FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3775*

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3775* YRKESSKADE Konstateringstidspunkt for astma/allergi YFL 5. Forsikrede (f. 60) ble ansatt i aktuell stilling og sluttet pga. astmaplager Astmaplagene er av trygdekontoret godkjent som yrkesskade med virkning fra Selskapet har avslått dekning under yrkesskadeforsikringen på bakgrunn av at forsikrede oppsøkte lege for bl.a. tung pust høsten 91. Forsikrede hevder sykdommen tidligst kan anses konstatert i sep. 92, da astmatiske plager først ble nevnt i journalen. Sekretariatets redegjørelse: sak EB/am Saken gjelder spørsmålet om forsikredes astmasykdom er konstatert i løpet av forsikringstiden, nærmere bestemt etter Det fremgår av YFL 5 at: En skade anses konstatert på det første tidspunkt da skadelidte enten b) Første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen Tidslinje: tung pust ansatt astma nevnt i journal godkjent yrkessykdom syk/sluttet Høst sept Forsikrede er født i 60 og har arbeidet som maler og industrimaler fra 78, før dette reiste han på skip i utenriksfart ble han ansatt hos den aktuelle arbeidsgiver med forsikring i If (tidl. Storebrand). Fra fremlagt journalutskrift inntas: : Ønsker helsesjekk. Han er maler og røyker 3-4 pakker tobakk i uken. Tar en del blodprøver. Sender rekv.. for rtg. Thorax. Oppfordres til å slutte eller redusere røyking : Har kjent bronkitt i flere uker. Dårlig form. Blir fort tungpust ved anstrengelse. D: asthmatisk bronkitt : Er bedre men angir tungpusthet ved lette anstrengelse. Enkelte pipelyder i ekspiri. Begynner med Ventolin spray : Henvist til rtg. Thorax Røntgenundersøkelser konkluderte med negative funn. I journalutskriften fra jan. til aug. 92 er nevnt røykeproblem og bruk av nesespray, og deretter: : Har hatt influensalign. Sykdom i ca en ukes tid. Hodepine, noe hoste, har hatt vond hals men er bedre. Diagnose: Influensa : Økende plager med luftveisobstuksjon siden konsultasjon Subfebril. Bronkitis acuta....

2 250992: Sykebesøk 23.9.: Fortsatt ikke bra av sine lungeplager Har ikke feber men det har han heller ikke hatt før behandlingen startet. Det som er mest uttalt og som bekymrer pas. er hans kortpustethet. Også lett hoste men ikke exp. Det aktuelle har tidligere blitt oppfattet som akutt bronkitt og han får adekvat behandling for dette. Foreløpig beskjeden effekt av denne. Ved us massive obstruktive fysikalia som vel kan oppfattes som en asmatisk/obstruktiv komponent, eventuelt sekundært. Det er utvilsomt svært uheldig at pas. har et stort tobakksforbruk og dette gjøres utvetydig klart for pas. Oppfordrer sterkt til røykestopp. Fra sep. 94 blir forsikrede langvarig sykemeldt og blir henvist til yrkesmedisinsk avdeling, som avgir spesialisterklæring i mai 95: Han var utsatt for en bilulykke 18 år gammel og ble innlagt her med lårhalsbrudd, En del smerter i nakke og skuldre den senere tid. Pas. hadde ikke astma som barn og heller ikke høysnue. Gjennom det siste år flere bronkittepisoder, dels med piping i brystet. Disse ble ofte utløst av infeksjoner. Han hadde spesielt en kraftig episode med såkalt astmabronkitt i 1991 og hadde da behov for bronkolytika. Aktuelt: Pas. har i løpet av de siste par år hatt symptomer relatert til arbeidssituasjonen. I 1993 betydelig plaget med sårhet i nesen, men også kvalme og generell uvelhet som han selv har relatert til løsemidler. Han var permittert fra nov. 93 og begynte igjen i arbeidet Kom seg vesentlig i permisjonstiden da han tilhelet sår i nesen. Da han kom tilbake i arbeidet primo aug. i fjor fikk han i løpet av kort tid igjen sårhet i nesen, svie i ansiktet og hals, kvalme og tannverk. Han spyttet blod hver morgen. Situasjonen føltes etter hvert helt uholdbar. Imidlertid ingen pip i brystet eller økende dyspnoe i denne tiden. Han kan ikke helt si hvilken av arbeidsoperasjonene som utløste symptomene Han ble sykemeldt etter ca. 6 uker i arbeide og tilstanden har bedret seg vesentlig etter dette. Sikredes lidelse ble med virkning fra godkjent som yrkessykdom. Det ble reist krav om erstatning under yrkesskadeforsikringen, men selskapet antok at sykdommen måtte anses konstatert før forsikringen trådte i kraft : Skjæringspunktet etter Lov om yrkesskadeforsikring 5 litra b er det tidspunkt der skadelidte "første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen". I lovens forarbeider er dette utdypet noe ved at det presiseres at årsaken til legebesøket "må være den skade eller sykdom som senere ble fastslått å være en yrkesskade eller -sykdom". Deres klient er i følge spesialisterklæringen plaget med symptomer som kvalme, tretthet Irritasjon fra øvre luftveier, blødning/sårdannelse i nesen, samt en klar astma med innslag av kronisk obstruksjon. Av journal fremgår at Deres klient allerede søkte lege fordi han ønsket en helsjekk. Det nevnes her at han er maler og røyker 3-4 pakker tobakk i uken. I journalnotat av fremkommer at Deres klient har kjent bronkitt i flere uker, og at han hoster opp slim. Det konstateres også obstruktive lyder over hele lungeflaten, og legen stiller diagnosen astmatisk bronkitt. Den rekvireres røntgen, og her nevnes at Deres klient er utsatt i sitt yrke som maler, dette fremheves spesielt av legen. Dette er etter vår mening tilstrekkelig til å slutte at Deres klient oppsøkte lege for sykdommen i 1990 eller Det er ikke nødvendig at diagnosen stilles for at sykdommen skal anses konstatert, og det er heller ikke et krav at samtlige symptomer skal opptre for å kunne påvise et konstateringstidspunkt. Luftveisirritasjon og astma/luftveisobstruksjon synes å være de først påviste symptomer. For luftveisirritasjon er det påvist sammenheng med eksposisjon i arbeidet. For astma er det i yrkesmedisinsk journal antatt at eksposisjon har forsterket de astmatiske plagene, selv om symptomalogien i forhold til astma ikke har vært fremtredende. Forsikredes advokat var uenig i avslaget: 2/5

