TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN

Transkript

1 Birkenes kommune TRAFIKK- SIKKERHETSPLAN Vedtatt: juni

2 INNHOLD 1.0 Bakgrunn og formål s Planarbeidet 2.1 Gjennomførte tiltak i perioden s Gjennomførte tiltak i perioden s Målsettinger for trafikksikkerhetsarbeidet s Mål for Agderfylkene s Birkenes kommunes målsettinger s Ansvarsfordeling innen trafikksikkerhetsarbeid s Ulykkesmønster s Fysiske tiltak s Veilys s Fartsgrenser s Gang og sykkelvei s Busslommer s Prioriterte tiltak s Riksveier s Fylkesveier s Kommunale veier s Holdningsskapende tiltak s Trafikkopplæring i barnehagen s Trafikkopplæring i skolen s. 12 2

3 1.0 BAKGRUNN OG FORMÅL Gjeldende trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i kommunestyret 13. desember Arbeidet med å revidere denne planen begynte høsten Trafikksikkerhetsutvalget har bedt barnehager, skoler, grendelag, velforeninger, transportfirmaer, trafikkskoler og andre om innspill til ny revidert plan. Siste frist for innsending av forslag til revidert plan har vært utgangen av januar Totalt har det kommet inn 8 innspill fra velforeninger, skoler, barnehager, utvalg og privatpersoner. På kommunalt nivå er det kommunens ansvar å samordne og utføre trafikksikkerhetstiltak. Midler til dette kommer både fra kommunens årsbudsjett og fra statlige tilskudd. Det forutsettes at kommunene har en trafikksikkerhetsplan som legges til grunn når det søkes om trafikksikkerhetsmidler. Birkenes søker midler av Areal- og Transportplansamarbeidet (ATP) i Kristiansandsregionen. Bakgrunnsdokumenter: Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene Ulike dokumenter fra Trygg Trafikk 2.0 PLANARBEIDET Birkenes kommunestyre vedtok, som første kommune i fylket, den første trafikksikkerhetsplanen 3.februar Det er nå fjerde gangen at planen blir revidert. Trafikksikkerhetsutvalget ser det som ønskelig at planen revideres jevnlig, slik at den er mest mulig oppdatert. Arbeidet med trafikksikkerhetssaker i Birkenes kommune blir utført av trafikksikkerhetsutvalget - TU. Utvalget består av representanter fra lensmannskontoret, tjenesteområde for skole og barnehage og teknisk kontor. Teknisk kontor v/ Jakob Olaus Mo er trafikksikkerhetskontakt og har ansvaret for å gjennomføre planen. 2.1 GJENNOMFØRTE TILTAK I PERIODEN Veilys: Grue Erkleiv - tre nye veilyspunkt Svaland - tre nye veilyspunkt Høygilt - tretten nye veilyspunkt Tveideveien - åtte nye lyspunkt Steinsland - fem nye veilyspunkt Havane Bakkemoen - åtte nye veilyspunkt Vestre Mollestad - tre nye veilyspunkt Flaksvatn - tolv nye veilyspunkt Birkeland sentrum nord - sju nye veilyspunkt Hamnehagen Herefoss - ett nytt veilyspunkt Birkenes kirke - veilyspunkter fra Rv 41 ned til kirken er fullført. Tveide - veilyspunkter på Fv 254 er montert og delvis fullført. Hamnehagen - nytt veilyspunkt er montert og et gammelt er skiftet ut. Fartsreduksjoner: Forlenget 60 km/t fra Mollestad til søndre avkjørsel til Birkenes kirke Rv km/t derfra til Have Rv km/t fra avkjørsel Ole Johan Grødum til forbi fylkesgrensa ved Drangsholt Rv 41. 3

