Statistikk og nøkkeltall. (data pr ) for skadeforsikring 2014

Transkript

1 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr ) for skadeforsikring 2014

2 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk ved død og uførhet uansett årsak. Ytelsen utbetales som en engangssum. Pensjon sikrer en årlig utbetaling ved oppnådd alder, uførhet, ektefelles død m.m. Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at enkelte data kan endres dersom et selskap oppdager feil og mangler ved sine data. Med totale beløp menes beløp for alle produkttyper samlet. Produktene omfatter individuell kapitalforsikring, individuell pensjonsforsikring, gruppelivsforsikring, privat og kommunal tjenestepensjon og foreningskollektiv. Kronebeløp oppgitt i figurer er i 1000 kr. For utdypende informasjon henvises det til Finans Norges statistikkbank på Redaksjon: Randi Mørk og Kari Mørk, Finans Norge

3 Innholdsfortegnelse KAPITTEL 1 FORSIKRINGSFORPLIKTELSER 4 KAPITTEL 2 BRUTTO FORFALT PREMIE 5 KAPITTEL 3 NYTEGNET PREMIE 6 KAPITTEL 4 FORVALTNINGSKAPITAL 7 KAPITTEL 5 ERSTATNINGSUTBETALINGER 8 KAPITTEL 6 INDIVIDUELL KAPITALFORSIKRING 9 KAPITTEL 7 GRUPPELIVSFORSIKRING 10 KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING 11 KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON Ytelsesordninger Innskuddsordninger Hybridordninger Omdanning Fleksibelt uttak av alderspensjon 22 KAPITTEL 10 KOMMUNAL KOLLEKTIV PENSJON 23 3

4 KAPITTEL 1 FORSIKRINGSFORPLIKTELSER De samlede forsikringsforpliktelsene for selskapene utgjør mrd kroner pr Dette er en økning på 6 prosent fra året før. Produkter uten investeringsvalg utgjør ca. 82 prosent av de totale forpliktelsene. Figuren under viser forsikringsforpliktelsene de siste tre årene fordelt på produkter med og uten investeringsvalg. Uten investeringsvalg 2013: : : Med investeringsvalg 2013: : : Forpliktelsene kan splittes opp i fem produkttyper; individuell kapital, individuell pensjon, kollektiv pensjon privat og kommunal og foreningskollektiv. I figuren under vises forpliktelsene de siste tre årene fordelt på de fem produkttypene. De enkelte produkttypene omtales nærmere i de etterfølgende kapitlene. Individuell kapital Individuell pensjon Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon Foreningskollektiv

5 KAPITTEL 2 BRUTTO FORFALT PREMIE Samlet sett har brutto forfalt premie for pensjoner og livsforsikringer blitt redusert med to prosent fra 2014 til Nedgangen relateres i det alt vesentligste til kommunal kollektiv pensjon. Figuren under viser utviklingen i premien de siste tre årene. Uten investeringsvalg 2013: : : Med investeringsvalg 2013: : : I figuren under vises brutto forfalt premie fordelt på produkttype de siste tre årene. Individuell kapital Individuell pensjon Gruppeliv Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon Foreningskollektiv Brutto forfalt premie er innbetalt premie i tråd med regnskapsføring etter årsregnskapsforskriften. 5

6 KAPITTEL 3 NYTEGNET PREMIE Samlet nytegnet premie var i 2015 omtrent 11,2 mrd kroner. Dette er en økning på 21 prosent fra 2014 (9,3 mrd kroner). I figurene under vises henholdsvis utviklingen i nytegnet premie de siste tre årene og hvordan nytegnet premie er fordelt mellom de ulike produkttypene i samme periode. Uten investeringsvalg 2013: : : Med investeringsvalg 2013: : : Individuell kapital Individuell pensjon Gruppeliv Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon Nytegnet premie er registrert totalpremie på årsbasis og gjelder: helt nye forsikringskontrakter i selskapet (ikke tilflytting) endringer i registrert totalpremie på årsbasis for eksisterende kontrakter, når endringen skyldes kontraktsmessige forandringer som innebærer reell nytegning, eller at nye grupper forsikrede kommer med at nye medlemmer meldes inn i gruppelivsordninger og kollektive pensjonsordninger med frivillig tilslutning 6