3 Den 9. nov. 90 kontakter (forsikrede) sin primærlege, for han ønsker en helsesjekk. Jeg kan ikke se at dette tidspunktet eller denne konsultasjonen på noen måte kan få betydning med hensyn til om Uni Storebrand er ansvarlig for sykdommen eller ikke. Det er ikke uvanlig at man med jevne mellomrom ønsker en legesjekk, selv om man ikke har noen konkrete plager eller sykdom. Dette tidspunkt kan ikke være aktuelt med hensyn til å avgjøre om selskapet er ansvarlig for sykdommen. Forut for 1990 har ikke (forsikrede) oppsøkt lege for astma og eller bronkitt. Første gang det blir nevnt i journalen er den 2. aug. 91. Bronkitt er en vanlig sykdom blant den norske befolkning både hos voksne og barn. Også en rekke personer som aldri har vært eksponert for farlige stoffer har bronkitt. Selv om bronkitt blir nevnt i journalen blir ikke (forsikrede) sykemeldt, og sykdommen blir ikke satt i direkte sammenheng med hans yrke som maler. Han blir på dette tidspunkt henvist til røntgen, men ingen unormale funn blir gjort. Først den 18. september 1992 blir (forsikrede) sykemeldt for influensalignede sykdom av sin primærlege Og det er etter dette tidspunkt han får gjentagende plager med lungene. Først i september 1994 blir (forsikrede) henvist til yrkesmedisinsk avdeling ved sykehus. Det er deretter en relativt lang og omfattende korrespondanse mellom selskapet og forsikredes advokat om saken. I denne periode fremkommer også en ny spesialisterklæring fra yrkesmedisinsk avdeling. og en utredning fra nevropsykologisk senter skriver forsikredes advokat til FKK. Selskapet fastholder sitt syn: Etter vår vurdering ble yrkessykdommen konstatert før forsikringen trådte i kraft Skadelidte gjennomgikk i 1990 legeundersøkelse hvor yrke og hans røykevaner nevnes spesielt. Videre oppsøkes lege og , hvor det fremgår at skadelidte "har kjent bronkitt i flere uker" og han er "tungpustet ved lette anstrengelser". Han blir da henvist til undersøkelse/røntgen ved og i rapporten av fremgår det at "det ved undersøkelse ble funnet obstruktive fysikalia over hele lungeflaten". Også her nevnes påvirkningen fra røyking og maleryrket spesielt. På grunnlag av dette mener vi at sykdommen må anses å være konstatert senest i august Forsikredes advokat fastholder sitt syn: Storebrand har i denne saken funnet å vektlegge to episoder hvor (forsikrede) oppsøkte lege før forsikringen trådte i kraft. Det fremkommer klart av journalen at dette dreier seg om en vanlig forkjølelses bronkitt, som forsvinner igjen etter noen uker. Det er ikke korrekt som fremhevet fra Storebrand at det i rapporten fra (røntgenundersøkelsen) nevnes påvirkningen fra røyking og maler yrke spesielt. Det som står er at (forsikrede) er storrøyker og han også er utsatt pga. av sitt yrke som maler. Jeg mener at det i denne saken ikke er dokumentert at (forsikrede) oppsøkte lege for problemene før forsikringen trådte i kraft. I den videre korrespondanse har forsikredes advokat bl.a. vist til ut. 2865, mens selskapet mener denne uttalelse gjelder YFL 21 og ikke er relevant for nærværende sak. Selskapet har også anført: (Forsikredes) sykdom må anses konstatert etter at Yrkesskadeforsikringsloven trådte i kraft, og vi trodde derfor at saken ville kunne avgjøres internt mellom aktuelle selskaper. Dessverre er ikke saken 3/5

