TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR

Transkript

1 TRFIKKSIKKERHETSPLN FOR RÅDE KOMMUNE Foto: Jan Hars

2 Innholdsfortegnelse 1.0 FORORD INNLEDNING VISJON OG MÅLSETTING Hovedmål Delmål Veistandard Holdningsskapende tiltak Dokumentasjon Handlingsdel FORMÅL MED PLNEN LOVGRUNNLG OG STYRINGSDOKUMENTER Vegtrafikkloven Skiltforskriften Vegloven ULYKKESUTVIKLINGEN GENERELTE I NORGE Ulykkesutviklingen i Råde PROSESS Innspill Vurdering av innspill HNDLINGER OG KTUELLE TILTK Gang- og sykkelstier Veivedlikehold Holdningsskapende arbeid Informasjon Trafikkopplæring i barnehage og førskolealder Trafikkopplæring i skolen Trafikkopplæring i den videregående skolen Oppsummering VURDERING V OG BKGRUNN FOR PRIORITERING V ULIKE TILTK Folkehelsevurdering Vurdering av tiltak på vei Vurdering av tiltak holdningsskapende arbeid PRIORITERTE TILTK Utbygging Samlet liste over tiltak med prioritet B Oversikt over tiltak på fylkes/riksveier Oversikt over tiltak på kommunale veier TILTKSPLN VEI TILTKSPLN HOLDNINGSSKPENDE RBEID

3 1.O FORORD Kommunestyret i Råde kommune vedtok i 2004 at det skulle utarbeides trafikksikkerhetsplan som omfatter alle riks- fylkes- og kommunale veger. Planen er en temaplan som skal gi grunnlag for prioritering av tiltak. Plan for er en rullering av forrige plan og er forankret i KS 028/11 Kommuneplan og KS 050/12» Kommunal planstrategi ». Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 16 ( ) Nasjonal Transportplan(NTP) ble det besluttet at nullvisjonens ordlyd skulle endres; fra en visjon om ingen drepte og ingen varig skadde, til en visjon om ingen drepte og ingen hardt skadde. Endringen har sammenheng med at varig skadd ikke er et begrep i ulykkeregisteret, mens hardt skadd er en samlebetegnelse for skadegradene meget alvorlig skadd og alvorlig skadd. Statens vegvesens ulykkeregister, STRKS, vil dermed være et sentralt verktøy for å følge opp om utviklingen går i riktig retning mot en situasjon uten drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Trafikksikkerhetsarbeidet er et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid utført av alle aktører som påvirker sikkerheten i trafikken. Utover å fokusere på ulykkene som gir de alvorligste personskadene, er det nødvendig å styre trafikksikkerhetsarbeidet slik at kommunen gjennomfører de mest effektive tiltakene for å nå de vedtatte målene. Hovedgrepet i Råde kommunes trafikksikkerhetsarbeid i kommende 4-årsperiode vil være å samordne innsatsen til de sentrale aktørene. Gjennom en helhetlig trafikksikkerhetsplan for Råde, legges det til rette for at aktørene utvikler et samarbeid som gir bedre resultater for trafikksikkerhetsarbeidet totalt i Råde, enn når man arbeider hver for seg. I Veitrafikklovens 40a heter det at Fylkeskommunen har et ansvar for å bistå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket Med dette som utgangspunkt, har de viktigste aktørene innen trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold en god forankring for sitt arbeid. De viktigste aktørene er: Råde kommune Statens vegvesen Region Øst, Østfold Østfold Fylkeskommune Østfold Politidistrikt Trygg Trafikk Kollektivtrafikkselskapene 3

4 2.0 INNLEDNING Temaplan for trafikksikkerhet i Råde er en videreføring av K-sak 006/07 «Plan for trafikksikkerhet i Råde kommune ». Den forrige planen fokuserte på Råde kommunes rolle i trafikksikkerhetsarbeidet når det gjaldt fysiske og holdningsskapende tiltak. Ved utarbeidelsen av denne planen har det vært viktig å sette evaluer-bare mål og tiltak, for å kunne avklare prioriteringene for videre arbeid. Det er i planen lagt vekt på tiltak der det kan være aktuelt at kommunen deltar i finansieringen. Videre på tiltak som øker forståelse for trafikksikkerhet i befolkningen, spesielt rettet mot barnehagene, barne- og ungdomsskole og barnas foresatte. Det vil bare være aktuelt for kommunen å vurdere finansiering i mindre tiltak som utbedring av rekkverk, nye gangfelt, fartsdempende tiltak og lignende på kommunal vei Planen viser også til en del aktuelle tiltak på riks- og fylkesvegene som ligger under staten og fylkeskommunens ansvarsområder. Dette er tiltak som gjelder utbedring av selve veibanen, bygging av gang- og sykkelvei med mer. Planen formidler kunnskap om antall trafikkulykker og skadestatistikk for de siste årene. Kunnskapen knyttes opp mot utfordringer i Råde og hva de ulike aktørene kan bidra med i trafikksikkerhetsarbeidet. Fysiske tiltak på riksvei og kommunal vei som veiomlegging, utbedring av ulykkesbelastede punkt og strekninger, regulering av trafikken og trafikkrettet vedlikehold, har stor nytteeffekt. Disse tiltakene beskrives i handlingsprogrammet til Nasjonal transportplan, regional trafikkplan og kommunens vedtak. I temaplan for trafikksikkerhet er det valgt å satse på følgende fokusområder: Utbygging av gang- og sykkelveinettet Sikre skoleveier og trygge skolebarn Samarbeid med aktuelle aktører Fokusområdene er valgt ut fra ønsket om å nå visjonen om 0 drepte, hardt skadde og personskader som følge av trafikkulykker innen