7 KAPITTEL 4 FORVALTNINGSKAPITAL Selskapenes samlede forvaltningskapital for livs- og pensjonsforsikringer utgjorde mrd kroner ved utgangen av Til sammenligning var forvaltningskapitalen ved utgangen av 2014 på mrd kroner og i 2013 på mrd kroner. Til forvaltning i kollektivporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven, hadde selskapene 971 mrd kroner i 2015, en økning fra 940 mrd i I 2013 utgjorde kollektivporteføljen 864 mrd kroner. I figuren under vises selskapenes plassering av midler knyttet til kollektivporteføljen, prosentvis fordelt, for årene Eiendom ligger hovedsakelig under datterforetak med mer. 3 % 1 % 2 % Aksjer Obligasjoner Datterforetak m.m. 24 % 13 % 28 % 15 % 32 % 14 % Utlån Annet 13 % 46 % 13 % 43 % 12 % 41 % Investeringsvalgporteføljen, jf. forsikringsvirksomhetsloven, var totalt sett på 194 mrd i I 2014 var denne 161 mrd kroner og i 2013 var den 133 mrd kroner. Figuren under viser hvordan selskapenes plassering av midler knyttet til investeringsvalgporteføljen har utviklet seg i perioden % 1 % 1 % Aksjer 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % Obligasjoner Datterforetak m.m. Utlån 33 % 63 % 31 % 29 % 66 % 67 % Annet

8 KAPITTEL 5 ERSTATNINGSUTBETALINGER De samlede erstatningsutbetalingene øker fra 2014 til 2015 med 7,7 prosent. Dette utgjør en økning på 3,7 mrd kroner i totale utbetalinger. Årlige pensjonsutbetalinger utgjør 80 prosent av de totale utbetalingene i De årlige pensjonsutbetalingene har økt med 2,8 mrd kroner fra 2014 til Utbetaling av engangserstatninger har økt fra 9,6 mrd kroner i 2014 til 10,4 mrd kroner i Figuren under viser utviklingen i erstatningsutbetalinger de siste tre årene. Engangserstatninger 2013: : : Årlig pensjonsutbetalinger 2013: : : Figuren under viser hvordan utbetalingene har utviklet seg for de ulike produkttypene de siste tre årene. Individuell kapital Gruppeliv Individuell pensjon Privat kollektiv pensjon Kommunal kollektiv pensjon

9 KAPITTEL 6 INDIVIDUELL KAPITALFORSIKRING En kapitalforsikring innebærer at forsikringen gir en engangsutbetaling. Forsikringen kan bestå av en ren risikodekning for død og/eller uførhet og i kombinasjon med sparing. Den samlede forpliktelsen knyttet til kapitalforsikringer er 53 mrd kroner ved utgangen av Dette er en økning på 7,6 mrd kroner fra året før. Figuren under viser utviklingen i antall kapitalforsikringer de siste fem årene Figuren under viser antall kapitalforsikringer som gir dekning ved enten død eller uførhet. Forsikringer 2013: : : Herav rene risikodekninger død 2013: : : Herav rene risikodekninger uførhet 2013: : : Brutto forfalt premie for kapitalforsikringene er 15,3 mrd kroner i 2015, mot 13 milliarder kroner året før. For årene gjengir tabellen under samlet utbetaling for individuelle kapitalforsikringer. Dødsfallskapital Uførekapital Individuell kapital

10 KAPITTEL 7 GRUPPELIVSFORSIKRING En gruppelivsforsikring er en dødsfallsforsikring - eventuelt tilknyttet en uføredekning - som en arbeidsgiver kan tegne for sine ansatte, eller som man selv kan tegne som medlem av en fagorganisasjon eller annen økonomisk gruppe. Utbetalingen skjer i form av et engangsbeløp. Figuren under viser utviklingen i antall gruppelivsforsikringer de siste fem årene De aller fleste gruppelivsforsikringer gir dekning ved dødsfall, men mange får utbetaling også ved uførhet. Figuren under viser antall gruppelivsforsikringer med døds- og uførerisikodekninger. Dødsrisikodekninger 2013: : : Uførerisikodekninger 2013: : : For gruppelivsforsikringene var brutto forfalt premie i 2015 på 3,9 mrd kroner, en økning på to prosent fra året før. Erstatningsutbetalingene knyttet til dødsfallskapital var i 2015 på 2 mrd kroner, mens det ble utbetalt 713 mill kroner i uførekapital. 10

