Finansklagenemnda Person

Transkript

1 Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN Gjensidige Forsikring ASA Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Krystallsyke (BPPV) årsakssammenheng yfl. 11 første ledd bokstav c. Nemnda bemerket at det i saken forelå flere sakkyndige medisinske erklæringer som nemnda ikke hadde kompetanse til å overprøve. Nemnda kunne derimot vurdere erklæringene på et juridisk grunnlag og pekte på flere omstendigheter i saken som erklæringene ikke hadde drøftet betydningen av. På denne bakgrunn konkluderte nemnda med at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort årsakssammenheng mellom yrkeseksponeringen og hans BPPV. Sakens bakgrunn: Forsikrede (f. 1973) har som platearbeider, vært utsatt for vibrasjoner ved bruk av diverse maskiner. I forbindelse med krav om godkjenning av skade på en nerve i arm og hånd innhentet Nav en spesialisterklæring fra en nevrolog om dette og en spesialisterklæring fra en arbeidsmedisiner om hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). I et poliklinisk notat av , skrevet av dr. T., spesialist i øre-nese-halssykdommer, S. sykehus, heter det blant annet: " Vibrasjonspåvirkning i større stil kan gi en kronisk BPPV som videre kan lede til fibromyalgi. Pasienten har sålede en opplagt støyskade og tinnitus med stor sannsynlighet som følge av denne. I tillegg har pasienten sannsynlig vibrasjonsskade, som dog ikke har utløst tinnitus, men skulle kunne ligge bak en kronisk BPPV som i sin tur kan ha utløst en fibromyalgi. " Nav tilkjente forsikrede 100 % uførepensjon Forsikrede ble undersøkt på nytt av dr. T., Han skrev da: "Pas har en kompleks BPPV tilstand, som engasjerer den anteriore, den postiore og den laterale buegang i venstre labyrint. Bakgrunnen for denne BPPV tenker jeg må være vibrasjonspåvirkning. Han berettede, at en vanlig arbeidsstilling under sliping var å støtte arbeidshjelmen mot underlaget, som han utførte slipearbeidet på. Det vil si vibrasjonene overførtes til kraniet. For meg å se finnes det ikke sannsynlige alternativ forklaring. " Forsikrede krevde deretter at Nav skulle godkjenne BPPV og fibromyalgi som yrkessykdom. Nav innhentet spesialisterklæring fra dr. T. som uttalte at det var sannsynlig årsakssammenheng mellom yrkeseksponering og hørselstap med tinnitus. I erklæring avgitt , av spesialist i nevrologi, dr. K., heter det at forsikrede fylte kriteriene for hånd/arm vibrasjonssyndrom, og at syndromet var relatert til yrkesrelatert vibrasjonseksponering. K. vurderte ikke selvstendig BPPV, men foreslo dr. Ts vurderinger lagt til grunn, eventuelt at erklæring innhentet fra en annen spesialist. Nav tilkjent forsikrede 50 % yrkesskadefordeler for larmskade med tinnitus og HAVS. Selskapet godtok hørselsskade med tinnitus som yrkesskade. I en erklæring av , vurderer professor emeritus i arbeidsmedisin, N., blant annet årsakssammenhengen mellom forsikredes yrkeseksponering og BPPV: Side 1 av 5

2 " Svimmelhet er tidligere forbigående nevnt ved to anledninger i 2006 i forbindelse med kvalme og turgåing. Beskrivelsen har ikke karakter av BPPV. BPPV nevnes først gang ved utredning hos spesialist Skadelidte er da "littegran" svimmel, men det plager ham ikke noe vesentlig. Han blir dog utredet for BPPV, og diagnosen stilles ut fra metoder som jeg ikke kan vurdere nærmere. Tinnitus kan med rimelighet etter min vurdering knyttes til skadelidtes støyskade, men jeg finner det vanskelig å akseptere spesialistens åpenbart spekulative kopling av