5 3.0 VISJON OG MÅLSETTING I Kommuneplan er denne visjonen nedfelt: «Råde skal være en kommune der livs - og miljøkvalitet er en grunnleggende forutsetning for all virksomhet og planlegging.» For trafikksikkerhetsarbeidet betyr det at vi legger til grunn den nasjonale 0 visjonen: 0 drepte og 0 hardt skadde Vi utvider regjeringens målsetting i Nasjonal transportplan ; «tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020» og har som mål at det innen 2020 ikke skal være personskader som følge av trafikkuhell i Råde kommune. 3.1 Hovedmål Råde kommune skal gjennom konkrete tiltak arbeide for å nå visjonen om at det ikke skal være personskader som følge av trafikkuhell innen Råde kommunes innbyggere skal som følge av trafikksikkerhetsarbeidet få økt opplevelse av trafikal trygghet. Planen skal bidra til å minimere reel trafikkrisiko i kommunen Delmål Kommunale veier skal ha en slik standard at de utgjør et tjenlig og sikkert transportsystem der alle trafikanter sikres god fremkommelighet Kommunen skal kunne dokumentere gjennomførte holdningsskapende tiltak for å bedre trafikkforståelse og -adferd i befolkningen Kommunen skal kunne dokumentere gjennomførte holdningsskapende tiltak for å bedre trafikkforståelse og -adferd i befolkningen Planen skal ha en handlingsdel som dekke både fysiske og holdningsskapende tiltak. Handlingsdelen er samtidig kommunens strategi for informasjons- og opplæringsarbeid knyttet til trafikksikkerhet, og for å bli en trafikksikker kommune. 5

6 4.0 FORMÅL MED PLNEN Formålet med å utarbeide en trafikksikkerhetsplan er å: analysere behovet for tiltak: Hvor er behovet for trafikksikkerhetstiltak størst? målrette ressursbruken mot de prioriterte prosjektene sette fokus på trafikksikkerhet; internt i kommunen, i skoler og barnehager, for kommunens innbygger og øvrige myndigheter. følge opp kommuneplanens felles satsningsområder for Mosse regionen og kommunens interne prioriteringer. sikre at alle virkemidlene innenfor kommunens ansvars- og myndighetsområde tas i bruk. øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet Drive påtrykk for nødvendige utbygginger og forbedringer på fylkes- og statlig vei. 5.0 LOVGRUNNLG OG STYRINGSDOKUMENTER Lover og styringsdokumenter som planen bygger på eller forholder seg til: Vegtrafikkloven Vegloven Plan- og bygningsloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Lov om folkehelsearbeid Kommuneplan Handlingsprogram og økonomiplan

7 5.1 Vegtrafikkloven Vegtrafikkloven 1 slår fast at den gjelder for all trafikk med motorvogn. Den gjelder også for annen ferdsel, men da bare på veg eller område som har alminnelig trafikk med motorvogn. I 3 heter det videre at Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret. I 44a ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet «Fylkeskommunen har et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Loven med de tilhørende forskrifter og utfyllende bestemmelser danner grunnlaget for tiltak som skilting, parkering, trafikkontroller, trafikkopplæring, trafikkregler, krav til kjøretøy, personlig verneutstyr, straffebestemmelser osv Skiltforskriften Skiltforskriften av 2005 hjemler bruk av offentlige trafikkskilt, veioppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger. Hovedregelen er at regionvegkontoret kan treffe vedtak om å sette opp eller ta ned offentlige trafikkskilt for riksveg, fylkesveg og privat veg. Kommune har slik myndighet for kommunal veg. Det finnes enkelte unntak. 5.2 Vegloven Formålet med loven er å trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlig og private veier, slik at trafikken kan gå på et vis som trafikantene og samfunnet til enhver tid er tjent med. 6.0 ULYKKESUTVIKLINGEN GENERELT I NORGE Trafikkulykker har vært, og er fortsatt, et alvorlig samfunnsproblem. Foruten sorg og lidelse for de som rammes, direkte eller indirekte påføres samfunnet store økonomiske tap. Imidlertid ser vi at det gjennom arbeidet med å øke trafikksikkerheten, blant annet gjennom flerfeltsveier, midtdeler og fartsdempende tiltak, en nedgang i antallet trafikkdrepte. Fra 212 i 2009 til 168 i ntallet hard skadde er i samme tidsrom redusert fra 751 til

8 Døde i trafikkulykker hele landet, antall døde, menn Døde i trafikkulykker hele landet, antall døde, kvinner 8

9 6.1 Ulykkesutviklingen i Råde ntallet politirapporterte ulykker viser at det i perioden har vært en oppgang i antall ulykker på fylkesveiene i Råde, men at det totale antall politirapporterte ulykker er stabilt. Personskadeulykker i Råde kommune for perioden kv.2013ÅR År ntall ulykker ntall drepte / skadde ntall drepte ntall meget alv. skadde ntall alvorlig skadde ntall lettere skadde Veg kategori. ntall ulykker ntall drepte / skadde ntall drepte ntall meget alv. skadde ntall alvorlig skadde ntall lettere skadde Ukjent veg Europaveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Riksveg

