Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Transkript

1 Stortingets Finanskomite Vår ref. TT/ Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal avgi innstilling om Prop. 199 L ( ) «Ny tjenestepensjonslov» senest I proposisjonen foreslås det både ny tjenestepensjonslov og enkelte endringer i andre lover, herunder lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). I forbindelse med komiteens behandling ber vi komiteen vurdere våre innspill om endringer i lovforslaget på følgende områder: Selvstendig næringsdrivende må få samme maksimale innskuddsgrenser som for foretak i innskuddspensjonsloven Det må bli en overgangsperiode på minst 3 år for innføring av endring i knekkpunkt for innskuddssatsene for innskudd fra 6 til 7,1 G 1 i innskuddspensjonsloven Kostnader (administrasjonskostnader og forvaltningskostnader) knyttet til ny tjenestepensjon og innskuddspensjon må holdes utenfor de maksimale innskuddsrammene Oppregulering av pensjonsformuen med individuell lønnsvekst må tillates i ny tjenestepensjon Arbeidstakere må fritt kunne supplere med innskudd opp til maksimalgrensene både i ny tjenestepensjonslov og i innskuddspensjonsloven I det videre begrunner vi behovet for disse endringene. Selvstendig næringsdrivende Når det gjelder behovet for økte maksimale innskuddsgrenser i innskuddsloven for selvstendige næringsdrivende og utkast til lovtekst, viser vi til brev fra Norges Bondelag, NARF, Akademikerne, Virke, Bedriftsforbundet og NLF til Stortingets Finanskomite av «Behov for å endre maksimale innskuddssatser for selvstendig næringsdrivende». 1 G er grunnbeløpet i folketrygden Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo tel web e-post post@akademikerne.no

2 I det nevnte brevet gis det eksempler på hvilken pensjon selvstendig næringsdrivende har mulighet til å spare til med taket på innskudd som gjelder for denne gruppen i dag, nemlig maksimalt 4 prosent av lønn. I ny tjenestepensjon er det foreslått innskuddssatser på: 7 prosent av lønn opp til 6 G 25,1 prosent av lønn mellom 6 og 12 G Eksemplene i brevet viser at en frisør med lønn på kroner kunne fått 75 prosent høyere pensjon om vedkommende fikk benytte de samme innskuddssatsene som de som er foreslått for ny tjenestepensjon. For en tannlege med lønn på kroner vil pensjonen kunne bli hele 220 prosent høyere med samme maksimalsatser som foreslått for ny tjenestepensjon. Vi foreslår på denne bakgrunn at lovendringen i innskuddspensjonsloven som ble foreslått av Banklovkommisjonen i NOU 2006: «Pensjonslovene og folketrygdreformen I» nå blir tatt inn (vår understreking): 2-3 annet ledd: Et foretak som ikke omfattes av første ledd kan opprette pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for personlig deltaker i deltaker liknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for frilanser. Grensene for årlig innskudd til ordning som nevnt i første og annet punktum fastsettes etter 5-4. Årlig innskudd skal beregnes av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet selskap eller lønn, likevel slik at det ikke skal beregnes innskudd av beløp ut over 12 G. Dersom et foretak som nevnt i første punktum oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelsene i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så langt de passer. Overgangsperiode for endring av knekkpunkt for innskuddssatser I dag er det gitt i lov om innskuddspensjon med forskrift at maksimale innskuddssatser er: 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G 8 prosent av lønn mellom 6 og 12 G I Prop. 199 L foreslås det at knekkpunktet på 6 G endres til 7,1 G. Regjeringen har videre varslet at den vil endre forskrift til innskuddspensjonsloven slik at det blir høyere maksimalsatser for innskudd. Hvor mye høyere de nye maksimalsatsene blir er ikke kjent. Selv om maksimalsatsene øker, vil ikke foretakene være forpliktet til å øke innskuddssatsene. Dette betyr at personer med lønn over 6 G vil kunne få en dårligere fremtidig pensjon enn forventet i pensjonsbevis og kommunikasjon de har blitt gitt (forutsatt at det benyttes forskjellig innskuddsprosent under og over 6 G). For personer som har vært med på omdanning av pensjonsordningen fra ytelsesordning til innskuddsordning vil en slik endring være en svikt i forutsetningene for omlegging av pensjonsordningen. I mange tilfeller har det blitt beregnet og gitt en kompensasjon til de ansatte for å gå over på innskuddspensjon. Forutsetningene for beregningene av slike kompensasjoner vil med denne lovendringen bli endret.