11 KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING I tillegg til pensjon fra folketrygden, har de fleste arbeidstakere i Norge nå tjenestepensjon via arbeidsforhold. Imidlertid vil det fremdeles være personer som av forskjellige grunner vil kunne ha behov for individuell tilleggssparing. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke omfattes av obligatorisk tjenestepensjon eller at de kun har en tjenestepensjonsordning tilsvarende minimumskravene til obligatorisk tjenestepensjon. Mange er heller ikke dekket av uføreordninger gjennom arbeidsgiver, og ønsker derfor å tegne uføredekning på individuell basis. I 2008 ble det vedtatt en ny lov om individuell pensjonsordning med skattefordel (IPS) med virkning fra inntektsåret Det maksimale sparebeløpet er kroner år. Denne ordningen erstattet den tidligere individuelle pensjonsordningen etter skatteloven, IPA. De samlede forsikringsforpliktelsene knyttet til individuelle pensjonsforsikringer er ved utgangen av 2015 på 71,2 mrd kroner, mot 73,1 mrd året før. Fordelingen av forsikringsforpliktelsene mellom livrenter, IPA og IPS i 2015 vises i figuren under Livrenter IPA IPS Samlet forfalt premie for individuelle pensjonsordninger beløper seg til 1,8 mrd kroner for 2015, en økning på om lag 9 prosent fra IPS utgjør ca. 20 prosent av den samlede premien. Nytegnet premie for individuell pensjon er på 558 mill kroner i 2015, en økning på 15 prosent fra året før. I samme periode er nytegnet premie for IPS redusert fra 32,9 mill kroner til 26,2 mill kroner. 11

12 KAPITTEL 8 INDIVIDUELL PENSJONSFORSIKRING Pr var det i underkant av individuelle pensjonsforsikringer, fordelt på livrenter, IPA og IPS. Utviklingen i antall livrenter, IPA og IPS de siste tre årene vises i figuren under. IPA IPS Livrenter I 2015 er samlet erstatningsbeløp for individuell pensjonsforsikring 7,7 milliarder kroner, hvorav utbetalinger knyttet opp mot alderspensjon utgjør 76 prosent. Tabellen under viser utviklingen i antall individuelle pensjonsutbetalinger innenfor uføre-, alders- og etterlattepensjon de siste tre år. Uførepensjon Alderspensjon Etterlattepensjon

13 KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON Den samlede forsikringsforpliktelsen for kollektiv pensjon i privat sektor er ved utløpet av 2015 på 515 mrd kroner. Tabellen under viser forpliktelsene totalt sett for privat kollektiv pensjon, og forpliktelsene splittet opp i de ulike ordningene innen privat sektor, over de siste tre årene. Privat kollektiv pensjon Aktive ytelsesbaserte ordninger Fripoliser Aktive innskuddsbaserte ordninger Pensjonskapitalbevis Etter tjenestepensjonsloven Figuren under viser utviklingen i forsikringsforpliktelser for ulike ordninger i perioden Aktive ytelsesbaserte Fripoliser Aktive innskuddsbaserte Pensjonskapitalbevis På premiesiden ble det innbetalt 35,5 mrd kroner til private kollektive tjenestepensjonsordninger i Innbetalt premie for ytelsesordninger sank med 8 prosent fra 2014 til 2015, mens premieinnbetaling til innskuddsordninger har økt med 20 prosent i samme periode. 13