4 Forlenget 60 km/t fra avkjørsel Speiderfeltet til forbi avkjørsel til Kalvåsen boligfelt Rv 402. Særskilt fartsgrense 40 km/t på Fv 252 og Rv 405 ved Oggevatn. Særskilt fartsgrense 60 km/t på Rv 405, Grundetjern. Tilpasning av 50, 40 og 30 soner på Rv 405 og Fv 252, Oggevatn. Busslommer: Rv 41 Aabel sør - busslommer ved busstopp på begge sider av veien Kalvåsen - busslommer på Rv 402 fra Lillesand Rv 41v/ Høigilt - busslomme etablert på østside av vei Rv 41 Have - busslommer etablert på begge sider av veien Ny busslomme på østside av Rv 41 ved Åbål. Gang og sykkelvei: Rv 41 Havane Flaksvann - ny gang og sykkelvei åpnet november Fritun krysset - fortau og gangfelt for syklende og gående langs Rv 41. Tollnes - gang og sykkelsti langs kommunal vei i industriområdet Øvrige tiltak: Fartsdempere i Morhommer boligfelt og redusert hastighet i Lille Tømmeråsen. 2.2 GJENNOMFØRTE TILTAK I PERIODEN : Veilys: ved søndre nedkjørsel til Birkenes kirke Rv 41 Fartsreduksjoner: redusert fart til 40 forbi barnehagen og skolen på Engesland skiltet 30 sone inn til skolene på Birkeland redusert fart 50 fra Aanesland frabrikker til forbi Tøane boligfelt Gang- og sykkelvei: forstettelse av gang- og sykkelvei fra Flaksvann mot Birkenes Rv 41 Busslomme: ved søndre nedkjørsel til Birkenes kirke Rv. 41 Øvrige tiltak: fremmet krav om reguleringsplan for gang- og sykkelvei Birkeland - Lillesand 4

5 3.0 MÅLSETNINGER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Regjeringen har gjennom NTP (Nasjonal transportplan) lagt opp til at nullvisjonen skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Visjonen bygger på tre grunnpilarer; etikk, vitenskap og ansvar. - Et hvert menneske er uerstattelig - Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utforming av vegsystemet - Trafikantene og myndighetene har et delt ansvar for trafikksikkerheten 3.1 MÅL FOR AGDERFYLKENE: (Strategiplan for trafikksikkerhet for Agder ) Antall drepte og hardt skadde skal reduseres med minst 20 prosent i perioden 2010 til 2013 sammenliknet med perioden SATSINGSOMRÅDER I arbeidet med å skape en trafikksikkerhetskultur i Agderfylkene prioriteres følgende satsingsområder: - Barn og unge - Redusere utforkjørings- og møteulykkene - Sikre myke trafikanter fotgjengere og syklister - Styrke trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene - Øke informasjonen om og sikkerheten ved bruk av ATV (4-hjulinger) på vei og snøscooterkjøring - Øke og effektivisere kontrollvirksomheten - Vektlegge trafikksikkerhet og HMS i private og offentlige virksomheter 3.2 BIRKENES KOMMUNES MÅLSETTINGER Birkenes kommune stiller seg bak den nasjonale Nullvisjonen og vil bidra aktivt i arbeidet. Med dette utgangspunkt skisseres målene for trafikksikkerhetsarbeidet i Birkenes kommune. HOVEDMÅL Sikker ferdsel for alle trafikanter Alle trafikanter skal ferdes på et sikkert veinett. Det gjelder både myke og harde trafikanter. Myk trafikant er samlebetegnelsen for umotoriserte trafikanter, dvs. fotgjengere, syklister, skigåere, barnevogn-, rullestol-, sparkbrukere osv. Betegnelsen myk refererer til at myke trafikanter er spesielt utsatt for trafikkuhell gjennom motoriserte («harde») trafikanter (biler, motorsykler osv. DELMÅL Trygg adkomst til barnehagene og skolene Sikkert gang og sykkelveinett på sterkt trafikkerte veier Veilysanlegg på gang og sykkelveinett Veilysanlegg på kjøreveier 5

