Nes kommune. Trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan

Transkript

1 Trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan

2 Innhold INNHOLD...2 INNLEDNING...3 VISJONER OG MÅLSETTINGER...4 Nasjonale mål...4 Fylkeskommunale mål...4 Kommunale mål...4 MÅLSETTING...5 Veger i...5 TRAFIKKULYKKER I NES KOMMUNE...6 HANDLINGSPLAN FOR FYSISKE TILTAK...6 Mål...6 Tiltak...7 HANDLINGSPLAN FOR IKKE-FYSISKE TILTAK...8 Handlinger er holdninger omsatt i praksis...8 Mål...8 Tiltak...8 Mål...9 Tiltak...9 Mål...9 Tiltak...9 Mål...9 Tiltak...9 Trafikksikkerhetsinformasjon på helsestasjonen...10 Trafikkopplæring hjemme Trafikkopplæring i barnehagen...10 Trafikkopplæring i grunnskolen...11 Oppfølging av planen...11 EN LEVENDE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

3 Innledning Kommunen har ansvar for trafikksikkerhet på mange måter relatert til ansvaret som vegeier, til opplæring i skole og barnehage, til helsetjeneste og miljørettet helsevern. Kommunens areal- og transportplanlegging har også konsekvenser for dette. Formålet med trafikksikkerhetsplaner er å legge grunnlaget for et målrettet og systematisk trafikksikkerhetsarbeid lokalt. har hatt fokus på trafikksikkerhet gjennom mange år. Det er tidligere gjort en betydelig innsats når det gjelder fysiske tiltak både i samarbeid med Statens vegvesen og gjennom egne kommunale initiativ. Holdningsskapende arbeid har vært godt ivaretatt i skole og barnehage. Imidlertid har manglet en egen trafikksikkerhetsplan, som er en forutsetning for å søke om midler til tiltak. Utgangspunktet er 40 prosent egenfinansiering og 60 prosent tilskudd. Kriteriene som er lagt til grunn for tildeling av midler for sikring av veger, strekninger, punkt og andre forhold i trafikken, gjelder i forhold til kommunale og fylkeskommunale veger. Samarbeid med Statens vegvesen Imidlertid er det slik at disse kriteriene kan fravikes i kommuner som har særlig store utfordringer på riksvegene. Riksveg 7 tilsier at i høg grad er i en slik situasjon. Derfor inviterte kommunen Statens vegvesen inn i arbeidet med den kommunale trafikksikkerhetsplanen på et tidlig tidspunkt. Seksjonsleder Knut Erik Skogen i Statens vegvesen har deltatt på to møter i prosjektgruppa. Begge parter har gjensidig nytte av samarbeidet; har fått en visualisert gjennomgang av alle aktuelle punkt og strekninger på riksveg 7. Dette var et ideelt utgangspunkt for å identifisere og drøfte tiltak, som enten tilligger Statens vegvesen eller og dem som kan være samarbeidstiltak. Statens vegvesen legger vekt på at prosjektgruppas registreringsarbeid vil være et nyttig verktøy for fremtidige trafikksikkerhetsrevisjoner. Takk til innbyggerne Registreringsarbeidet startet med utsendelse av brev til alle husstander, hytteeiere og bedrifter der en oppfordret til melde inn trafikkfarlige punkt og strekninger og andre forhold på et vedlagt registreringsskjema. Responsen var svært god, og prosjektgruppa regner med å ha fått en nærmest komplett oversikt over hele kommunen. Responsen har sikkert også ført til en generell større bevissthet på trafikksikkerheten i egen kommune. Det er all grunn til å takke alle dem som sendte inn skjema og dermed ga verdifull hjelp til kartleggingen. Trafikktryggleik Hallingdal I januar 2007 startet Regionrådet for Hallingdal det treårige prosjektet Trafikktryggleik Hallingdal. Bakgrunnen var de mange ulykkene på rv 7 og rv 52. Prosjektet skal ha særlig fokus på disse to vegene og er identifisert til strekningene mellom sørgrensa i Flå og fylkesgrensene på Hardangervidda og i Hemsedal. Målsettingen er å halvere tallet på alvorlige ulykker. Intensjonen er selvsagt også at denne satsingen skal gi tryggere trafikk på alle veger i alle kommuner. Det er en målsetting at alle kommunene skal utarbeide egne trafikksikkerhetsplaner. 3