10 Ulykker på kommunale veger Vegsiden. Vegnavn ntall ulykker ntall drepte / skadde ntall drepte ntall meget alv. skadde ntall alvorlig skadde ntall lettere skadde KV ,025 Vansjøveien KV ,462 Gillingsrødveien KV ,100 Saltholmveien KV ,100 ndersrødveien KV ,988 ndersrødveien KV ,465 Rabben KV ,018 P-plass Mosseveien PV ,188 Parkeringsplass "Smart Club" Det er en utfordring at til tross for at politiet fører løpende statistikk, blir mange ulykker og skader ikke rapportert. I 2007 registrerte politiet over personskader. Det antas at totalt antall skader er tre ganger så høyt og omfatter om lag lettere skader og 3600 alvorlige skader per år. Som "alvorlige skader" har man her tatt med alle skader unntatt de som fører til dødsfall innen et år, og unntatt de som bare trenger kortvarig behandling og ikke gir varige mén. Det er spesielt bekymringsfullt at det ikke er noe godt skaderegister over sykkelulykker og at det ikke er egne skaderegistre ved helseforetak og legevakter. Foto:Teoriprøver.no 10

11 7.0 PROSESS Det har vært et ønske om å registrere og systematisere alle tiltak som kunne bidra til en tryggere trafikkavvikling i kommunen, ivareta de myke trafikantenes sikkerhet (spesielt for barnehager og skoler) og høyne innbyggernes bevissthet rundt trafikksikkerhet. Trafikksikkerhetsutvalget innstiller overfor kommunestyret i trafikksikkerhetsspørsmål. 7.1 Innspill For utarbeidelse av temaplan for trafikksikkerhet ble det invitert til innspill fra kommunens FU er (foreldrenes arbeidsutvalg), velforeninger og befolkningen. politi, Trygg Trafikk og Statens vegvesen. Invitasjonene ble sendt via post, kommunens hjemmeside og kommunens facebook side. lle innspill, samt forhold som kommunens trafikksikkerhetsutvalg og administrasjon er kjent med, er tatt med i oversikt over kommunens objektive og opplevde utfordringer. Trafikksikkerhetsutvalget har gjort befaringer i saken. 7.2 Vurdering av innspill Til sammen kom det inn 56 forslag fra 14 bidragsytere. De inneholder alt fra forslag til tiltak som kan utføres uten særlig kostnad, men med god lokal effekt, til tiltak som er ressurskrevende og krever budsjettmessige vedtak. Flere av forslagene til tiltak ligger utenfor Råde kommunes ansvarsområde. Noen av forslagene er variasjoner over samme tiltak. De innkomne forslagene kan kort oppsummeres slik: Utbedring av siktforhold, spesielt i kryss Innføre fartsreduserende tiltak/ skilting Utbygging av gang og sykkelsti Utbygging av bedre belysning langs vei og gang/sykkelsti. Etablering av busslommer Etablering av gangfelt Omlegging av vei /endre kjøremønster Forbedret veivedlikehold Utbygging av parkeringsfasiliteter rundt Råde stasjon. Bedre trafikksikkerheten rundt barneskolene. 11

12 Trafikksikkerhetsutvalget har vurdert alle innspill og gjort sin prioritering ut fra hva som er kommunens ansvar, grad av risiko, om det er strakstiltak, mellomlang eller lang horisont, mulighet for å gjennomføre eventuelle tiltak, økonomi, sammenheng med andre planer/vedtak (for eksempel skoleutbygging) og påvirkning på folkehelsen. Det er gjort befaring på Karlshus Barneskole/Skråtorpveien Strømshaugfeltet/Breidablikk Kryss Teigeveien Rv 110 Kryss Burumveien Rv 118 Burum Bro Spetalen Barneskole Skovbølet De som hadde kommet med de innspillene som resulterte i befaring, var invitert til å delta i befaring knyttet til sitt innspill. 8.0 HNDLINGER OG KTUELLE TILTK VIRKEMIDLER I DET KOMMUNLE TRFIKKSIKKERHETSRBEIDET Virkemiddel Tiltak på kommunal vei Tiltak på riks- og fylkesvei realplanlegging/lokalisering Trafikkopplæring i barnehage og grunnskole Trafikkopplæring i videregående skole Overvåkning og kontroll Direkte underlagt kommunen Kommunal deltagelse gjennom samarbeid med, og påvirkning av, fylke, stat eller organisasjoner Trafikkantinformasjon Tiltak utenfor det tradisjonelle trafikksikkerhetsarbeidet. (Tiltak mot rus og kriminalitet 12

