Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Transkript

1 Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1

2 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens mandat Utfordringer med dagens ytelsesordninger To mulige modeller for nye ytelsesordninger 2 2

3 3

4 Banklovkommisjonens mandat Departementet ber om at Banklovkommisjonen tar med følgende i sin utredning: Beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon En vurdering av og utkast til endringer i bestemmelsen om beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon. Nytt opptjeningssystem En vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt hybridordning som beskrevet i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger (ytelseshybrid) 4 4

5 5

6 Utfordringer med ytelsesordning og reformert folketrygd Ny folketrygd er vanskeligere å «treffe i beregningene» enn før Livselskapene (noen) har uttrykt problemer med ytelsesordninger og overgang til nye kapitalkrav fra EU, Solvens II Problem med rentegarantien (skyldes forholdene i finansmarkedene) Problemer med dødsrisikoen (folk lever lenger enn forutsatt) Solvens II er ikke klar ennå! 6 6

7 Nytt mandat Banklovkommisjonen skal utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbaserte kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden basert på: Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp) 40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år) Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon (0 %) Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og utbetalingsfasen Levealdersjustering og ny dødelighetstariff Overgangsregler Skal vurdere hvordan produktet vil fungere, se på konsekvenser av forskjellene mellom de to typer pensjonssystemer. 7 7

8 To mulige modeller for ytelsesordninger vurdert i rapporten «Ytelseshybrid» Ytelsesordning med tilpasset beregningsmodell for folketrygdens alderspensjon 8 8

9 Beregninger i rapporten Eksempler på effekten av: Forskjellig nivå på årlig opptjening Forskjellig antall opptjeningsår Forskjellige lønnsnivåer Jevn og ujevn lønnsutvikling For ytelseshybrid: forskjellige reguleringsprinsipper for opptjent pensjon 9 9

10 Ytelseshybrid En ytelseshybrid med alleårsopptjening er bygget på samme prinsipp som AFP i privat sektor og forslaget til ny tjenestepensjon i offentlig sektor som det ble forhandlet om i 2009 («Kombinasjonsalternativet») og foreslått i NOU: 2009: 13 om Brede pensjonsordninger Prinsipp: Årlig opptjening av pensjon, ikke pensjonsbeholdning/ pensjonskapital som i forslag til ny tjenestepensjon og innskuddsordninger Opptjening på x % av lønn opp til 7,1 G, y % av lønn mellom 7,1 og 12 G Årlig pensjon er avhengig av reguleringsprinsipp 10 10

11 Pensjon i prosent av sluttlønn Samlet pensjon folketrygd og ytelseshybrid 90% 80% 70% 60% 50% 17% 17% 17% 17% 23% 28% 32% 36% 39% 40% 30% 20% 10% 0% Inntekt i G Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Forutsetninger: Samme lønn i prosent av G hele tiden, ny folketrygd uten levealdersjustering, 40 års opptjening, opptjening i ytelseshybriden på 0,42 % for lønn under 7,1 G og 1,77 % for lønn mellom 7,1 og 12 G, opptjent pensjon reguleres med alminnelig lønnsvekst

12 Regulering før 67 år i ytelseshybriden Reguleringsprinsippene som vurderes i rapporten er: Ingen regulering Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene Regulering av opptjent pensjon i takt med lønnsutviklingen i samfunnet Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling (foretakets lønnsutvikling) Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en angitt prosent av gjeldende lønn 12 12

13 Eksempel på lønnsutvikling 13 13

14 Ytelsesordning Ytelseshybrid Avkastning Alminnelig lønnsvekst Individuell lønnsutvikling % av sluttlønn Prosent av lønn Pensjon fra ytelseshybrid ved forskjellige reguleringsprinsipper Reguleringsprinsipper Noen forutsetninger: lønn: 5,5 G ved start, 11 G ved 67 år, alminnelig lønnsvekst=vekst i G= 4,5 %, avkastning 5,3 %, startalder 27 år, 40 års opptjeningstid, opptjening på 0,42 % av lønn opp til 7,1 G, 1,77 % for lønn mellom 7,1 og 12 G, 66 % ytelsesordning, 2,5 % grunnlagsrente i ytelsesordningen, 0 % ellers, fødselsår 1967, folketrygd som gift, «ytelse» er dagens ytelsesordning 14

15 Prosent av lønn Premier (årlig og reguleringspremie) Ytelsesordning Ytelseshybrid Alminnelig lønnsvekst Individuell lønnsutvikling % av sluttlønn Alder Forutsetninger: se forrige foil 15 15

