HR A Klausen-saken (kvikksølv)

Transkript

1 HR A Klausen-saken (kvikksølv) Advokat (H) Øyvind Vidhammer 6. April

2 Et tilbakeblikk En kvinne i 30-årene kontaktet lege første gang på 1970-tallet med luftveisplager, økt trettbarhet, uro og synsforstyrrelse. Hun utviklet et sammensatt sykdomsbilde med symptomer fra flere organsystemer. Det skulle gå mer enn 30 år før tilstanden ble diagnostisk avklart. side 2

3 Et tilbakeblikk Klausen startet sin arbeidskarriere som tannhelsesekretær i 1969 og arbeidet helt/ og delvis ved to forskjellige tannklinikker under Folketannrøkta i Telemark. Fra midten av 70 tallet utviklet hun en rekke helseplager - av uklar årsak. Slim i hals, hoste, kvalme, utmattethetsfølelse, synsforstyrrelser, trykk i hodet, spasmer/tremor, redusert korttidshukommelse, svimmelhet, hovenhet i ledd osv. side 3

4 Et tilbakeblikk Delvis sykmeldt i % uførepensjon fra 1984 under diagnosen «psykonevrose, depressiv, angstpreget, klimakterielle plager, migrene» (psykosomatiske plager) Fortsatte i 50 % stilling som tannhelsesekretær frem til 1992 Hun ble helt sykmeldt fra september 1992 og fikk fra 1993 innvilget uførepensjon med en uføregrad på 100 prosent. Samme uklare symptombilde i 1984 og 1993 psykosomatisk side 4

5 Et tilbakeblikk Ingen fant noe fornuftig forklaring på helseplagene Ingen hadde heller gjort noe av betydning for å finne ut av helseplagene. Først i 1992 ble det tatt initiativ til om helseplagene kunne ha en årsak i arbeidsmiljøet. side 5

6 Et tilbakeblikk Den første arbeidsmedisinske utredningen forelå i januar 1993 fra dr. Langård ved Telemark sjukehus. "Diagnose" - MCS Kjemisk overfølsomhet En tilstand, ikke en godkjent diagnose Ble ikke godkjent som yrkessykdom likestilt med yrkesskade Allikevel nok info. i erklæringen til at det ble vekket en mistanke hos Tordis Klausen side 6

7 Et tilbakeblikk Fremmet krav overfor trygden om at helseskadene skulle godkjennes som yrkesskade. Trygderetten avslo kravet i kjennelse i 1998 med den begrunnelse at symptomene var ukarakteristisk for en forgiftningsskade, og uansett var eksponeringsomfanget ansett for å være for lite. (Basert på vurderingen fra Rikshospitalet og Stami) Dette var også en fast konsensus hos NAV Eksponeringsomfanget for lite til å ha skadeevne side 7

8 Et tilbakeblikk Saksøkte staten og arbeidsgiver Telemark fylkeskommune og da på grunnlag av at disse ikke hadde ivaretatt tannhelsepersonalets arbeidsmiljø på en forsvarlig måte (rettet på dette tidspunkt ikke krav mot yrkesskadeforsikringsselskapet) Innhentet en rekke sakkyndige utredninger. 6. sakkyndige konkluderte med forgiftningsskade forårsaket av kvikksølv Tapte saken både i tingrett og lagmannsrett (i 1999) - med den begrunnelsen at kravet til årsakssammenheng ikke var oppfylt. Samme begrunnelse som Trygderetten. Eksponeringsomfanget var for lite Retten støttet seg på RH (nevrologisk avdeling) og Stami. (Ledende miljø). side 8

9 Vendepunktet NRK Brennpunkt "Kvikksølvjentene" i 2005 Regjeringsoppnevnt forskningsprosjekt professor Bjørn Hilt I 2006 bestemte NAV at det skulle foretas en ny arbeidsmedisinsk utredning. Mandatet ble sendt til dr. Anne Kristin Fell ved sykehuset Telemark - som gikk usedvanlig grundig til verks. 3.juli 2007 forelå erklæringen fra dr. Fell som konkluderte med at Klausen var påført en toksisk encefalopati mest sannsynlig som følge av kvikksølvforgiftning side 9

10 Krav over NAV På bakgrunn av erklæringen fremsatte vi overfor NAV krav om godkjennelse av yrkessykdom, menerstatning, dekning av utgifter + uførepensjon med yrkesskadefordel Hilt rapporten kom på slutten av 2007 Møte med arbeidsministeren Dr. Fell måtte avgi en rekke tilleggserklæringer. Først i april 2012 fattet NAV godkjennelsesvedtak fem år etter erklæringen forelå. side 10