4 Visjoner og målsettinger Nasjonale mål Regjeringen og Stortinget har lagt Nullvisjonen til grunn for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge det vil si et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. En reduksjon av både antall ulykker og konsekvensene av de ulykkene som skjer, krever en kombinasjon av tiltak: Fysiske tiltak på vegene Atferdsregulerende tiltak Opplæring Kontroll Fylkeskommunale mål Nullvisjonen og Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet gir overordnede føringer også for alt trafikksikkerhetsarbeid i Buskerud fylke. Det finnes ingen myndighet som alene kan virkeliggjøre dette. Samhandling og samordning mellom offentlige etater, frivillige organisasjoner, næringsliv og trafikanter er derfor nødvendig. I Buskerud er dette formalisert gjennom Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU), som består av tre politisk valgte medlemmer og ti konsultative medlemmer; disse representerer Trygg Trafikk, Buskerud fylke, politiet, Fylkesmannen og Statens vegvesen. FTUs handlingsplan for har disse satsningsområdene: Ungdomsulykker Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikkerhet i barnehage og skole Sikringsutstyr Kommunale mål Trafikksikkerhetsplan for skal følge opp nasjonale og fylkeskommunale målsettinger. Også her er god samhandling og samordning mellom ulike grupper, etater og instanser avgjørende viktig. Nullvisjonen gjelder: Antall trafikkskadde og drepte skal være så nær null som overhodet mulig. Det skal bli stadig tryggere å ferdes i trafikken. 4

5 Målsetting Den kommunale trafikksikkerhetsplanen for Nes skal omfatte: Alle kommunale og fylkeskommunale veger Alle gang- og sykkelveger Riksveg 7. Denne går gjennom hele kommunen og er sterkt preget av både trailer- og turisttrafikk. Holdningsskapende arbeid med alle innbyggerne som målgruppe, men med særlig vekt på skole og barnehage. Veger i Det er Statens ansvar å anlegge og vedlikeholde både riksveger og gang- og sykkelveger langs riksvegene. Det er fylkeskommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde fylkesveger. Men det er kommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde gang- og sykkelveger langs disse. Det er kommunens ansvar å anlegge og vedlikeholde kommunale veger, og eventuelle gang/sykkelveger langs disse. Vegstandarden i kommunen er varierende. Det vil alltid være punkter og strekninger der en kunne ha ønsket seg bedre løsninger. I planer og prioriteringer er det pekt på områder hvor det er ønskelig med standardheving, samt tiltak for å skille myke trafikanter fra biltrafikken. Trafikktettheten i kommunen er økende, spesielt gjennomgangstrafikken på riksvegen der tungtrafikken er betydelig. Oversikt: riksveger, fylkesveger, kommunale veger og gang- og sykkelveger Nes: Veg Strekning Lengde i km Rv 7 Flå grense Gol grense 27,744 Fv 211 Bromma Flå grense (søndre Buhovd) 10,078 Fv 212 Rv 7 ved Liodden bru krysset ved Lie 2,749 Fv 213 Krysset ved Shell Gol grense (nord) og Rudsviken (syd) 12,537 Fv 214 Krysset ved Shell Nore og Uvdal grense 22,745 Kv G- og Sv Totalt: Riksveg: Fylkesveg: Komunale veger: Gang- og sykkelveger - kommunale: Gang og sykkelveg Statens vegv: 27,744 km 48,109 km 58,260 km 9,270 km 1,040 km (Roløkken Nesbyen syd) 5

6 Trafikkulykker i Ulykkesregistrering fordelt på type veg i Nes for perioden Veg Antall registrerte ulykker Antall drepte Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Riksveg Fylkesveger Kommunale veger Private veger Ulykkesregistrering fordelt på type trafikant for perioden Trafikant Antall drepte Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Bil Mc 3 Lett Mc 1 2 Sykkel Fotgjenger 2 3 Andre 1 5 Kilde: Seksjon Geodata, Statens vegvesen, Region Sør Handlingsplan for fysiske tiltak Mål Det skal være generelt trygt for fotgjengere og syklister å ferdes langs vegene. Ingen barn skal skades på veg til og fra barnehage og skolen. Utenfor boligområde skal alle grunnskoleelever uten rett til skoleskyss kunne følge gangog sykkelveg. 6