skadelidtes arbeid med vibrerende verktøy og en laboratoriebaserte diagnosen BPPV." Selskapets rådgivende lege, dr. R., uttalte seg om mulig årsakssammenheng mellom eksponering for vibrerende verktøy i arbeid og forsikredes BPPV: "Svimmelhet nevnes først i primærlegejournalen , det er da notert at han følte seg i dårlig form og var svimmel og kvalm. Ved legebesøk drøyt 1 måned senere, den , nevnes at han ble svimmel og kvalm ved turgåing. Han var på dette tidspunkt langtidssykemeldt for skulderplager. BPPV karakteriseres av anfall med kraftig svimmelhet ved hodebevegelser, og noen har mer generell vertigofølelse og ustøhet når de går oppreist. I de fleste tilfellene er den utløsende årsak ukjent. Det er så vidt jeg kan se intet i den yrkesmedisinske journal som underbygger at eksponering av vibrasjoner mot kraniet har vært et aktuelt problem, og det går lang tid etter endt eksponering for vibrerende verktøy til svimmelhet nevnes første gang. Alt i alt fremstår det som mindre sannsynlig at det skulle være noen relasjon mellom eksponering gjennom arbeid og BPPV." Selskapet avslo å godkjenne BPPV som yrkesskade. Det er utbetalt erstatning for lidt og fremtidig tap for larmskade. Dr. T. har i tilleggserklæring datert , imøtegått dr. Rs vurderinger, og oppretthold sin konklusjon. Det heter blant annet: " BPPV tilstanden er mer sammensatt, enn hva det fremgår av kommentaren fra dr. R Angående latenstid, så er den vanskelig å anføre, da der ikke har foreligget et enkeltstående traume tilfelle, men gjentakende vibrasjoner over tid. Dertil vanskelig å definere starttidspunkt, da hans symptomer er diffuse i samsvar med den kliniske beskrivelse, som er dokumentert i artiklene Det er velkjent og velakseptert, at vibrerende verktøy kan lede til hånd- og armvibrasjonsskader. Jeg stiller meg derfor undrende til, at dr. R avviser gjentakene vibrasjoner som årsak til canalithiasis. " Dr. R. har kommentert tilleggserklæringen i notat av , hvor det blant annet heter: "Dokumenter symptomdebut for svimmelhet er langt senere enn det som etter mitt skjønn er rimelig tid etter den påståtte eksponeringen opphørte, selv om oktober 2006 skulle være et tenkt konstateringstidspunkt. Etter min oppfatning er det dog mest korrekt å velge som konstateringstidspunkt for påstått yrkesrelatert BPPV På dette tidspunkt har han noe svimmelhet, men som ikke generer ham. I de fleste tilfeller er årsaken til BPPV ukjent (idiopatisk). Etter min oppfatning er det vanskelig å se noen klare paralleller mellom disse eksemplene og skadelidtes sykehistorie, slik saken er belyst gjennom helsedokumentene. Jeg kan spesielt ikke se at det er dokumenter karakteristiske symptomer på BPPV under den tid skadelidte var under antatt eksponering." Forsikrede anfører i korte trekk at det er årsakssammenheng mellom de vibrasjoner han ble utsatt for i arbeid og hans BPPV. Samtlige spesialister og behandlere konkluderer med årsakssammenheng, med unntak av selskapets rådgivende lege. Det bør særlig legges vekt på spesialisterklæringen fra dr. T., som er å regne som ekspert på BPPV. Tilstanden omfattes av yfl. 11 første ledd bokstav c ettersom det er årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden og "arbeidsprosesser", og den ligger nær opp til det som dekkes etter 11 første ledd bokstavene a og b. Sykdommen skyldes vibrasjonspåvirkning på samme måte som arm- og håndskadene, som er inntatt på listen over listesykdommer. Den eneste forskjell er at vibrasjonene her ble overført til kraniet. Selskapet anfører at BPPV ikke er omfattet av yfl. 11 første ledd bokstav c. For at en lidelse skal omfattes av denne bestemmelsen må det foreligge en klar årsakssammenheng. BPPV ligger ikke så tett opp til andre sykdommer omfattet av bokstav b i paragrafen, at den bør omfattes av bokstav c. Lovgiver har bevisst utelatt andre vibrasjonsskader enn i armer og hender ved utarbeidelsen av Side 2 av 5

