MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

Transkript

1 MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund

2 Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

3 Hvorfor trenger vi en reform? Pensjonsklemma Netto sparing Konseptuell Lengre utdanning Tidligere pensjonering Lever lenger Alder Høyere årlig pensjon

4 Pensjonsreformen Pensjonsreformen Hvorfor trenger vi så så en langt langt reform? I dag: alderspensjonister i Norge. I 2050: dobbelt så mange Resultat: Stor ubalanse mellom antall yrkesaktive og antall pensjonister. Løsning: Reform av pensjonssystemet

5 Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

6 Pensjonsreformen så langt Nye opptjeningsregler i folketrygden AFP har blitt et livsvarig tillegg Alle år skal telle like mye (alleårsregel) - Bortfall av besteårsregel (20 beste år) - Opptjening også ut over 40 år Maksimal pensjonsgivende inntekt endres fra - 12 til 7,1G Årlig opptjening er - 18,1% av pensjonsgivende inntekt Lønn Tjenestepensjon AFP Folketrygd Overgangsregler for de født før 1963 Lønn Før 67 Etter Levealderjustering Pensjon Fleksibelt uttak

7 Pensjonen og levealder (Nye opptjeningssystem) Uttaksalder Pensjonskapital Delingstall 20,37 17,92 16,29 13,87 Pensjon I prosent av lønn 33 % 40 % 47 % 59 % Forutsetninger:1963 årskullet Jevn inntekt på ca kroner fra 25 år til pensjoneringstidspunktet

8 Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

9 Dagens ytelsesordninger pensjonsordninger på overtid Norges bank Styringsrente jan. 91 jan. 93 jan. 95 jan. 97 jan. 99 jan. 01 jan. 03 jan. 05 jan. 07 jan. 09 jan. 11

10 ..og krever endringer i tjenestepensjonsordningene Det er fortsatt forslag intet er vedtatt

11 Banklovkommisjonens oppgave Lage rammer for nye tjenestepensjonsprodukter i privat sektor som Er tilpasset pensjonsreformen Er pensjonsordninger som sikrer de ansatte god og forutsigbar pensjon Er pensjonsordninger bedriftene vil kjøpe, og som kan unngå krav til balanseføring Er tilpasset nye kapitalkrav for leverandørene (Solvens II) Mål: Rammelov med stor fleksibilitet i utforming av løsninger Grunnmodell - minimumsløsning Mulighet for påbygninger slik at løsningene vil kunne matche dagens beste ytelsesordninger

12 Ny lov bygger på samme prinsipper som ny folketrygd Ny folketrygd Alleårsopptjening Fleksibelt uttak Levealdersjustering Lønnsregulering Ny Tjenestepensjon Alleårsopptjening Fleksibelt uttak (allerede innført) Levealdersjustering Lønnsregulering Mulighet for lønnsregulering av pensjonsbeholdningen i standardmodellen Bedrifter som ikke vil påta seg reguleringsforpliktelser kan velge grunnmodellen

13 Videreføres fra dagens ordninger Maksimalt pensjonsgrunnlag 12 G ( kroner) Kollektive prinsipper Alle er med Like prinsipper for alle/samme regelverk Forholdsmessighetsprinsippet

14 Opptjening av pensjon Standardmodell Grunnmodell Innskuddspensjon 7 % av lønn inntil 12 G + 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G 8 % av lønn inntil 7,1G + 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G 8 % av lønn inntil 7,1G + 18,1 % av lønn mellom 7,1 og 12 G Dødelighetsarv / Arvegevinst Dødelighetsarv /Arvegevinst Ingen dødelighetsarv/ Arvegevinst Regulering i tråd med generell lønnsutvikling eller bedriftens lønnsutvikling Regulering med faktisk avkastning Reguleres med faktisk avkastning Kollektivt eller bedriftens investeringsvalg (Kollektivt eller) individuelt investeringsvalg Individuelt investeringsvalg (fond)

15 Risiko Aktiv Dødelighetsrisiko /arvegevinst Avkastning Standardmodell Grunnmodell Innskuddspensjon Ja Ja Nei Forsikringsselskap eller arbeidsgiver Arbeidstaker eller (Forsikringsselskap ) Arbeidstaker Pensjonist Dødelighet/Langt liv Forsikringselskap (begrenset av levealderjustering) Forsikringselskap (begrenset av levealderjustering) Ingen Avkastning Arbeidsgiver eller arbeidstaker Arbeidsgiver eller Arbeidstaker Arbeidstaker

