Finansklagenemnda Person

Transkript

1 Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN SpareBank 1 Forsikring AS Livsforsikring/uføredekninger/pensjon Fra ytelses- til innskuddspensjon sykmeldt ved omdanning LOF 2-8, 4-11, , Forsikrede var sykmeldt på tidspunktet for omdanning fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning. Saken reiste spørsmål om omdanningen også omfattet forsikrede eller om han kunne ha valgt å fortsette i den opprinnelige ordningen, jf. LOF 15-4 fjerde ledd tredje punktum. Da det ikke forelå opplysninger om at det var inngått avtale som beskrevet i LOF 15-4 fjerde ledd første punktum, kunne nemnda ikke se at forsikrede hadde noen valgrett. Nemnda la videre til grunn at selskapet ved utbetalingen av uførepensjon til forsikrede under innskuddspensjonsordningen kunne ta hensyn til hans fripolise fra ytelsespensjonsordningen (medregning). Nemnda bemerket videre at et ansvar for mangelfull informasjon var et uaktsomhetsansvar, og den kunne ikke se at vilkårene for dette var tilstede. Den delen av klagen som gjaldt selve beregningen av uførepensjonen ble avvist fra nemndsbehandling med hjemmel i saksbehandlingsreglene punkt 5 femte ledd. Sakens bakgrunn Forsikrede (f. 1955) var medlem av arbeidsgivers/foretakets tjenestepensjonsordning som opprinnelig var en ytelsespensjonsordning. Med virkning fra ble ordningen omdannet til en innskuddspensjonsordning i selskapet. Forsikrede skriver at han var langtidssykemeldt på tidspunktet for omdanningen, og at han aldri ble frisk. Selskapet har opplyst at forsikrede var sykemeldt til , og at det foreligger en friskmelding fra I brev til forsikrede skrev selskapet om at han ville bli utmeldt av forsikringsavtalen med dekningene alders- og uførepensjon og at det var utstedt en fripolise. Det heter videre: Dersom De kommer med i en ny kollektiv forsikring i løpet av denne perioden, og får utbetaling derfra, kan eventuelle utbetalinger fra ovennevnte forsikring bli redusert eller falle bort. Forsikrede mottok forsikringsbevis datert med oversikt over tilleggsdekninger knyttet til innskuddspensjonsordningen. Det fremgikk der at hans tilleggsdekning var utregnet etter 16/30 og at full dekning forutsatte 30 års tjenestetid. Det fremgår av saksdokumentene at det den var en korrespondanse på e-post mellom foretaket og selskapet vedrørende avkortning av uførepensjon. Selskapet skisserte tre alternative løsninger som foretaket kunne velge mellom. Foretaket valgte alternativ tre og av selskapets brev til nemndas sekretariat fremgår at dette alternativet innebar at fripoliser skulle medregnes/komme til fradrag i uførepensjon under innskuddspensjonsordningen. I brevet heter det: ble etter avtaleinngåelsen innrømmet medregning av tjenestetid fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. Han fikk med andre ord beregnet sine ytelser etter 30/30, og ikke 16/30 pluss fripolise som han gjorde ved inntreden i avtalen. Bedriften valgte da å la fripolisen medregnes i beregnet uførepensjon i innskuddspensjonsavtalen. Dette faller igjen under foretakets styringsrett og som tidligere innsendt dokumentasjon klart viser, er det valget foretaket valgte i den situasjonen. Side 1 av 6

2 Det fremgår av forsikringsbevis datert for tilleggsdekninger knyttet til innskuddspensjonsavtalen at tilleggsdekning ville bli utregnet etter 30/30. Forsikrede er uenig i selskapets behandling av hans uførepensjonsrettigheter. I klagen heter det at forsikrede som følge av sykemelding på omdanningstidspunktet, ikke kunne overføres til innskuddspensjonsordningen og at han etter lov om innskuddspensjon (LOF) 15-6 fjerde ledd kunne velge å opprettholde medlemskap i ytelsespensjonsordningen. Videre anførte han at selskapet ikke kan avkorte med ytelsesordningens fripolise i uføredekningen under innskuddsordningen. Under forberedelsen av klagesaken fremkom videre at forsikrede er uenig i selskapets beregning av hans uførepensjon. Sekretariatet har uttalt at beregningsspørsmålet ikke egner seg for nemndsbehandling, likevel slik at nemnda ville bli bedt om å ta stilling til om spørsmålene knyttet til beregningen skulle avises. Forsikrede har i