11 Alle krav overfor NAV ble innvilget Menerstatning gruppe 4 (toksisk encefalopati med betydelig kognitiv svikt, tremor, synsplager) Uførepensjon med fulle yrkesskadefordeler Dekning av merutgifter Alt dette var ikke på plass før i 2014 side 11

12 Valget videre I 2008 vurderte vi to alternativer: Gjenopptak av tidligere sak mot arbeidsgiver/staten, eller Krav etter lov om yrkesskadeforsikring - strenge regler/beviskrav vedr. gjenopptak av rettskraftig dom (tvl. 31-4a) side 12

13 Krav overfor yrkesskadeforsikring Sendte først krav til KLP (arbeidsgivers forsikringsselskap i 1990) Men måtte velge Yrkesskadeforsikringsforeningen pga. regler om konstateringstidspunkt Ysl. 5 og 21. side 13

14 Krav mot YFF YFF avviste ansvar bestred årsakssammenheng, selv om dette var godkjent av NAV Uansett forelå sykdommen før loven trådte i kraft ysl. 21 Og kravet var foreldet ysl. 15 side 14

15 Tingrettens behandling Forberedte full sak om årsakssammenheng Rettsoppnevnt sakkyndig, avd.overlege dr. Tor Erik Danielsen ved OUS, konkluderte også med årsakssammenheng YFF erkjente at vilkåret om årsakssammenheng var oppfylt Men fastholdt de øvrige anførsler om konstateringstidspunkt og foreldelse side 15

16 Behandlingen i tingretten og lagmannsretten Oslo tingrett mente at varig sykdom forelå før loven trådte i kraft , og at Klausen kjente sykdomsbildet sykdommen dermed konstatert før loven trådte i kraft Borgarting lagmannsrett gav Klausen medhold side 16

17 Spørsmålene for Høyesterett Samme spørsmål for Høyesterett Sykdommen konstatert før loven trådte i kraft yforsl. 21 Kravet foreldet jf. yforsl. 15 Enighet om foreldelsesfristen måtte ha startet før hvis kravet skulle anses foreldet. side 17

18 Yforls 21 - konstateringstidspunktet 21 Overgangsregler. Loven gjelder ikke for skader eller sykdommer som er konstatert før lovens ikrafttredelse. Forarbeider: Må ha oppdaget skaden Høyesterett: Skaden eller sykdommen må være fastslått som en kjensgjerning side 18

19 YFFs anførsler vedr. 21 Forelå varig sykdom før loven trådte i kraft Klar over at hun var syk Samme symptombilde før og etter ikraftredelsestidspunktet Sykdommen var den samme før og etter loven trådte i kraft. Eneste som skjedde etter loven trådte i kraft var at årsaksforhold og riktig diagnose ble avklart. Årsak og diagnose ikke et krav etter 21 Tilfeldig fordel å ikke bli utredet før loven trådte i kreft side 19

20 Klausens anførsler vedr. 21 Forelå varig skade var tilkjent 50 % uførepensjon i 1984 Klausen visste selvsagt at hun var syk Kreves noe mer: Det kreves også at symptombildet var avklart vanligvis en diagnose Klausen var fortsatt i arbeid, og fortsatt under eksponering da loven trådte i kraft Ingen tilfeldig fordel tvert i mot side 20

21 Høyesteretts begrunnelse 21 HR viser til Rt : «Det må i vår sak anses avgjørende at den medisinske ekspertise og trygdekontoret ikke fant symptomene tilstrekkelige til å stille diagnosen varig løsemiddelbetinget sykdom på dette tidspunkt». side 21

22 Høyesteretts begrunnelse 21, forts. "29) Høyesterett gikk her langt i retning av å utelukke at sykdom eller skade er konstatert når medisinsk ekspertise har konkludert med noe annet enn det som objektivt sett er korrekt diagnose. Dersom medisinsk ekspertise har stilt en uriktig diagnose, er det nærliggende å konkludere med at den påførte sykdommen ennå ikke er «konstatert». " side 22

23 Høyesteretts begrunnelse 21, forts. "30) I dette ligger at nærmere kunnskap om hva en sykdom eller skade består i - dens art og karakter - må kreves før den kan anses konstatert etter 21. Det er altså ikke tilstrekkelig at skadelidte vet at noe er galt, og at hun eller han har visse plager og symptomer over tid [ ]" side 23

24 Høyesteretts begrunnelse 21, forts. (33) YFF har anført at sykdommens årsak ikke må være klarlagt for at sykdommen skal anses konstatert etter i 21. Jeg er enig i at det ikke kan kreves at den konkrete skadeårsak er klarlagt hvis sykdommens art og karakter er konstatert. [ ] Annerledes er det imidlertid dersom helt uriktig diagnose er blitt stilt. Da kan man etter min mening ikke konkludere med at den sykdommen skadelidte reelt sett led av, er blitt konstatert. " side 24