14 KAPITTEL 9 PRIVAT KOLLEKTIV PENSJON Figuren under viser utviklingen i premieinnbetaling i privat sektor for kollektive ytelses- og innskuddsordninger var det første året hvor premien for innskuddsordninger oversteg premien for ytelsesordninger. Innbetalt premie for innskuddsordninger utgjør i 2015 om lag 57 prosent av samlet premie i privat sektor hos Finans Norges medlemsselskaper. Pensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, såkalte hybridordninger, utgjør foreløpig kun om lag 0,1 prosent av innbetalt premie til privat tjenestepensjon. Ytelsesordninger Innskuddsordninger Tabellen under viser antall forsikringer og forsikrede fordelt på ulike pensjonsløsninger. Antall forsikringer - totalt Antall forsikrede - totalt Ytelsesbaserte forsikringer Ytelsesbaserte forsikrede Innskuddsbaserte forsikringer Innskuddsbaserte forsikrede Hybrider - forsikringer Hybrider - forsikrede Kollektive livrenteforsikringer Kollektive livrenteforsikrede

15 KAPITTEL 9.1 YTELSESORDNINGER Av totalt antall aktive forsikrede i ytelsesbaserte ordninger på om lag er det rundt som har en ordning der opptjening av alderspensjonsrettigheter inngår. Ved utløpet av 2015 er omtrent 35 prosent av forsikringene etter lov om foretakspensjon i lukkede ordninger, og omtrent 27 prosent av de forsikrede med ytelsesordninger er i en lukket ordning. Det er videre slik at 48 prosent av de forsikrede med alderspensjonsrettighet har et fødselsår før Kompensasjonsgraden for forsikrede med ytelsesordninger er vist i figuren under. Rundt 28 prosent av de forsikrede med ytelsesbaserte ordninger har en kompensasjon på 66 prosent av lønn inkludert folketrygden. Dette tilsvarer i underkant av 35 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Høyere enn 70 % dekning 70 % dekning % dekning 66 % dekning % dekning % dekning Lavere enn 60 % dekning 70 % I figuren til venstre vises en oversikt over omfanget av tilleggsdekninger 60 % for forsikrede med ytelsesordninger. 50 % Andelen forsikrede i ytelsesordninger med tilknyttet uførepensjon utgjør 40 % om lag 65 prosent. Dette tilsvarer i 30 % underkant av 90 prosent av de ytelsesbaserte avtalene. 20 % 10 % 0 % Andel med tilknyttet uførepensjon Andel med tilknyttet ektefellepensjon 15

16 KAPITTEL 9.1 YTELSESORDNINGER For de med aktiv ytelsesordning var det omtrent pensjoner under utbetaling ved utgangen av For fripolisebestanden ble det utbetalt pensjoner pr Figurene under viser hvordan pensjoner under utbetaling for ytelsesordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis er fordelt på ulike dekningstyper. Uførepensjon Ektefellepensjon Alderspensjon (etter LOF) Barnepensjon Ytelsesordninger Fripoliser og pensjonskapitalbevis Det ble i 2015 utbetalt 13,4 mrd kroner til mottakere med ytelsesbasert pensjonsordning, hvorav 8,2 mrd kroner var knyttet til fripoliseinnehavere. Uførepensjon inklusiv premie- og innskuddsfritak utgjorde omtrent 20 prosent av de årlige pensjonsutbetalingene i privat sektor. FRIPOLISER Forsikringsforpliktelsene for fripoliser var ved utgangen av 2015 på 238 milliarder kroner. Midlene omfattet om lag fripoliser. Høsten 2014 ble det mulig å konvertere fripoliser med garanti til fripoliser med investeringsvalg. Det er kun alderspensjonsdelen av fripolisen som kan konverteres. Ved utgangen av 2015 var det om lag fripoliser med garanti som hadde et alderspensjonselement. De tilhørende forsikringsforpliktelsene var her på 145 mrd kroner. Ved utgangen av 2015 utgjorde fripoliser med investeringsvalg 4,8 milliarder kroner mot 896 millioner kroner ved utgangen av Det var om lag fripoliser med investeringsvalg ved utgangen av

