Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF

Transkript

1 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF Geir Veland Fafo

2 Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden forskjeller mellom privat og offentlig sektor Status for tjenestepensjonene Særtrekk og utfordringer i norsk pensjonspolitikk Utviklingen i arbeidsmarkedet Pensjonsreformen i offentlig sektor Pensjonssystemet og arbeidsmobiliteten

3 Hva har vi lagt bak oss? LOF og LOI 2001 OTP 2006 Ny alderspensjon i folketrygden 2011 Ny privat AFP 2011 Levealdersjustering av offentlig 2011 tjenestepensjon Ny tjenestepensjonslov 2014

4 Hva kommer? Tilpasning private ytelsespensjoner til ny 2015 folketrygd Ny uføretrygd i folketrygden 2015 Vedtatt Ny uførepensjon i offentlig sektor 2015 Vedtatt av Stortinget Ny uførepensjon i privat sektor 2015 Banklovkommisjonen er i arbeid/høring Evaluering pensjonsreformen 2017 «Det store slaget»??? 2018

5 Nytt alderspensjonssystem i folketrygden Mye er endret Fra besteårsregel til allårsregel (18,1 % + arvegevinst) Fra standard 67 år til fleksibelt år Aktuarisk avkorting ved tidlig uttak Sterk avkorting, men også sterk belønning ved utsatt pensjonering Kombinasjon arbeid og pensjon uten avkorting Levealdersjustering (slår kraftig ut) Jobb så mye du vil, kanskje så lenge du vil (75 år?) Regulering av opptjening: generell lønnsvekst Regulering av løpende pensjoner: generell lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent

6 Hva betyr ny folketrygd for oss? Stor fleksibilitet Egne valg: når gå av, ta ut hvor mye, jobbe ved siden av? Individualisering Eget ansvar For de som har mulighet til å benytte seg av fleksibiliteten Stor endring: Staten har overført nesten all levealdersrisiko til hver enkelt

7 Og i tillegg til folketrygden? Ansatte i privat sektor AFP (0,314% av inntekt hvert år) Livslang ytelse fra 62 år (høyere år enn fra 67 år) Ca. 50 prosent av ansatte i privat sektor Tjenestepensjon fra 62 år Ansatte i offentlig sektor AFP Førtidspensjonsordning år (Folketrygdberegnet ) AFP som tjenestepensjon år (66 % ved full opptjening) Tjenestepensjon fra 67 år (særaldersgrenser 65 år eller lavere)

8 Altså: for ansatte i privat sektor Full fleksibilitet Kan ta ut folketrygd, AFP og tjenestepensjon som man ønsker fra 62 år (AFP må kombineres med hel eller delvis uttak av alderspensjon i folketrygden) Alle pensjonsytelser legges oppå hverandre Store forskjeller i ytelsene fra TP og samlet ytelse inkl. AFP Kombinere arbeid og pensjon som man ønsker Om man har mulighet og har god helse! NB Vær klar over vilkårene for AFP og folketrygd!

9 Og: for ansatte i offentlig sektor Begrenset fleksibilitet AFP fortsatt en førtidspensjonsordning (66) år Kan ikke samtidig få AFP og folketrygd Tjenestepensjon fra 67 (65) år (før ved særalder/85-årsregel) 66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering Blir lavere og lavere for nye årskull Kan kombinere AFP og deltidsjobb før 67 år Ulike regler i statlig og kommunal sektor Kan kombinere deltid med delpensjon i TP fra 67 år Full tjenestepensjon i offentlig sektor og jobbe så mye man vil i privat sektor Pensjonistlønn: kr. 175 per time uten avkorting (også i kommunal sektor)

10 Med andre ord betydelige forskjeller 100% Offentlig Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig Lønn? Privat Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig

11 Status for tjenestepensjonene

12 Antall aktive medlemmer i innskuddsbaserte og ytelsesbaserte tjenestepensjoner i Norge i Privat og offentlig sektor Ytelse Innskudd