25 Yforsl Foreldelse 15.Foreldelse "Arbeidstakerens krav mot forsikringsgiveren etter loven foreldes etter tre år. Fristen begynner å løpe ved utløpet av det kalenderår da arbeidstakeren fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet" side 25

26 Yforls 15 foreldelse forts. Nærmere om kunnskapskravet: Rt : «I tråd med det jeg har sitert, bør utgangspunktet for vurderingen i vår sak av når foreldelse begynte å løpe, være om bevissituasjonen var slik at det objektivt sett kunne konstateres grunnlag for å reise sak, det vil si at det var eller kunne være skaffet til veie bevis som gjorde det forsvarlig å anlegge sak. I denne vurderingen må det tas hensyn til rettskraftvirkningen av en dom.» side 26

27 Yforls 15 foreldelse forts. 39) En «mulighet» for et positivt resultat, er ikke nok, jf. Rt på side 592. Men på den annen side kreves ikke «full sikkerhet», jf. Rt på side Vurderingen av om bevissituasjonen på et gitt tidspunkt «gjorde det forsvarlig å anlegge sak», vil bero på et skjønn over det totale bevisbildet den gang. side 27

28 YFFs anførsler vedr. 15 Foreldelsesfristen begynte å løpe i 1996, senest 1999 På 1990 tallet forelå minst 6. spesialisterklæringer som konkluderte med årsakssammenheng Hun samarbeidet heller ikke adekvat ved nevropsykologiske undersøkelser side 28

29 Klausens anførsler vedr. 15 Først i 2007 forelå utredninger som gav mulighet til å stille riktig diagnose slik at hun fikk et bevismessig grunnlag som gav henne rimelige utsikter til å vinne frem med et krav overfor YFF Erklæringene på 1990 tallet var metodisk mangelfulle Erklæringen fra dr. Fell den første der det foretas en systematisk drøftelse av vilkårene for årsakssammenheng Helt frem til 2007 var det fast konsensus at det ikke var årsakssammenheng mellom tannhelseskretærerer eksponering for kvikksølv og sykdom Det var ikke mulig å vinne frem med slike saker før 2007 side 29

30 Høyesteretts begrunnelse ) I forbindelse med den erstatningssaken A anla i 1996 mot staten og Telemark fylkeskommune, fikk hun innhentet seks spesialisterklæringer som alle konkluderte med at det var sannsynlig at hennes sykdom var fremkalt av kvikksølvforgiftning, enkelte av erklæringene anslår denne sannsynligheten til prosent. Isolert sett vil dette gi mer enn tilstrekkelig kunnskap, slik at foreldelsesfristen skulle begynne å løpe. Men erklæringene må, som nevnt, bedømmes i lys av det totale bevisbildet den gang. side 30

31 Høyesteretts begrunnelse - 15 forts. 41) Et karakteristisk trekk i dette bildet er at alle de sakkyndige som tilhørte de toneangivende miljøene i Norge den gang - særlig Rikshospitalet og Statens arbeidsmiljøinstitutt - konkluderte med at årsakssammenheng ikke forelå. Det er betegnende at både tingretten i 1997, Trygderetten i 1998 og lagmannsretten i 1999 bygget sine konklusjoner på disse vurderingene og konklusjonene. Lagmannsrettens oppsummerende bevisbedømmelse er i den forbindelse illustrerende for hvordan bevisene ble bedømt den gang: side 31

32 Høyesteretts begrunnelse - 15 forts. 42) Det årsaksspørsmålet lagmannsretten her tok stilling til, er det samme som domstolene måtte tatt stilling til i en sak mot YFF. Mitt klare inntrykk av situasjonen den gang er at så lenge A hadde de toneangivende miljøene i Norge mot seg, ville det vært nærmest nytteløst for henne å få gjennomslag for sitt syn. De sakkyndige hun hadde engasjert, ble ikke ansett for å ha den kompetanse og det renommé som var nødvendig for at hun skulle hatt en rimelig mulighet for å vinne frem. Den autoritative holdningen var at kvikksølveksponeringen som tannhelsepersonell hadde vært utsatt for, var for beskjeden til å påføre dem varig sykdom eller helseskade. side 32

33 Høyesteretts begrunnelse - 15 forts. "43) På denne bakgrunn mener jeg at de bevis som samlet sett forelå i perioden 1995 til 1998, ikke var tilstrekkelige til at A hadde et forsvarlig grunnlag til å gå til sak mot YFF. [.] Først i 2007 forelå derfor etter min mening et forsvarlig bevismessig grunnlag til å gå til sak mot YFF. side 33

34 Noen refleksjoner Liberal tolkning yforsl. skal ved tvil tolkes til gunst for skadelidte Fastgrodde medisinske miljøer Avhengig av media Sterk organisasjon i ryggen rettspolitisk press side 34