6 4.0 ANSVARSFORDELING INNEN TRAFIKKSIKKERHETSARBEID Nasjonalt nivå Ansvarsområde Samferdselsdepartementet v/ Statens vegvesen og Vegdirektoratet Justisdepartementet v/politiet Miljøverndepartementet Kunnskapsdepartementet Fylkeskommunalt nivå Fylkeskommunen Statens vegvesen Agder politidistrikt Trygg Trafikk Folkehelse i Agder Kommunalt nivå Kommunestyre Planutvalget Tjenesteutvalg Teknisk kontor Trafikksikkerhetsutvalg Tjenesteområde for skole og barnehage Hovedstrukturen i transportsystemet. Lover/ regelverk/ normaler for veier, skilting, veitrafikk m.m. Føreropplæring. Teknisk standard på bilparken. Trafikkovervåking (UP), atferdskontroll og holdningspåvirkning. Arealbruk, plan- og bygningsloven. Trafikkopplæring i skole og barnehage. Ansvarsområde Kollektivtrafikk og skoleskyss Bevilger midler til fylkesveier Strategiplan for trafikksikkerhet Planlegging og utbygging av vei- og trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold på riks- og fylkesveier. Føreropplæring, kontroll av teknisk standard på kjøretøy. Fartsgrenser og skiltsaker for riks- og fylkesveger. Uttalelse til Statens veivesen. Frittstående organisasjon som arbeider med holdningsskapende arbeid, informasjon og opplæring i trafikksikkerhet. Pådrivere for at alle fylkeskommuner og kommuner skal ha politisk forankrede trafikksikkerhetsutvalg. Partnerskap for folkehelse i Agderfylkene. Folkehelseaspektet får et stadig større fokus i trafikksikkerhetsarbeidet Ansvarsområde Vedtaksmyndighet for reguleringsplaner. Vedtar budsjett som gir rammer for vei- og trafikksikkerhetstiltak på kommunale veier. Politisk hovedutvalg for areal-/ reguleringsplaner. Saksbehandling av trafikksikkerhetstiltak langs kommunale veier. Forvaltning av midler til trafikksikkerhetstiltak. Planlegging, saksbehandling og innstillingsmyndighet ved regulering av trafikksikkerhetstiltak på riks-, fylkes- og kommunale veger. Planlegging og utbygging av vei - og trafikksikkerhetstiltak, drift og vedlikehold på kommunale veier. Saksbehandling av fartsgrenser og skiltsaker. Samordningsutvalg med representanter fra tjenesteområde for skole og barnehage, lensmannskontor og teknisk kontor. Opplæring, informasjon rettet mot ansatte, foreldre, barnehagebarn og elever i barne- og ungdomsskolene. Saksbehandling om tildeling av skoleskyss utover det som blir dekket av fylket. 6

7 Skoler Barnehager Lensmannskontor Lokalt nivå Velforeninger, grendelag Aktivisering av barn, foreldre og lærere i kartlegging av skolevei. Elevopplæring i trafikkadferd Trafikkopplæring av barna i samarbeid med bl.a. foreldre. Trafikkovervåking og atferdskontroll. Uttalepart for trafikkregulerende saker, inkludert skilt. Ansvarsområde Innspill til kommunen reguleringsplaner, fysiske tiltak, skilting m.m. 5.0 ULYKKESMØNSTER Birkenes kommune er 675 km² stor og har et veinett bestående av 110 km riksveier, 87 km fylkesveier og 90 km kommunale veier. Det er ingen spesielle steder eller strekninger som har vært sterkt ulykkesbelastet. Ulykkene skjer over hele veinettet og svært mange skjer pga. for stor hastighet eller uoppmerksomhet. NB! Deler av riksveiene er overført til fylkeskommunene i Riksvei 402 og 405 er overført til fylkesveier. Riksvei 41 er fortsatt riksvei. Antall trafikkdrepte kan halveres hvis: - alle overholder fartsgrensene - alle bruker personlig verneutstyr - alle kjører rusfritt Andel drepte og hardt skadde fordelt på ulykkestype og fylker : Ulykkestype Landsgj.snitt Aust- Vest- Agder Agder Møteulykker Utforkj.ulykker Fortgj.ulykker Øvrige ulykker Drepte og hardt skadde trafikanter fordelt etter fremkomstmiddel Birkenes kommune : Fremkomsmidel Antall Bil 16 fotgjenger 2 moped 2 MC 9 Tungt kjøretøy 2 Totalt 31 Under følger statistikk for antall registrerte ulykker i Birkenes kommune fra 2000 til Det differensieres ut i fra skadenes alvorlighetsgrad for de ulykkesinvolverte personer. 7