3 yrkessykdomslisten. Subsidiært anføres at det ikke er årsakssammenheng mellom BPPV og eksponeringen. Finansklagenemnda Person bemerker: Saken reiser spørsmål om forsikredes BPPV er omfattet av yfl. 11 første ledd bokstav c, og om det er sannsynliggjort årsakssammenheng mellom forsikredes yrkeseksponering for vibrasjoner og hans BPPV. Etter yfl. 11 første ledd bokstav c dekker yrkesskadeforsikringen også annen skade og sykdom som "skyldes skadelig påvirkning fra skadelige stoffer eller skadelige prosesser". Det følger av bestemmelsen at det kreves årsakssammenheng mellom den skadelige arbeidsprosessen og skaden. Før nemnda behandler spørsmålet om yfl. første ledd bokstav c omfatter BPPV, drøftes spørsmålet om det er årsakssammenheng mellom den skadelige arbeidsprosessen og forsikredes BPPV. Det er den forsikrede som må sannsynliggjøre at BPPV skyldes påvirkning fra en skadelig arbeidsprosess. Årsakssammenhengen må fremstå som mest sannsynlig eller mest nærliggende. Det er således ikke tilstrekkelig at en sammenheng er mulig eller ikke kan utelukkes. I saken foreligger flere sakkyndige medisinske erklæringer. Nemnda har ikke kompetanse til å overprøve spesialistenes medisinske konklusjoner, men kan se på det juridiske grunnlaget for disse. Dr. T. har uttalt at vibrasjonspåvirkning i arbeidssammenheng ligger bak forsikredes kroniske BPPV og at denne oppsto allerede i 2006, mens dr. N. mener at det ikke foreligger tegn på mulig symptomdebut før i 2011, ca. fem år etter at yrkeseksponeringen opphørte. Etter dr. Ns syn er dr. Ts kopling mellom yrkeseksponering og forsikredes BPPV spekulativ. Selskapets rådgivende lege uttaler også at årsakssammenheng fremstår som mindre sannsynlig. Forsikredes yrkeseksponering for vibrasjoner opphørte i Det foreligger to opplysninger i legenotatene om svimmelhet det året, men ikke deretter før dr. Ts polikliniske notat fra desember Nemnda kan ikke se at dr. T. har drøftet betydningen av dette. Nemnda kan heller ikke se at dr. T. har vurdert at årsaken til BPPV oftest er ukjent. Hensett til disse omstendighetene kan nemnda ikke se at forsikrede har sannsynliggjort at det er noen årsakssammenheng mellom yrkeseksponeringen og hans BPPV. Nemnda finner etter dette ikke grunn til å drøfte om bestemmelsen i yfl. 11 første ledd bokstav c får anvendelse på BPPV. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Ingrid Smedsrud (nestleder), Hege Opheim, Kristin Tysse Sangolt, Leif Raanes, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Saken gjelder Saken gjelder krav om erstatning under yrkesskadeforsikringsloven (yfl.) som følge av krystallsyke (BPPV). Saken reiser spørsmål om BPPV skyldes yrkeseksponeringen for vibrasjoner og hvis så, om BPPV er en sykdom som faller inn under yfl. 11 første ledd bokstav c. Nemnda skal ikke ta stilling til eventuell årsakssammenheng mellom BPPV og ervervsuførhet/vmi. Sakens bakgrunn Forsikrede (f. 1973, platearbeider) har vært utsatt for vibrasjoner ved bruk av diverse maskiner i jobb. Side 3 av 5