13 ktuelle tiltak i trafikksikkerhetsplanen er gang- og sykkelveger, veilys og mindre tiltak og utbedring. For å ivareta planens fokusområde - barnehage, skole og kommunens øvrige innbyggere- er det i tillegg til trafikale tiltak foreslått kompetanse og bevissthetshevende tiltak om trafikksikkerhet i samarbeid med interne og eksterne krefter. Det er også gjort oppmerksom på en del aktuelle tiltak på riks- og fylkesvegene som ligger under staten og fylkeskommunen sitt ansvar. Dette er tiltak som gjelder utbedringer av selve vegbanen, så som utviding av kjørebanen og bedring av kurvatur, m.m. Råde kommune forventer også i årene som kommer å oppleve en sterk vekst i innbyggerantallet, tilsvarende ca. 20 % fram til Størstedelen av veksten i folketallet har vært i områdene ved Karlshus, Spetalen og Missingen. Veksten i folketallet kan skyldes at boligprisene har vært lavere enn i de nærliggende bykommunene, bedre vegsamband og Råde stasjon som knutepunkt mot Oslo. Nærhet til Moss Lufthavn, Rygge kan også spille inn. Det har også vært vekst i tallet på arbeidsplasser i kommunen og dens nærhet, noe som kan øke ytterligere med det nye sykehuset på Kalnes. Veksten har ført med seg sterk trafikkøkning på veiene i kommunen. Økt bruk av Råde stasjon som pendlerstasjon har gitt økt trafikkbelastning gjennom Karlshus på Rv 110, Fv.353/354 og gjennom Skråtorpveien. De mest trafikkerte veiene er E6 fra grensen mot Rygge kommune og sørover til grensen mot Sarpsborg kommune, samt Rv. 110 fra kryss med E6 ved Karlshus og til grensa mot Fredrikstad kommune. v fylkesveiene er Fv116 fra Rygge til Spetalen, Fv. 354 fra Karlshus til Tomb og Fv. 353 fra Karlshus til kryss med Fv.116 de viktigste. I tillegg kommer disse fylkesvegene: Fv. 351 ved kryss Heia til Oven Fv. 359 fra kryss ved E6 Missingmyr til kryss med Rv. 110 ved Enebekk. For ytterligere informasjon se Vegvesenets hjemmeside Gang- og sykkelstier Utbygging av gang og sykkelstier bidrar utvilsomt til et bedre og sikrere trafikkmiljø. Råde kommune har vedtatte prioriteringer langs fylkes- og riksvei, men siden det er Østfold Fylkeskommune og Vegvesenet som disponerer midlene, er det vanskelig å forsere utbyggingstakten. Det er særlig gang- og sykkelsti mellom Karlshus og Tomb, (Fv 354) som det haster med. Den vil gi sikker ferdsel for myke trafikanter mellom Saltnes og Karlshus. I tillegg er det ønskelig å ha en sammenhengende gang- og sykkelvei fra Eplehagen til Missingen (FV 282) og langs Fv110 mot Fredrikstad. 13

14 8.2 Veivedlikehold Råde kommune er i dag et meget egnet sted for syklister. Det er derfor viktig å ha spesielt fokus på veivedlikehold på strekninger som mangler gang- og sykkelvei. Dårlig eller manglende veivedlikehold fører til sprekkdannelse og huller i asfalten/underlaget. Dette er spesielt farlig for syklister og MC førere, som fort kan miste kontroll over sykkelen/kjøretøyet på dårlig underlag. Når disse, spesielt syklistene, svinger utenom huller og sprekker i veibanen kan det fort oppstå farlige situasjoner med biler som kommer i større fart bak. 8.3 Holdningsskapende arbeid Informasjon og trafikkopplæring er viktige elementer i arbeidet med holdningsskapende tiltak. Målet med informasjon og opplæring er å endre folks adferd slik at det blir tryggere og mindre risikofylt å bevege seg i trafikken. Dermed vil ulykkestallene gå ned. Slike tiltak har som målsetting å øke den generelle trafikkforståelsen og forståelse for restriksjoner, kontrollvirksomhet og eget ansvar i trafikksikkerhetsarbeidet Informasjon Informasjon brukes for å gjøre trafikantene oppmerksom på situasjoner som krever stor aktsomhet, regler og samfunnsforhold som endres m.v. Informasjon gis gjennom kampanjer, medieoppslag, sosiale medier osv. som rettes mot befolkningen i sin alminnelighet, mot bestemte situasjoner (eks. skolestart, russefeiring) eller bestemte grupper av trafikanter. (eks ungdom, eldre, sommerturister ) Informasjon eller befolkningsrettet trafikksikkerhetsopplysning er en enveisoverføring av kunnskap og fakta til befolkningen. Hensikten er å skape oppmerksomhet og stimulere til diskusjon. Informasjon og kampanjer brukes i Norge hovedsakelig av offentlige myndigheter og organisasjoner som har offentlig støtte, f.eks. Trygg Trafikk. Forsikringsselskaper, bilorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner gjennomfører også informasjonstiltak. Resultatene viser at kampanjer fører til en betydelig l reduksjon i antall personskade- og promilleulykker. De har ikke noen entydig dokumentert effekt på antall dødsulykker. Noe av det viktigste i informasjonsarbeidet er å styrke forståelsen for at trafikken er et kollektivt ansvar der samspill og ansvar for fellesskapet er avgjørende for risikonivået i trafikken, og at ulykker ikke bare rammer «alle andre». God informasjon tar målgruppene på alvor og behandler dem med respekt. Informasjonen må vise at tiltakene bunner i et ønske om å tilby best mulige trafikk- og transportløsninger. 14