17 KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER Ved utgangen av 2015 var det i livsforsikringsselskapene i underkant av forsikringer etter innskuddspensjonsloven. I disse ordningene var det totalt 1,25 millioner forsikrede. For de innskuddsbaserte ordningene er 99 prosent av forpliktelsene omfattet av investeringsvalg. Tabellen under viser andeler av henholdsvis forpliktelser, forsikrede og forsikringer som har innskuddspensjon Andel forsikringer med innskuddspensjon 89 % 90 % 91 % 91 % 92 % Andel forsikrede med innskuddspensjon 76 % 79 % 81 % 84 % 86 % Andel av forpliktelser på innskuddspensjon 15 % 18 % 22 % 26 % 29 % Det var ved utgangen av 2015 om lag pensjoner under utbetaling knyttet opp mot innskuddsordninger. Kun 734 millioner kroner ble utbetalt til alderspensjoner fra innskuddsordning i Dette forholdsvis lave beløpet kan skyldes at innskuddspensjonsordninger først har blitt vanlig de siste 10 årene, og at det foreløpig er forholdsvis lite kapital i disse ordningene. 17

18 KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER INNSKUDDSGRENSER OG -SATSER I 2014 ble det innført nye satser for innskuddspensjon, som tilsier at det skal fastsettes en sats fra 1G til 12 G, med maksimal ramme på 7 prosent. Det er samtidig gitt anledning til å innbetale en ekstrapremie for lønn mellom 7,1 G (nytt såkalt knekkpunkt for sparesatsene) og 12 G. Denne tilleggssatsen har en maksimalramme på 18,1 prosent. Det er også åpnet for innbetaling av pensjonsinnskudd fra første lønnskrone. Bedriftene er gitt en overgangsperiode på 3 år fra 2014 til å tilpasse seg det nye knekkpunktet. Figuren under viser utviklingen i antall forsikringer og forsikrede for innskuddspensjonsordninger siden Høyre akse viser antall forsikringer, mens antall forsikrede fremkommer i venstre akse. Antall forsikringer Antall forsikrede Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006, og medførte at mange tegnet forsikring etter lovens minstekrav. Ved utgangen av 2015 er 52 prosent av forsikringene tegnet på minstenivået, det vil si med innskudd på 2 % av lønn over 1G. Minsteordningene omfatter om lag 38 prosent av de forsikrede. Dette skulle tilsi at mange forsikringer er tegnet med et lavt antall forsikrede ved innføringen av obligatorisk tjenestepensjon. I tillegg har rundt ansatte ordninger med innskudd på 2 prosent av lønn fra første krone. Ved utgangen av 2015 er om lag 44 prosent av innskuddsordningene tilpasset nytt knekkpunkt. 18

19 KAPITTEL 9.2 INNSKUDDSORDNINGER Figuren under viser innskuddsnivåene for ansatte med innskuddspensjonsordninger ved utgangen av LOI - gamle satser LOI - nye satser innskudd fra 1G LOI - nye satser, innskudd fra 0G 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 2 % av lønn Mellom 2 % og gamle maksimalsatser Gamle maksimalsatser Over gamle maksimalsatser Nye maksimalsatser Det er ved utgangen av 2015 i overkant av arbeidstakere som er medlem i innskuddsordninger med maksimale sparerammer, hvorav 83 prosent av disse igjen er i ordninger med innskudd fra første lønnskrone. Om lag 18 prosent av innskuddsordningene har tilknyttet en uførepensjon. Uførepensjonsdekningen favner 43 prosent av de forsikrede. En forklaring til dette kan være at de som omdanner fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, som regel viderefører sin uføredekning. Omtrent 98 prosent av forsikringene har valgt bort fripoliseopptjening for uføredekningen. Tilsvarende gjelder i stor grad også for de øvrige risikodekningene, det vil si for ektefelle-, samboer- og barnepensjon. Figuren under viser en oversikt ved utgangen av 2015 over antall innskuddsordninger med ulike tilknyttede risikodekninger, fordelt på med og uten fripoliseopptjening. Med fripoliseopptjening Uten fripoliseopptjening Tilknyttet uførepensjon Tilknyttet ektefellepensjon Tilknyttet samboerpensjon Tilknyttet barnepensjon 19