8 Ulykkesstatistikk for Birkenes kommune ulykker drepte/ skadde drepte meget alvorlig skadde alvorlig skadde lettere skadde Tallene for 2009 er pr Kilde: Statens Vegvesen seksjon Trafikant og Kjøretøy, Aust Agder distrikt v/ statistikkansvarlig De siste årene er det nedgang i ulykkestallene i Birkenes. Det er trolig et resultat av endrede holdninger, ulike trafikksikkerhetstiltak og et bedre veinett. Vi håper og tror at trenden vil fortsette. 6.0 FYSISKE TILTAK Ved prioritering av fysiske trafikksikkerhetstiltak, må det fokuseres spesielt på reduksjon i de uhellstypene som har gjennomgående høyest alvorlighetsgrad, dvs møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjøring av fotgjengere. Hele 75 % av alle drepte omkommer i møte og utforkjøringsulykker. Tiltak innen arealplanlegging er et meget viktig trafikksikkerhetstiltak. Bebyggelsen bør legges slik at særlig behovet for biltransport reduseres til et minimum. Ved lokalisering av skoler, barnehager og oppholdsområder for barn bør det legges til rette for trafikksikre gang og sykkelforbindelser og sørges for god atskillelse fra veier med mye trafikk. Barn bør gis muligheter for trygg skolevei innenfor 4 km til skolen. Av og påstigningsplasser bør legges i en viss distanse til skolen. 6.1 VEILYS Veilys på strekninger hvor det tidligere ikke har vært veilys, reduseres antall ulykker med ca. 30 %. 6.2 FARTSGRENSER Nedsatt fartsgrense fører nesten alltid til lavere gjennomsnittsfart og færre ulykker. Ulykker med dødsfall har en større nedgang enn personskadeulykker uten dødelig utgang. Grunnlaget for denne påstanden er et større antall undersøkelser i Norge og andre land. Erfaringen viser at dersom kjørefarten reduseres med 5 %, vil antall personskader reduseres med 10 % og antall drepte med 20 %. 6.3 GANG OG SYKKELVEI Etter bygging av gang- og sykkelveier reduseres antall sykkelulykker med % og fotgjengerulykker med %. Norsk veg og vegtrafikkplan , anbefaler følgende tilrettelegginger på skolevei hvor det ferdes 6 åringer: Gang og sykkelvei når fartsgrensen er 60 km/t eller høyere 8

9 Fortau når fartsgrensen er 40 eller 50 km/t For kryssing av vei gjelder følgende anbefalinger: Over eller undergang dersom fartsgrensen er 60 km/t eller høyere Gangfelt med signalanlegg dersom fartsgrensen er 50 km/t Opphøyd gangfelt dersom fartsgrensen er 40 km/t 6.4 BUSSLOMMER Stoppested utformet som busslommer har færre ulykker totalt enn der stoppestedet er i veibanen. Busstopp uten busslomme Busstopp med oppbygd busslomme 9