15 Til tross for at de fleste voksne innser at noen måter å opptre på i trafikken er mer risikofylte enn andre, velger en del slik atferd i trafikken. Tross mye kunnskap hos trafikantene tas det ofte sjanser i trafikken ut fra følelsen av at «det hender ikke noe med meg». Dessuten søker noen mennesker bevisst spenning og risiko og velger adferd for å oppnå dette. Siden forskning viser at holdninger bare har moderat påvirkning på adferd, må informasjonsarbeid følges opp med andre tiltak som opplæring, kontroller og ny lovgivning. Foto: Minskole.no Trafikkopplæring i barnehage og førskolealder Det er ikke obligatorisk krav til trafikkopplæring i barnehagen, men det vil være naturlig at slik opplæring ses i sammenheng med Barnehagelovens formål 1, 2.ledd»Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter» (saksbehandlers utheving) Kommunen kan kreve at trafikkopplæring tas inn i årsplanene for de kommunale barnehagene. Små barn har begrenset evne til å lære å generalisere sine kunnskaper. I tillegg kommer at deres impulsivitet og lek kan føre til tilsynelatende umotivert adferd. Førskolebarn lærer i hovedsak gjennom tre tilnærmingsmåter Ved å ta etter andres adferd Ved å gjøre egne erfaringer i trafikken Gjennom organiserte opplæringstiltak Det er derfor avgjørende at de har gode rollemodeller og opplæringstiltak tilrettelagt for deres aldersgruppe. Førskolebarn har liten evne til å bedømme fart og avstand, betydning av skilt og merking og hvor lyder kommer fra. t de i tillegg, på grunn av at de er små av vekst, har vansker med å få overblikk over trafikken, gjør det ikke tryggere. 15

16 Foreldre som medspillere i barnas trafikkopplæring gi foreldrene kunnskap om hvilke forutsetninger barn på ulike alderstrinn har for å ferdes sikkert i trafikken motivere foreldre til å bedre barnas sikkerhet gjennom egnet opplæring og bruk av sikkerhetsutstyr bevisstgjøre foreldre på betydningen av å være gode modeller for barna i trafikken Førskolebarn har ikke utviklet evnen til å generalisere lærdom. Undervisningen av de yngste må derfor ha som mål å legge grunnlaget for den opplæringen som skal komme senere både i forhold til atferd og holdninger i trafikken. Den formelle opplæringen må ta sikte på å motvirke uheldig uformell læring og å innøve sikker atferd og ferdigheter i situasjoner barna ofte møter i trafikken. Sist, men ikke minst, må den ha som målsetting å ansvarliggjøre foreldrene i barnas trafikkopplæring Trafikkopplæring i skolen Barn i skolealder må ofte ferdes i trafikkmiljøer som stiller store krav til deres opptreden og forståelse av trafikken. Samtidig er veien til og fra skolen en arena for lek og andre aktiviteter som får dem til å glemme omgivelsene. Vi vet også at der de er mange sammen, svekkes oppmerksomheten mot trafikken. Trafikkopplæring er ikke et eget, obligatorisk fag, men i læreplanen for grunnskolen gis en del muligheter til trafikkopplæring integrert i andre fag, samt at opplæringen kan tilbys som valgfag. For å nå kompetansemålene i kunnskapsløftet er det om trafikkopplæringen formulert slik: 1. trinn: Trafikktrening i skolens nærområde 2. trinn: Enkle trafikkregler, skoleveien, gåløype og gåprøver 3. trinn: Undersøkelse av egen skolevei, tellinger og registreringer 4. trinn: Trafikkregler, forberedende sykkelopplæring, enkel teori og opplæring i trygge omgivelser 5. trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk, sammen med voksne. (Skolen bør arrangere sykkelløp med sykkelkort hvis elevene skal få sykle til skolen fra våren i 5.termin) 6. trinn: teori og trening på sykkel i krevende trafikk 7. trinn: Selvstendig sykling i trafikken Etter 10. trinn er kompetansemålet at Elevene skal kunne gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker For skoleåret 2013 skal Trafikalt grunnkurs tilbys som valgfag på ungdomstrinnet. 16

17 I Rådeskolen imøtekommes kompetansekravene slik: Spetalen barneskole: Her ivaretas dette først og fremst gjennom samlet fokus på trafikk når alle trinn ved skolen har felles «Trafikk-uke» en av de siste ukene før høstferien. Dette gjennomføres hvert år, og det arbeides med forskjellige kompetansemål innenfor tema trafikk på de ulike klassetrinnene. Det arrangeres også praktiske aktiviteter i forhold til det å være fotgjenger og syklist. Det er vanligvis vært noe samarbeid med politiet i trafikk -uka. Elever fra 6. trinn ved skolen har egen trafikkopplæring rett før sommerferien for å være skolepatrulje i 7. klasse. Skolepatruljen står ved fotgjengerovergangen over riksveien rett ved skolen. Det er ikke innrapportert at Karlshus barneskole og Råde ungdomsskole har egne tiltak rettet mot trafikksikkerhet Trafikkopplæring i den videregående skolen Videregående skole er et fylkeskommunalt ansvar. Trafikkopplæring kan tilbys som valgfag, det er utarbeidet egen læreplan med tilhørende kompetansemål. Ut over dette kan trafikkopplæring integreres i øvrige fag, det kan avholdes kampanjer osv Oppsummering For at trafikkopplæringen skal lykkes, må den være tilrettelagt for målgruppen. Det gjøres sjelden undersøkelser om effekten av opplæringstiltakene og vi vet derfor lite om, og hvordan, de virker på kort og lang sikt. Sykkelopplæring der en formidler mer generelle ferdigheter, løsrevet fra barnets daglige utemiljø, ser ikke ut til å føre til endring er i ulykkestall. Trafikkopplæring er ikke obligatoriske fag i skolen, men har integrerte lærings- og kompetansemål i andre fag. Lokale interesser som ønsker å forsterke trafikkopplæringen bør derfor gjerne i samarbeid med lokale skolemyndigheter kartlegge hvilke ressurser og fagmiljøer som eventuelt kan trekkes inn i et slikt arbeid. Opplæring av barn og unge bør bygge på et nært samarbeid med hjemmene, og å styrke tilknytningen til lokalsamfunnet så barna er aktive, handlende og selvstendige ut fra sitt eget aldersnivå. 17

