FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE IF YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE IF YRKESSKADE Drukning, på arbeid? Bevisbyrde. Forsikrede (f. 1945) druknet på vei om bord til båten han arbeidet på. Mellom kl og har han forlatt en pub på byen, og kl ble han funnet druknet under kaien. Han hadde en promille i blodet på 2 og i urinen på 2,3. Politiet antar at han har stoppet for å urinere, enten på kaien, lekter som lå mellom kai og båten han arbeidet på, eller på nevnte båt. Trygdekontoret har godkjent skaden som yrkesskade, uavhengig av om han oppholdt seg på kaia eller en av båtene. If har avvist dekning både under yrkesskadeforsikringen og under kollektiv ulykkesforsikring fordi man mener sannsynligheten er stor for at han sto på kaia, og da ikke er å betrakte som offshore da skaden skjedde. Subsidiært har If for ulykkesforsikringen vist til at det gjelder en omvendt bevisbyrde ved drukning for forhold selskapet etter vilkårene ellers ikke svarer for, herunder grov uaktsomhet. Atter subsidiært hevder selskapet at eventuell erstatning må avkortes under henvisning til grov uaktsomhet. Det siste spørsmålet vil eventuelt bli forelagt Avkortningsnemnda til uttalelse. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr under yrkesskadedekningen, uklart under ulykkesdekningen. Forsikringsskadenemndas flertall, formannen, Thorsby og Telle bemerker: Saken gjelder yrkesskadeforsikring og kollektiv ulykkesforsikring. Yrkesskadeforsikringen gjelder ifølge forskriften når den forsikrede er ombord eller oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten. Det er forsikrede (etterlatte) som har bevisbyrden for at skaden skjedde mens forsikrede var om bord eller på slik innretning som nevnt. Absolutt tvil om hvor forsikrede befant seg da han falt i sjøen, vil derfor gå ut over etterlatte. Verken politirapporten eller andre opplysninger gjør det mer sannsynlig at forsikrede var om bord i slepebåten da han falt i sjøen, enn at han sto på kaien eller var ombord i lekteren. Kaien er etter flertallets syn ikke en innretning for bruk i virksomheten i forskriftens forstand. Flertallet legger til grunn at kaien er en offentlig kai til alminnelig bruk og åpen for alminnelig ferdsel. Det finnes ingen opplysninger om hvorvidt lekteren var til bruk i virksomheten til forsikredes arbeidsgiver, eller om dette var en lekter uten tilknytning til denne virksomheten. Flertallet kan etter opplysningene ikke legge til grunn at forsikrede var dekket under opphold om bord på lekteren. Forskriften gir også dekning under reise til og fra arbeidsstedet på visse vilkår. Heller ikke denne delen av forskriften kan etter flertallets syn anvendes saken. Flertallet vil nevne at trygdekontorets begrunnelse for vedtak om yrkesskadedekning etter FTL 13-6 tredje ledd fremstår som noe uklar. Trygdens vedtak kan i denne saken ikke tillegges betydning i forhold til YFL. Ulykkesforsikringen gir etter vilkårene dekning under arbeid/fritid offshore, og på reiser til og fra disse oppdragene. Denne avgrensningen er ikke nødvendigvis lik den som følger av yrkesskadeforskriften. Når det ikke er sannsynliggjort hvor forsikrede befant seg da han falt i sjøen, kan flertallet ikke se at vilkåret om arbeid/fritid offshore er oppfylt. Heller ikke Side 1 av 8

2 alternativet om reise til og fra kan komme til anvendelse. Flertallet er etter dette kommet til at selskapet må gis medhold både for yrkesskadeforsikringen og for ulykkesforsikringen. Mindretallet, Sørensen og Lange bemerker: Mindretallet deler ikke flertallets syn på at kaien ikke er "innretning for bruk i virksomheten". Ordlyden i forskriften til yrkesskadeforsikringsloven 1 må i forhold til arbeidstaker på skip også omfatte kaianlegget, i hvert fall den delen av kaianlegget som var direkte relatert til det aktuelle skipet. Denne delen av anlegget er absolutt nødvendig for lasting og lossing, samt for av- og ombordstigning for personer som jobber på skipet. Anlegget er videre nødvendig for fortøyning av skipet. At kaianlegget er offentlig og åpen for alminnelig ferdsel kan i denne sammenheng ikke ha