13 Tjenestepensjoner i privat sektor Antall aktive medlemmer i ytelses- og innskuddsordninger Ytelse Innskudd 13

14 Innskuddssatser prosentfordelt etter medlemmer i innskuddsordninger Annet Innskuddsgrense [8] % Innskuddsgrense <5,8> % Innskuddsgrense <2,5] % Innskuddsgrense [2] % 0,3 % 0,8 0,4 % 0,5 0,2 % 9,4 % 7,3 % 7,2 6,8 % 6,3 24,8 % 23,3 % 23,0 20,8 % 19,5 % 16,9 % 16,8 16,9 % 16,2 15,2 % 48,5 % 51,8 % 52,4 55,8 % 58,8 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 %

15 Ytelsespensjoner nivåer (2008) 40% 35% 30% 25% 20% 20% 22% 26% 31% 37% 34% 15% 10% 14% 12% 5% 3% 2% 0% Andre/Under 60% 60-65% 66% 67-69% 70% Forsikringer Forsikrede Kilde: NOU 2009:13

16 Omdanning fra ytelse til innskudd Antall arbeidstakere som omfattes

17 Produktvalgene per 2014 Privat sektor Innskuddspensjon Maksimale innskuddssatser økt Fra 5 + 8% til ,1% (fra 1-6G/12G til 0-7,1G/12G) Fra første krone Nesten halvparten har laveste innskudd på 2 prosent Sluttlønnsbasert ytelsespensjon Færre og færre har ytelsespensjoner pga at mange bedrifter har kvittet seg med eller vil kvitte seg med dem Forsikringsbasert tjenestepensjon (ny tjenestepensjonslov) Innskuddsordning med dødelighetsarv (satser maks ,1%) Regulering med lønnsvekst eller avkastning Livslange utbetalinger eller til 80 år

18 Produktvalgene per 2014 Offentlig sektor Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Sluttlønnsbasert ytelsesordning Men fristilte virksomheter kan velge

19 Særtrekk og utfordringer i norsk pensjonspolitikk

20 Særtrekk Pensjonsreform i internasjonale fotspor Et særegent og felles pensjonssystem for offentlig ansatte Mindre partsinnflytelse og tariffavtalefesting av pensjonsspørsmål Særegen AFP-ordning bygget på trepartssamarbeid Et desentralisert tjenestepensjonsmarked

21 Utfordringer Avhenger av utviklingen i arbeidsmarkedet Aldersgrenseproblematikken er en avgjørende politisk utfordring Høyere pensjonsalder likevel? Laveste 63 år? Pensjonsreformen i offentlig sektor Hvordan forsterke privat AFP som byggestein i pensjonssystemet? Bare innskuddspensjon i privat sektor? Fripolisene lever lenge ennå Kan tjenestepensjon og AFP forhindre mobilitet? Partsinnflytelse og medbestemmelse

22 Utviklingen i arbeidsmarkedet

23 1 av 2 menn tar ut så tidlig som mulig 1 av 4 kvinner gjør det samme (Kilde: NAV/Ole Christian Lien, februar 2014) Menn Kvinner år år Uttaksrater som andel av antall mulige alderspensjonister Desember 2011 Desember 2012 Desember 2013

24 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Stadig nesten to av tre i jobb før 67 år Andel av alderspensjonistene i registrert arbeid, etter alder. Sep (Kilde. NAV/Ole Christian Lien, februar 2014) 0% 64% år samlet 73% 68% 62% 60% 54% 16% 7% 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år år år

25 Effekten av reformen forplanter seg oppover Andel i registrert arbeid, etter alder. Utgangen av 3. kvartal (Kilde: NAV/Ole Christian Lien, februar 2014) * *