16 Årlig pensjon Overgang til nytt premieberegningssystem - renteeffekten Alder Pensjon uten grunnlagsrente Pensjon med grunnlagsrente Forutsetninger: Kapital ved 67 år kr , utbetalingstid 20 år, grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 % 16 16

17 pensjons kapital Alder Kapital uten grunnlagsrente Kapital med grunnlagsrente Forutsetninger: Kapital ved 40 år kr , grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 %, utbetalingstid 20 år, 17 Utbetaling fra ordningen med grunnlagsrente starter på kr 1 100, fra ordningen uten grunnlagsrente kr

18 Ulemper og fordeler med grunnlagsrente over null Ulemper Gir bare avkastning/økt opptjening for avkastning ut over grunnlagsrenten Vanskelig å forstå Fordeler Gir lavere premie, (noe som igjen kan gi høyere pensjoner) Mindre kapitalbehov tidligere i pensjonsløpet 18 18

19 Ytelsesordning tilpasset ny folketrygd Alternativ 1: Beholde dagens beregningsmodell Alternativ 2: Tilpasse beregningsmodellen til tilpasset ny folketrygd, eventuelt med justering for kort opptjeningstid og stor forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn Alternativ 3: Benytte reell opptjent pensjonsbeholdning i ny folketrygd, eventuelt justert slik at det ikke gis kompensasjon for kort opptjeningstid 19 19

20 Samlet pensjon som andel av tidligere inntekt Forholdsmessighet 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% Sluttlønn i G Gammel alderspensjon i folketrygden Ny beregningsmodell, ny alderspensjon i folketrygden 20 20

21 Årlig pensjon Alternativ 1: Ingen endring fra pensjonsordningen Alternativ 2: Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd Alternativ 3: Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd 21 21

22 Premier Alternativ 1: Uendrete premier Alternativ 2: Størrelsen på årlig pensjon blir endret når folketrygdberegningen blir endret, endringen vil være individuell Alternativ 3: Vil gi endret premie, endringen vil være individuell, bør ta høyde for å ikke fylle opp for evt. manglende år i folketrygden 22 22

23 Overgang fra dagens ytelsesordninger til ny ytelseshybrid eller ny beregnet folketrygd Mye enklere med fortsatt ytelsesordning enn med ny tjenestepensjon foreslått av Banklovkommisjonen Samme forsikringstekniske prinsipper som i dagens ordning Kan da være helt sikker på at arbeidstakerne ikke mister noen allerede opptjente rettigheter ved overgangen til ny ordning og at kostnader ved denne ordningen ikke veltes over fra pensjonsinnretningene til arbeidsgiver 23 23

24 Behov for lovendring ytelseshybrid Rapporten: Ingen HELT nødvendig endring Nytt mandat: 40 års opptjening Mulig forskrift om satser og knekkpunkt Reguleringsprinsipper # sluttlønn Regulering i utbetalingsperioden Levealdersjustering Overgangsregler 24 24

25 Behov for lovendring dagens ordning Rapporten: Angivelse av beregning av folketrygd må endres (vises i dag til folketrygd før 2011) Beregningen av folketrygd kan justeres for konsekvenser av for lav opptjeningstid, lønnsutvikling mm. Hvis mer i mandatet skal tilfredsstilles: 40 års opptjening Mulig lov/forskrift om satser og knekkpunkt Regulering i utbetalingsperioden (hvis dagens regler skal endres) Levealdersjustering Evt. overgangsregler 25 25

26 Oppsummerende kommentarer om ytelseshybrider Lett forståelig produkt Ved en ytelseshybrid vil opptjent pensjon til enhver tid være kjent Slipper diskusjon om kjønnsnøytrale premier Enkel overgang til ny ordning Fordi de forsikringstekniske grunnprinsippene er de samme som i dag (i motsetning til overgang til ny tjenestepensjon) Individuelle utslag ved overgang til ny ordning 40 års opptjening/alleårsopptjening Bort fra sluttlønnsgaranti Overgang til 0 % grunnlagsrente vil føre til økte premier, noe som igjen kan gi lavere garanterte ytelser 26 26

27 Hva i mandatet er vurdert i rapporten Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp) 40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år) Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon (0 %) Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og utbetalingsfasen Levealdersjustering og ny dødelighetstariff Overgangsregler Banklovkommisjonen må nå foreta grundige beregninger på effekter! Delvis Nei Nei 27 27

28 Først og fremst Det er fullt mulig å lage ytelseshybrider som tilfredsstiller kravene i Banklovkommisjonens nye mandat!