Berg kommune. Planprogram. Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument

Transkript

1 Berg kommune Planprogram Trafikksikkerhetsplan Forslag Høringsdokument 1

2 Innhold 1 Bakgrunn Forutsetninger for planarbeidet Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Hovedproblemstillinger i ny plan Utredningsbehov Mål i planen Planprosessen Organisering Hovedfaser i planprosessen Informasjon, medvirkning og involvering Bakgrunnsmateriale

3 1 Bakgrunn Berg kommune trenger en velfungerende trafikksikkerhetsplan. Eksisterende plan er utdatert. Kommunen skal derfor revidere trafikksikkerhetsplanen for perioden Regionale myndigheter krever at kommunen har en oppdatert trafikksikkerhetsplan for å søke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. 2 Forutsetninger for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet fremhever at et stort ansvar for arbeidet med trafikksikkerhet ligger hos kommunene som vegeier, barnehage- og skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og som ansvarlig for beboernes helse og trivsel. Utdrag fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet med fokus på nasjonale føringer for det kommunale arbeidet med trafikksikkerhet: « Trafikksikkerhet i kommunene.kommunenes ansvar er definert gjennom en rekke lover og forskrifter; blant annet opplæringsloven og lov om miljørettet helsevern. I den nye folkehelseloven pålegges kommunene å ha oversikt over befolkningens helsetilstand, og det skal gjøres en kartlegging av risikofaktorer og ulykker. Forebyggende arbeid skal forankres hos ledelsen. Alle kommuner bør ha en trafikksikkerhetsplan. Det er ønskelig at trafikksikkerhetsplanene skal dekke hele bredden av kommunenes virksomhet. Erfaringer viser imidlertid at det først og fremst er de fysiske tiltakene som blir ivaretatt i planene. Bredden i tiltakene er større i kommuner hvor trafikksikkerhetsplanene har framkommet gjennom tverrsektorielt arbeid. Det er utarbeidet en nasjonal strategi for forebygging av ulykker i Norge57. Som en oppfølging av strategien er det utarbeidet et hefte for lokalt ulykkesforebyggende arbeid58. Heftet bygger blant annet på krav i folkehelseloven og i plan- og bygningsloven. Hensikten er å peke på behov og muligheter for tverrfaglig samarbeid, for eksempel innen trafikksikkerhet. Heftet vil bli distribuert til alle landets kommuner og til andre relevante aktører. For å gjøre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunene enklere har Trygg Trafikk utviklet et eget nettsted, Her er det samlet lover og forskrifter som omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. I tillegg er det utviklet sjekklister og presentert eksempler på kommunale trafikksikkerhetstiltak. «Trafikksikker kommune» kan kombineres både med NS-ISO 39001, føringene i heftet om lokalt ulykkesforebyggende arbeid og prinsippene i Trygge Lokalsamfunn (se kapittel 12.16). Kommuner der kriteriene for godt trafikksikkerhetsarbeid følges godkjennes som «Trafikksikre kommuner».» 2.2 Regionale føringer Trafikkulykker påfører samfunnet store belastninger både direkte og indirekte. Årlig registreres det ca 350 skadde og drepte i trafikken i Troms, og de målbare samfunnsøkonomiske kostnadene i Troms er ca 900 millioner kroner pr. år. I tillegg kommer som regel en rekke psykiske belastninger som ikke lar seg tallfeste. Seinvirkninger er heller ikke med i offentlig statistikk. Trafikkofre er en stor belastning på helsevesenet, og tiltak som kan redusere eller forhindre trafikkulykker, er derfor også god helsepolitikk. Troms fylkeskommune har i samarbeid med kommunene satt i gang et 10-årig program for opprusting av gang- og sykkelvegene i Troms, med særlig fokus på barns skoleveg. Dette 10- årsprogrammet skal nå revideres. I tillegg har Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) noen midler til fordeling innen kampanjer og forebygging av trafikkulykker. 3

