FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345*

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2345* GJELD - Informasjon om invaliditetsdekning. Forsikrede tegnet i 1985 en gjeldsforsikring som omfattet en ren dødsrisikodekning. I juni 89 ble det innført en obligatorisk ulykkesdekning. Etter et fall i en trapp i sept. 89 ble forsikrede erklært 100 % ervervsmessig ufør og 25 % medisinsk invalid. (Selskapet mener forøvrig at det ikke er tatt stilling til hvor stor del av uførheten som kan tilskrives ulykken). Forsikrede anfører at selskapet ikke har informert godt nok om at forsikringen kun dekket den medisinske invaliditet. TVISTEBELØP: Kr. ca ,- + renter. Sekretariatets redegjørelse: SAK ms Saken gjelder spørsmålet om Gjensidige (Forenede) har gitt mangelfull informasjon om invaliditetsdekningen ved tegning og utvidelse av en gjeldsforsikring. Forsikrede tegnet en gjeldsforsikring i des. 85, som omfattet en ren dødrisikodekning. På baksiden av søknadsskjemaet fremgikk følgende: "Hva er en gjeldsforsikring? Gjeldsforsikring er en dødsrisikoforsikring for enkeltpersoner med lån i... Ved død utbetales forsikringssummen til banken for å dekke restgjelden." I des. 87 ble gjeldsforsikringen utvidet til å omfatte en frivillig ulykkesforsikring og/eller uføredekning. Tilbud om utvidelse ble sendt alle eksisterende gjeldsforsikringskunder, men forsikrede benyttet seg ikke av tilbudet. I juni 89 ble det innført en obligatorisk ulykkesforsikring for alle gjeldsforsikringskunder, hvilken også forsikrede da ble dekket under. I forbindelse med dette ble div. informasjon utsendt. I dette fremkom bl.a.: "Til våre kunder... I forbindelse med den nye rammeavtalen er det besluttet at "Gjeldsforsikring" automatisk også skal inneholde dekning mot varig invaliditetsskade etter ulykke. Dekningen vil tre i kraft ved minimum 5 % invaliditetsgrad. Dette medfører en beskjeden økning i premiebeløpet på 0,07% pr. forsikret person.... Skulle du ønske ytterligere informasjon i forbindelse med "Gjeldsforsikring", så er det bare å ta kontakt med ett av våre ekspedisjonskontor."

2 Videre: "Hvorfor gjeldsforsikring?... Tegner du en gjeldsforsikring i... blir dine lån hos oss slettet ved dødsfall eller ved minst 50 % varig uførhet. Ved varig invaliditet etter ulykke blir gjelden nedbetalt tilsvarende invaliditetsgraden (minimum 5 % invaliditet)." Etter et fall i en trapp i sept. 89 ble forsikrede erklært 100 % ervervsmessig ufør og 25 % medisinsk invalid. Selskapet utbetaler etter dette 25 % av forsikringssummen, og viser til at forsikredes gjeldsforsikring kun omfatter dekning ved medisinsk invaliditet som følge av en ulykke. Forsikrede anfører at selskapet ikke har informert godt nok om at forsikringen kun dekker den medisinske invaliditet. Hun har hele tiden vært av den formening at forsikringen omfattet den ervervsmessige uførhet. I vilkår som ble sendt gjeldsforsikringskundene den , fremkom bl.a. følgende: " 7. Uførekapital. Ved gruppelivsforsikring med uførekapital utbetales forsikringssummen (uførekapitalen) når den forsikrede har vært minst 50 % ervervsufør i et sammenhengende tidsrom av 2 år..." I oktober 90 ble følgende informasjon sent forsikrede: "Din dekning i henhold til vårt register er: Lån nr. alternativ: ( ) F Det fremgår av brevet at alternativ F innebærer: "100 % dekning av låntaker. Død/ulykke." Blandt de øvrige alternativ fremgår at også uførhet kan dekkes opp. Sammen med brevet ble "Regler for gjeldsforsikring for (banken)" sendt. I disse fremgår følgende: 4. Erstatning ved varig ervervsuførhet. Dersom tilleggsdekning for uførhet er tegnet, utbetales forsikringssummen, lik restgjelden, når den forsikrede har vært minst 50 % ervervsufør i et sammenhendene tidsrom av 2 år Erstatning ved varig invaliditet (ulykkestilfelle). Ved varig 100 % medisinsk invaliditet betaler Forenede Skade forsikringssummen til..."