10 7.0 PRIORITERTE TILTAK Trafikksikkerhetsutvalget har vurdert alle innkomne forslag og laget en prioriteringsliste over disse. Alle forslag, nyinnkomne og tiltak som har vært med i tidligere planer er tatt med i vurderingen. 7.1 RIKSVEIER VEILYS 1 Rv 405 Engesland kirke - Åsveien Trafikert veistrekning, delvis i tettbygd strøk. Skolevei. Skole og barnehage ligger langs veien. 2 Rv 402 Birkelandsveien fra Speiderveien Sterkt trafikkert. til Kalvåsen/Kleivstykket 3 Rv 41 Herefoss: Kryss Gåsehagen og Skolevei, til dels uoversiktlig. sørover mot Slettene. 4 Rv 41 Drangsholt til Grødum. Fra fylkesgrense til Mjølemoen. Mange skolebarn, 80-sone, svingete. Det trengs også lys på bussnuplassen. 5 Rv 41 Aabel (Løekleiva) Mange skolebarn, svingete, uoversiktlig. 6 Rv 41 Flå I 60-sona. 7 Rv 42/405 Vegusdalskrysset Uoversiktlig, stort kryss. 8 Mollestad - Raen GANG- OG SYKKELVEIER 1 Rv 402 Birkelandsveien fra Speiderveien til Kalvåsen/Kleivstykket Sterkt trafikkert. 2 Rv 41 Birkenes Drangsholt Sterkt trafikkert, 60- og 70-sone 3 Rv 405 Åsveien til kryss Fv 291 som går til Frigstad. Trafikkert veistrekning, delvis i tettbygd strøk. Skolevei. Skole og barnehage ligger langs veien. 4 Rv 402 Birkeland kommunegrensa til Lillesand Stor trafikk FOTGJENGEROVERGANG 1 Rv 405 Engesland skole/barnehage Trafikkert, skolevei sjekkes FORTAU 1 Rv 41 Drangsholt På vestsida av vegen fra nord for brua til Foss til busstopp m lenger sør. REDUSERT FART 1 Rv 405 Engesland kirke Ås veien Trafikkert veistrekning, delvis i tettbygd strøk. Skolevei. Skole og barnehage ligger langs veien. 40 sone. 2 Rv 41 Grødum 50-sona flyttes minimum 100 m nordover forbi avkjørsel Mjølemoen/bussnuplass. 3 Rv 402 Kalvåsen/Kleivstykket forbi Det er etablert nytt boligfelt Kleivstykket. innkjørselen til Øygarden 4 Rv 406 Retterholtskrysset til Furholtsveien Reduksjon av farten fra 80 km/t til 60 km/t meter. Rv 41 Flå Forlenge 60 - sona forbi busstopp nord. Statens vegvesen anbefaler ikke redusert fartsgrense. BUSSLOMMER 1 Rv 41 Havanesvingen, Birkeland Passasjerer må hoppe av i grøfta 2 Rv 41 Grødum nord Ved en bakketopp, 80-sone. Østsida må utvides og 10

11 busstoppet skiltes. 3 Rv 41 Vegusdalkrysset Passasjerene må hoppa av i grøfta. 4 Rv 41 Varpelia Uoversiktlig, 70-sone. 7.2 FYLKESVEIER VEILYS 1 Fv 256 Tveide Fullføre veilys (8 lyspunkter er satt opp). 2 Fv 274 Raen - Rugsland Ca. 10 lyspunkt. 3 Fv 221 Håbesland kleiver Fra Årdalen og til nytt boligfelt, Håbeslandsmoen. 4 Fv 257 Uldal AS - Villaveien Ca. 8 lyspunkt. 5 Fv 258 Flakk Ca. 8 lyspunkt. 6 Steinsland Fra krysset ved fylkesveien. 7 Svalandsheia 2 3 lyspunkter. GANG- OG SYKKELVEIER 1 Fv 254 Rugsland Gjennom bebyggelsen (mye tungtrafikk). FORTAU 1 Fv 256 Rennehaven - Morhommerveien Skolebakken bør ha fortau på begge sider. REDUSERT FART 1 Fv 251 Fra Rv 41 ved Årdalen til avkjørsel mot Vindsland Nedsatt fartsgrense fra 80 km/t til 60 km/t. Statens Vegvesen anbefaler ikke redusert fart. 7.3 KOMMUNALE VEIER VEILYS 1 Kv 42 Rennehaven Ca. 8 lyspunkt. 2 Kv 24 Tollnes Ca. 17 lyspunkt. 3 Kv 17 Solheim - Dale På strekningen mellom Jørgensen og Dale. Andre tiltak: Ferdigstille trafikkløsning for skoleområdet ved Valstrand og Birkeland skole. Barn og unge må sikres trygg adkomst til skolen. En reguleringsplan er under utarbeidelse. 11