18 9.0 VURDERING V OG BKGRUNN FOR PRIORITERING V ULIKE TILTK Trafikksikkerhetsplanen har et hovedfokus på kommuneplanens vedtak om at Råde kommune skal være en god og trygg kommune å vokse opp og bo i. Den har som hovedmål å ivareta trafikksikkerhet for barn og unge, ansvarliggjøre foreldre/foresatte og øke trafikkbevisstheten i befolkningen generelt. På grunn av store forskjeller mellom ønsker og tilgjengelige midler, er det trafikalt valgt å prioriterer tiltak på skolevei og der det er ønsker om fartsreduserende tiltak. Det er ikke avsatt budsjettmidler til holdningsskapende arbeid. For skolene er dette arbeidet forutsatt gjennomført i henhold til læreplanen, for barnehagene i det pedagogiske opplegget, innenfor eksisterende budsjett. Dersom kommunen skal iverksette tiltak ut over det som gjøres i skole og barnehage må dette budsjetteres. Råde kommune har SLT samarbeid (samordnet lokale tiltak mot rus og kriminalitet rettet mot barn og unge). Dette er et samarbeid mellom alle aktuelle virksomheter i kommunen, Tomb videregående skole og politiet. Det kan være naturlig at SLT gruppa arbeider med problematikken rus/trafikksikkerhet mot elevene ved Råde ungdomsskole og Tomb videregående. 9.1 Folkehelsevurdering Kommunene fikk fra 1.januar 2012 i den nye Folkehelseloven en tydeliggjøring av ansvaret for folkehelsen, ved at den erstatter tidligere bestemmelser i kommunehelsetjenesteloven. I det å fremme folkehelsen ligger så vel å tilrettelegge for trygg fysisk aktivitet også å forebygge skader og ulykke, ha statusdokumentasjon på skader og ulykker og å ha ulykkeovervåkning. Det er viktig at det er, og oppleves, så trygt som mulig å ferdes langs med eller på vei. Gang- og sykkelsti bør derfor, sammen med gode trafikale løsninger rundt skole og barnehage, prioriteres for å stimulere til at barn og unge går og sykler mer. Dersom det ikke er mulig å tilrettelegge med gang/sykkelvei bør det ivaretas veivedlikehold for å minimere risiko for ulykker med MC førere og syklister. Godt tilrettelagte muligheter for å forflytte eller trene ved å gå, løpe og sykle på trygge gang og sykkelveier bidrar til utjevning av sosiale forskjeller ved ta det er gratis og lett tilgjengelig. Ved å sette opp benker langs gang og sykkelsti vil eldre og bevegelseshemmede få mulighet til å benytte dem til tilpasset fysisk aktivitet. 18

19 9.2 Vurdering av tiltak på vei En har lenge vært oppmerksom på faren ved den økende trafikken på Rv.110 / Rv. 118 gjennom Karlshusområdet. Det er blant annet gjennomført fartsdempende tiltak, som fysiske fartsdempere, trafikkøyer, gang- og sykkelsti og redusert fartsgrense. Prinsippet er at Miljøprioritert gjennomkjøring prioriterer lokalmiljøets interesser på bekostning av gjennomgangstrafikkens fremkommelighet. Dette arbeidet bidrar til å heve lokalmiljøets identitet, samtidig som de fysiske og sosiale kvalitetene øker og bør ligge til grunn for all trafikkregulering i bygda. lle aktuelle tiltak er vist i tabell 10.0 Tiltaksplan vei. Tabellen viser aktuell vei, målsetting, kortfattet beskrivelse av hva tiltaket innebærer, kostnad og prioritet. Tiltakene er listet opp etter systematisk gjennomgang av alle riks- og fylkesveier og de viktigste kommunale veiene i Råde. Trafikksikkerhetsutvalget bygger sin vurdering på søknader om tiltak som er sendt til kommunen, innspill fra velforeninger, politi, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, kommunens FU er (foreldrenes arbeidsutvalg), befolkningen og teknisk etats erfaringer. Kostnadene er vurdert ut fra erfaringstall med lignende tiltak på tilsvarende steder. Tiltak der staten eller fylkeskommunen har eneansvar for utbedring er vist i egen tabell, som vedlegg. Det er ikke beregnet kostnad for disse. 9.3 Vurdering av tiltak holdningsskapende arbeid Trafikksikkerhetsplanen har som målsetting å øke opplevd trygghet og minimere reel trafikkrisiko for innbyggerne i Råde kommune. Hovedgrepet i Råde kommunes trafikksikkerhetsarbeid i kommende 4-årsperiode vil være å samordne innsatsen til de sentrale aktørene. Gjennom en helhetlig trafikksikkerhetsplan for Råde, legges det til rette for at aktørene utvikler et samarbeid som gir bedre resultater for trafikksikkerhetsarbeidet total, enn når man arbeider hver for seg. Det gjøres allerede mye godt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen spesielt i skole og barnehage, men også i teknisk og andre virksomheter. Det er viktig å legge til rette for å evaluere, beholde og videreutvikle tiltak som allerede er i gang. Tiltakene i trafikksikkerhetsplanen legger opp til et godt internt og eksternt samarbeid, med vekt på å utnytte den kunnskapen kommunen allerede har, og at samarbeid med eksterne samarbeidspartnere kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om trafikksikkerhet i kommune som organisasjon og befolkningen generelt. Gjennom tiltakene håper man å kunne oppnå utvikling av gode holdninger og rasjonelle handlinger i trafikken, spesielt hos barn og unge. Som strategi arbeider Råde kommune gjennom partnerskapet Østfoldhelsa, i tiltaket «Trygge Østfold» for å innhente kunnskap og iverksette tiltak for å øke forståelse av trafikksikkerhet, bedre holdninger og adferd i trafikken. 19

