FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 REISEGODS

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 REISEGODS Informasjon om sumbegrensning - FAL forståelsen av sumbegrensning. Den ble det begått innbrudd i sikredes bil, og en rekke gjenstander ble stjålet. Selskapet utbetalte erstatning for tyveriet, men dekket smykker, ur, mobiltelefon o.l. med totalt kr og viste til begrensningen i pkt. a.3.3. Sikrede anførte prinsipalt at selskapet ved tegningen av forsikringen hadde misligholdt informasjonsplikten og derfor måtte holdes ansvarlig for hele sikredes tap hva gjaldt gjenstander omfattet av sumbegrensningen i pkt. a.3.3. Subsidiært anførte han at begrensningen ikke kunne gjelde ved tyveri. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr Forsikringsskadenemndas flertall, formannen, Bergseng Mælan og Skofteland, bemerker: Etter de opplysninger som foreligger kontaktet sikrede selskapet samme dag som reisen skulle begynne. Han opplyste om at det var tale om forsikring for en hel familie som skulle reise med bil fra Norge til Tyrkia. Likevel informerte ikke selskapets representant om begrensningen på kr pr. skadetilfelle som gjelder etter vilkårene. Spørsmålet i den forbindelse er om selskapet i et tilfelle som dette har plikt, jfr. FAL 2-1, til å opplyse om de begrensninger som gjelder for så vidt. Flertallet bemerker først at det ikke kan spille særlig rolle om forsikringen ble tegnet pr. telefon eller på annen måte. Derimot kan det være av betydning om forsikringstaker vil ha mulighet for/blir oppfordret til å sette seg inn i de aktuelle vilkår på forhånd og likevel ikke gjør det, jfr. RG 1994 s 171. I denne saken er det opplyst at sikrede fortalte at han skulle på biltur med hele familien til Tyrkia. Det burde da ha vært klart for den som mottok henvendelsen at den forsikringen han ba om bare kunne gi svært begrenset dekning i forhold til det reelle behov. Dette burde agenten ha opplyst om. Det er imidlertid uvisst hva sikrede ville ha gjort om han var blitt gjort oppmerksom på det begrensede dekningsfeltet. For flertallet er det tre alternativer som står som mulige. Han kunne ha begrenset det antall verdigjenstander som ble tatt med på reisen. Han kunne ha sørget for at slike gjenstander ikke ble forlatt ubevoktet, eller han kunne ha tegnet tilleggsdekninger. I alle fall mener flertallet at det følger av prinsippet bak FAL 2-1 at selskapet må bære risikoen for det tap sikrede lider ved at han ikke fikk den aktuelle informasjon om Side 1 av 5

2 begrensningene, og flertallet finner at selskapet må ha bevisbyrden for at forsikringstaker ikke da ville ha innrettet seg slik at tap ville vært unngått. Mao. gis sikrede medhold. Mindretallet, Fritzø og Herredsvela, legger til grunn at reisen var påbegynt og at forsikringen ble bestilt over telefon Den forsikringen som sikrede bestilte, var en standard reiseforsikring som selskapet tilbød sine kunder på det tidspunkt. Den inneholdt, i likhet med alle selskapers reiseforsikringer, en rekke forskjellige forsikringssummer og begrensninger for ulike skadetyper. Det burde ikke være ukjent for sikrede, men selvsagt ikke nærmere i detalj. I den aktuelle situasjon kunne det ikke forventes at selskapets representant skulle gjennomgå dekningene på de ulike punkter, selv om kunden allerede var på reise og således ikke ville motta forsikringsbevis og vilkår. Sikrede oppga selv ikke spesielle behov og ettersom han var på reise med egen bil, vil også bilens forsikring i noen grad dekke løsøre. Mindretallet legger dessuten