Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring?

Transkript

1 Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring? Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt FARLIG GODS-KONFERANSEN 2017

2 Nøkkelstudie I: Nævestad & Phillips (2013): Kartlegging og analyse av dødsulykker på veg ( ), som er utløst av en sjåfør som kjørte i arbeid. Formål: å undersøke om, og i hvilken grad medvirkende faktorer knyttet til disse trafikantene og kjøretøyene kan kobles til arbeidsrelaterte forhold ved den utløsende førerens arbeidsplass. Metode: Data fra Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper (UAG) 10 rapporter fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) Intervjuer med ni eksperter Side 2

3 Nøkkelstudie II: Kartlegging av sikkerhetskultur i tre godstransportbedrifter (Nævestad & Bjørnskau 2014) Formålene med studien: 1. Identifisere fellesnevnere som beskriver hvordan godstransportbedrifter med gode sikkerhetskulturer arbeider med sikkerhet. 2. Teste et måleverktøy for sikkerhetskultur innenfor godstransport. Metode: Spørreundersøkelse Intervjuer Side 3

4 Utgangspunkt I: ulykker og skader Dødsulykker: «Sjåfører i arbeid» er involvert i omtrent 40 % av dødsulykkene Personskadeulykker: Hvert år dør 11 sjåfører i arbeid, mens 287 skades personer skades årlig i ulykker som involverer sjåfører i arbeid. Flertallet av de skadde i ulykkene med sjåfører i arbeid er trafikanter som ikke er i arbeid. Yrkessjåfører utløser sjeldnere ulykker («involvert»). Side 4

5 Utgangspunkt II: tiltak To viktige konklusjoner fra Nævestad & Phillips (2013): 1. «Bedrifter med sjåfører i arbeid har for lite fokus på arbeidsrelaterte faktorers betydning for trafikksikkerhet» 2. «Slike faktorer følges ikke godt nok opp i myndighetenes kontroller og tilsyn i dag» Gitt lite fokus på dette til nå, kan vi tro at potensialet er betydelig. Side 5

6 Utgangspunkt III: Strategi for forebygging? 1. Vi kan gå gjennom studier av ulykker og se hva disse sier om årsaker, og på bakgrunn av det gjøre noe med årsakene. 2. Vi kan lære av de «beste», for eksempel Bedrift A-C, som har gode sikkerhetskulturer og som er kjent i bransjen for å være gode på sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse. 3. Vi kan gå gjennom all foreliggende forskningslitteratur og se hva den sier om hvilke tiltak som fører til færre ulykker. Side 6

7 Hva sier UAG-dataene om sjåfører i arbeid? Ulykkesfaktorer hos utløsende sjåfører. Side 7

8 70 Tilstand utløsende vs. ikke-utløsende yrkesførere i dødsulykker , , ,5 Ikke-utløsende Utløsende ,3 7,3 0 3,3 0,7 0,7 0,7 1,3 0,7 Data mangler Dårlig tid, stress Normal tilstand Påvirket av annet Sykdom Trøtt Side 8

9 Oppsummering av risikofaktorer: Side 9

10 Organisatorisk sikkerhetsstyring Kombinasjonen av uformelle og formelle organisatoriske tiltak for å oppnå sikkerhet i organisasjoner. 1) Sikkerhetskultur (det uformelle) 2) Sikkerhetsstruktur (det formelle) 3) Andre forhold med relevans for sikkerhet (eks. flåtestyring, lønnssystem) Side 10

11 Hva kan vi lære av farlig gods? Dette indikerer at det å arbeide systematisk med sikkerhet gir resultater Spørsmål: 1) Hva er det som gjør at disse bedriftene har så mye lavere risiko? 2) Kan noe av dette overføres til «vanlige» transportbedrifter? 3) Vil det bidra til å få ned antallet mennesker som dør/skades i ulykker med sjåfører i arbeid hvert år? Side 11

12 Premissene for god sikkerhet ved transport av (farlig) gods Rammebetingelser: -Myndigheters krav til sikkerhet (ADR-forskrift) -Oppdragsgivers krav til sikkerhet -Type transport (farlig gods) -Granskninger/tilsyn -Betaling for oppdrag -Farepotensial -Type kunder/oppdragsgivere Ledelsens vektlegging av sikkerhet Sikkkerhetskultur: -Rapporteringskultur -Trening/opplæring Sjåfør: -Fart/bilbelte -Ansvarsfølelse -Kompetanse -Personlighet Sikkerhet Ulykker Risiko Sikkerhetsstruktur: -System for sikkerhetsledelse 1) Risikovurderinger 2) Arbeidsbeskrivelser/prosedyrer 3) Opplæring -Fulltidsstillinger dedikert til sikkerhet -System for intern granskning -System for rapportering -Standardisering/kontroll av atferd (fartsvalg, kjørestil, bilbelte) -Standardisering av kunnskap -Formelle arenaer for kommunikasjon om sikkerhet Andre forhold: -Sikkerhetsbudsjett -Forutsigbarhet Side 12

13 Sikkerhetskultur og ulykkesrisiko Side 13

14 Fellestrekk ved god sikkerhetsstyring i godstransport: Fellestrekk for Bedrift A, B og C 1) Oppfølging av førers fart, kjørestil og bilbeltebruk 2) Ledere og ansattes engasjement for sikkerhet 3) Forutsigbarhet 4) Organisering av frakt 5) Lønnssystemer 6) Kontroll av sjåførenes overholdelse av kjøre- og hviletidsreglene Fellestrekk for bedriftene hvor særlig Bedrift A utmerker seg: 7) Trening/opplæring i sikkerhetstenkning 8) Arenaer for kommunikasjon om sikkerhet 9) Rapporteringskultur og systemer for rapportering 10) Et system for sikkerhetsledelse Side 14