3 Det har i sakens anledning vært en omfattende korrespondanse mellom banken/selskapet og forsikredes advokat. Selskapet har bl.a. anført følgende: "Spørsmålet i næværende sak er om det skal gis dekning i henhold til den ervervsmessige uførheten contra den medisinske invaliditeten. Dette må avgjøres ut i fra gjeldende forsikringsvilkår og den informasjon som forsikrede mottok ved endringen i 1989 og etter at hun ble skadet. I brevet fra banken datert ble forsikrede gjort oppmerksom på at gjeldsforsikringen nå automatisk skal dekke mot varig invaliditetsskade etter ulykke, og at dekningen vil tre i kraft ved minimum 5 % invaliditet. Brevet nevner hverken begrepet ervervsmessig invaliditet eller uførhet. I en brosjyre vedlagt ovennevnte brev framgår riktignok at lån slettes ved minimum 50 % uførhet, men samtidig opplyses at gjelden ved varig invaliditet etter ulykke blir nedbetalt tilsvarende invaliditetsgraden. Dette er altså i samsvar med innholdet i bankens brev til forsikrede." Selskapet har også vist til oversendelsen av oktober 90, med oversikt over forsikringsalternativene, samt regler for gjeldsforsikring pkt. 6 hvor det fremgår at det er den medisinske invaliditet som dekkes. Selskapet anfører: "Det er riktig at det i punkt 4 i samme vilkår står at man har krav på erstatning ved varig ervervuførhet på minst 50 %, men i så fall må tilleggsdekning tegnes. Den utvidelse av gjeldsforsikringen som skjedde i 1989 skjedde automatisk uten at forsikrede tegnet noen tilleggsforsikring." Selskapet viser til at de konsekvent har forholdt seg til den medisinske invaliditeten, og at de ikke har gitt forsikrede forestillinger om at forsikringen også gjaldt ved uførhet. Selskapet har i en rekke brev til forsikrede informert henne om dette. Det anføres: " I brev datert blir det fra selskapets side opplyst at forsikringssum er kr ,- og at erstatning vil bli utbetalt prosentvis av denne etter satsen for medisinsk invaliditet. Ved brev av fikk forsikrede utbetalt oppgjør under gjeldsforsikringen basert på 15 % medisinsk invaliditet. Forsikrede godtok ikke dette da hun syntes uførhetsgraden på 15 % var for lav. Forsikrede ble i brev av gjort oppmerksom på at gjeldsforsikringen gir erstatning for varig medisinsk invaliditet og ikke ut ifra den ervervsmessige uførhetsgrad. Selskapet orienterte forsikredes advokat ved brev om forsikringsdekningen

4 Gjeldsforsikringen basert på en varig medisinsk invaliditet på 25 % ble utbetalt via forsikredes advokat. Det ble i ettertid ikke gjort noen henvendelse til selskapet vedrørende spørsmålet om uførhet kontra medisinsk invaliditet. Man skulle forvente at forsikrede dersom hun trodde forsikringsutbetalingen var basert på uførhet tok dette opp med selskapet siden hun faktisk hadde den nødvendige informasjon ved erstatningsutbetalingen til å ta affære. Hun ble allerede tilstått uførepensjon etter en uførhetsgrad på 100 % fra " Selskapet vil også påpeke at "opphør av inntekt" ikke har vært et sentralt punkt i markedsføringen av gjeldsforsikringen. Forsikredes advokat har bl.a. anført følgende: "Spørsmålet i denne saken er hvorvidt det er den medisinske eller den ervervsmessige invaliditet som skal legges til grunn ved utbetalingen av (forsikredes) gjeldsforsikring. Det avgjørende når man skal ta stilling til spørsmålet, er hvilken informasjon (forsikrede) mottok fra (banken) da forsikringsvilkårene ble endret sommeren 1989 og hvordan hun forsto/hadde forutsetning for å forstå denne informasjonen. For ordens skyld understrekes at da (forsikrede) den tegnet dødsrisikoforsikring/ gjeldsforsikring i (banken) ble hun informert om at forsikringen kun ville få betydning hvis hun skulle falle fra. Dette fremgikk også klart av reglene inntatt på baksiden av polisen: "ved død utbetales forsikringssummen til banken for å dekke restgjelden." (Forsikrede) som har tre voksne barn, mistet sin mann i Da hun tegnet gjeldsforsikringen, var hun primært opptatt av å sikre seg mot at barna skulle bli sittende igjen med hennes gjeld hvis også hun skulle falle fra. På det tidspunktet reflekterte hun ikke nærmere over hvorvidt det var mulig/hvorvidt hun burde utvide gjeldsforsikringen til å omfatte inntektsbortfall som følge av sykdom, ulykke osv. Det var først da (forsikrede) mottok brev fra (banken) av samt brosjyre vedr. gjeldsforsikring at disse tankene kom over henne. Hun leste bankens brev og brosjyren og tenkte at "dette var en god ide"." Det anføres at forsikrede særlig merket seg at forsikringen automatisk skulle inneholde dekning mot varig invaliditetsskade etter ulykke, og avsnittet "Hvorfor gjeldsforsikring?" i informasjonsbrosjyren. Forsikrede bestrider ikke at kundene ble oppfordret til å kontakte selskapet dersom man ønsket ytterligere informasjon, men forsikrede så ingen grunn til dette. Hun forsto informasjonsmateriellet dithen at hun uten å gjøre noe særskilt ville få en utvidelse av gjeldsforsikringen slik at hennes gjeld til banken ville bli slettet hvis hun skulle bli ufør (invalid) etter en ulykke. Forsikredes advokat anfører: - 4 -