betydning. Kaien er således etter mindretallets oppfatning, klart "en innretning for bruk i virksomheten" i forskriftens forstand. Mindretallet antar derfor at forsikrede er omfattet av yrkesskadedekningen uansett om fallet i sjøen har skjedd fra kaianlegget, fra lekteren eller fra skipet. Mindretallet antar videre at forsikrede også er omfattet av ulykkesdekningen siden "Polisespesifikasjonen" opererer med følgende formulering: gjelder under arbeid/fritid offshore, og på reise til og fra disse oppdragene. Det uttales også fra selskapets side at dekningsfeltet er det samme så vel i relasjon til yrkesskadeforsikringen som den kollektive ulykkesforsikringen. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Thorsby, Telle, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak EB(AL) av Saken gjelder forståelsen av Ifs vilkår for kollektiv ulykkesforsikring, samt forskrift til YFL av Av polisespesifikasjon for kollektiv ulykkesforsikring fremgår: Den kollektive ulykkesforsikringen for ansatte med offshoreoppdrag gjelder under arbeid/fritid offshore, og på reiser til og fra disse oppdragene. Av ulykkesvilkår fra januar 1991 fremgår bl.a.: 4.6. Drukning Forsikringen gjelder ikke ulykkesskade ved drukning, med mindre kravstilleren kan godtgjøre at det er overveiende sannsynlig at drukning ikke skyldes sykdom, sykelig tilstand eller forhold som Selskapet etter vilkårene ellers ikke svarer for. 4.9 Uaktsom fremkalling av forsikringstilfellet. Har den forsikrede grovt uaktsomt fremkalt forsikringstilfellet eller økt skadens omfang, kan Selskapets ansvar settes ned eller falle bort. Fra forskrift til Yrkesskadeforsikringsloven av hitsettes: 1. I medhold av lovens 1 annet ledd (lovens virkeområde). Side 2 av 8

3 (3) Yrkesskadeforsikringsloven kommer til anvendelse på arbeidstakere ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger registrert i norsk ordinært skipsregister og norsk internasjonalt skipsregister. For arbeidstakere som er ansatt på skip, boreplattformer og andre flyttbare innretninger som er registrert i utenlandsk skipsregister, gjelder loven hvis arbeidstakeren er ansatt hos arbeidsgiver i riket. Loven kommer likevel ikke til anvendelse på personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomheten ombord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister. Loven kommer heller ikke til anvendelse på utenlandske statsborgere som er: a) arbeidstakere på skip registrert i utenlandsk skipsregister, eller b) arbeidstakere på skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister, eller c) arbeidstakere hos utenlandsk arbeidsgiver som driver næringsvirksomhet ombord på skip i utenriksfart. Arbeidstakere på skip, boreplattformer og innretninger som nevnt i første ledd anses å være i arbeid for sin arbeidsgiver i hele det tidsrommet de er ombord eller oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten. Her medregnes også tid under reise til eller fra arbeidsstedet, dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder også for skip som tilhører staten, men som etter sjøloven 11 annet ledd siste punktum er unntatt fra registreringsplikt. Politiet fikk melding fra skipperen om bord på forsikredes båt at forsikrede ikke var kommet tilbake etter pubbesøk kvelden i forveien. Meldingen innkom kl Fra rapporten hitsettes: Vi foretok en del undersøkelser for å finne ut om det var noen som hadde sett avdøde etter at han forlot pub. Ingen av mannskapet på båten han arbeidet, hadde sett han. AJ, var den på båten som så avdøde sist. Han gikk fra pub, noe før kl og da var avdøde fortsatt på puben. Vi var på pub og her kunne de opplyse at det var S. som var på jobb, kvelden før. Rapportskriver var senere i telefonisk kontakt med han. S. beskrev den sist gjesten, som forlot puben, til å være en person som het K., hadde briller, kom fra. Han fortalte S. at han arbeidet på en av båtene, som lå ved kaien og at de skulle gå fra onsdag S. låste "K.l" ut og han gikk alene fra puben, uten at S. så hvor han gikk. Da det ikke lykkes å finne avdøde ble det iverksatt overflatesøk fra båt og undervannsøk med dykker. Kl ble avdøde funnet under