vekt på at selskapet ikke hadde tilbud om høyere forsikringssum for den aktuelle dekningen. Mindretallet finner etter dette at selskapet ikke har brutt informasjonsplikten i FAL 2-1. Nemnda finner på den annen side at sikrede ikke kan høres med at vilkårene må forstås slik at begrensningen til kr pr. skade ikke gjelder tyveriskader. Begrensningen gjelder tap av og tap ved tyveri må omfattes av denne oppregningen. Konklusjon: Sikrede gis medhold. Ved behandlingen deltok Lundgaard (formann), Fritzø, Herredsvela, Bergseng Mælan og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak CL(HA) av Saken reiser prinsipalt spørsmål om selskapet har misligholdt opplysningsplikten ved tegning, jfr. FAL 2-1, subsidiært spørsmål om tolkningen av vilkårenes pkt. a.3.3. Fra pkt. a.3.3 gjengis: A.3.3 Hvilke skader selskapet erstatter og hvilke begrensninger som gjelder Selskapet erstatter: Tyveri av reisegods. Tap av/skade på reisegods fremkalt ved tilfeldig, Plutselig ytre påvirkning når denne skyldes -skadeforvoldelse. Med skadeforvoldelse menes skade/tap som direkte er forårsakes av andre mennesker eller dyr. -naturuhell. Med naturuhell menes plutselige, uventede skader av ekstraordinær karakter, der naturens voldsomhet og krefter er det særegne. -brann/nedsoting, eksplosjon, inntrengning av vann eller væske i bygning. -trafikkuhell med motorkjøretøy, båt, campingvogn eller sykkel. Tap av/skade på reisegods som sendes som innsjekket bagasje. Hvilke begrensninger som gjelder: Side 2 av 5

3 Tap av/skade på følgende gjenstander erstattes med inntil kr samlet pr skadetilfelle: -smykker, ur, perler, edelstener, edelt metall. -mobiltelefon, foto-/video-/og optisk utstyr, radio/tv, musikkanlegg, plater, CD, DVD, minidisc, kassetter, PC/datautstyr, disketter og musikkinstrumenter. Sikrede henvendte seg til selskapet på telefon for å tegne forsikring, da han sammen med familien samme dag skulle kjøre bil gjennom Europa og til Tyrkia. Selskapet sendte samme dag ut vilkår, forsikringsbevis og reiseforsikringskort. Bilen ble parkert på en bensinstasjon i Italia og forlatt i omtrent fem minutter. Da sikrede kom tilbake, var dørene åpnet og en del gjenstander stjålet. Skaden ble meldt selskapet, og det ble foretatt oppgjør, basert på det inntrufne innbruddet i bilen. Gjenstander omfattet av pkt. a ble dekket med totalt kr Sikrede var ikke fornøyd med oppgjøret og mente selskapet hadde misligholdt sin opplysningsplikt ved tegning og tolket vilkårenes pkt a.3.3 uriktig. Fra brevet siteres: Prinsipalt: Det er på det rene at sikrede kontaktet sparebank l på telefon med tanke på reise til Tyrkia, visstnok den Det ble eksplisitt opplyst selskapet at det snarest var behov for reiseforsikring for en bilreise gjennom Europa til Tyrkia for familien. Sikrede bemerker at etter FAL 2-1 skal selskapet i nødvendig utstrekning legge forholdene til rette for at forsikringstakeren kan vurdere forsikringstilbudet. Brudd på informasjonsplikten vil pådra selskapet erstatningsplikt etter alminnelige erstatningsregler. Med hensyn til informasjonen "skal det gis nødvendige opplysninger om det er vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det forsikringstakeren med rimelighet kan vente er dekket under vedkommende forsikring, om alternative dekningsformer og om tilleggsdekninger som det markedsfører." Tatt i betraktning at det her dreide seg om en familie som planla en lengre reise gjennom Europa til Tyrkia, er i så måte en ansvarsbegrensning på kr ,- ved tap av verdigjenstander svært lavt. Det er rimelig å