20 10.0 PRIORITERTE TILTK De ulike tiltakene er gitt prioritet etter denne skalaen: Prioritet Svært høy: Tiltak som er så viktige at de bør gjennomføres i perioden dersom tilskuddene blir som nevnt ovenfor. Prioritet B Høy: Tiltak som er planlagt gjennomført i perioden dersom tilskuddene blir større enn nevnt ovenfor. Prioritet C Middels: Tiltak som er viktige, men som man anser at det ikke er rom for å gjennomføre i perioden , med de utsikter en har for tilskudd i denne perioden. Prioritet D Uprioritert: Tiltak der gjennomføring ligg så langt fram i tid, eller ikke vurderes som så viktige, at det er mulig å føre opp tidspunkt for gjennomføring Utbygging Utbygging Parsell Tiltak Sum 20

21 10.2 ndre tiltak Veinavn Tiltak Prioritet Det skal sikres at alle skoleelever har sitteplass med setebelte på skolebuss Sum 10.3 Oversikt over tiltak på fylkes/riksveier Veinavn Parsell Tiltak Prioritet FV 354/ Karlshus- Tomb Gang/sykkelsti Rv 110 mot Fr.stad Gang/sykkelsti Fv 282 Eplehagen- Missingmyra Ferdigstille g/s Fv 116/Saltnes Flytte busstopp ved Kiwi 21

22 2015 FV 116/Tomb mot Oven 2016 Sikre busstopp B Sum 10.4 OVERSIKT OVER TILTK PÅ KOMMUNLE VEIER Veinavn Parsell Tiltak Prioritet Skråtorpv Trafikkregulering, fortau, rydding/beskjæring. Mange skolebarn krysser veien! Karlshus B-skole Sikre skoleveien (Everksveien/Skoleveien), ny p- plass/innkjøring ved jernbanen hvor busser stopper og hvor man slipper av elever. Se an ferdigstillelse av p-område v/jernbanen Spetalen Barne-skole Sikre skoleveien (Spetalenveien), opparbeide midlertidig parkeringsplass (Holer tomta) for barnehage, skole, fritid. Trefelling/beskjæring i/rundt skoleområdet. Idretts-veien 40 km/t skilt Missingen Blindveiskilt inn i Granittveien. Industriområde skilt. Rundkjøring ved Rabben kryss. Beskjæring Granittveien Burum brua Rekkverk, beskjæring. Skogveien Fartsdempere 22

23 Stensrødveien/Teigeveien Fartsdempere B B Ringveien/Skråtorp nvisningsskilt Råde kommune generelt Beskjæring/kantklipping B Skovbølet Fartsdempere Stensrødveien/ Teigeveien Fartsdempere B Løkkeveien Fartsdempere og 30-sone. Innspill kommet i september 2013 Skråtorpveien Trafikkspeil ved undergang Sum 23

24 Foto: Telemark f-k TILTKSPLN VEI Tiltakene er prioritert av utvalg for teknikk og det er ikke gjort noen konkret vurdering av kostnadene knyttet til gjennomføring. Å gjennomføre tiltaksplanen kan bli svært utfordrende å gjennomføre med egen arbeidskraft. Mål ktiviteter / Tiltak Prioritet/ Tidsramme Kriterier for måloppnåelse Kostnad Kommunal vei Trygg skolevei, redusert fart i boligfelt, 0 trafikkulykker på kommunale veier Ikke gjennomført fra forrige rullering 6 lyktestolper etablert langs Skråtorp-veien Farten i Stensrødveien/Teigeveien er i henhold til skilting Farten i ndersrød-veien er i henhold til skilting Farten i Skogveien er i henhold til skilting I samarbeid med Hafslund etablerer 6 lyspunkter mellom jernbaneundergangen og Furuly. 2007/ 2008 Etablere fartsdempere 2008 Etablere fartsdempere 2008 Etablere fartsdempere 2010 B Gatelys er operativt rbeidet er sluttført rbeidet er sluttført i rbeidet er sluttført i nsvarlig 24