7 Tiltak 1. Sørge for at alle skoleveger er trygge. Trafikksikkerhetstiltak knyttet til barns skoleveg skal prioriteres ved hjelp av sikre krysningspunkter, gangog sykkelveger, snarveger og vegbelysning der denne øker sikkerheten. 2. Det skal være tydelig definerte, oversiktlige og trygge av- og påstigningsplasser ved både barnehagene og skolene for barn/elever som befordres med buss og bil. 3. Vintervedlikehold av gang- og sykkelveger skal ha høg prioritet. 4. Punktbelysning ved av- og påstigningsplasser for elever som følger skolebuss. 5. Alle transportører som befordrer elever til og fra skolen skal ha setebelter til alle passasjerer. 6. Det skal etableres nye gang- og sykkelveger som kompletterer eksisterende gang- og sykkelvegnett. 7. Tilstrebe tydelige krysningspunkter. 8. Oppgradering av eksisterende gang- og sykkelveger til kriterier for universell utforming. 7

8 Handlingsplan for ikke-fysiske tiltak Handlinger er holdninger omsatt i praksis Alle innbyggere i skal ha et bevisst forhold til trafikksikkerhet med vekt på ansvar for egen atferd. Derfor skal opplæring, informasjon og holdningsskapende arbeid være en viktig del av planen. Tiltak må rettes mot alle aldersgrupper. De voksne særlig foreldre/foresatte er forbilder for barn og unge, og har derfor et særskilt ansvar. Tiltak skal også skape forståelse for restriksjoner og kontrollvirksomhet i trafikksikkerhetsarbeidet. Alle aktører må spille på lag, slik at arbeidet for trafikksikkerhet blir så massivt som mulig. Helsestasjon, barnehager og skoler er sentrale, men medaktørene er mange: foreldre/foresatte, andre voksne i alle aldre, politiet, Trygg Trafikk, forsikringsselskap, lag og organisasjoner, lokale transportører som busselskap og drosjenæring. I mange sammenhenger er disse minst like viktige. Handlingsplaner og undervisningsopplegg for grunnskolen vil bli videreutviklet i forbindelse med Trygg Trafikks ambassadørordning for grunnskolen. Trafikksikkerhet har alltid vært vektlagt i både barnehager og skoler. Godt innarbeidede faste rutiner Bevisstgjøring og trening er viktig i barnehagen. I skolen: Trafikkopplæring på tvers av faggrenser og som en integrert del av hverdagen. Samarbeid med politi, Trygg Trafikk og busselskap. I en kommune som Nes, er mange elever avhengige av skoleskyss. Opplæringslovens 7-1 regulerer retten til gratis skoleskyss. For elever på 1. trinn er skyssgrensen 2 km. For elever på trinn er skyssgrensen 4 km. Både skolene selv og busselskapene arbeider for å gjøre skoleskyssen så trygg som mulig. Som kjøper av tjenester fra eksterne transportører skal kommunen stille høye krav til sikkerhet i busser, minibusser og biler. Det er utarbeidet rutiner for hvordan barnehage og skole skal forholde seg dersom en får mistanke om at elever befordres av rusede personer. Mål Høy sikkerhet ved kjøp av transporttjenester Tiltak 1. Ombord på skolebusser skal det være tilfredsstillende sitteplass til alle passasjerer. 2. Ved kommunens kjøp av transporttjenester skal det alltid stilles krav til transportøren om tilfredsstillende sikkerhetsutstyr/setebelter til alle passasjerer. 3. Det skal jevnlig gis opplæring i busskultur og ferdsel på buss, gjerne i samarbeid med transportselskapet. 8

