FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 6888 9.10.2007 SPAREBANK 1 YRKESSKADE Konstateringstidspunktet for yrkesskade KOLS YFL 21. Forsikrede (f. 1945) hadde helt siden 1972 vært plaget av tetthetsfornemmelse i brystet noe som av legene fra 1972 ble diagnostisert som astma bronchiale, og satt i sammenheng med en sterk støveksponering på jobb. Arbeidet besto i sveising, sliping og avfetting. Han gikk til regelmessig kontroll ved lungeavdelingen og ble medisinert for astmaen frem til 2003 da han fikk diagnosen KOLS. Det fremgikk av journalnotat av 22.1.02 at forsikrede hadde asthma og han fikk diagnosen KOLS for første gang. Selskapet avslo krav om yrkesskadeerstatning 23.3.04 som følge av at forsikrede fikk konstatert KOLS før lovens ikrafttredelse, selv om diagnosen ikke ble satt før i 2001. Ved vedtak av 16.12.04 ble forsikrede innvilget 100 % uførepensjon, og i vedtak av 08.12.06 innvilget 70 % av disse med yrkesskadefordeler. Forsikrede ble også innvilget menerstatning fra trygden i gruppe 1 som følge av KOLS. Forsikrede tok kontakt med FKK og viste til erklæring fra spesialist i arbeidsmedisin hvor det fremgikk at asthma og KOLS er selvstendige lidelser og at det ikke fantes nedtegnelser i journalen på at KOLS oppsto før i 2001. Selskapet på sin side fastholdt at KOLS ikke kunne ses på som en selvstendig lidelse som hadde oppstått uavhengig av astmaen. Forsikringsskadenemndas flertall, leder, Lange og Sørensen bemerker: Nemnda har i tidligere saker gitt uttalelser som går i retning av at astma og KOLS er samme lidelse i forhold til spørsmålet om konstateringstidspunkt etter YFL 21. Dette gjelder FSN 6152 og FSN 6442. I nærværende sak er spørsmålet om samme eller forskjellige lidelser gjort til et hovedspørsmål. Det er avgitt en spesialisterklæring fra spesialist i arbeidsmedisin, som konkluderer med at astma og KOLS er forskjellige lidelser. Når diagnosen KOLS først ble stilt i 2003, mener spesialisten at denne sykdommen ikke kan ha oppstått så tidlig som på 1980-tallet, og den kan derfor heller ikke ha vært konstatert da. Selskapet opplyser å ha vært i kontakt med lege ved universitetssykehus som skal ha uttalt at astma ofte utvikler seg til KOLS og at de to diagnosene i realiteten er samme lidelse. Flertallet har vært i tvil, men mener at uttalelsen fra spesialist i arbeidsmedisin må tillegges avgjørende betydning når selskapet ikke har dokumentert sitt syn på annen måte enn ved henvisning til kontakt med en lege, uten at denne har avgitt skriftlig uttalelse i saken. Mindretallet, Thorsby og Nygård bemerker: I nærværende sak er spørsmålet om astma og KOLS er samme eller forskjellige lidelser et hovedspørsmål. Det er et rent medisinsk spørsmål som, etter mindretallets syn, ikke er godt nok belyst overfor nemnda. Mindretallet finner derfor ikke å kunne ta stilling til klagers krav. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Side 1 av 6
Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20062263 HH av 25.6.2007. Saken gjelder spørsmålet om yrkessykdommen ble konstatert før lovens ikrafttredelse, jfr. YFL 21. YFL 21 lyder: 21. Overgangsregler. Loven gjelder ikke for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse. Forsikrede (f. 1945) hadde helt siden 1972 vært plaget av tetthetsfornemmelse i brystet noe som av legene fra 1972 ble diagnostisert som astma bronchiale, og satt i sammenheng med en sterk støveksponering på jobb. Av melding til arbeidstilsynet av 4.11.01 fremgikk at forsikrede hadde fått diagnosen KOLS og at sveiserøyk, slipestøv og støv fra valseproduksjon var fremkallende faktorer. Det fremgikk angående sykdommens utvikling at forsikrede