Finansklagenemnda Person

Transkript

1 Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN Yrkesskadeforsikringsforeningen Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Yrkesbetinget betennelsestilstand i øyet? uenige leger helsemessig begrensninger? Forsikrede arbeidet i perioder som karosserimaker. I starten av 2000 fikk han øyeplager, som bl.a. skyldes bruk av linser. Spørsmål om forsikrede hadde sannsynliggjort en yrkessykdom. Det var noe legeuenighet. Nemnda uttalte bl.a. at den omvendte bevisbyrde knyttet seg ikke til spørsmålet om det foreligger en listesykdom, men til om denne er påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Sakens bakgrunn: Forsikrede (født 1970) er karosserimaker og arbeidet som dette fra Han arbeidet som ekspeditør i og var da ikke utsatt for støv eller kjemikalier. I mai 2000, ble han behandlet av fastlegen og en øyelege for en antatt virusinfeksjon på venstre øye. Symptomene gikk rask over. Fra september 2000 arbeidet han på nytt som karosserimaker. I februar 2001 ble han behandlet av øyelegen pga. mistanke om viruskeratitt, og det ble konstatert en superficiell keratitt. Det fremgår av legejournalen at dette ble antatt "mest sannsynlig å skyldes hans daglige linsebruk kombinert med kjent atopi". Legen påpekte i journalen at forsikredes arbeidssituasjon var svært ugunstig både med UV-lys disponering og støv og partikler. Som følge av legens anbefalinger sluttet forsikrede med kontaktlinser og fikk sterioddråper. Forsikrede responderte bra på behandlingen og seponeringen, men fikk etter hvert forhøyet øyetrykk (glaukom) som følge av medikamentbruken. Norsk Pasientskadeerstatning har avslått krav om erstatning for bivirkninger av medikamentbruken. Det er opplyst at forsikrede i dagene rett før symptomene viste seg i februar 2001, hadde arbeidet med å tilvirke bokser i aluminium. Han tilvirket bokser ad gangen og påførte dem epoksybasert pulvermaling før han punktsveiset og sveiset dem med TIG sveising. Det var ikke punktavsug og forsikrede var utsatt for en del røyk. Forsikrede benyttet påbudt verneutstyr. Forsikrede fikk fra høsten 2001 innvilget støtte til omskolering til læreryrket da bruk av verneutstyr vanskelig lot seg kombinere med briller. I februar 2002 gjennomførte forsikrede lasikoperasjon. Nav har godkjent forsikredes keratokonjunctivitt som yrkesskade likestilt med yrkessykdom, jf. folketrygdloven I forbindelse med søknad om ménerstatning innhentet Nav spesialisterklæring fra øyelege, overlege S. og fra spesialist i arbeidsmedisin, dr. G. Overlege S. uttalte at det er en åpenbar sammenheng mellom støveksponeringen på arbeidsplassen og forsikredes symptomer. Men han pekte på at det ikke var foretatt noen allergologisk testing og utredning. Etter hans syn er "(s)elve sykehistorien med de aktuelle symptomer og funn mye mer tungtveiende i dette sykdomsbildet". Han påpekte imidlertid på at bruken av kontaktlinser var et problem i vurderingen av årsaksfaktorer. Det heter videre: "Men selv om kontaktlinsebruken med rimelig grad av sannsynlighet har vært en medvirkende faktor under utviklingen av sykdomsbildet (spesielt utviklingen av matt og uklar hornhinne), kommer man ikke utenom at det var eksponeringen for allergener på arbeidsplassen som førte til at han måtte avslutte sitt arbeidsforhold". Dr. G. uttalte at konjunktivitten som forsikrede utviklet mens han arbeidet som karosserimaker og den eksponeringen han da var utsatt for, "kan i hvert fall ha vært medvirkende Side 1 av 5

2 årsak til sykdommen og dermed kan Folketrygdloven 13-4 annet ledd bokstav a-c være oppfylt. Årsaksmekanismen er derimot usikker. Bruk av kontaktlinser i det aktuelle arbeidsmiljøet vil også kunne gjøre øynene mer mottagelige for den aktuelle yrkeseksponeringen, og en kan ikke si sikkert om den aktuelle yrkeseksponeringen alene kunne gitt sykdommen. Ut fra sykehistorien kan han også ha hatt en allergisk disposisjon fra tidligere. " Selskapet innhentet spesialistuttalelse fra spesialist i arbeidsmedisin, professor emeritus, dr. N. Han har avgitt tre uttalelser i saken. I uttalelse viser han til at konstateringstidspunktet for lidelsen må settes til konsultasjonen hos primærlegen på bakgrunn av at forsikrede ved konsultasjonene hos øyelegen hadde opplyst at han "egentlig i lang tid både forut for den