9 Mål Alle barn og unge skal utvikle positive holdninger til trafikksikkerhet. Tiltak Mål 1. Drive forebyggende arbeid rettet mot foreldre, som forbilder for sine barn. Arbeidet starter allerede på helsestasjonen. 2. Drive opplæring og holdningsskapende arbeid rettet mot barn og ungdom. Arbeidet starter i barnehagen, og videreføres i barneskole og ungdomsskole. 3. Trafikkopplæring innarbeides i barnehagenes og skolenes handlingsplaner, og vurderes årlig. Se Trafikkopplæring i barnehagene og Trafikkopplæringen i grunnskolen. 4. Ikke akseptere kombinasjon av rus og bruk av motorkjøretøy. 5. I trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid trekkes Politiet, Trygg Trafikk og andre relevante parter inn som medspillere og samarbeidspartnere. Redusere foreldrekjøring til og fra skolen Tiltak Mål 1. Alle elever som bor nærmere skolen enn hva Opplæringslovens 7-1 stiller krav om for å ha rett til gratis skyss, men som ikke kan følge gangog sykkelveg utenfor boligområde til skolen, skal få gratis skyss. 2. Oppfordre foreldre til å la elevene gå eller sykle til skolen for at de skal få frisk luft og bevegelse/mosjon før skolen starter, og for at de skal få erfaring og lære seg å ferdes i trafikken. 3. Lage kampanjer som motiverer barn og unge til å sykle eller gå til skolen. 4. Foreldre går skolevegen sammen med de minste elevene for å lære trygg ferdsel på sin skoleveg. 5. Foreldre og andre som kjører elever til Nes barne- og ungdomsskole, skal ikke parkere eller stoppe for av- og påstigning, men benytte seg av parkeringsmuligheter ved idrettshallen eller Esso. Alle som ferdes i trafikken skal vise en atferd som har fokus på sikkerhet. Tiltak 1. Skape motivasjon og engasjement hos den enkelte trafikant for trafikksikkerhet i kommunen vår, f.eks. Sykle til jobben-aksjon. 2. Oppfordre alle innbyggere til å lære seg grunnleggende livreddende førstehjelp og hvordan man opptrer på et skadested. 3. Fokus på kriminalitetsforebyggende arbeid. Oppfordre til respekt for aldersgrenser for å føre ulike motorkjøretøyer (moped, snøscooter, ATV, traktor, bil). 4. Oppfordre til respekt for restriksjoner for motorferdsel i utmark. 9

10 5. Formidle kunnskap og utvikle effektive tiltak slik at eldre får den informasjon som er nødvendig for trygg og sikker atferd i trafikken. Stikkord her kan være bruk av sykkelhjelm, bruk av refleksvester, bruk av automatgir for tryggere kjøring, utfylling av skademeldinger og opplæring i bruk av mopedbil. Eldrerådets og pensjonistforeningenes ønsker må være styrende for tiltak som skal iverksettes. Trafikksikkerhetsinformasjon på helsestasjonen. Helsestasjonen møter alle barn og foreldre i en tidlig fase. Her formidles generell informasjon om sikring og sikkerhet for barn i ulike situasjoner. Det deles ut informasjonsmateriell Barn og sikkerhet utarbeidet av Sosial- og helsedirektoratet, og trafikksikkerhet er ett tema i samtaler mellom foreldre og helsestasjon. Helsestasjonen har også tilgjengelig materiell utarbeidet av Trygg Trafikk. Trafikkopplæring hjemme. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn. Å ferdes i trafikken er en del av alle menneskers hverdag, som vi daglig må forholde oss til. Barn må gradvis øves opp til å lære seg å leve der de bor, og med de farene som truer. Trafikkopplæring er en livslang prosess, og foreldrene er barnas viktigste modeller og formidlere av kunnskap, holdninger og atferd. Det er derfor viktig at man starter tidlig med å gi barna god oppdragelse og veiledning for å bli gode trafikanter. Trafikkopplæring i barnehagen Rammeplanen gir føringer for innhold i barnehagen. Begrepet trafikksikkerhet er ikke spesifikt omtalt i rammeplanen, men under fagområdet Nærmiljø og samfunn kan det leses mye mellom linjene om at barnehagen skal være med på å utvikle gode holdninger hos barn når det gjelder å ferdes i trafikken. Hjemlet i Forskrift om miljørettet helsevern skal barnehagen dessuten fremme helse, trivsel, gode sosiale og følelsesmessige forhold, samt forebygge sykdom og skade. Dette må skje i et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Når personalet har med seg barna ut på tur, snakkes det om trafikk og trafikksikkerhet. Barna får lære ved stadige gjentagelser om hvilke farer som lurer og om hvilke regler vi har for ferdsel på veger og gater. Barna benytter ofte gule vester. Når barnehagebarna ferdes i trafikken, vurderes det hvor mange barn det kan være per voksen. Antall voksne bestemmes ut fra barnas alder, modning og konsentrasjonsevne. Når barnehagen reiser på turer med buss, presiseres det alltid overfor transportøren at det skal være setebelter til alle barna. Når barnehagen en sjelden gang tar barna med på bilturer, benyttes kun godkjente barneseter. Barnehagen innhenter alltid skriftlig tillatelse fra foreldrene før de tar barna med på slike turer. Barnehagene arrangerer av og til foreldremøte med spesielt fokus på sikring av 10