4 "Hjem for en 50-lapp" er et tilbud om trygg transport hjem i helgene for ungdom i distriktene. Troms fylkeskommune deler ut ryggsekker til alle førsteklassinger i fylket og sykkelhjelmer til 4.klassinger som fullfører sykkelprøven. Trafikksikkerhetsutvalget bruker 5 mill. årlig til tilrettelegging for gange og sykkel (GS-planen). Det er montert reflekskasser på hver side av tunneler som er mye brukt av myke trafikanter. I Berg har alle tunnelene fått slike kasser som etterses og fylles opp av Berg kommune. Kommuner som ønsker å etablere sykkelgård får støtte til forprosjekt. TFTU finansierer Trygg Trafikk i Troms som har informasjonsarbeid og en rekke trafikksikkerhetskampanjer. Kommuner med vedtatt og oppdatert trafikksikkerhetsplan kan søke på midler fra TFTU til f.eks. krattrydding for å utbedre sikt i svinger og kryss, belysning, refleksutdeling og andre mindre trafikksikkerhetstiltak. Det skal være 20 % egenandel. Tiltak må være på kommunal eller fylkeskommunal veg. Fysiske tiltak skal være prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan. Tiltak på eller ved fylkeskommunal veg skal kvalitetssikres av Statens vegvesen. Søknader behandles fortløpende av TFTU med mindre det er sendt ut brev om noe annet. TFTU har møter 4-6 ganger i året. 2.3 Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel er under revisjon. Det skal samtidig utarbeides helhetlig ROS (risikoog sårbarhetsanalyse) som også vil adressere trafikale utfordringer. Gjeldende Trafikksikkerhetsplan som ble vedtatt i Kommunestyret vedtok i sak 29/16 den kommunal planstrategi. Her fremgår at det skal lages en ny trafikksikkerhetsplan i Det er imidlertid nødvendig å revidere trafikksikkerhetsplan snarest mulig slik at kommunen kommer i søkeposisjon på midler til trafikksikkerhetstiltak. 3 Hovedproblemstillinger i ny plan Planen skal på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger prioritere hvilke fysiske og ikke-fysiske tiltak som skal iverksettes. Kostnader og forventet fremdrift skal belyses og det må stilles krav om årlig rapportering. Hensikten er at trafikksikkerhetsplanen skal ha et solid eierskap tverrsektorielt og at planen skal legge føringer for alt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Alle kommunens ansvarsområder skal være ivaretatt. Planen vil ha hovedfokus på å definere konkrete virkemiddel som kommunen kan anvende for å oppnå nasjonale og regionale ambisjoner om trygging av skoleveier, øke andelen gående og syklende ved å tilrettelegge for trygg ferdsel for disse trafikantgruppene, opplæring rettet mot barnehager og skoler mm. Planens andre hovedfokus er generell trafikksikkerhet med blant annet rassikring langs veiene i kommunen. 4

5 4 Utredningsbehov For å kunne utarbeide en trafikksikkerhetsplan er det behov for mer kunnskap om lokaltrafikale utfordringer. Gjennom vurdering av ÅDT (årsdøgntrafikk), ulykker og standard på det private, kommunale og fylkeskommunale veianlegget, samt gjennomgang av skredrapporter og rassikringsplaner i samarbeid med NVE og SVV skal det dannes et korrekt bilde av situasjonen i dag. Dette er nødvendig for å kunne spisse innsatsen til der behovet er størst. 5 Mål i planen 5.1 Resultatmål: Planen skal gi forutsigbare rammer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og til enhver tid synliggjøre hvilke innsatsområder som har høyest prioritet. 5.2 Effektmål: Planen skal synliggjøre behov for bygging av gang- og sykkelveier, fartsreduserende tiltak og generell tilrettelegging for myke trafikanter. Planen skal bidra til opplæring og informasjonsdeling slik at arbeidsgivere, skoler og barnehager kan rette spesielt fokus på trafikksikkerhet i sin daglige drift. Planen skal videre tjene som grunnlag for kommunens prioritering overfor regionale myndigheter hva gjelder innspill til prioritering av trafikksikkerhetstiltak (rassikring) langs fylkesveg. Planens handlingsprogram (listen over fysiske og ikke-fysiske tiltak som skal gjennomføres i planperioden) skal legges frem for formannskapet hvert år i oktober for gjennomgang. Det skal rapporteres på status for de ulike tiltakene. 6 Planprosessen 6.1 Organisering Formannskapet er styringsgruppe for prosjektet. Det skal etableres en tverrfaglig samarbeidsgruppe med deltakere fra flere av de kommunale sektorene. Levekår (skole, barnehage og helse/omsorg), plan- og næring, teknisk, økonomi mm. Øvrige organisasjoner og overordnete myndigheter som Statens vegvesen, Troms fylkeskommune, Trygg trafikk, politiet, eldrerådet, ungdomsrådet, rådet for likestilling av funksjonshemmede skal inviteres til å delta i referansegruppen. 5

6 6.2 Hovedfaser i planprosessen Aktiviteter Oppstart - ferdigstilling Behandling av planprogram i FSK og KST Desember 2016 Valg Planoppstart Januar Etablere tverrfaglig prosjektgruppe - Etablere referansegruppe Medvirkningsprosess og undersøkelser Februar mars Publisere på kommunens nettside, lokalavis, sosiale medier etc - Arrangere åpne møter med ulike interessenter (også næringsliv) - Innhente innspill - Aktiv involvering fra skole- og barnehagebarn med innvirkningsprosess eller høring Utarbeide planforslag Februar mai 2017 Høring av planforslag Mai 2017 Endelig vedtak av plan Oktober Informasjon, medvirkning og involvering Gjennom en bred medvirkningsprosess skal det informeres om arbeidet og innhentes innspill fra innbyggere, skoler, barnehager, lokale næringer/arbeidsplasser. Det skal etableres en egen referansegruppe med eksterne aktører og en tverrsektoriell prosjektgruppe. 7 Bakgrunnsmateriale Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet Kommunal Trafikksikkerhetsplan Berg kommune