20 KAPITTEL9.3 HYBRIDORDNINGER Lov om tjenestepensjon trådte i kraft i Bedriftene i privat sektor fikk dermed et alternativ til de ytelsesbaserte og innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene, de såkalte hybridordningene. Dette produktet har egenskaper både fra ytelsesordninger og fra innskuddsordninger, blant annet gjelder de samme maksimale innskuddssatsene som for innskuddspensjonsordninger og ordningens hovedregel gir livslang pensjonsytelse til både kvinner og menn. Det er pliktig innskudd fra første lønnskrone. De første hybridordningene ble inngått i 2015, og ved utgangen av året var det etablert 45 slike tjenestepensjonsordninger. Disse ordningene omfatter om lag personer. Forsikringsforpliktelsene for hybridordningene var ved utgangen av 2015 på 50 mill kroner, mens forsikringsselskapenes totale forsikringsforpliktelser knyttet til privat kollektiv pensjon utgjorde 515 mrd kroner. Hybridordningene utgjør dermed foreløpig kun 0,01 prosent av forpliktelsene for de private tjenestepensjonsordningene. 20

21 KAPITTEL 9.4 OMDANNING Mange arbeidsgivere har valgt å konvertere sine ytelsesordninger til innskuddsordninger de siste årene. Tall fra Finans Norges statistikk viser at om lag medlemmer har gått fra ytelsesordninger til innskuddsordninger siden Dette tallet viser kun tilfeller der innskuddsordningen er opprettet i samme selskap som ytelsesordningen. Det vil derfor være flere som har gått over til innskuddspensjon enn oppgitt, blant annet ved å opprette innskuddsordning i et annet selskap, offentlige virksomheter som omdanner til innskuddsordning eller tilfeller der en pensjonskasse overfører sine medlemmer helt eller delvis til innskuddsordning i privat sektor. Det bør også nevnes at mange kontrakter er lukkede ordninger der en betydelig andel av de ansatte opprettholder ytelsesordningen. Økningen i antall ordninger som omdannes fra ytelsesordning til innskuddsordning fortsetter i Figuren under viser utviklingen i omdanning for perioden for antall forsikringer og antall medlemmer. Aksen til venstre viser antall medlemmer mens høyre akse viser antall forsikringer. Antall medlemmer fra ytelse til innskudd Antall omdannede forsikringer

22 KAPITTEL 9.5 FLEKSIBELT UTTAK AV ALDERSPENSJON Med pensjonsreformen fulgte muligheten til å ta ut alderspensjon fra 62 år både fra folketrygden og private tjenestepensjonsordninger, uavhengig om man fortsatt står i arbeid eller ikke. AFP i privat sektor ble samtidig endret. I 2015 ble det registrert rundt nye alderspensjonister i ordningene i privat sektor. Om lag 54 prosent av disse var fra fripoliser, og 36 prosent var alderspensjonister fra innskuddsbaserte ordninger. 10 prosent kom fra aktive ytelsesordninger. De fleste venter til de er 67 år med å ta ut sin alderspensjonsytelse fra private tjenestepensjonsordninger. Figuren under viser aldersfordelingen på uttak av alderspensjon fra de ulike avtalene. Ytelseordninger Fripoliser Innskuddsordninger/ pensjonskapitalbevis 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år 69 år+ 22

23 KAPITTEL 10 KOMMUNAL KOLLEKTIV PENSJON Ved utgangen av 2015 var de samlede forsikringsforpliktelsene for kommunale tjenestepensjonsordninger hos Finans Norges medlemsselskaper på 458 mrd kroner. Dette er en økning på om lag 16 mrd kroner fra året før. I kommunale ordninger var premien i 2015 på 34 mrd kroner, en reduksjon på 15 prosent fra Antall kommunale kollektive ordninger er ved utgangen av 2015 på Ordningene omfatter hovedforsikrede. Antallet med oppsatte rettigheter i en kommunal tjenestepensjonsordning er personer. Ved utgangen av 2015 er det pensjoner under utbetaling. Figuren under viser hvordan utbetalte pensjoner fra kommunale tjenestepensjonsordninger er fordelt mellom de ulike dekningstypene. 1 % Uførepensjon Alderspensjon AFP- og tidligpensjon Ektefellepensjon Barnepensjon 5 % 10 % 58 % 26 % I kommunale ordninger er samlet utbetaling for alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon på omtrendt 18 mrd kroner pr Figuren under viser utviklingen for utbetalingene de siste årene. Alders-, AFP og etterlattepensjon Uførepensjon inkl. premie/innskuddsfritak

24