11 barn i bil. Det er utarbeidet en egen rutine for trafikksikkerhet i alle barnehagene i Nes. Opplegg i barnehagene (litt ulikt fra barnehage til barnehage) Spiller trafikkspill (trafikklotto) Bruker Tarkus barnas trafikkvenn Har besøk av politi/politibil Trafikkopplæring i grunnskolen I skolen skal elevene oppøve praktiske ferdigheter, samtidig som de skal få utviklet en mer teoretisk forståelse av hvordan trafikken fungerer. Kunnskapsløftet, læreplan for grunnskolen, spesifiserer konkrete mål knyttet til trafikkopplæring på alle trinn i barne- og ungdomsskolen. Trafikksikkerhet omtales slik: Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. (Mål etter 4. trinn) Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel. (Mål etter 7. trinn) Eleven skal kunne utføre enkel førstehjelp. (Mål etter 7. trinn) Eleven skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. (Mål etter 10. trinn) Eleven skal kunne forklare og utføre livbergende førstehjelp (Mål etter 10. trinn) I tillegg er Forskrift om miljørettet helsevern også gjeldende for skolevirksomheten. Sykkel kan brukes på skoleveg og i avgrenset område på skolen fra 4. klassetrinn. Bruk av sykkelhjelm understrekes. Det arrangeres årlig sykkeldag for trinn. Politiet deltar med kontroll av sykler. Mot utgangen av ungdomsskolen nærmer mange seg et skifte av trafikantrolle, fra fotgjenger og syklist til enten selv å føre motorkjøretøy eller å sitte på med andre unge bilførere. Det er i denne fasen viktig å nå fram med et budskap som gjør de unge bevisste og ansvarlige for egne og andres sikkerhet i trafikken. Det er viktig å prioritere dette høyt da aldersgruppen 16 til 22 er kraftig overrepresentert i de alvorlige ulykkene. Det er utarbeidet en egen undervisningsplan for trafikksikkerhet på ungdomstrinnet. Det skal utarbeides slik plan også for barneskolen. Ut over det som gjøres på og av skolen, er det avgjørende viktig at foreldrene snakker med egne barn om trafikksikkerhet. Oppfølging av planen Som det framgår av ulykkesstatistikken, skjer de fleste ulykkene i Nes på riksvegen. Kommunen styrer i liten grad bruken av virkemidler langs disse vegene. Administrasjon og politikere har en stor oppgave i å få til et konstruktivt samarbeid med og legge press på Statens vegvesen for å få gjennomført de tiltak som synes nødvendige til en hver tid. 11

12 Satsing på trafikksikkerhet vil ha betydning for kommunens daglige drift på flere områder: Arealplanlegging, drift og vedlikehold av vegnett, lokaliseringsspørsmål og økonomi. Arbeidet med trafikksikkerhet må være en kontinuerlig prosess. Arbeidet må synliggjøres i organisasjonen. Det må være tilstrekkelig tyngde både administrativt og i de politiske organ, slik at trafikksikkerhetsarbeidet gjennomsyrer all relevant kommunal aktivitet. Årlig evaluering av arbeidet med planen og behandling i kommunestyret av tiltaksdelen Innarbeide tiltak i det årlige arbeidet med økonomiplan og årsbudsjett Utarbeide årlige søknader om trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune Gjennomføring av tiltakene, i prioritert rekkefølge Utarbeide årlig statusrapport til kommunestyret Tidsplan for rullering av planen Ansvar for oppfølging: Teknisk sektor skal ha det løpende ansvaret for revidering av planen, i samarbeid med skolen, barnehagen og andre. Teknisk sektor har ansvaret for å gjennomføre tiltakene i planen. En levende trafikksikkerhetsplan Den kommunale trafikksikkerhetsplanen skal motivere innbyggerne til større bevissthet på trafikksikkerhet i forhold til egen og andres atferd, trafikkfarlige punkt og strekninger, persontransport (med særlig vekt på elevtransport) og andre forhold. Trafikksikkerhetsplanen skal være en levende plan som oppfordrer innbyggerne til å melde inn problemer, ideer, forslag til tiltak m.m. Og innbyggerne skal kunne gjøre slike henvendelser i trygg forvissning om at de blir tatt opp til vurdering i kommunen. Derfor vil kommunen etablere en rutine på hvordan slike henvendelser skal tas imot, behandles, omsettes i eventuelle tiltak og tilbakemeldes til initiativtakerne. 12