kaien på høyde ved bauen på båten " ". Personellet fra Rødekors, som gjorde funnet av avdøde, opplyste at han lå og fløt i vannskorpa med ansiktet ned i vannet. Han lå slik til at de ikke klarte å få han ut. Avdøde ble derfor hentet ut av dykkere fra og ført bort til redningsskøyta. Her ble avdøde identifisert av melder. Da avdøde ble tatt opp fra sjøen, var han iført: svart jakke, svart skjorte m/glidelås i halsen, svart bukse m/belte og lommer på låret, smekken og bukseknapp åpen, svarte sko, svarte sokker og grå og svart underbukse. Avdøde hadde et lite sår i bakhodet, som det hadde blødd litt fra. De etterlatte har fremlagt et avisbilde, som viser plasseringen av slepebåten som sikrede arbeidet på og kaien. Forsikrede ble obdusert, og av rapporten fremkommer at det er rimelig å anta at dødsårsaken er drukning, videre at det ble påvist en promille på 2 i hans blod, og 2,3 i urinen. De etterlatte fremmet ved advokat krav om erstatning under yrkesskadeforsikringen og ulykkesdekningen, hvor dekningen under yrkesskadeforsikringen er beregnet til kr Dødsfallet ble godkjent som yrkesskade av trygden ved vedtak datert : Side 3 av 8

4 Begrunnelse for vedtaket Vedtaket er gjort etter folketrygdlovens paragraf Lovbestemmelsen er gjengitt i vedlegg til dette vedtaket. Trygdekontoret har i sin vurdering lagt til grunn at ulykken som førte til at (forsikrede) døde kan godkjennes som yrkesskade, da han betraktes som yrkesskadedekket på tidspunktet dette skjedde. I følge folketrygdloven, paragraf 13-6 tredje ledd, er arbeidstakere på skip over 100 br.reg.tonn eller mer kontinuerlig yrkesskadedekket i hele tidsrommet de er OM BORD. Det er sannsynlig at ulykken skjedde i forbindelse med at (forsikrede) skulle gå om bord i slepebåten han arbeidet på, og kan ha skjedd etter at han kom om bord. Eventuelt at han oppholdt seg på kaia eller på lekteren som lå mellom kaia og slepebåten. Vilkåret i paragraf 13-6 tredje ledd om yrkesskadedekning for arbeidstakere på skip på 100 br.reg.tonn eller mer er oppfylt. If avslo de etterlattes krav: Saken har vært forelagt vår juridiske avdeling for vurdering. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken, deler vi dessverre ikke trygdeetatens argumentasjon for at avdøde faller i sjøen etter at han kommer om bord i slepebåten. Tvert i mot mener vi at sannsynligheten er stor for at avdøde står på kaia og ikke om bord i slepebåten når han faller i sjøen. Avdøde er således ikke å betrakte som offshore i dette tilfellet, ei heller yrkesskadedekket. På bakgrunn av ovennevnte kan vi dessverre ikke imøtekomme din klients krav om dekning under yrkesskadeforsikringen og den kollektive ulykkesforsikringen. Dersom det lar seg sannsynliggjøre at avdøde var omfattet av den kollektive ulykkesforsikringen, vi i så fall avkortning på grunn av grov uaktsomhet bli påberopt. For øvrig viser vi også til vedlagt forsikringsvilkår for ulykkesforsikring, pkt 4.6 vedrørende drukning. For øvrig kan vi ikke se at det foreligger grunnlag for å dekke utgifter til juridisk bistand i dette tilfellet. Saken ble klaget inn til FKK: Ifølge (sitert forskrift til YFL) er norsk arbeidstaker på skip som er registrert i norsk ordinær skipsregister omfattet av yrkesskadeforsikringsloven i hele tidsrommet de fysisk er om bord på skipet, det vil si 24 timer i døgnet, uavhengig om de er på vakt eller har frivakt. Men bestemmelsene går lengre idet arbeidstaker på slikt skip også er yrkesskadedekket 24 timer i døgnet, uavhengig av om de er på vakt eller har frivakt, så lenge arbeidstaker i følge forskriften: "...oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten." Ordlyden "innretninger for bruk i virksomheten" må i forhold til arbeidstaker på skip også omfatte kaianlegg. Kaianlegget brukes til å fortøye skipet, til lasting og lossing av gods, samt for av og ombordstigning til skipet for blant annet personer som jobber på skipet. Kaien er således utvilsomt en innretning for bruk i skipets virksomhet. Etter forskriften er arbeidstaker på skip også omfattet i følgende tilfeller: "Her medregnes også tid under reise til eller fra arbeidsstedet, dersom