25 Nye Skråtorp-veien er trafikkregulert Fortau er etablert langs Skråtorp -veien Skråtorp-veien er ryddet /beskåret for busker mv Området rundt Karlshus Barneskole er trafikksikkert. 0 ulykker i forbindelse med skolevei Området rundt Spetalen Barneskole er trafikksikkert 0 ulykker i forbindelse med skolevei Farten I Idrettsveien er redusert til 40 km. Time Tung-transport inn i Granittveien er redusert til 0 Samhandle med Statens veivesen Samhandle med Statens veivesen Legges inn i kommunens plan for grønt-vedlikehold 1. Etablere ny p- plass/innkjøring for buss og avlevering av elever ved jernbanen. 2. Ses i sammenheng med jernbaneverkets ferdigstillelse av sitt p- område ved jernbanen 1. Opparbeide midlertidig p-plass på Holer-tomta 2. Området rundt skolens adkomst ryddes/beskjæres for busker mv Omreguleres og skiltes til 40 km/t 1. Det settes opp blindveiskilt inn i Granittveien 2. Bedriftene på industrifeltet oppfordres til å sette opp oversiktskilt over hvor bedriftene holder til på området. rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i Fartsmåling viser at farten er redusert ihht skilting. rbeidet er budsjettert og skilt er satt opp innen utgangen av. Bedriftene har satt opp oversiktskilt. Tungtransport som kjører feil er redusert til 0 i løpet av. Det er 0 trafikkuhell i veikryss i området 1. Rundkjøring etablert ved Rabben. 2. Grøntanlegg beskjæres og vedlikeholdes rbeidet er budsjettert og sluttført i 25

26 Burumbrua er sikret. 0 utforkjøringer Farten i Skogveien er i henhold til skilting Farten i Stensrødveien/Teigeveien er i henhold til skilting Det er satt opp anvisning i Ringveien/ Skråtorp-veien 1. Forlenge rekkverk på begge sider av brua 2. Kantbeskjæring rbeidet er budsjettert og sluttført i. Ingen utforkjøringer Etablere fartsdempere rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i Etablere fartsdempere nvisningsskilt er satt opp B rbeidet er budsjettert og sluttført i. rbeidet er budsjettert og sluttført i rbeidet er budsjettert og sluttført i Beskjæring og kantklipping på kommunal grunn er økt med 10 % Farten i Skovbølet er i henhold til skilting FTU er søkt om midler til å utrede og tilrettelegge barnetråkk Øke budsjett til formålet B rbeidet er budsjettert og sluttført i. Ingen trafikkuhell som følge av manglende kommunalt grønt - vedlikehold. Etablere fartsdempere rbeidet er budsjettert og sluttført i Søknad sendes Østfold fylkeskommune. Løpende søknadsfrist. Søknadsmidler er mottatt ihht søknad egenandel Folkehelserådgiver 26

27 12.0 TILTKSPLN HOLDNINGSSKPENDE RBEID Kommunen skal samarbeide med andre aktører om trafikksikkerhetsarbeid, kampanjer med videre. ktuelle samarbeidspartnere er Statens vegvesen Region Øst, Østfold, Østfold Fylkeskommune. Østfold Politidistrikt, Trygg Trafikk, Kollektivtrafikkselskapene, innbyggere og frivillige organisasjoner. Det skal utarbeides en strategi for informasjons- og opplæringsarbeid knyttet til trafikksikkerhet. Det skal utarbeides en strategi for å bli en trafikksikker kommune Smartmål ktiviteter / Tiltak Prioritet/ Kommunen har minst1 ekstern samarbeidspartner Samarbeide med eksterne aktører som politiet, vegvesenet, Trygg Trafikk, frivillige lag og foreninger, og de øvrige kommunene i Mosseregionen. Tidsramme Kriterier for måloppnåelse Minst en fast avtale om årlig samarbeid er inngått Kostnad nsvarlig Kommunen vet hva som gjøres av holdningsskapende arbeid allerede Det gjennomføres årlig minst 2 holdningsskapende trafikksikkerhetsaktiviteter overfor innbyggerne i tillegg til det som Kartlegge hva de enkelte virksomhetene og kommunen overordnet gallerede gjør Utarbeide strategiplan for arbeidet med holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeid. Inngå samarbeidsavtale med eksterne aktører. Plan for pressesamarbeid Det er utarbeidet oversikt over alt holdningsskap ende arbeid om trafikksikkerh et kommunen gjør Strategiplan er utarbeidet 3 tiltak er gjennomført Folkehelserådsgiver Folkehelse- Koordinator Informasjonsavdelingen 27

28 Råde kommune har et aktivt SLT arbeid og Politiråd Deltar i Østfoldhelsas ressursgruppe for Trygge lokalsamfunn Er medlem i Skadeforebyggende forum. Innarbeide reglene for deltagelse gjennom partnerskapet Trygge Østfold i fht trafikksikkerhet Tverrfaglig samarbeid i alle kommunens virksomheter med trafikksikkerhetsspørsmål. Utarbeide plan ihht læringsmål i kunnskapsløftet Opprettholde medlemskap, med spesielt blikk på satsningen» Trafikksikker kommune» Egen SLTkoordinator Faste møter med aktørene. ktivt samarbeid med ungdomsrådet og frivillige 2013 og løpende i planperiod en Sertifisering som Trygt lokalsamfunn (Norge) er mottatt gjøres i virksomhetene Råde kommune er aktiv deltager i Østfoldhelsa og nettverket Trygge lokalsamfunn Råde kommune er sertifisert som trygt lokalsamfunn Medlemskap er opprettholdt Kr.0 Folkehelserådgiver Folkehelserådgiver 2015 Skoler og barnehager 2013 løpende i planperiod en Medlemskap i Trygg Trafikk årlig lle skoler og barnehager i Råde har Trafikk sikkerhetsplan Råde kommune er medlem i Trygg trafikk Trafikksikkerhetsutvalget Folkehelserådgiver Rådmannen 28

29 29