4 I forbindelse med krav om godkjenning av skade på nervus ulnaris (en nerve i arm og hånd) innhentet Nav en spesialisterklæring fra nevrolog dr. K. Nav innhentet også en spesialisterklæring fra arbeidsmedisiner dr. A. vedrørende hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS). Fra poliklinisk notat datert , forfattet av dr. T. ved øre-nese-halsseksjonen ved S. sykehus, siteres: Vibrasjonspåvirkning i større stil kan gi en kronisk BPPV som videre kan lede til fibromyalgi. ( ) Pasienten har således en opplagt støyskade og tinnitus med stor sannsynlighet som følge av denne. I tillegg har pasienten sannsynlig vibrasjonsskade, som dog ikke har utløst tinnitus, men skulle kunne ligge bak en kronisk BPPV som i sin tur kan ha utløst en fibromyalgi. Forsikrede ble tilkjent 100 % uførepensjon ved Navs vedtak av Forsikrede var på ny til undersøkelse hos dr. T. den Fra notatet til konsultasjonen siteres: Pas har en kompleks BPPV tilstand, som engasjerer den anteriore, den posteriore og den laterale buegang i venstre labyrint. Bakgrunn for denne BPPV tenker jeg meg å være vibrasjonspåvirkning. Han berettede, at en vanlig arbeidsstilling under slipning var å støtte arbeidshjelmen mot underlaget, som han utførte slipearbeid på. Det vil si vibrasjonene overførtes til kraniet. For meg å se finnes det ikke sannsynlige alternativ forklaringer. ( ) Forsikrede fremsatte krav om godkjennelse av BPPV og fibromyalgi som yrkessykdom til Nav den Dr. T. avga spesialisterklæring den , hvor han konkluderte med sannsynlig årsakssammenheng mellom yrkeseksponering og hørselstap med tinnitus. Spesialist i nevrologi dr. K. avga erklæring den Dr. K. vurderte at klager fylte kriteriene for hånd-/arm vibrasjonssyndrom, og at syndromet var relatert til yrkesrelatert vibrasjonseksponering. Hun foretok ingen selvstendig vurdering av BPPV, men foreslo at dr. Ts vurderinger ble lagt til grunn, evt. at man innhentet erklæring fra en uavhengig instans. Nav tilkjente menerstatning i gruppe 1 for larmskade med tinnitus og HAVS i vedtak av Nav tilkjente 50 % yrkesskadefordeler i uførepensjonen i vedtak av for godkjent larmskade med tinnitus og HAVS. Finansforetaket vurderte den at hørselsskade med tinnitus var en yrkesskade. Dr. N. vurderte bl.a. årsakssammenheng mellom forsikredes yrkeseksponering og BPPV i brev av Fra vurderingen siteres: Svimmelhet er tidligere forbigående nevnt ved to anledninger i 2006 i forbindelse med kvalme og turgåing. Beskrivelsen har ikke karakter av BPPV. BPPV nevnes første gang ved utredning hos spesialist den ( ) Tinnitus kan med rimelighet etter min vurdering knyttes til skadelidtes støyskade, men jeg finner det vanskelig å akseptere spesialistens åpenbart spekulative kopling av skadelidtes arbeid med vibrerende verktøy til den laboratoriebaserte diagnosen BPPV. Foretakets rådgivende lege dr. R. vurderte den eventuell årsakssammenheng mellom eksponering for vibrerende verktøy i arbeid og forsikredes BPPV. Fra rådgivende leges notat siteres: Svimmelhet nevnes først i primærlegejournalen , det er da notert at han følte seg i dårlig form og var svimmel og kvalm. Ved legebesøk drøyt 1 måned senere, den , nevnes at han ble svimmel og kvalm ved turgåing. Han var på dette tidspunkt langtidssykemeldt for skulderplager. BPPV karakteriseres av anfall med kraftig svimmelhet ved hodebevegelser, og noen har mer generell vertigofølelse og ustøhet når de går oppreist. I de fleste tilfellene er den utløsende årsak ukjent. Det er så vidt jeg kan se intet i den yrkesmedisinske journal som underbygger at eksponering for vibrasjoner mot kraniet har vært et aktuelt problem, og det går lang tid etter endt eksponering for vibrerende verktøy til svimmelhet nevnes Side 4 av 5