hovedsak anført at han pga. sykemeldingen på tidspunktet for omdanningen etter LOF 15-6 fjerde ledd kunne velge å opprettholde medlemskap i ytelsesordningen og at bedriften ikke ensidig kunne overføre ham til innskuddsordningen. Når det gjelder spørsmålet om selskapet kan ta hensyn til fripolisen fra tidligere ytelsesordning ved beregningen av uføreytelser etter innskuddsordningen, forutsetter dette at det var tatt inn en klausul om dette i pensjonsavtalen. En slik bestemmelse foreligger ikke og selskapet har da ikke adgang til samordning. Dette fremkom også av den informasjonen selskapet ga forsikrede i e-post Her oppgis uføreytelsene under ny og gammel pensjonsordning med fulle beløp, og det var ikke opplysninger om samordning. Selskapet har i hovedsak anført at det ligger innenfor bedriftens/arbeidsgivers styringsrett å endre bedriftens pensjonsordning. Bedriften valgte ikke å inngå avtale som nevnt i LOF 15-6 fjerde ledd første punktum, og forsikrede kunne ikke selv velge å bli i ytelsesordningen. Når det gjelder samordning av fripolisen, vises til at det fremgår av utmeldingsbrevet fra ytelsespensjonsordningen at verdien av fripolisen ville kunne komme til fradrag om forsikrede ble omfattet av ny tjenestepensjonsordning. Hvorvidt dette skulle skje lå innenfor bedriftens styringsrett. I dette tilfellet har bedriften valgt at fripolisen skal hensyntas i form av et tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid, jf. LOF Det er ikke et krav om at en slik bestemmelse om medregning skal inntas i regelverket/avtaledokumentene. Etter selskapets syn er forsikredes uførepensjon korrekt utregnet etter pensjonsavtalen og de vilkår som gjaldt på syketidspunktet. Finansklagenemnda Person bemerker: Nemnda er bedt om å uttale seg om tre spørsmålene som drøftes under I III nedenfor. I. Det første spørsmålet gjelder om omdanningen fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning også omfattet forsikrede, eller om han kunne ha valgt å fortsette i den opprinnelige ordningen. Om han hadde slik valgmulighet, reiser saken videre spørsmål om hvor lenge han kunne bli i denne ordningen, og om innskuddspensjonsordningen har påført ham et økonomisk tap. Omdanning av en ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning og lukking av den opprinnelige ordningen reguleres av LOF Etter første ledd skal et foretak som har pensjonsordning etter ytelsespensjonsordningen, og som innfører en innskuddspensjonsordning "avvikle pensjonsordningen etter reglene i kapitlet her". Lovens hovedregel er således at omdanning forutsetter avvikling/lukking av den tidligere ordningen. Forsikrede har, med henvisning til særregelen i paragrafens fjerde ledd og særlig bestemmelsen i leddets tredje punktum, anført at han hadde en valgrett fordi han var sykemeldt på tidspunktet for omdanningen. I tredje punktum heter det: "Medlemmer som nevnt i første punktum skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning". Som ordlyden viser gjelder valgadgangen etter tredje punktum medlemmer som omfattes av leddets første punktum. Første punktum åpner for at det kan inngås en avtale om en særordning for uføre og arbeidsuføre Side 2 av 6

3 medlemmer med rett til sykepenger på tidspunktet for omdanningen. Det foreligger imidlertid ikke opplysninger om at det ble inngått slik avtale i dette tilfellet, og nemnda kan da ikke se at leddets tredje punktum ga forsikrede noen valgrett. Nemnda finner ikke grunn til å behandle de subsidiære spørsmålene under dette punktet. II. Det er videre reist spørsmål om selskapet ved utbetalingen av uførepensjon til forsikrede under innskuddspensjonsordningen, kan ta hensyn til hans fripolise fra ytelsespensjonsordningen. LOF regulerer adgangen til medregning, mens 4-12 har regler om slik medregning. Det fremgår av 4-11 første ledd at medregning ikke er lovpålagt, men at dette kan fastsettes i pensjonsforsikringsavtalen med tilhørende vilkår og pensjonsplan, jf. definisjonen av regelverket lovens i 1-2 første ledd bokstav b. I annet ledd heter det at "(m)edregningen skal gjennomføres ved at arbeidstakeren gis et tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid", mens