forrige konsultasjonen og etter dette har hatt plager fra begge øynene i varierende grad. Den senere tid særlig hø. øye, men egentlig symptomer fra begge øyne. Plagene kan komme og gå og enkelte ganger blir øyet intenst rødt og samtidig blir synet tåkete. Dette følgelig helt uavhengig av støveksponering i jobb fordi han den ifølge den arbeidsmedisinske spesialisterklæringen arbeidet som ekspeditør/selger av bildeler". Dr. N. uttalte seg om det foreligger en yrkessykdom som kan likestilles med yrkesskade. Det heter i uttalelsen at forsikrede i en periode på noen år i hadde en keratokonjunctivitt som mest sannsynlig var forårsaket av bruk av linser og allergi mot husstøvmidd, og at han også kan ha hatt en virusinfeksjon i øyet. Dr. N. konkluderte slik: Eksponering i hans yrke har sikkert vært ugunstig for øyelidelsen, men neppe basert på mitt beste skjønn noen primær årsaksfaktor for lidelsen. Han ble bra selv om han fortsatte i sitt yrke da han sluttet med linser og fikk behandling, men han kunne av rent praktiske hensyn ikke fortsette som karosseriarbeider med bruk av både nødvendig verneutstyr og briller. har i 2011 en allergisk conjunctivitt (husstøvmidd) som ikke er en følgetilstand etter hans arbeid som karosseriarbeider. Jeg vurderer ikke utvikling av glaukom etter bruk av steroidholdige øyedråper for behandling av keratokonjunctivitt som en følgetilstand etter en yrkesskade i denne saken. Forsikrede anførte at uttalelsen fra dr. N. ikke kan tillegges vekt da denne bygget på feil faktum, særlig fordi dr. N. uttalte at det ikke var påvist allergi mot kjemikalier til tross for at allergitester har vist det motsatte. I en tilleggsuttalelse viste dr. N. til at hans erklæring omtaler forsikredes kraftige allergiske reaksjon på parafenylendiamin, men at det ikke er påvist "allergi mot kjemikalier i yrke/arbeid, eller direkte relasjon mellom de akutte episodene med opptreden av røde øyne og skadelidtes arbeid". Han viste videre til at det ikke er dokumentert at forsikrede "har vært yrkesmessig eksponert for 4-feylendiamin". Selskapet har avslått kravet fordi forsikrede ikke har en yrkessykdom som kan likestilles med yrkesskade, subsidiært at en eventuell yrkessykdom ikke har påført forsikrede helsemessige begrensninger, herunder økonomisk tap samt at bivirkningene av bruken av steroidholdige øyedråper ikke er omfattet av en eventuell yrkesskade. Finansklagenemnda Person bemerker: Nemnda nevner innledningsvis at etter yrkesskadeforsikringsloven 11 annet ledd skal sykdommen, såfremt det foreligger en såkalt listesykdom omfattet av 11 første ledd bokstav b, "anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet". Denne bestemmelsen om omvendt bevisbyrde knytter seg imidlertid ikke til spørsmålet om det foreligger en listesykdom, men til om denne er påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, se yrkesskadeforsikringsloven 10, jf. Ot.prp. nr. 44 ( ) Om lov om yrkesskadeforsikring side 89. Det er således forsikrede som må sannsynliggjøre at han har en skade eller sykdom som er omfattet av yrkesskadeforsikringsloven 11 første ledd bokstav b eller c. Side 2 av 5

3 Spørsmålet i den foreliggende saken er om forsikrede har sannsynliggjort at han har en skade eller sykdom som i medhold av folketrygdloven 13-4 er likestilt med yrkesskade. Hensett til opplysningene i journalnotatene og de fremlagte erklæringene, kan nemnda ikke se at forsikrede har oppfylt bevisbyrden. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Mildrid Felland, Kristin Tysse Sangolt, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Sekretariatets redegjørelse i FinKN sak TRV av Saken gjelder krav etter yrkesskadeforsikringsloven (yfl), og reiser prinsipalt spørsmålet om forsikredes betennelsestilstand i øyet (keratokonjunctivitt) er å anse som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade, jf. yfl. 11 første ledd bokstav (b). Det springende punkt er hvorvidt det foreligger årsakssammenheng mellom tilstanden og en eventuell eksponering for støv og/eller andre skadelige stoffer på arbeidsplassen. Subsidiært reiser saken spørsmålet om forsikrede har fått varige følgetilstander/helsemessige begrensninger som følge av en eventuell yrkessykdom som gir han rett til erstatning etter loven. Forsikrede (f. 1970) er utdannet med fagbrev som karosserimaker