transporten skjer i arbeidsgiverens regi, eller er av en slik karakter at den medfører vesentlig økt risiko for skade." If synes ikke å bestride at (forsikrede) var yrkesskadedekket dersom han falt i sjøen mens han var i ferd med å gå om bord eller at han falt i sjøen etter at han var kommet om bord i lekteren eller skipet. Dette følger også klart av yrkeskadeforsikringsloven 1 med forskrift. Dersom dette legges til grunn er If uten tvil erstatningsansvarlig og (etterlatte) anfører prinsipalt at dette må legges til grunn. If bestrider imidlertid at (forsikrede) var yrkesskadedekket fordi de mener det er sannsynlig at han falt i sjøen fra kaien. (Etterlatte) anfører subsidiært at dersom dette faktum legges til grunn er If uansett erstatningsansvarlig fordi (forsikrede) var yrkesskadedekket også når han befant seg på kaien da kaien er en "innretning for bruk i virksomheten" som også er omfattet av virkeområdet til yrkesskadeforsikringsloven, jf punkt 3.1 ovenfor. Side 4 av 8

5 Atter subsidiært anfører (etterlatte) at (forsikrede) var yrkesskadedekket etter forskriftens bestemmelse om reise til eller fra arbeidsstedet idet den var av en slik karakter at den medførte vesentlig økt risiko for skade. 3.2 Kollektiv ulykkesforsikring Tvistespørsmålet i saken gjelder om (forsikrede) var omfattet av den kollektive ulykkesforsikringen, om vilkår for grov uaktsomhet er til stede og om unntak for drukning kommer til anvendelse. Når det gjelder spørsmålet om (forsikrede) var omfattet av den kollektive ulykkesforsikringen er det forsikringsvilkårene, som var vedlagt brevet av fra If, som regulerer dette. If har ikke begrunnet nærmere hvorfor (forsikrede) eventuelt skulle falle utenfor den kollektive ulykkesforsikring, og jeg kan heller ikke se at det er grunnlag for det etter forsikringsvilkårene. Jeg legger derfor til grunn at (forsikrede) var omfattet av ulykkesforsikringen som også omfatter erstatning ved død, jf forsikringsvilkårene punkt 3.1. Når det gjelder spørsmål om grov uaktsomhet bestrides dette. Det er sannsynlig at (forsikrede) har falt i sjøen i forbindelse med ombordstigningen. Det er opplyst at det ikke var landgang fra kaien til lekteren eller fra lekteren til taubåten, og det er overveiende sannsynlig at ulykken derfor kan ha skjedd som følge av mangelfulle sikkerhetsinnretninger og vanskelige forhold for ombordstigning. En slik ulykke kunne ha skjedd hvem som helst og det er ikke grunnlag for å hevde at (forsikrede) har opptrådt grovt uaktsomt. Unntaket i vilkårenes punkt 4.6 for drukning kommer ikke til anvendelse idet ulykken ikke skyldes grov uaktsomhet fra (forsikrede). If har kommentert klagen: Når det gjelder spørsmål om dekningsfelt, er drøftelsen den samme så vel i relasjon til yrkesskadeforsikringen som den kollektive ulykkesforsikringen. Forsikringen dekker 24 timer når arbeidstaker befinner seg ombord i skipet/innretningen. I tillegg dekker forsikringen skade når arbeidstaker er på reise til og fra arbeidsstedet, reise i arbeidsgivers regi. Det vises til folketrygdlovens 13-6 og forskrift av nr hvorav ovennevnte fremgår. I denne saken var avdøde ikke på reise. For at det skal være dekning må han ha falt over bord enten mens han entret slepebåten eller etter at han var kommet ombord. Slepebåten lå fortøyd parallelt med en lekter. Sistnevnte fartøy lå nærmest kaien. Det fantes ingen gangbro mellom lekter og kai eller slepebåt og kai. Avdøde har tydeligvis "slått lens" like før han druknet. Avdøde kan ha falt mens han sto på kaia og "slo lens". Han kan ha falt mellom kai og lekter, han kan ha falt mellom lekter og slepebåt og således befunnet seg på arbeidsstedet eller han kan ha kommet ombord i slepebåten og så falt over bord igjen. Det er skadelidte som har bevisbyrden for at det foreligger en dekningsmessig skade, i denne saken er alle alternativene like sannsynlig, muligens med en viss overvekt for at han har falt mens han har stått beruset og "slått lens" på kaia og således falt i vannet. Imidlertid, selv om man kommer til at det her råder den absolutte tvil, har skadelidtes etterlatte ikke oppfylt sin bevisbyrde. Selskapets konklusjon