tredje ledd fastsetter at det "(i) regelverket for en pensjonsordning som har regler om medregning, skal fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annet foretak blir overført til pensjonsordningen etter reglene i forsikringsloven kapittel 11".. Etter 4-12 første ledd skal ved medregning "tillegget i tjenestetid settes lik tjenestetiden i en tidligere ordning dersom premiereserven for den pensjon som er opptjent der, er minst like stor som premiereserven ville ha vært i den nye ordningen etter like lang opptjeningstid", mens annet ledd åpner for at bedriften kan beslutte at tillegget i tjenestetid skal settes lik tjenestetiden i den andre ordningen. Av merknadene til 4-11 i Ot. prp. nr. 47 ( ) side 269 fremgår at "medregning skal gjennomføres ved at arbeidstakeren gis et tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid og et motsvarende fradrag i pensjonsytelsen etter beregningsreglene i lovforslaget 4-12". Det samme fremgår av de etterfølgende merknadene til Foretaket besluttet medregning av tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen privat pensjonsordning etter omdanningen og lukkingen av den tidligere pensjonsordningen. Nemnda kan ikke se at LOF er til hinder for at en slik beslutning blir truffet etter omdanningen. I samsvar med selskapets redegjørelse legger nemnda til grunn at avtalen fra 2009 gikk ut på medregning av tjenestetid fra den tidligere pensjonsordningen ved beregning av ytelser etter den nye ordningen. Som uttalelsen i forarbeidene viser, er konsekvensen av dette at forsikredes pensjonsgivende tjenestetid skulle økes og at det ville bli gjort et fradrag for ytelsen under fripolisen i pensjonsutbetalingen. For forsikredes del medfører det at hans uførepensjonsytelser etter innskuddspensjonsordningen nå beregnes etter 30/30, dvs. full opptjeningstid, men med fradrag for det som han mottar under fripolisen. Den uføretrygden han mottar fra selskapet består således av utbetalingen under fripolisen og en 30/30 utbetaling under innskuddsordningen med fradrag for det han mottar under fripolisen fra ytelsesordningen. Nemnda har ikke noe å bemerke til dette. Nemnda peker på at selskapet i brevet om utstedelsen av fripolise tok et forbehold om en slik fremtidig mulighet. Forsikrede har i tilknytning til dette punktet anført at selskapet ikke har gitt ham den informasjon som han har krav på. Etter LOF 2-8 skal "Foretaket" dvs. arbeidsgiver gi de ansatte en skriftlig redegjørelse over regelverket for pensjonsordningen, herunder deres "rettigheter, premiene og den alderspensjon de kan forvente å få. Det heter videre i første ledd siste punktum: "Tilsvarende gjelder om forsikring vil gi uføreytelser ". Det følger videre av annet ledd at "foretaket" skal gi arbeidstakere skriftlig opplysning om endringer av regelverket av betydning. Det fremgår ikke av sakens dokumenter hvilken informasjon arbeidsgiver/foretaket har sendt forsikrede. Saken for nemnda gjelder imidlertid ikke foretakets eventuelle ansvar for eventuelle tap pga. mangelfull informasjon, men spørsmålet om selskapets eventuelle ansvar for slikt tap. Hensett til at LOF har en særregel om informasjon, er nemnda i tvil om bestemmelsene i fal. om selskapets informasjonsplikt kommer til anvendelse, i tilfelle fal Nemnda finner imidlertid Side 3 av 6

4 ikke grunn til å gå nærmere inn på dette da ansvar for mangelfull informasjon under enhver omstendighet er et uaktsomhetsansvar hvor det må sannsynliggjøres uaktsomhet, årsakssammenheng og tap. Nemnda kan ikke se at vilkårene for et erstatningsansvar er til stede. III. Det tredje spørsmålet gjelder forsikrede klage på selskapets beregning av hans uførepensjon. En slik beregning krever sakkyndig kunnskap som nemnda ikke har og er uegnet for nemndas behandling. Denne delen av saken avvises derfor fra nemndsbehandling med hjemmel i saksbehandlingsreglene punkt 5 femte ledd. Konklusjon: Selskapet gis medhold i spørsmålene som er behandlet under I og II foran. Spørsmål III avvises fra nemndas behandling. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Karin M. Bruzelius (leder), Ingrid Smedsrud (nestleder), Hege Opheim, Mildrid Felland, Kristin Tysse Sangolt, Paal Bjønness og Ingebjørg Kiil. Saken gjelder Saken gjelder tjenestepensjonsordning i SpareBank 1 Forsikring og sakens første tvistespørsmål er hvorvidt omdanningen fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning også gjelder for en forsikret som var sykmeldt på omdanningstidspunktet, herunder også spørsmål om forsikrede etter lov om foretakspensjon (LOF) kan kreve å forbli i den opprinnelige ordningen. Sakens andre tvistespørsmål er om selskapet eventuelt kan ta hensyn til forsikredes fripolise fra ytelsespensjonsordningen ved beregning av ytelser under innskuddspensjonsordningen. Også spørsmål om nemnda kan ta stilling til tvist om beregning av uførepensjon. Fra lov om foretakspensjon (LOF) Fra LOF kap. IV. Medregning av tjenestetid i annet foretak: Adgang til medregning (1) Regelverket kan inneholde bestemmelser om medregning av tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. For eldre arbeidstakere gjelder 3-9 tredje ledd. (2) Medregningen skal gjennomføres ved at arbeidstakeren gis et tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid. (3) I regelverket for en pensjonsordning som har regler om medregning, skal det fastsettes som vilkår for medregning at midler knyttet til pensjon opptjent på grunnlag av tidligere tjenestetid i annet foretak blir overført til pensjonsordningen etter reglene i forsikringsloven kapittel 11. Fra LOF 15-6 Omdanning til innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning og lukking: (1) Et foretak som har pensjonsordning etter loven her og som i stedet vil opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, skal avvikle pensjonsordningen etter reglene i (4) Foretaket kan etter avtale med arbeidstakerne eller deres organisasjoner videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for medlemmer som er uføre eller arbeidsuføre med rett til sykepenger på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning. Medlemmer med rett til uførepensjon med en uføregrad på 100 prosent skal likevel sikres ved fripolise. Medlemmer som nevnt i første punktum skal ha rett til å velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning eller tjenestepensjonsordning. De skal gå over til innskuddspensjonsordningen eller tjenestepensjonsordningen ved friskmelding uten rett til uførepensjon, og det skal da utstedes fripolise fra den videreførte ytelsesbaserte foretakspensjonsordningen femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Sakens faktum Forsikrede (f. 1955) var ansatt i O AS og var som følge av dette omfattet av bedriftens tjenestepensjonsordning. Bedriften hadde opprinnelig inngått en avtale om ytelsespensjonsordning for sine ansatte i SpareBank 1. Med virkning fra og med gikk bedriften over til en innskuddspensjonsordning i samme selskap, se avtalebekreftelse innskuddspensjon datert Side 4 av 6

5 Forsikrede har opplyst at han var langtidssykemeldt på omdanningstidspunktet, og at han aldri ble frisk etter dette, selv om han ble friskmeldt. Selskapet har i brev til FinKN av opplyst at klager var sykmeldt f.o.m Selskapet opplyste videre i brev av at det forelå friskmelding fra I brev av fra selskapet til forsikrede opplyses det om at forsikrede meldes ut av forsikringsavtalen med dekningene alders og uførepensjon. Dekningene opplyses å være i kraft til Det opplyses videre at det er utstedt en fripolise, altså fullt betalte forsikringsdekninger. Fra brevet siteres: Dersom De kommer med i en ny kollektiv forsikring i løpet av denne perioden, og får utbetaling derfra, kan eventuelle utbetalinger fra ovennevnte forsikring bli redusert eller falle bort. Klager mottok forsikringsbevis datert med oversikt over tilleggsdekninger knyttet til innskuddspensjonsordningen. Det fremgikk at hans tilleggsdekninger var utregnet etter 16/30. Videre ble opplyst at fulle tilleggsdekninger forutsatte 30 års tjenestetid. Av saksdokumentene fremgikk at det var mailkorrespondanse mellom bedriften og selskapet vedrørende avkortning i uførepensjon og videre at bedriften kunne velge mellom 3 alternative løsninger. Bedriften valgte alternativ 3 og av selskapets brev til sekretariatet datert fremgikk at