5 "Verken brevet eller informasjonsbrosjyren nevner begrepet medisinsk invaliditet. Det er heller ikke presisert noe om sondringen mellom medisinsk og ervervsmessig invaliditet og betydningen av den. Videre er det ikke henvist til gjeldende regler eller bestemmelser vedr. gjeldsforsikring. Informasjon om regler for gjeldsforsikring i (banken) ble først sendt henne høsten 1990, altså etter ulykken Det minnes om at hensikten med gjeldsforsikring er å sikre seg mot plutselig inntektsbortfall. Følgelig kan (forsikrede) ikke klandres når hun nærmest tok det for selvsagt at uførheten refererte seg til hennes ervervsmessige tilstand som er avgjørende for evnen til å ha inntektsgivende arbeid og således evnen til å betjene sine lån." Forsikredes advokat har vist til en uttalelse fra Bankklagenemnda, hvor det bl.a. konkluderes med følgende: "Bankklagenemnda antar at begrepet invaliditet i utgangspunktet kan forstås både som medisinsk og ervervsmessig invaliditet. Ut fra en formålsbetraktning antas det imidlertid nærliggende å legge den ervervsmessige uførhetsgraden til grunn, idet låntaker særlig vil ha behov for å bli kvitt sin gjeld dersom han skulle bli ufør pga. en ulykke, og dermed miste arbeidsinntekt." Forsikredes advokat anfører: "Jeg vil påstå at slik utvidelsen av gjeldsforsikringen ble presentert for (forsikrede), var den egnet til å feilinformere og skape en forventning om at hun nå hadde en gjeldsforsikring som også ville ivareta hennes situasjon hvis hun skulle bli ufør også etter en ulykke og således ute av stand til å arbeide. Hvis (forsikrede) hadde forstått eller tvilt på at hennes forståelse av bankbrevet og informasjonsbrosjyren ikke var riktig, hadde hun tatt kontakt med (banken). (Forsikrede) var i god tro og betalte den forhøyede premie i tillit til at hennes forståelse var riktig. Den ble (forsikrede) utsatt for en fallulykke. Etter ulykken ble hun erklært 100% ervervsmessig og 25% medisinsk invalid." Advokaten presiserer at det var først da forsikrede leste "Regler for gjeldsforsikring for (banken)" at hun fikk kjennskap til begrepet medisinsk invaliditet, og disse regler ble først presentert for forsikrede etter at ulykken hadde funnet sted. Ulykken var ikke meldt til selskapet på det tidspunkt forsikrede mottok ovennevnte regler, og hun foretok seg heller intet da hun ble oppmerksom på at reglene inneholdt bestemmelser om både medisinsk og ervervsmessig uførhet. Dette fordi forsikrede på dette tidspunkt følte seg sikker på at hun skulle bli frisk igjen slik at hun kunne gå tilbake til sitt arbeid. Det anføres videre at selv om hun hadde kontaktet banken/ selskapet, så ville hun ikke ha fått endret på forsikringen da ulykken allerede var skjedd. Nemnda bes etter dette ta stilling til om selskapet må yde erstatning iht. den ervervsmessige uførhet. Tidligere ut. av interesse: 1264, 1358, 1479, 1835, 1836, 1840, 1864, 1905, 1957, 1979, 1998, 2002, 2015, 2058, 2175, 2188, 2208, 2275 og

6 Selskapet har bemerket følgende til redegjørelsen: "Videre på side 3 i redegjørelsen hva angår selskapets anførsler hevder vi at det i brevet fra banken datert ikke nevnes noe om ervervsmessig invaliditet eller uførhet. Men på baksiden av brevet "Hvorfor gjeldsforsikring" står det riktignok under overskriften "hva koster en gjeldsforsikring" at tillegget for uførepensjon er kr. 0.22% p.a. Selskapet vil således anføre at forsikrede var klar over at utvidelsen av gjeldsforsikringen skjedde uten tilleggsbetalingen og i nevnte brev blir forsikrede gjort oppmerksom på at erstatning for uførhet betinger en tilleggsbetaling." Forsikringsskadenemnda bemerker at da den obligatoriske ulykkesdekningen ble innført i juni 1989, framgikk det av den informasjon som ble gitt at det kunne tegnes en særskilt uførhetsdekning i tillegg til den obligatoriske invaliditetsdekning. Dette betinget et tillegg i premien. Nemnda finner at det derved ble gjort tilstrekkelig klart at den obligatoriske ulykkesdekning gikk på den medisinske invaliditet. Selskapet gis medhold. Ved behandlingen deltok formannen, Dirdal, Aarak, Lothe og Eek. Oslo, den Rolv Hellesylt formann FORBRUKERNES FORSIKRINGSKONTOR Mette Skolmli advokat - 6 -