er således at det ikke er dekning verken under yrkesskadeforsikringen eller den kollektive ulykkesforsikringen. Selskapet kan ikke dele trygdeetatens argumentasjon for at skaden med sannsynlighetsovervekt skal være skjedd om bord. FKK tok saken opp med selskapet: I brev av har selskapet avslått krav om erstatning under den kollektive ulykkesforsikringen, da selskapet mener avdøde ikke var omfattet av denne. I brev av skriver selskapet at drøftelsen om dekningsfeltet er den samme så vel i relasjon til yrkesskadeforsikringen som den kollektive ulykkesforsikringen - at forsikringen dekker 24 timer når arbeidstaker befinner seg om bord i skipet/innretningen. Ut i fra vilkårene i ulykkesforsikringen kan vi ikke se at et slikt vilkår foreligger. Det bes om en redegjørelse for hvorfor forsikrede ikke er omfattet av den kollektive ulykkesforsikringen. Jeg kan ikke se at vilkårenes pkt. 4.6 kan påberopes som avslagsgrunn og ber om en presisjon av selskapets standpunkt. Side 5 av 8

6 Spørsmålet om grov uaktsomhet kan eventuelt prøves av Avkortningsnemnda. Angående yrkesskadedekningen ber jeg selskapet kommentere klagers anførsel om at kaianlegget må omfattes av forskriftens formulering: "....oppholder seg på innretninger for bruk i virksomheten." If fastholdt sitt avslag: Dekningsfeltet, som skal være tilstilet kontoret tidligere, viser at den kollektive ulykkesforsikringen for ansatte med offshoreoppdrag gjelder under arbeid/fritid offshore, og på reise fra/til disse oppdragene. Når det gjelder henvisningen til vilkårenes pkt. 4.6 som avslagsgrunn, ber Forsikringsklagekontoret om en presisjon av selskapets standpunkt. Det fremgår av klagens bilag 14, obduksjonsrapport fra... Institutt, at den omkomne hadde en alkoholkonsentrasjon i blod og urin på henholdsvis 2 promille og 2,3 promille. Da avdøde falt i sjøen, har han altså hatt en meget betydelig alkoholpåvirkning og selskapet kan da foreta opp til full avkortning, jfr. forsikringsvilkårenes pkt I herværende sak har selskapets prinsipale anførsel dog vært at den omkomne mest sannsynlig har falt i sjøen mens han stod på kaien og skulle late vannet, jfr. politidokumentene. Jeg minner for øvrig om at bevisbyrden for at drukningen ikke skyldes forhold nevnt i 4.9 påhviler avdødes etterlatte. FKK foreslo etter dette at saken forelegges FSN: Etter det jeg kan se er det reist to spørsmål, som begge kan forelegges Forsikringsskadenemnda til uttalelse. Jeg vil ta sikte på å forberede saken for slik behandling snarest mulig, men vil først forvisse meg om at jeg har forstått problemstillingene korrekt og at alle partenes argumenter er fremkommet. Det første (prinsipale) spørsmålet er om forsikrede var omfattet av dekningen da skaden skjedde For ulykkesdekningen er det vist til Polisespesifikasjon med slik formulering: gjelder under arbeid/fritid offshore, og på reise til og fra disse oppdragene. Jeg har vanskelig for å følge selskapet når det i brev av utledes at forsikrede kun er omfattet når han befinner seg om bord i skipet/innretningen etter den siterte formulering. Jeg kan heller ikke se at dette er nærmere utdypet i vilkårene og ber evt. om at dette utdypes. For yrkesskadedekningen har begge parter redegjort for så vel reglene som forståelsen av disse. For nemnda blir spørsmålet å se på regelforståelsen, herunder også hvem som har bevisbyrden dersom man kommer frem til at forsikrede ikke var dekket ved opphold på kaien. Bevisvurderingen vedr. om fall fra båt eller kai var det mest sannsynlig, antar jeg nemnda vil avvise. Det andre (subsidiære) spørsmålet er knyttet til ulykkesvilkårene pkt Den forklaring selskapet gir i sitt brev til FKK av fører etter min vurdering til et resultat i strid med den preseptoriske bestemmelsen i FAL 13-9, som uttømmende regulerer selskapets rett til å avkorte erstatningen ved grov uaktsom fremkallelse av forsikringstilfellet. Det er utvilsomt selskapet som må sannsynliggjøre skyldgrad i forhold til denne bestemmelsen, og man kan ikke regulere denne bevisbyrden via vilkårene. Jeg ber selskapet derfor vurdere om man opprettholder vilkårenes pkt. 4.6 som subsidiær