alternativ 3 innebar at fripolisen skulle medregnes/komme til fradrag for uførepensjon under innskuddsordningen. Det siteres fra brevet: (Forsikrede) ble etter avtaleinngåelse innrømmet medregning av tjenestetid fra medlemskap i annen privat pensjonsordning. Han fikk med andre ord beregnet sine ytelser etter 30/30, og ikke 16/30 pluss fripolise som han gjorde ved inntreden i avtalen. Bedriften valgte da å la fripolisen medregnes i beregnet uførepensjon innskuddspensjonsavtalen. Dette faller igjen under foretakets styringsrett og som tidligere innsendt dokumentasjon klart viser, er det valget foretaket valgte i den situasjonen. I forsikringsbevis datert for tilleggsdekninger tilknyttet innskuddspensjonsavtalen fremgikk at tilleggsdekningene var utregnet etter 30/30. Forsikrede var uenig i selskapets behandling av hans pensjonsrettigheter og klage ble innsendt FinKN Det anføres i klagen at forsikrede, som følge av sykemelding på omdanningstidspunktet, ikke kunne overføres til innskuddsordningen og at han etter LOF 15-6 (4) kunne velge å opprettholde medlemskap i ytelsesordningen. Videre ble det anført at selskapet ikke kunne avkorte med ytelsesordningens fripolise i uføredekningen under innskuddsordningen. Under klagebehandlingen oppsto det også oppstått tvist om beregning av uførepensjonen. Sekretariatet har gitt uttrykk for at beregningsspørsmålet ikke egnet seg for nemndsbehandling, likevel slik at nemnda ville bli bedt om å ta stilling til om spørsmålene knyttet til beregning skulle avvises. Sekretariatet har vurdert saken i brev datert , , og Partenes anførsler Forsikrede har i hovedsak anført at han, som følge av sykemelding på omdanningstidspunktet, etter LOF 15-6 (4) kunne velge å opprettholde medlemskap i ytelsesordningen og at selskapet ikke ensidig kunne overføre ham til innskuddsordningen. Mht. spørsmålet om selskapet kan ta hensyn til fripolisen fra tidligere ytelsesordning ved beregning av uføreytelser etter innskuddsordningen, anførte forsikrede at dette forutsatte at det var inntatt bestemmelser om dette i pensjonsavtalen. Slike bestemmelser forelå ikke og selskapet hadde dermed ikke adgang til samordning. Dette fremkom også av den informasjon selskapet hadde gitt til forsikrede i e-post datert Her oppgis uføreytelsene under ny og gammel pensjonsordning med fulle beløp og det var ingen opplysninger om samordning. Side 5 av 6

6 Selskapet har i hovedsak anført at det lå innenfor arbeidsgivers styringsrett å endre bedriftens pensjonsordning. Arbeidsgiver valgte ikke å inngå avtale som nevnt i LOF 15-6 (4), første punktum, og forsikrede kunne ikke selv velge å bli i ytelsesordningen. Mht. samordning av ytelsene viste selskapet til at det fremgikk av utmeldingsbrevet fra ytelsesordningen at verdien av fripolisen kunne komme til fradrag hvis forsikrede ble omfattet av ny tjenestepensjonsordning. I hvilken grad det skulle skje en samordning, lå innenfor arbeidsgivers styringsrett. I dette tilfellet hadde arbeidsgiver valgt å hensynta fripolisen i form av tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid, jf. LOF Selskapet anførte at det ikke var et krav om at en slik medregningsbestemmelse skulle inntas i regelverket/avtaledokumentene og fastholdt at forsikredes uførepensjon var korrekt utregnet ut fra pensjonsavtalen og de vilkår som gjaldt syketidspunktet. Problemstillingene til nemnda Den første spørsmålet er hvorvidt omdanningen fra ytelsespensjonsordning til innskuddspensjonsordning også gjaldt for forsikrede, eller om han kunne velge å bli i den opprinnelige ordningen. Dersom han kunne velge å forbli i ytelsespensjonsordningen reiser saken også spørsmål om hvor lenge han kunne forbli i den ordningen, jf. friskmelding fra , og om overgangen til innskuddsordningen hadde påført han et økonomisk tap. Den andre problemstillingen gjelder hvorvidt selskapet kan ta hensyn til klagers fripolise fra den tidligere ytelsespensjonsordningen ved beregning av tilleggsytelser under innskuddspensjonsordningen. Nemnda bes også om å ta stilling til om spørsmålene knyttet til beregningen av uførepensjonen skal avvises. Det foreligger ikke relevant nemndspraksis. Side 6 av 6