fikk gradvis økende tetthet i brystet, økende slimproduksjon og at dette ble forverret ved luftveisinfeksjoner. Fra journalnedtegnelse datert 26.9.72, 26.2.83 og 27.2.86 hitsettes: 7.2.86. OS. Han arbeider i valseteknisk avdeling og har luftveisplager. Når han settes til arbeid i nærheten av sted hvor det rengjøres valser, får han problemer med pusten. Dette har han gjort avdelingen oppmerksom på uten at det blir tatt hensyn til det. Han blir reg. i ATU på grunn av dette, og får s. m. fra og med 27.2. med diagnose asthma bronchiale. Man hører over begge lunger rikelig med sibili. 6.2.83TE1 Helsekontroll/NJ/Valseverket/valsetekniskavdeling/lederverkstedet/reperatør/dagtid/sjef H.. Pasienten er mye plaget med asthma bronchitt, og har i det siste hatt dårlig effekt av sine medikamenter. Har brukt Bricanyl tabletter og Berotec spray og vi prøver en periode med Theodorox tabletter og Ventolin spray. Klager over dårlig ventilasjon i avdelingen, og vi tar opp saken i ergonomiutvalget. Eller kroniske plager med tendenitt i begge skuldre, og får rekvisisjon til ny omgang til fysikalsk behandling. Røntgen har tidligere vist bløthetsforkalkninger i skuldrene. forøvrig stort sett normale funn med normalt audiogram i dag. Kode 02-05. 26.9.72 Å. Jobb OK, konfr. astma. Fra tidligere: konfr. helsekort, stort sett frisk, men astmabronkiale, dog ikke hospitalisert, tett i brystet ved forkjølelse og sterk støvbelastning, har medisiner (Legeseneter), i øyeblikket ingen subjektive besvær. En del hyperhydrosis, konfr. tidligere. Ved vanlig fys. us. finnes stort sett forhold svarende til alder, normale, spesielt ingen fremmedlyder over pulm. Rp Belladenal Retard. 20 og vanlig. Diagnosen KOLS ble første gang nevnt i journalnotat av 10.12.01. Det fremgikk av journalnotat av 8.3.04: Pas. som var til undertegnede sommeren -03. Jeg fant da at pas. hadde en KOLS dvs. en dårlig reversibel luftveis obstruktivitet. Basisen for denne mistenker vi for å være en atopi/asthma, yrkesmessige eksponering og dessuten røykning. I juni -03 anbefales behandling som behandling i første hånd totalt røykestopp. Pas. har faktisk lykkes med dette. Vært røykefri nå i over et 1/2 år. I og med dette også følt seg klart bedre i luftveiene. Dessuten har han vært til yrkesmedisin i T. Han har der gjort en større undersøkelse når det gjelder lungefunksjonen, hva som kan gjøres her i MR og har funnet betydelig skader som man til dels tilskriver Side 2 av 6
yrkesmessige eksponering. Pas. har derfor fått beskjed om at han kommer og bli uføretrygdet fra november i år. Vurdering/tiltak: Så bra effekt som kan forvente av røykestopp i kombinasjon med behandling inhalasjon steroider og langtidsvirkende betatoagonist samt antikolnergika. Pas. følger seg i fin form og spirometrien er noe bedre enn tidligere. Som ovenfor nevnt kommer pas. til å få uføretrygd fra i høst. Dette på basis av denne eksponeringen han har vært utsatt for i sin jobb på. Fra spesialisterklæring i forbindelse med søknad om uførepensjon med yrkesskadefordeler hitsettes: Aktuelt: Fra ca. midt på -70 tallet har han merket gradvis økende luftveisproblemer. Han oppsøkte lege på - 70 tallet og det ble da diagnostisert astma. Opp gjennom årene forverret plagene seg til gradvis mer og mer tungpust hvor det nå er slik at han har daglig tung pust og merker redusert lungefunksjon hele dagen. Våkner også med tung pust om natta. Utredet hos lungelege ved sykehuset i juni -03 hvor det ble diagnostisert KOLS med spirometriverdier som følgende: FEV1 % 59, FEV1 58 % av forventet og FVC 78 % av forventet. Omtrent tilsvarende verdier tidligere påvist hos bedriftshelsetjenesten. Alfa 1 - antitrypcin normal. Lungelegen har antydet at det kan være mulig at han allerede på -70 tallet hadde en begynnende KOLS. Etter denne konsultasjonen hos lungelege har han sluttet å røyke. Det som ellers er å bemerke er at han altså har daglig og kontinuerlige plager med tung pust og merker i tillegg ytterligere forverring ved at han reagerer på vaskemidler, tobakksrøyk og anstrengelse.. Spesiell yrkesanamnese: I perioden 1966 - ca. 1970 arbeidet han som produksjonsarbeider ved AS Arbeidsoppgavene bestod i hovedsak av å bunte sammen varmt jern. Brukte asbestvotter og asbestforkle når han gjorde dette arbeidet og var eksponert for støv fra produksjoner. Fra ca. 1970-1973 arbeidet han ved valseverket/valsedørken. Han satt stort sett i en kabin og var eksponert for betydelig varme, men også stor støveksponering. Pga. at han begynte å merke pusteproblemer ble han overflyttet til verkstedet hvor han angivelig skulle være mindre støveksponert. Fra ca. 1973 til d.d. har han arbeidet ved verkstedet. I dette arbeidsforholdet har hans hovedoppgaver bestått i sveising og sliping. Dette har han gjort daglig og tilnærmelsesvis hele arbeidstiden. I tillegg har han gjort en arbeidsoppgave som kalles termisk sprøyting. Ved dette arbeidet sprøytes det på et pulver som skal gjøre delene i produksjonen hardere slik at de ikke slites ned så mye. Dette er også en arbeidsprosess med stor støvutvikling. Det har for det meste dreid seg om mig-sveising med bruk av vanlig dekkgass. Sveising på stål. Med hensyn til bruk av verneutstyr har det vært benyttet friskluftmaske ved termisk sprøyting de siste årene. Ut over dette kun brukt sveisemaske og ikke annet åndedrettsvern. Han har fra ca. begynnelsen av -80 tallet hatt et eget verksted hvor han har hatt et bord med avsug bak, samt et bevegelig punktavsug. Dette har han benyttet en del ved sveising, men han har ikke benyttet åndedrettsvern. I opplysninger fra arbeidsgiveren er det gitt at han har vært eksponert for støv og røyk stort sett under hele arbeidsdagen fra 1972 og fram til d.d. Sterk påvirkning av slipestøv, i tillegg eksponert for en del løsemiddeldamp fra rengjøringsmidler og avfettingsvæske. Det foreligger ikke i trygdesaken dokumentasjon på nivåer for støveksponering eller lignende. Han har ettersendt produktdatablad på rørtråden som brukes ved sveising, samt slipeskiver og herderen som brukes ved termisk sprøyting. Det som ut fra disse virker som å ha størst potensiale for lungeskade, er sveisetråden. Denne inneholder bl.a. kryolitt som er klassifisert som giftig og miljøskadelig etter EC Directive. Under "Helsefarer"' er det presisert at langvarig påvirkning kan skade lungefunksjonen. Side 3 av 6
Selskapet avslo krav om yrkesskadeerstatning 23.3.04 som følge av at forsikrede fikk konstatert KOLS før lovens ikrafttredelse, selv om diagnosen ikke ble satt før i 2001. Selskapet viste og til rettspraksis (Borgarting lagmannsrett av 22.3.04) hvor retten kom til at det ikke kunne stilles krav om at årsaksspørsmålet måtte være avklart før skaden/sykdommen ansås konstatert. Selskapet fremholdt videre at spørsmålet ikke kom på spissen i denne saken fordi man allerede på 1970 tallet knyttet lungeproblemene til yrket. Ved vedtak av 16.12.04 ble forsikrede innvilget 100 % uførepensjon, og i vedtak av 8.12.06 innvilget 70 % av disse med yrkesskadefordeler. Forsikrede ble og innvilget menerstatning fra trygden i gruppe 1 som følge av KOLS. Selskapet fastholdt sitt standpunkt. Forsikrede ved advokat innhentet en spesialisterklæring fra spesialist i arbeidsmedisin. Fra denne hitsettes: 1.Astma og KOLS er selvstendige lidelser. Astma er en kronisk betennelsessykdom