26 Fortsatt størst effekt i private AFP-virksomheter Sannsynlighet for å fortsette i jobb blant åringer, utgangen av 3. kvartal hvert år (Kilde: NAV/Ole Christian Lien, februar 2014) Private AFP-virksomheter Private virksomheter uten AFP Offentlig sektor

27 Lavest mobilitet i offentlig sektor Andel som byttet jobb mellom september , etter sektor (Kilde: NAV/Ole Christian Lien, februar 2014)

28 Pensjonsreformen i offentlig sektor Bare delvis innført Levealdersjustering og endret regulering av løpende pensjoner Følger ikke hovedprinsippene i pensjonsreformen for øvrig og dermed ikke de samme insentivene Ellers: allårsopptjening og fleksibelt uttak Offentlig tjenestepensjon: Opptjening 30 år og uttak ved 67 år (65) Press på offentlig tjenestepensjon Betydelige interessekonflikter

29 Kan tjenestepensjon og AFP forhindre mobilitet? Ulik innretning på pensjonsordninger skaper insentiver til mobilitet eller kan hindre mobilitet Jobbskifter kan ha betydelig virkning på pensjonsrettigheter Særlig mellom offentlig og privat sektor AFP har innelåsingsmekanismer

30 Pensjonsvirkninger av mobilitet i dagens pensjonssystem Norge har ikke et samlet pensjonssystem som er nøytralt i forhold til mobilitet i arbeidslivet Det er ingen indikasjoner på at pensjonsvirkninger faktisk er en motivasjonsfaktor for mobilitet Grunn til å tro at om det skulle være en sammenheng, vil dette først og fremst gjelder for eldre arbeidstakere Liten kunnskap (per i dag) og andre faktorer motiverer i sterkere grad til jobbskifte Det sentrale er systemmessige virkninger som i sin ytterste konsekvens kan gi ekstreme utfall Barrierer mot eller insentiver til mobilitet

31 Og de andre faktorene som påvirker: (Kilde: NAV/Ole Christian Lien, februar 2014) Øker sjansen for å bytte jobb: Under 6 års ansiennitet, særlig under 3 år Reduserer arbeidstiden med minst 10 timer Høy inntekt Reduserer sjansen for å bytte jobb: Mottar uførepensjon Jobber i industri, undervisning, salgs-/serviceyrke

32 Mobilitetseffekter i dagens system Tre mulige utfall av jobbskifter: 1. Tap 2. Gevinst 3. Ingen effekt

33 Pensjonstap 1. Karenstid 1 år i private ordninger (tidligere 3 år) og 3 år i offentlige ordninger Antas ikke å ha stor betydning, men mer enn personer har oppsatte rettigheter i SPK på mindre enn 3 år (deriblant undertegnede) Større betydning i andre land 2. Regulering av fripolise Dersom fripolisen ikke følger lønnsutviklingen 3. Endring i beregningsgrunnlaget for opptjente rettigheter

34 Pensjonsgevinst Oppstår som følge av opptjeningsreglene og at pensjonsordningene er uavhengige (ingen overføringsavtale i private ordninger og mellom offentlige og private ordninger) og Det er ytelsesordningene som genererer slike sideeffekter (tap eller gevinst)

35 Typeeksempler Yrkeskarrierevalg 1. Arbeidstakeren er ansatt i det samme foretaket i hele yrkeskarrieren, fra fylte 27 år til fylte 67 år, og omfattes av en ytelsesordning som sikter mot 66 prosent av sluttlønnen i samlet pensjonsytelse (inkludert folketrygden). Pensjon: ca. 66 prosent av sluttlønn