avslagsgrunn. Spørsmålet om erstatningen kan avkortes pga grov uaktsom fremkallelse etter FAL 13-9 hører inn under Avkortningsnemnda og faller således utenfor denne delen av saken. Til begge parters orientering vedlegger jeg dog allerede nå sammendrag av AKN uttalelser vedr. drukning i beruset tilstand. Selskapet svarte: Forsikringen dekker ulykke som oppstår mens arbeidstaker befinner seg om bord i skipet eller innretningen, dessuten dekker forsikringen skaden når arbeidstaker er på reise til og fra arbeidsstedet. Dessuten dekker den kollektive ulykkesforsikringen arbeidstakere med offshoreoppdrag under arbeid og fritid offshore og på reise til og fra disse oppdragene. I herværende sak var omkomne ikke på Side 6 av 8

7 offshoreoppdrag, han var ikke på reise som nevnt ovenfor og ikke om bord i skip eller innretning. Det hevdes således at skadetilfellet faller utenfor forsikringenes ramme. De etterlattes advokat har inngitt bemerkninger i forhold til behandlingen i FSN: følgende vedrørende yrkesskadeforsikringen: I mitt brev av har jeg redegjort for hvorfor jeg mener at (forsikrede) var omfattet også når han oppholdt seg på kaianlegget. Dette er fordi kaianlegget i henhold til forskriften til yrkesskadeforsikringsloven må anses som "...innretninger for bruk i virksomheten."...og i så fall er skadetilfellet omfattet av yrkesskadeforsikringsloven. I sitt tilsvar til FKK bestred If ikke denne anførselen. De har i brev av derfor spesifikt bedt If kommentere anførselen om at kaianlegget må omfattes av forskriftens formulering. Til tross for denne oppfordringen har If ikke kommentert denne anførselen. Etter mitt syn viser dette at If ikke har noen fornuftig forklaring på hvorfor ikke kaianlegget skal være omfattet av forskriftens formulering. Den manglende imøtegåelsen av dette punktet kan ikke forstås på annen måte enn at If i realiteten er enig med (etterlatte) på dette punktet. Når det gjelder den kollektive ulykkesforsikringen bemerkes i tillegg følgende: Jeg er enig i Deres oppfatning i brev av og at vilkårenes punkt 4.6 ikke kan tjene som avslagsgrunn i saken. Når det gjelder FAL 13-9 pålegges selskapet å sannsynliggjøre skyldgraden i forbindelse med avkorting. Selskapet har selv i brev av anført at det er stor usikkerhet med hensyn til hvordan ulykken skjedde. De kan derfor heller ikke sannsynliggjøre skyldgraden i relasjon til avkorting. If mener at dekningsfeltet er det samme for yrkesskadeforsikringen som for ulykkesforsikringen. Jeg har anført at ulykken er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven og dersom dette legges til grunn sammen med Ifs oppfatning av dekningsområdet må resultatet bli at ulykken også omfattes av ulykkesforsikringen. Uansett mener jeg ulykken faller innenfor en naturlig forståelse av ordlyden i polisen hvor det heter at "Den kollektive ulykkesforsikring for ansatte med offshoreoppdrag gjelder under arbeid/fritid offshore, og på reise til og fra disse oppdragene." Ordlyden "offshore" kan selvfølgelig ikke begrenses til kun den tiden vedkommende er om bord i skipet. "Arbeid/fritid offshore" kan selvfølgelig også omfatte den tiden arbeidstaker er på land mens skipet ligger til kai for natten og skal gå videre og fortsette på oppdrag neste dag, som var tilfellet i vår sak. Som det fremgår av ordlyden i polisen omfattes både arbeidstiden og fritiden, og ulykken faller derfor innenfor dekningsfeltet. Uansett må en kunne si at (forsikrede) var på reise til et offshoreoppdrag da han uansett var på vei om bord i skipet da ulykken skjedde. Jeg registrerer at If, utover et kort brev med henvisning til tidligere korrespondanse, heller ikke har besvart Deres anmodning om kommentarer til Deres forståelse av polisens dekningsfelt, punkt 4.6 eller FAL Spørsmålene til Forsikringsskadenemnda er etter dette: 1) Var avdøde omfattet av yrkesskadeforsikringsdekningen på skadetidspunktet? 2) Var forsikrede omfattet av ulykkesdekningen på skadetidspunktet? 3) Kommer unntaket i ulykkesvilkårene pkt 4.6 til anvendelse? Tidligere uttalelser: i arbeid for båten/i fritid på vei til arbeid 3869 Side 7 av 8

8 ulykke - ved drukning Side 8 av 8