forvente at en slik økt risiko for sikrede opplyses en potensiell forsikringskunde av selskapets representant. Selskapets burde på dette grunnlag ha tatt opp spørsmålet om tilleggsforsikring/verdisaksforsikring med hensyn til tap av verdigjenstander. Hadde selskapet opplyst sikrede om slike begrensninger, ville dette vært et vesentlig forhold for sikrede å forholde seg til. I den grad Sparebank l ikke selv tilbyr tilleggsforsikring i slike tilfeller, ville det helt klart vært interessant for sikrede å undersøke muligheten for tilleggsdekning i et annet selskap. I alle fall ville sikrede med slik kunnskap ha hatt mulighet for å ta ytterligere forholdsregler med hensyn til å minimalisere risiko, herunder la gjenstander bli liggende i Norge eller bære dem på seg når bilen forlates. Det er på dette grunnlag sannsynlig at sikrede er påført et tap som følge av informasjonssvikt fra selskapets side som overstiger kr ,-. Også rent preventive hensyn og risikobetraktninger taler for en løsning der selskapet selv må bære de økonomiske følgene av åpenbar informasjonssvikt overfor sine privatkunder. Subsidiært: Sikrede vil i alle tilfeller gjøre gjeldende at vilkårene i forsikringsavtalens A3.3 ikke kan forstås som en ansvarsbegrensning overfor tyveri av verdigjenstander. "Tyveri av reisegods" fremstår for sikrede som et eget punkt i forsikringsvilkårenes A3.3, adskilt fra "tap av/skade"-begrepet med tilhørende ansvarsbegrensning ved "tap av/skade." av verdigjenstander. Når det ikke går klart frem av forsikringsvilkårene at "tyveri" inngår i "tap av/skade"- begrepet med hensyn til et særdeles viktig punkt som ansvarsbegrensning ned til 1/5 av hovedregelen etter pkt. A3.1 om erstatning opp til ved flere sikrede, innebærer dette en uklarhet som må tolkes mot selskapet. Side 3 av 5

4 Sikrede vil påpeke følgende: Det er beklageligvis slik at det er vanskelig å skrive forsikringsvilkår som er både presise nok og samtidig lettforståelige. Det er imidlertid en klar regel, jf. også avtaleloven 37, at forsikringsvilkår i tvilstilfelle må tolkes mot den part som burde ha uttrykt seg klarere, altså selskapet. Det ville kostet selskapet lite å klargjøre vilkårene på dette punkt, ved å tilføye ordet "tyveri" i ansvarsbegrensningen under pkt A3.3. Dette innebærer etter sikredes mening at ansvarsbegrensningen for så vidt gjelder verdigjenstander ved tyveri, ikke kan gjøres gjeldende i angjeldende sak. Selskapet gjennomgikk saken på ny, men fant ingen grunn til å endre sitt standpunkt. Saken ble deretter klaget inn til FKK. Kontoret tok saken opp med selskapet og spurte om selskapet hadde misligholdt informasjonsplikten ved tegning og derfor måtte anses å være ansvarlig for sikredes tap utover de kr som allerede var utbetalt. Det ble i denne sammenheng pekt på at sikrede overfor selskapet hadde opplyst at hele familien skulle på bilreise gjennom Europa til Tyrkia og at begrensingen for verdigjenstander på kr pr. skadetilfelle i denne forbindelse var forholdsvis lav. Det ble videre opplyst om at sikrede mente han ikke hadde mottatt informasjon om alternative dekninger eller tilleggsdekninger. Videre ble det påpekt at det var kort tid mellom tegning og avreise og at det i lys av dette kunne anføres at informasjonsplikten ble noe skjerpet, dersom det var på det rene at sikrede ikke ville få vilkårene før avreise. Videre ble det vist til ut Selskapet vurderte saken på ny, men så fortsatt ingen grunn til å endre sitt standpunkt. Sikredes advokat påpekte at sikrede tegnet forsikringen på telefon og reiste samme