36 Typeeksempler Yrkeskarrierevalg 2. Arbeidstakeren skifter jobb tre ganger i løpet av yrkeskarrieren og står tilsluttet ytelsesordninger som sikter mot 66 prosent av sluttlønnen i samlet pensjon (inkludert folketrygden): Jobb 1: fra 27 år til 30 år, jobb 2: fra 30 år til 40 år, Jobb 3: fra 40 år til 50 år, Jobb 4: fra 50 år til 67 år Pensjon: Jobb 1: 3/40 av lønn ved jobbskifte (reguleres til pensjonsalder) Jobb 2: 10/37 av lønn ved jobbskifte (reguleres til pensjonsalder) Jobb 3: 10/30 av lønn ved jobbskifte (reguleres til pensjonsalder) Jobb 4: 17/30 av sluttlønn som 67-åring Summen av disse opptjeningsbrøkene gir en faktor på ca. 1,25 og i årlig pensjon blir det. Ca. 82 prosent?

37 Ingen effekt av jobbskifte Nøytrale ordninger Like ordninger med rettighetsoverføring ( Siste ordning ), og uten effekt for arbeidsgiver eks. offentlig tjenestepensjon Innskuddspensjon

38 Eksempel (et slags «worst case») Kari, som er 56 år har jobbet i offentlig sektor i 30 år, er lei av jobben sin og har lyst til å prøve noe annet de siste årene før hun vil gå av Hun starter i ny jobb i en privat bedrift som har tariffavtale med AFP, 2% innskuddsordning, og jobber der til hun skal gå av som 65-åring Hva vil hun få i pensjon hvis hun jobber i offentlig sektor (uansett hvor) til hun blir 62 år? Svar: AFP fra 62 år + 30/30 av full pensjon, dvs.66 % (før levealdersjustering - LAJ) fra 65 år Hva vil hun få i pensjon etter jobbskiftet? Offentlig tjenestepensjon: 30/40 av full pensjon (66%) før LAJ Privat tjenestepensjon: 2% sparing i 10 år med tillegg av oppnådd avkastning Ingen AFP (oppnår bare 6 års opptjening må ha 7 år) Med andre ord: hun vil tape mye i pensjon

39 Typeeksempler (ytelse til ytelse) Alder/ jobbskifte når Privat (P) til stat (S) eller S til P Opptjeningstid privat ordning Opptjeningstid SPK Opptjente rettigheter privat ordning Opptjente rettigheter SPK 37 S til P /30 10/40 47 S til P /30 20/40 57 S til P /30 30/40 37 P til S /40 30/30 47 P til S /40 20/30 57 P til S /40 10/30

40 Fra ytelse til innskudd, vica versa, samt herfra til dit og tilbake igjen.. Fra ytelse til innskudd: Ytelse fra 27 til 47 år Innskudd fra 47 år til 67 år Der x = innskudd i år i, y = avkastning, n = antall spareår 20/40 av lønn ved skifte [ x * (1,y) ^(n 1) ], i=1,,,n I årlig pensjon blir det kr.

41 Fra innskudd til ytelse, vica versa, samt herfra til dit og tilbake igjen.. Fra innskudd til ytelse: Innskudd fra 27 år til 47 år Ytelse fra 47 år til 67 år [ x * (1,y) ^(n 1) ], i=1,,,n 20/30 av sluttlønn I årlig pensjon blir det kr.

42 For ikke å glemme AFP Hvis man har AFP og vilkårene oppfylles Pensjonen kan da f eks utgjøre: Folketrygd + full tjenestepensjon fra en ytelsesordning + pensjon fra annen ordning før fylte 37 år og AFP-ytelse opptjent fra dag 1. I utgangspunktet høres dette pensjon blir dette: ut, og i årlig

43 Mobilitetsvirkninger Mellom offentlig og privat sektor Til og fra ytelsespensjoner AFP og vilkårene for uttak Pass på før du blir 55 år! Insentiver til og barrierer mot mobilitet forsvinner i et ensartet system Informasjon og kunnskap en forutsetning for å ta gode beslutninger om jobbskifter Kunnskapsnivået er lavt, men økende

44 Takk for oppmerksomheten og «lykke til med eventuelle jobbskifter»