og arbeidet full stilling i dette faget ved V-B fra Fra arbeidet han som ekspeditør i 100 % stilling ved B. I sitt arbeid for B ble forsikrede ikke eksponert for støv eller kjemikalier. Da forsikrede arbeidet for B fikk han en episode med symptom på venstre øye. Konklusjon ved undersøkelse var at dette kunne skyldes mulig virusbetinget betennelse, eventuelt intoleranse for kontaktlinser. Symptomene gikk raskt over. Fra september 2000 begynte han på ny i full stilling ved V-B. I februar 2001 fikk forsikrede betydelige plager fra øynene (svie, rødhet og opphovning av øyelokk samt rødhet på det hvite øyeeplet). De 2 4 dagene før symptomene viste seg hadde forsikrede laget såkalte "postkasser", dvs. bokser i aluminium som skulle monteres inne i bussen og brukes som oppbevaringsplass for sjåførene. Forsikrede laget kasser om gangen og til slutt påførte han kassene epoksybasert pulvermaling. Kassene ble så punktsveiset og deretter sveiset med TIG sveising. Det var ikke punktavsug og forsikrede ble utsatt for en del røyk. Det ble benyttet påbudt verneutstyr. Forsikrede ble henvist til øyelege S, som i notat konkluderte med at øyeplagene mest sannsynlig skyldtes daglig kontaktlinsebruk i kombinasjon med kjent atopi. Det ble imidlertid påpekt at forsikredes arbeidssituasjon var svært ugunstig. Som følge av dr. S sin anbefaling ble kontaktlinser seponert og forsikrede fikk sterioddråper til behandling av sine symptomer. Forsikrede responderte bra på både seponeringen og behandlingen, men fikk etter hvert forhøyet øyetrykk (glaukom) som følge av medikamentbruken. Norsk Pasientskadeerstatning har i vedtak av avslått forsikredes krav om erstatning for bivirkningene etter medikamentbruk. Forsikrede fikk fra høsten 2001 innvilget støtte til omskolering til læreryrket da bruken av verneutstyr og briller ble svært vanskelig. Dr. S anbefalte i den forbindelse lasikoperasjon, som for øvrig ble gjennomført i februar 2002 slik at briller/kontaktlinser ble overflødig. Forsikrede har fått godkjent sin keratokonjunctivitt som yrkesskade likestilt med yrkessykdom av Nav etter reglene i ftrl Det er i trygdesaken blitt innhentet to uttalelser fra spesialisthold; en fra overlege S (øyelege) ved F sykehus og en fra dr. G (spesialist innen arbeidsmedisin) ved H sykehus. Overlege S har i erklæring datert uttalt følgende om forsikredes allergiproblemer: Sammenhengen mellom støveksponering på arbeidsplassen og de symptomer han har utviklet er etter min oppfatning åpenbar. Rett nok er det ikke foretatt noen allergologisk testing og utredning. En slik utredning med positive kunne ha støttet en diagnose, men et negativt utslag ville uansett ikke kunne avkrefte en slik sammenheng. Selve sykehistorien med de aktuelle symptomer og funn er mye mer tungtveiende i dette sykdomsbildet. Et problem i vurderingen er i hvilken grad bruken av kontaktlinser er en årsaksfaktor. Jeg viser Side 3 av 5

4 her til den refererte sykehistorie der det klart fremgår at kontaktlinsebruken er ansett å ha betydning. Dette i en slik grad at man fant det nødvendig å fraråde videre bruk av linser og henvise han til refraktiv kirurgi. Men selv om kontaktlinsebruken med rimelig grad av sannsynlighet har vært en medvirkende faktor under utviklingen av sykdomsbildet (spesielt utviklingen av matt og uklar hornhinne), kommer man ikke utenom at det var eksponeringen for allergener på arbeidsplassen som førte til at han måtte avslutte sitt arbeidsforhold Selve den allergiske disposisjonen (evnen til å utvikle intoleranse for visse stoffer) er naturligvis en tilstand hos pasienten selv. Det er denne som gjør at han, under en bestemt eksponering, utvikler allergiske symptomer i en slik grad at han må slutte i sitt arbeid (til forskjell fra andre som under samme eksponering kan fungere på arbeidsplassen uten å få tilsvarende problem). Hvorvidt denne kombinasjonen av hans allergiske disposisjon og eksponering av stoffer som gjør at han utvikler allergiske symptomer blir å definere som yrkes-sykdom anser jeg at kompetent yrkes-medisiner må ta stilling til Det ble som et ledd i trygdesaken, jf. overlege S sin avsluttende kommentar, innhentet en spesialisterklæring fra yrkesmedisiner, dr. G. Fra hans erklæring datert hitsettes: Hans overfølsomhet på øynene med konjunktivitt utviklet seg mens han arbeidet