i luftveiene med episodiske anfall med tetthet og piping i brystet og kan, som i (forsikrede) tilfelle, være framkalt av allergener. (Se skriv fra lungeavdelingen ved sykehus av 10. mai -73 hvor han reagerte positivt (var allergisk) for dyrehår, fjær, dun, husstøv og flere pollensorter da han ble testet. Dette ble gjentatt i skrivet fra lungeavdelingen ved sykehus av 16.januar -74 også da med diagnosen astma bronchiale allergica.) Astma kan oppstå i alle aldre, men fortrinnsvis i yngre år. Ved siden av allergener kan kald luft, fysiske anstrengelser, stress, infeksjoner og stoffer som virker irriterende på luftveiene være utløsende faktorer. Ved hjelp av medikamenter og unngåing av årsaksframkallende faktorer og andre luftveisirritanter, kan man ha symptomfrihet i lange perioder. KOLS er en kronisk livslang og stadig forverrende sykdom i luftrør og lunger som oppstår fra 40-50-års alder eller senere, kjennetegnet av konstante vedvarende symptomer med kronisk hoste med eller uten opphosting av slim, tetthet og piping i brystet og kontinuerlig forverring over år. Hovedtyngden av KOLS utgjøres av lidelsene kronisk bronkitt og emfysem (ødelagte lungeblærer) og skyldes en vedvarende abnorm betennelsesprosess som respons på skadelige partikler eller gasser. Medikamenter kan mildne symptomene, men aldri resultere i symptomfrihet. Den viktigste årsak til KOLS er tobakksrøyk, men også industristøv og tilsvarende eks. sveisegass kan gi KOLS, men framfor alt i kombinasjonen med tobakksrøyk. 2. KOLS har ikke direkte sammenheng med astma. Den er en abnorm reaksjon (betennelsesprosess) fra lungene på skadelige partikler eller gasser framfor alt tobakksrøyk, industristøv/-forurensning. (Forsikredes) utvikling av KOLS har derfor ingen sammenheng med hans astma, men for en pas. er det vanskelig for ikke å si umulig å skille de to sykdommene med mindre de er blitt tydelig forklart for han for begge sykdommene forverres av forurensninger. 3. KOLS er således en selvstendig lidelse og det finnes ingen indikasjon i tilsendte papirer som tilsier at denne sykdommen oppsto før i år 2001 (Første KOLS-diagnose, se diagnosehistorikk fra bedriftsheletjenesten, er satt 06.02.01: EMFYSEM/KRON OBSTRUKTW LUNGESYKD.) I tillegg er KOLS omtalt de første gangene i journalnotater av 20.03.01 og 10.12.01. Senere er KOLS-diagnosen bekreftet i skriv fra lungeavdelingen, sykehus av 13.06.03 hvor det også står "Aktuell sykdom: mer elle mindre permanent tett de siste to årene...".(min understrekning). Jeg finner ingen journalnotater som omtaler KOLS-diagnosen tidligere enn 06.02.01 i det i tilsendt materiale. Det er ikke rimelig å tro/mene at KOLS har oppstått tidligere ettersom (forsikrede) har hatt svært mange konsultasjoner hos leger/bedriftsleger som er velkjent med sykdommen og som både ville ha diagnostisert og meldt KOLSsykdommen tidligere hvis den hadde vært tilstede da. KOLS diagnostiseres vanligvis ved at pas har vedvarende symptomer og ikke anfallsymptomer og at pas ved spirometriundersøkelse Side 4 av 6
(lungefunksjonsundersøkelse) har svært dårlig pust som ikke lar seg reversibilisere ved bruk av medisiner. KOLS-diagnosen ble først meldt som yrkessykdom til Direktoratet for arbeidstilsynet 04.11.02 og etter bestemmelser for melding av yrkessykdommer, skal en melde allerede på mistanke om yrkessykdom Konklusjon: Etter min vurdering er konstateringstidspunktet for (forsikredes) KOLS-diagnose det tidspunktet da KOLS-diagnosen først ble stilt av lege dvs tidligst 06.02.01. KOLS sykdommen er imidlertid en gradvis snikende sykdom slik at en må kunne regne med at den begynte et par år tidligere (som i skriv fra