15 Organisering av frakt: «I min jobb opplever jeg at kunder presser/stresser sjåfører» Bedrift A Bedrift B Bedrift C Helt uenig Ganske uenig Verken eller Ganske enig2 Helt enig Side 15

16 Hva fant vi i litteraturstudien av tiltak? Det finnes lite systematisk forskning på området. Alle studiene viser gode resultater, men metodene er ikke alltid gode nok. Flere studier som beskriver «gode case» med ukjent generaliseringsverdi. Følgende forhold ser det ut til å være god dekning for: 1) Ledelsens engasjement for sikkerhet er grunnleggende. 2) Flåtestyringstiltak hvor sjåførene får feedback på egen kjøring påvirker sikkerheten. 3) Organisering av transport påvirker sikkerheten. 4) Sikkerhetsopplæring påvirker sikkerheten. Side 16

17 «Sikkerhetsstigen for godstransport» Side 17

18 Bakgrunn Veg (2013) Økende andeler utenlandske lastebiler på norske veger Tellinger indikerte høyere risiko, men ingen systematiske studier forelå Mulig liberalisering av kabotasje Side 18

19 Million km Resultater veg: trafikkarbeid Swedish Danish Other EU15 Polish & Baltic Other EU27 Side 19

20 Personskadeulykkesrisiko Side 20

21 Personskadeulykker per million kjørte kilometer Risiko for ulike ulykkestyper: 0,25 0,20 0,20 0,18 0,16 0,15 0,10 0,09 0,10 0,05 0,05 0,01 0,02 0,02 0,03 0,04 0,04 0,00 Eneulykker Møteulykker Samme kjøreretning Fotgjenger involvert Annet Kryssulykker Norske Utenlandske Side 21

22 Vi diskuterer 12 risikofaktorer: 1) vinterkjøring 2) sjåførers transportsikkerhetsatferd 3) bedrifters oppfølging av sjåførers transportsikkerhetsatferd 4) sikkerhetskultur 5) organisering av transport 6) sikkerhetsledelse 7) kompetanse, opplæring og erfaring 8) teknologi og utstyr 9) økonomi, konkurranse og lønn 10) regler og håndhevelse 11) arbeidstid og trøtthet 12) vegen og vegmiljøet Side 22

23 Datakilder 1) Analyse av ulykkesdata. UAG og SSB. 2) Litteraturstudie med 25 studier. 3) Kvalitative intervjuer med 12 sektoreksperter. 4) Feltarbeid. med utenlandske sjåfører på ulike rasteplasser, terminaler og parkeringsplasser (15 dager) En dag tungbilkontroll. 5) Liten spørreundersøkelse hvor vi har sammenliknet utenlandske sjåfører med to grupper norske sjåfører. 6) Statistikk fra Statens vegvesens tungbilkontroller (Takk til Arnfinn Eriksen!) 7) statistikk fra bergingsselskapers bistand til tungbiler Vi konkluderer med at særlig to risikofaktorer synes å være viktige (konsistens i datakildene): (1) Erfaring med og kompetanse på å kjøre på norske veger og (2) Vinterkjøring. Side 23

24 1) Erfaring og kompetanse Side 24

25 Jeg laster tilhengeren slik at jeg får maks vekt på bilens drivaksel ved vinterføre. 100 % 90 % 80 % 40% 70 % 60 % 50 % 80% 88% 24% 40 % 30 % 13% 20 % 10 % 0 % 13% 13% 6% 7% 6% 11% Norsk Vest europeisk Sentral og øst europeisk Helt uenig Ganske uenig Verken uenig eller enig Ganske enig Helt enig Side 25

26 2) Vinterkjøring Side 26

27 Mestring, kjetting og bekymring 100 % 90 % 80 % 30% 12% 6% 70 % 60 % 50 % 92% 71% 62% 84% 59% 53% 25% 65% 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 7% 2% 12% 18% 9% 29% 12% 5% 6% 20% 35% Nor. VE SØE Nor. VE SØE Nor. VE SØE Jeg opplever at jeg mestrer å kjøre på norske vinterveger 27% Jeg bruker ofte kjettinger på vinterføre, når jeg trenger det Uenig Verken eller Enig 46% 82% 11% 24% Jeg er bekymret for å sette meg fast på vinterføre Side 27

28 Atferdstilpasning? (Kilde: Falck Redning, v/ Fredrik Bergmann) 90% 80% 79% 70% 60% 50% 40% 45% 42% 30% 20% 18% 10% 0% 8% 6% 1% 2% Fastkjørt kjøretøy Kollisjonsskade Utforkjøring Veltet kjøretøy Norske Utenlandske Side 28

29 Vi anbefaler særlig seks tiltak: 1) Øke antall tungbilkontroller. 2) Opplæring/informasjon om vinterkjøring og norske vegforhold rettet mot utenlandske sjåfører. 3) Avklare (og øke) transportkjøperes ansvar. 4) Utvide Statens vegvesens myndighet. 5) Endre sanksjoneringsmulighet fra politianmeldelse til bøter. 6) Økt samarbeid mellom nasjonale myndigheter. Side 29