5 første gang. Alt i alt fremstår det som mindre sannsynlig at det skulle være noe relasjon mellom eksponering gjennom arbeid og BPPV. Ved brev av avslo foretaket krav om godkjennelse av BPPV som yrkesskade. Samtidig utbetalte foretaket totalt kr i lidt og fremtidig tap for larmskaden. I tilleggserklæring av imøtegikk dr. T. rådgivende lege dr. Rs vurderinger, og fastholdt sin tidligere konklusjon om klagers BPPV. Fra brevet siteres: Jeg tillater meg å pointere at BPPV tilstanden er mer sammensatt, enn hva det fremgår av kommentar fra dr. R. ( ) Angående latenstid, så er den vanskelig å anføre, da der ikke har foreligget et enkeltstående traume tilfelle, men gjentakende vibrasjoner over tid. Dertil vanskelig å definere starttidspunkt, da hans symptomer er diffuse i samsvar med den kliniske beskrivelse, som er dokumentert i artiklene. ( ) Det er velkjent og velakseptert, at vibrerende verktøy kan lede til hånd- og armvibrasjonsskader. Jeg stiller meg derfor undrende til, at dr. R avviser gjentakene vibrasjoner som årsak til canalitiasis. Foretakets rådgivende lege kommenterer dr. Ts tilleggserklæring av i notat av Fra notatet siteres: Dokumentert symptomdebut for svimmelhet er langt senere enn det som etter mitt skjønn er rimelig tid etter at den påståtte eksponeringen opphørte ( ) I de fleste tilfeller er årsaken til BPPV ukjent (idiopatisk). ( ) Etter min oppfatning er det vanskelig å se noen klare paralleller mellom disse eksemplene og skadelidtes sykehistorie, slik saken er belyst gjennom helsedokumentene. Jeg kan spesielt ikke se at det er dokumentert karakteristiske symptomer på BPPV under den tid skadelidte var under antatt eksponering. Sekretariatet vurderte saken den Partenes anførsler Forsikrede anfører at det er årsakssammenheng mellom de vibrasjoner han ble utsatt for i arbeid og hans BPPV. Samtlige spesialister og behandlere konkluderer med årsakssammenheng, med unntak av foretakets rådgivende lege. Forsikrede anfører at det særlig bør legges vekt på spesialisterklæringen fra dr. T., som er å regne som en ekspert på BPPV. Skadelidte anfører at tilstanden omfattes av yfl. 11 første ledd bokstav c, da det er årsakssammenheng mellom sykdommen/skaden og "arbeidsprosesser", samt at sykdommen ligger nær opp til hva som dekkes etter 11 første ledd bokstav a og b. Sykdommen har oppstått som følge av vibrasjonspåvirkning på samme måte som arm- og håndskadene som er inntatt blant listesykdommene, hvor den eneste forskjellen er at vibrasjonene i dette tilfellet er blitt overført til kraniet. Foretaket anfører at BPPV ikke omfattes av yfl. 11 første ledd bokstav c. Utgangspunktet for at en lidelse skal falle inn under denne bestemmelsen er at det må foreligge en klar årsakssammenheng. Foretaket anfører at sykdommen ikke ligger så tett opp til andre sykdommer etter 11 første ledd bokstav b at den bør omfattes av bokstav c, og viser til at lovgiver bevisst har utelatt vibrasjonsskader annet enn i armer og hender ved utarbeidelse av yrkessykdomslisten. Foretaket anfører subsidiært at det ikke er årsakssammenheng mellom BPPV og eksponeringen. Problemstillingen til nemnda Spørsmålet for nemnda blir om BPPV er omfattet av yfl. 11 første ledd bokstav c, og om det er årsakssammenheng mellom forsikredes yrkeseksponering for vibrasjoner og hans BPPV. Retts- og nemndspraksis Rettspraksis: Rt s. 261 Rt s 1646 Rt s. 368 Nemndspraksis: FSN Side 5 av 5