4 så enkel. (Forsikrede) ble ansatt i AS Før dette var han selvstendig næringsdrivende og hadde ikke tegnet yrkesskadeforsikring. Det foreligger således ikke noe ansvarlig selskap før da han begynte i AS. Skadelidtes advokat har i dag vært i kontakt med oss vedrørende saken, og det er et ønske at saken fremlegges for Forsikringsskadenemnda for avgjørelse Forsikredes advokat fastholder at yrkessykdommen først ble konstatert etter Videre anføres: (Forsikrede) tegnet høsten 1992 en uføreforsikring i Gjensidige, hvor han måtte innlevere helseerklæring. Helseerklæringen ble akseptert av Gjensidiges hovedlege uten reservasjon, dette styrker påstanden om at (forsikrede) må anses som frisk på dette tidspunktet, og at yrkessykdommen på ingen måte var konstatert. Det som fremkommer av (forsikredes) journaler i 1990 og 1991 er for diffust til at man kan hevde at yrkessykdommen var konstatert før (Forsikrede) oppsøkte lege kun for ordinære bronkittplager uten at dette kan eller ble satt i sammenheng med en mulig yrkessykdom. For øvrig kan det opplyses (forsikrede) nå er 100 % arbeidsufør som følge av yrkessykdommen og er innvilget 100 % uførepensjon fra folketrygden. Spørsmålet til nemnda er altså om forsikredes sykdom er konstatert før eller etter Tidligere uttalelser: konstateringstidspunkt - flere selskap - YFL 5: løsemiddelskade arbeidstaker i aktuelt tidsrom løsemiddelskade 2365 YFL 21 allergier/ astma påberopt i korrespondansen også 2865 Forsikringsskadenemnda bemerker: Spørsmålet i saken reguleres ikke direkte av YFL 5, idet forsikrede var selvstendig næringsdrivende uten frivillig yrkesskadeforsikring inntil han ble omfattet av forsikringen i Storebrand i mai 92. Heller ikke reguleres spørsmålet av 21, idet det ikke er spørsmål om hvorvidt skaden var konstatert før loven trådte i kraft. Nemnda mener imidlertid at tilfellet ligger nærmere 5 enn 21, idet skadelidte selv har valgt å være uten yrkesskadeforsikring etter at loven trådte i kraft. Av samme grunn er det heller ikke plass for det liberalitetssynspunkt til fordel for skadelidte som ble uttalt i Høyesteretts dom i Rt s. 70. Nemnda tar etter dette utgangspunkt i YFL 5 annet ledd b om at skaden anses konstatert når skadelidte første gang søkte legehjelp for skaden eller sykdommen. Det avgjørende spørsmål blir etter dette om skadelidtes legebesøk i aug. 91 gjaldt de samme astmaplagene som senere er godkjent som yrkesskade. Skadelidte opplyser selv at han den gang ble behandlet med antibiotika, og at han ble frisk av den astmatiske bronkitt som da ble påvist. Røntgenundersøkelsen konkluderte den gangen med negative funn. Nemnda kan ikke se at det er lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon for at de plagene som skadelidte søkte lege for i aug. 91, er de samme som de som senere er godkjent som 4/5

5 yrkesskade. Det er således ikke grunnlag for å konkludere med at yrkesskaden eller yrkessykdommen er konstatert før skadelidte trådte inn i forsikringen. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Knudsen, Hauso, Bergseng Mælan og Slettmyr. 5/5