12 8.0 HOLDNINGSSKAPENDE TILTAK Mennesker lærer og påvirkes gjennom hele livet. Trafikkopplæring er en livslang læringsprosess som bør starte allerede i barneårene. For å være effektiv må opplæring og informasjon så langt det er mulig være tilpasset målgruppene og formålet. Grunnlaget for bevisste og varige holdninger, også til trafikk, blir lagt i barneårene. Trafikkopplæring må derfor være en integrert del av både oppdragelsen og det generelle opplæringsarbeidet. Foreldrene har en viktig funksjon i å innarbeide gode trafikkvaner i oppveksten. Dette innebærer at alle som har et oppdrager-, opplærings- og informasjonsansvar må ha kunnskap og muligheter til å bidra på sine områder. Viktige komponenter i holdningsskapende arbeid er kunnskap, erfaringer og følelser. Holdninger dannes først og fremst gjennom gode rollemodeller, kontinuitet og rutiner som sikrer at trafikksikkerhetsarbeidet blir en del av hverdagen. (Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene ) 8.1 TRAFIKKOPPLÆRING I BARNEHAGENE I rammeplan for barnehagen stilles det krav om at nærmiljøet skal brukes for å gi barna kunnskaper og opplevelser. Det innebærer at barna får god kjennskap til trafikken de daglig ferdes i. Barnehagen bør: - alltid ha fokus på trafikksikkerhet når turer planlegges og gjennomføres - drive bevisst trafikktrening når de er på tur - benytte refleksvester for å gjøre små barn mer synlige selv i dagslys - bruke transportmidler som gir barna nødvendig sikkerhet, dette vil primært bety offentlig eller innleid transport når man skal på turer eller ekskursjoner - stille krav til at det er belter i busser og minibusser når disse bestilles - gi barna trafikkopplæring i samarbeid med foreldrene - bruke Trygg Trafikks trafikkopplæring - innarbeide rutiner for trafikksikkerhet i internkontrollsystemet 8.2 TRAFIKKOPPLÆRING I GRUNNSKOLEN Læreplanen har klare mål for trafikkopplæringen. Kompetansemål på 4. trinn: Elevene skal følge trafikkreglene for fotgjengere og syklister. Kompetansemål på 7. trinn: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kompetansemål på 10. trinn: Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhets-utstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. Skolen bør: - alltid ha fokus på trafikksikkerhet når turer planlegges og gjennomføres - drive bevisst trafikktrening når de er på tur - bruke transportmidler som gir barna nødvendig sikkerhet, dette vil primært bety offentlig eller innleid transport når man skal på turer eller ekskursjoner - stille krav til at det er belter i busser og minibusser når disse bestilles - ikke tillate at det kjøres inn i skolegården mens elevene er ute - opplyse og gjort tydelig kjent for alle hvor biler skal parkeres, enten det er for hele dagen eller for en kort stund - anbefale at foreldrene slipper barna av et stykke unna skolen der gangforholdene er trygge, slik at de kan gå den siste delen av veien - innarbeide påbud om sykkelhjelm i skolen ordensreglement 12

13 - oppfordre foreldrene til de minste elevene å danne følgegrupper der en voksen følger flere barn - oppfordre til at barn bør være minst år og ha gjennomført sykkelopplæring før de sykler i blandingstrafikk - bruke Trygg Trafikks trafikkopplæring - innarbeide rutiner for trafikksikkerhet i internkontrollsystemet - oppmuntre til bruk av opplegget/prosjektet Aktive skolebarn Tiltak rettet mot ungdom: - "Ikke tøft å være død" er en del av Trygg Trafikks opplæringstiltak ut mot skolen. Tiltaket retter seg mot 10. trinn i ungdomsskolen og gir et usminket og realistisk bilde av en alvorlig ungdomsulykke - Trygg Trafikks trafikkopplæring for ungdomstrinnet og videregående. HJELM - BELTE - REFLEKS - RUS FART 13

14 Postboks 115 Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.nr Birkeland MVA NO