som øker risiko for ulykker. TEKNOLOGISK UTVIKLING vil bidra til mer trafikksikkerhet gjennom utvikling av ulike førerstøttesystemer. På den annen side kan mer bruk av forstyrrende teknologi kunne føre til flere ulykker, fordi trafikantene ikke er oppmerksomme i trafikken. FØRERNES (TRAFIKANTENES) VALGFRIHET vil fortsatt være en betydelig risikofaktor inn i fremtiden. Den tillit som førere er gitt gjennom denne valgfriheten, må kontrolleres av politiet. Førerfeil vil fortsatt være årsak til svært mange alvorlige trafikkulykker. Brudd på tillit må straffeforfølges raskt og med høy kvalitet.

9 08 Utfordringer SITUASJONSBESKRIVELSE KJØRETØY OG TRANSPORT 32% økning i registrerte kjøretøy (utenom tilhengere) fra 2000 til % økning i persontransport på vei, fra 2000 til 2012 (mill. kjøretøykm) 14% økning i godstransport på vei fra 2000 til 2012 (mill. kjøretøykm) Antatt årlig vekst på 1,07% for persontransport og 1,3% for godstransport fram til 2043 Økning i utenlandske lastebiler som frakter gods over grensen, særlig gjelder det fra land utenfor Norden. Transport fra polske og baltiske lastebiler er doblet siste 5 år Tungbil involvert i rundt en tredel av dødsulykkene FARTSOVERTREDELSER Nærmere halvparten av all ferdsel på norske veier foregår med en fart over fartsgrensen Høy fart er en medvirkende faktor i opp mot halvparten av dødsulykkene RUSPÅVIRKET KJØRING 0,3% av sjåfører kjører med over 0,2 promille alkohol 0,4% av sjåfører kjører med mengder av illegale rusmidler i blodet som er høyere enn de nye grensene 1,1% av sjåfører kjører med stoffmengder av sløvende legemidler i blodet over de nye grensene Lav oppdagelsesrisiko for ruspåvirket kjøring. Politiet pågriper i gjennomsnitt 23 personer per dag for kjøring i ruspåvirket kjøring. Ruspåvirkning er en medvirkende faktor i 1 av 5 dødsulykker Antall narkotikasaker økte med 6% fra 2011 til 2012 og er det høyeste noen gang. Utviklingene i 2013 tyder på fortsatt økning. BILBELTEBRUK 95% bruker bilbelte Bilbeltebruk blant førere av tunge kjøretøy er på rundt 70% 40% av de som omkommer i bil bruker ikke bilbelte Kilde: UTRYKNINGSPOLITIETS TILSTANDSANALYSE

10 09 Utfordringer RUNE ELVIK FORSKNINGSLEDER, TRANSPORTØKONOMISK INSTITUTT Fortsatt er det høy fart, ruspåvirkning og manglende bruk av sikkerhetsutstyr særlig bilbelter, som bidrar mest til dødsfall og alvorlige skader i trafikken Ulovlig bruk av mobiltelefon under kjøring er et vedvarende problem. Kjøring under påvirkning av medikamenter eller narkotika vet man lite om, men det er grunn til å frykte at omfanget er økende

11 10 Utfordringer Trafikken øker. For å opprettholde oppdagelsesrisikoen ved de vanligste trafikkforseelser bør kontrollene derfor øke i takt med trafikkveksten, noe de ikke har gjort de siste år Trafikken av utenlandske vogntog på norske veger øker. Vogntogene er ikke alltid godt utrustet for norske vinterforhold og førerne er uvante med slike forhold. Dette øker faren for ulykker og for at vogntog havarerer og sperrer trafikken

12 11 Satsningsområder STRATEGISKE SATSNINGSOMRÅDER Polititjeneste på vei er UPs primæroppgave. I strategiperioden har UP som målsetning å forbedre oppdraget gjennom tre strategiske satsningsområder: KUNNSKAP TEKNOLOGI BEREDSKAP

13 12 Satsningsområder Utrykningspolitiet kan gi veiledning dersom det oppstår praktiske spørsmål i tilknytning til anvendelse av standardbøtene. Sjefen for Utrykningspolitiet vil ta opp mer prinsipielle spørsmål med riksadvokaten. RIKSADVOKATENS TRAFIKKRUNDSKRIV KUNNSKAP UP SKAL STYRKE rollen som politiets nasjonale veilednings- og opplæringssenter på trafikkrett og trafikkfaget, blant annet gjennom påtalenettverket, KO:DE, paroler og trafikkonferanser. KONTROLLVIRKSOMHETEN SKAL FORBEDRES gjennom utvikling av gode analyser og arbeidsmetoder for planlegging og utførelse av kunnskapsstyrt polititjeneste på vei. Erfaringslæring og kunnskapsdeling skal styrkes i egen organisasjon. GJENNOM GODT SAMARBEID med politidistriktene og andre samarbeids- partnere, samt internasjonalt politisamarbeid, skal vi forbedre vår kunnskap om trafikksikkerhetsarbeidet. VI SKAL VIDEREUTVIKLE vårt informasjons- og holdningsskapende arbeid overfor publikum, gjennom media og ved bruk av sosiale medier.

14 13 Satsningsområder TEKNOLOGI UP SKAL FORTSATT være aktiv i utvikling av nytt trafikkteknisk utstyr. Anskaffelse av gode, pålitelige hurtigtester vil gjøre oss bedre og mer effektive i arbeidet med å avdekke kjøring i annen rus enn alkohol. UP SKAL UTVIKLE medarbeidernes kompetanse i bruk av ny teknologi og mobile dataløsninger, slik at mer politiarbeid gjøres ferdig ute på veien. VI SKAL BIDRA i Politidirektoratets Merverdiprogram i deres arbeid med å utvikle mobile dataløsninger og nye effektive arbeidsprosesser. Et viktig eksempel vil være digital håndtering av forenklede forelegg og gebyr på veien, noe som vil gi effektiviseringsgevinst både for UP og politidistriktene. BEREDSKAP I SAMARBEID MED politidistriktene skal UP videreutvikle og planlegge god beredskapsstøtte til politidistriktene. Det vil kunne bidra til raskere responstid med utgangspunkt i vår tilgjengelighet og posisjon på landeveien. MED VÅPEN TILGJENGELIG i alle våre kjøretøy, skal UP videreutvikle vår operative ressurs som styrker hverdagsberedskapen i distrikts-norge. UP SKAL IKKE være en beredskapsstøtte på vent, men i første rekke ivareta vårt samfunnsoppdrag for å redusere antallet drepte og hardt skadde på norske veier.

15 14 Satsningsområder Antall drepte og hardt skadde ville blitt redusert med 30-40%, dersom alle trafikantene overholdt fartsgrenser, brukte bilbelte og kjørte rusfritt. Runar Karlsen SJEF FOR UTRYKNINGSPOLITIET

16 VEIEN MOT 2018 UTGIS AV UTRYKNINGSPOLITIET Fredriksvern verft, Helgeroaveien, 3290 Stavern Postboks 100, 3291 Stavern KONTAKT SOSIALE MEDIER Foto: UP, Morten Rakke,