ved V-B og eksponeringen han var utsatt for der kan i hvert fall ha vært medvirkende årsak til sykdommen og dermed kan Folketrygdlovens 13-4 annet ledd punkt a c være oppfylt. Årsaksmekanismen er derimot usikker. Bruk av kontaktlinser i det aktuelle arbeidsmiljøet vil også kunne gjøre øynene mer mottagelige for den aktuelle yrkeseksponering, og en kan ikke si sikkert om den aktuelle yrkeseksponering alene kunne gitt sykdommen. Ut fra sykehistorie kan han også ha hatt en allergisk disposisjon fra tidligere. En kan ikke si at andre faktorer har hatt større betydning for den aktuelle overfølsomhet på øynene enn yrkeseksponeringen og dermed kan Folketrygdlovens 13-4 d være oppfylt. Etter debut av sykdommen har han fått forverring av øyesymptomene ved eksponering for støv og andre luftveisirritanter og det var derfor nødvendig at han fikk seg et annet yrke. YFF har i anledning erstatningssaken, innhentet en uttalelse fra dr. N som i erklæring uttaler følgende om årsakssammenhengen: (Forsikrede) har etter min vurdering ikke en yrkessykdom som kan likestilles med yrkesskade. Han hadde i en periode på noen år i en keratokonjunctivitt som mest sannsynlig var forårsaket av bruk av linser og allergi mot husstøvmidd. Han kan også ha hatt en virusinfeksjon i øyet. Eksponering i hans yrke har sikkert vært ugunstig for øyelidelsen, men neppe basert på mitt beste skjønn noen primær årsaksfaktor for lidelsen. Han ble bra selv om han fortsatt i sitt yrke da han sluttet med linser og fikk behandling, men han kunne av rent praktiske hensyn ikke fortsette som karosseriarbeider med bruk av både nødvendig verneutstyr og briller. Det ble fra forsikredes side anført at erklæringen fra dr. N ikke kunne legges til grunn da denne var tuftet på et feil faktum. Det ble spesielt vist til dr. Ns uttalelse om at det ikke var påvist allergi mot kjemikalier til tross for at allergitester av viste det motsatte. Dr. N har avgitt en tilleggsuttalelse i forbindelse med ovennevnte påstand. Spesialisten peker først og fremst på at resultatene fra testingen den , herunder den kraftige reaksjonen på parafenylendiamin (4-fenylendiamin) faktisk er omtalt i den opprinnelige erklæringen. Videre fremhever dr. N at det ikke er dokumentert at forsikrede har vært yrkesmessig eksponert for 4- fenylendiamin i sitt arbeide hos V-B. Avslutningsvis bemerker dr. N at de fremlagte datablad for epoksybasert pulvermaling ikke viser forekomst av 4-fenylendiamin. YFF har avslått forsikredes krav om erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, og har i det alt vesentlige anført at forsikrede ikke har noen yrkessykdom. Årsaken til hans keratokonjunktivitt skyldes at en atopiker/allergiker bruker linser og det vises til uttalelse fra dr. N. Subsidiært har selskapet anført at forsikrede som følge av en eventuell yrkessykdom ikke er blitt påført helsemessige begrensninger, herunder økonomisk tap samt at bivirkningene av bruk av steroidholdige øyedråper ikke er omfattet av en forutsatt yrkesskade. Forsikrede har bestridt avslaget og har i det alt vesentlig anført at både erklæringen til dr. S og dr. G støtter opp under det forhold at det foreligger årsakssammenheng i nærværende sak. Det vises også til at Nav har godkjent sykdommen som yrkessykdom. Dr. Ns erklæring kan ikke legges til grunn for vurderingen av tvistespørsmålet da denne er tuftet på feil faktum, se over. Forsikrede fastholder videre at øyesykdommen klart har gitt ham helsemessige begrensninger, herunder økonomisk tap. Side 4 av 5

5 Finansklagenemndas sekretariatet fant ikke grunnlag for å ta saken opp til diskusjon med selskapet, og pekte i den forbindelse på usikkerheten med hensyn til dr. Gs konklusjon. Det ble fra sekretariatets side stilt spørsmål om dr. G faktisk konkluderte med sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng i lys av en rekke formuleringer i erklæringen. Finansklagenemnda Person bes prinsipalt ta stilling til om forsikrede har oppfylt sin bevisbyrde med hensyn til årsakssammenheng mellom øyelidelsen og eksponering for skadelige stoffer på arbeidsplassen. Subsidiært bes nemnda ta stilling til hvorvidt øyesykdommen har medført helsemessige begrensninger som innebærer at forsikrede har krav på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven. Tidligere nemndsuttalelser: Side 5 av 5