lungavdelingen, sykehus av 13.06.03 hvor det også står "Aktuell sykdom: Mer elle mindre permanent tett de siste to årene...".), men normalt er det konstateringstidspunktet som gjelder. (Når oppsøkte de legen første gang...og fikk diagnosen KOLS). Man kan ikke forvente at pasienten (forsikrede) skal kunne skille mellom KOLS og astma. Dette er medisinske diagnoser som bare leger vil kunne differensiere mens (forsikrede) bare opplever bare at han gradvis blir dårligere i pusten/tettere i brystet.. (Forsikrede) utviklet altså KOLS i løpet av de siste par år før diagnosen ble konstatert av lege. Ettersom (forsikrede) hadde astma fra før, var han ikke klar over KOLS-diagnosen før han fikk denne bekreftet fra sin lege tidligst 06.02.01. Selskapets saksbehandler tok kontakt med en lege på Univ.sykehuset i N. Fra notat fra samtalen hitsettes: Jeg gir dr H et kort resymé av faktum. Dr H er temmelig klar i sitt svar: Man ser svært ofte at astma utvikles til KOLS. Ofte er det man tidlig har diagnostisert som astma, egentlig KOLS, da i den forstand at man ser i journalen at diagnosen "overveiende er astma" inntil det plutselig endres til å bli "overveiende KOLS". Dr H mener det må være riktig at trygden har satt skadetidspunkt til 1972. Dette vil spesielt være riktig når i påvirkningen har vært den samme hele veien. Risikofaktoren har altså vært stabil og den samme over hele perioden, (dette er tilfelle i vår sak) Det ovenstående er også svært typisk i saker hvor skl har hatt en støvpåvirkning som medvirkende komponent til lungeplagene. Dr H mener det er en meget konservativ og byråkratisk tilnærming å si at astma og KOLS er skarpt atskilte diagnoser. I det virkelige liv er det ikke sånn det fungerer. Dr H er altså klar på at man ikke kan se på KOLS som en selvstendig lidelse som er konstatert i 2001. Selskapet fastholdt at KOLS ikke kunne anses som en selvstendig lidelse som har oppstått uavhengig av astmaen. Fra selskapets brev til forsikredes advokat hitsettes: Vi har i dag vært i kontakt med Arbeids- og Miljømedisinsk avdeling på Universitetssykehuset som utarbeidet spesialisterklæring til trygden den 01.12.03 i forbindelse med krav om godkjenning av yrkessykdom. Dr. H ved avdelingen fortalte at man svært ofte ser at astma utvikles til KOLS. I svært mange tilfeller ser man at pasienten lenge har fått diagnosen astma til man plutselig setter diagnosen KOLS. I disse tilfellene har pasienten etter all sannsynlighet hatt KOLS over lang tid, men det har blitt diagnostisert som astma. Ifølge Dr H er dette typisk i de saker hvor pasienten har vært utsatt for den samme påvirkningen hele tiden, og især hvor yrkespåvirkningen har vært støvbasert. I vår sak har (forsikrede) røyket tobakk hele tiden, og han har hatt samme jobb med samme støvpåvirkning over hele perioden. Risikofaktorene har derfor vært stabile og de samme helt siden 1972. Etter dette er det således vår klare oppfatning at det ikke har relevans når man satte diagnosen KOLS på (forsikrede) lungeplager. Faktum er at han har hatt en yrkesrelatert lungelidelse helt siden begynnelsen av 1970-tallet. Yrkessykdommen er da konstatert før lovens ikrafttredelse i henhold til yforsl. 21. Forsikredes advokat tok saken opp med FKK. Side 5 av 6
Selskapet viste på sin side bl.a til at Fylkestrygdekontoret hadde fastslått at sykdommen ble konstatert i 1972, og dette må ifølge selskapet ha avgjørende betydning. FSN bes etter dette ta stilling til om yrkessykdommen ble konstatert før lovens ikrafttredelse. Tidligere uttalelser: KOLS 6151 6152 6153 konstateringstidspunkt 1697 2840 3457 lungesykdom 4026 4088 4811 6442 6466 6467 astma 3165 3634 4889 5827 Side 6 av 6