16 Arbeidshypoteser fremtidens produktløsninger Viktigste muligheter Viktigste utfordringer Markedssegmenter Standardmodell Innskuddspensjon med dødelighetsarv og avkastningsgaranti Trygt og forutsigbart for de ansatte Utrygt og uforutsigbart for bedriften Offentlig "Oljå" Tariff Grunnmodell Innskuddspensjon med dødelighetsarv Høyere pensjon Livsvarig (langvarig) pensjon "Ingen" vil ha eller forstår dødelighetsarv, men??? Innskuddspensjon Forutsigbart, enkelt, velprøvd Godt nok med høye satser Løsninger for de eldste Skape trygghet og forståelse hos de ansatte Alle

17 Grunnmodellen gir høyere pensjonssaldo Finansiell avkastning Innskudd Arvegevinst Innskuddspensjon uten dødelighetsarv Finansiell avkastning Innskudd Innskuddspensjon med dødelighetsarv Pensjonsbeholdning GM sammenlignet med ITP Grunnmodellens pensjonsbeholdning sammenlignet med innskuddspensjonens pensjonsbeholdning ved 67 år 108% 107% 106% 105% 104% 103% 102% 101% Alder for start pensjonssparing Dødelighetsarv (biometrisk avkastning) betyr mer når opptjeningstiden er lengre pensjonsbeholdningen står lenger til forrentning

18 og høyere (langvarig) pensjon Pensjonen fastsettes ved å dividere pensjonsbeholdningen med forventet gjenstående levetid fordel av dødelighetsarv i utbetalingstiden gir høyere pensjon sammenlignet med en ren innskuddspensjon 200% 150% Årlig pensjon fra grunnmodellen sammenlignet med årlig pensjon fra innskuddspensjon 8% 6% Reduserte innskudd lik pensjon Fra 8% sparing til 100% 4% 50% 2% 0% % Utbetaling fra 67 år til Utbetaling fra 67 år til Høyere pensjon eller Lavere kostnader (og kjøpe mer!)

19 Hva skal til for å bruke overgangsreglene? Tre års overgangsperiode Dagens ytelsespensjon kan opprettholdes for de som er født 1962 og tidligere Høyere innskudd (tilleggspremie) kan innbetales for de som er født 1962 og tidligere Ingen særbehandling av de eldste Eldre arbeidstagere kan skjermes i lukket YTP (som i dag, men kun for ) Hvorfor ikke høyere innskudd for denne gruppen også her? Grunnmodell eller standardmodell for ny opptjening "Fripolisene" overføres til ny ordning ("fletting") Innskuddspensjon for ny opptjening Fripoliser utstedes

20 Utfordringen for "de eldste" ved over gang til innskuddsprinsippet 70 % (65%)* 49 % (44%)* 60 % (56%)* 70 % (65%)* Ytelsespensjon Opptjent fripolise Innskuddspensjon Innskuddspensjon "Ny innskuddspensjon eller flettet grunnmodell" Fripolise Fripolise Fripolise Ny FT: Redusert med Kompenseres ikke (?) av arbeidsgiver. Folketrygd (gammel) Folketrygd (gammel) Folketrygd (gammel) Folketrygd (gammel) Dagens ordning** Dagens maksimale ordning ITP 5%+8% *** Foreslått maksimal ordning ITP 8%+26,1% Foreslått maksimal ordning med tilleggssats (7,5%) ITP 15,5%+33,6% 6,0 % sparing av lønn * Tall i parentes viser ytelse 20 med samlet pensjon med ny folketrygd ** 1962-modell med i årslønn ( i reell sluttlønn) *** Avkastning som Anbefalt pensjon, lønn/g=4%, inflasjon 2,5% 15,2% sparing av lønn 22,6% sparing av lønn

21 Men hva med de unge*? 70 % (61%) 73 % (62 %) 93 % (82 %) Folketrygden svekkes kraftig for de unge (med mindre de ikke jobber lenger) Innskuddspensjon er en (beregningsmessig) bedre alderspensjon Ytelsespensjon Innskuddspensjon Innskuddspensjon Hvem, hvis noen, skal kompensere for reduksjonen i folketrygden?000 FT reduksjon Folketrygd (gammel) Folketrygd (ny) Folketrygd (ny) Dagens ordning Dagens maksimale ordning ITP 5%+8% Foreslått maksimal ordning ITP 8%+26,1% 5,0 % sparing av lønn 8,0 % sparing av lønn * 27-åring, 40-års sparing, 21 startlønn , reell sluttlønn er *** Avkastning som Anbefalt pensjon, lønn/g=4%, inflasjon 2,5%