dag. Skaden oppstod I lys av dette utdypet anførselen om misligholdt opplysningsplikt ved tegning: Sikrede har således ikke hatt noen mulighet til å motta forsikringsvilkårene før avreise. Dette må anses for å ha vært på det rene da sikrede samtalte med selskapets selger pr. telefon. Selskapets informasjonsplikt må på denne bakgrunn skjerpes, jf FSN Hva gjaldt tolkningen av pkt. a.3.3, utdypet han følgende: Forsikringsklagekontoret har ikke funnet å kommentere anførslene nærmere. Det tillegges følgende: Sikrede vil anføre at forsikringsavtalens ansvarsbegrensning i forsikringsavtalens pkt A3.3 vedrørende tap av verdigjenstander ikke kan gjøres gjeldende ved "tyveri av reisegods". Forsikringsavtalens farefelt i pkt. A3.3 er todelt og beskrevet som, sitat: "Tyveri av reisegods" "Tap av/skade på reisegods..." Forsikringsavtalens tapsbegrensningsfelt i pkt A3.3 er begrenset til, sitat: "Tap av/skade på følgende verdigjenstander erstattes med inntil kr samlet pr skadetilfellet..." Etter sikredes oppfatning er altså tapsfeltet mindre omfattende enn farefeltet og må forstås slik at ansvarsbegrensningen er forbeholdt "tap/skade" og ikke kommer til anvendelse ved "tyveri" av reisegods. Selskapet må bære risikoen for uklarhet i forsikringsvilkårene på dette punkt, jf. for så vidt avtaleloven 37. Sikrede gjør også på dette grunnlag gjeldende at det er berettiget til ytterligere erstatning med kr ,-. Side 4 av 5

5 Etter at redegjørelsen var utarbeidet, anførte sikrede at senere endringer i vilkårene, måtte sees som en erkjennelse av at pkt. a.3.3 tidligere var uklar. Selskapet anførte deretter: Dette forhold; telefonisk henvendelse samt at sikrede allerede var under reise og begrenset tid til å gjennomgå eventuelle begrensninger i dekningen, må etter vår vurdering får betydning for vurderingen av om Sparebank1 har forsømt sin informasjonsplikt. Under slike omstendigheter er det ikke normalt at en ved tegning spør om hva den enkelte har med seg på reisen av verdigjenstander. Vi mener at sikrede selv av egen interesse burde ha informert vår tegningsrepresentant om hva denne hadde med seg av verdigjenstander, penger og osv. siden reisen allerede var påbegynt. Vi viser for øvrig til RG 1994 s171 som omhandler et tilnærmet analogt tilfelle som vi her har, hvor retten kom til at selskapet ikke hadde forsømt informasjonsplikten. Hva gjaldt vilkårsendringen fastholdt selskapet at endringen kun var av ren teknisk karakter og ikke innbar en innholdsendring. At begrensningen i pkt A3.3 også gjaldt tyveri, mente selskapet hadde støtte i ut Sikredes representant mente at sikrede tok kontakt med selskapet og reiste samme dag. Etter hans syn var det derfor ikke korrekt at sikrede var på reise, da forsikringen ble tegnet. Videre anførte han: Under enhver omstendighet kan ikke undertegnede se at selskapets informasjonsplikt overfor kunden skal modereres fordi vedkommende allerede er på reisefort. I et slikt tilfelle bør det enn videre være klar for selskapets salgsrepresentant at tilbørlig informasjon må gis pr. telefon i det vilkårene ikke kan mottas for gjennomsyn. Han fastholdt videre at pkt A3.3 ikke kunne forstås slik at beløpsgrensen gjaldt for tyveri. Videre anførte han at ut ikke var sammenlignbar med foreliggende sak. Nemnda bes vurdere om selskapet har misligholdt informasjonsplikten ved tegning. Subsidiært om begrensingen i vilkårenes pkt. a.3.3 for tap av/skade på smykker, mobiltelefon, foto-/videoutstyr osv. er uklar og derfor ikke omfatter tyveriskader. Tidligere uttalelser: Side 5 av 5