22 Det nye systemet ER fundamentalt annerledes enn det gamle Maksimumsparing Minimumssparing Pensjonsparing i prosent av lønn AFP ca. 4 % (staten dekker 1/3) Tjenestepensjon 7-8% Betales av arbeidsgiver Folketrygd 18,1% Betales av Staten Tjeneste-pensjon 18,1 % Betales av arbeidsgiver Egen sparing Pensjonsparing i prosent av lønn Tjenestepensjon 2% sparing Folketrygd 18,1% Egen sparing Tjenestepensjon 2% sparing 7,1 G 12 G Lønn 7,1 G 12 G Lønn

23 Krevende avveininger for arbeidsgiver Hva slags pensjonsordning har vi råd til? Hva betaler vi i dag, og hva vil det nye koste? Pensjon som del av lønnsoppgjøret (total kompensasjon)? Hva slags pensjonsordning trenger vi for å være en attraktiv arbeidsgiver i vår bransje? Hva gjør konkurrentene? Hvor mye risiko skal vi som arbeidsgiver ta på oss, og hvor mye skal vi legge over på de ansatte? Garantier, utbetalingsperioder og balanseføring Hva ønsker egentlig de ansatte, og er det sammenfallende interesser hos ulike grupper av ansatte? Unge vs eldre Lavtlønnede vs høytlønnede Trygghetsorienterte vs "risikovillige"

24 Tidslinje nye tjenestepensjonsregler Fripoliser med investeringsvalg Høring Proposisjon og behandling i Stortinget Trer i kraft Nye tjenestepensjonsprodukter Overgangsregler Utredes i BLK Høring Utredes i BLK Proposisjon og behandling i Stortinget Høring Prop. og beh. i Stortinget I kraft 2014 eller kanskje 2015? Uføre- og etterlattepensj. Utredes i BLK

25 Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

26 Pensjon

27 Mange elementer påvirker pensjonen Ikke alle kan ta ut pensjon tidlig Tjenestepensjon AFP Opptjeningstid Pensjonen blir større ved senere uttak Pensjon AFP er et tillegg til folketrygdens alderspensjon De som er født 1963 og senere får bare nytt system Fødselsår Uttaksalder Lønn 27

28 Hva skjer? Hver og en blir sin egen pensjonssjef Tradisjonell pensjonssparing 40-tallister Dagens pensjonssparing 80-tallister Fremtidens pensjonssparing Privat sparing Privat sparing Privat sparing Tjenestepensjon Tjenestepensjon Tjenestepensjon Allmenn pensjon / Folketrygd Allmenn pensjon / Folketrygd Allmenn pensjon / Folketrygd

29 Oppfølging av ansatte Hva trenger jeg for å kunne leve det livet jeg ønsker som pensjonist? Den enkelte har selv ansvar for at pensjonsøkonomien blir slik man ønsker Egen sparing + Individets ansvar Pensjonsreformen gir større informasjonsbehov Tjenestepensjon Bedriftens ansvar + AFP + Spleiselag mellom staten og bedriften Storebrands oppfølgingsprogram Dekker informasjonsbehovet og bevisstgjør de ansatte Folketrygd Statens ansvar Rådgivning og gode betingelser

30 Storebrand Fordel Vårt oppfølgingsprogram for ansatte Trygt og tidsbesparende for bedriften Høy kundetilfredshet hos medlemmene i pensjonsordningen Storebrand Fordel Rådgivning Kundesenter og rådgivere Oversikt Nettløsninger og god informasjon Kompetanse Ansattemøter og seminarer Fordeler Gunstige betingelser Tilpassede produkter Storebrand har vist betydelig forbedring på det å synliggjøre pensjonsordningen ovenfor bedriftens ansatte de siste årene og er betydelig bedre enn konkurrentene som har ligget uforandret over flere år. Pål Silseth Leder, Norsk Kundebarometer Norsk Kundebarometer. Et forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI.

31 Vi jobber hardt for å nå vår visjon: Våre kunder anbefaler oss