3 Årlig pensjon til en person med lønn på omtrent kroner (6,5 G) vil bli omtrent kroner lavere ved endret knekkpunkt. For en person med lønn på kroner (10,3 G) vil årlig pensjon med rimelige beregningsforutsetninger 2 bli i overkant av kroner lavere. Ved en utbetaling over 10 år er det et reelt tap i dagens kroneverdi på henholdsvis og kroner. Tapet blir forholdsmessig størst for de med lønn rett i underkant av 7,1 G, det vil si så vidt lavere enn kroner. Akademikerne mener på denne bakgrunn at det bør gis en overgangsperiode for å få på plass nye knekkpunkt i eksisterende innskuddspensjonsordninger. Dette kan tas inn i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold med en ny paragraf: Overgangsregler Regelverket for pensjonsordningen skal være endret i tråd med endringen i 5-2 første ledd bokstav d senest innen 3 år etter at lovendringen er trådt i kraft. Kostnader utenfor maksimale innskuddsrammer Ny lov om tjenestepensjon I Prop. 199 L foreslås det at det i ny lov om tjenestepensjon legges til grunn at betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen skal dekkes innenfor de maksimale innskuddsrammene. Dette var ikke forutsatt i forarbeidene fra Banklovkommisjonen og ligger ikke i Banklovkommisjonens forslag til maksimale innskuddssatser. Banklovkommisjonen foreslo i utkast til 4-10 annet ledd at de maksimale prosentsatsene ikke skulle gjelde slike kostnader. Forslaget har dermed ikke vært på reell høring. Den foreslåtte endringen vil dermed føre til en nedgang i forventete pensjoner, sammenliknet med Banklovkommisjonens forslag, uten at konsekvensene er vurdert. Finansdepartementet har heller ikke vurdert effekten av en slik løsning for arbeidstakerne i forskjellige aldre eller med forskjellig størrelse på pensjonsbeholdningen sin. Siden forvaltningskostnadene øker med størrelsen på pensjonsbeholdningen, vil disse kostnadene utgjøre en mye høyere prosent av lønn for eldre med stor pensjonsbeholdning enn for yngre. Vi har foretatt beregninger ut fra samme forutsetninger som vi gjorde i høringen til Banklovkommisjonens forslag 3. Disse viser at en person som begynner som 27-åring med lønn på 7 G i en bedrift, og får maksimale innskudd, i en alder av 50 år bare vil få et innskudd som skal gå til alderspensjon på 5,8 prosent av lønn. Forvaltningskostnader knyttet til oppspart kapital vil «ta» resten av innskuddet. Ved 66 år vil innskuddet som skal gå til alderspensjon bare være 4,8 prosent av lønn. 2 Utbetalingstid 10 år, avkastning 5,3 prosent, lønnsvekst 4,5 prosent, start opptjening ved 27 år. Andre forutsetninger vil kunne gi større forskjell i forventet pensjon. 3 Det er forutsatt lave årlige administrasjonskostnader samt forvaltningskostnader på 0,65 prosent av kapitalen

4 Det kan umulig ha vært Finansdepartementets hensikt å innføre en ordning som på en slik måte kan virke aldersdiskriminerende. En alternativ tolkning kan være at kostnadene skal belastes innenfor den totale rammen av innskudd for de ansatte, og ikke for hver enkelt ansatt. I så fall vil innskuddene for de ansatte i prosent av lønn fremstå som høyst uforutsigbare og avhenge av oppspart kapital for alle de ansatte samtidig. Når en eldre pensjon med stor pensjonsbeholdning slutter vil tilhørende pensjonskapital gå ut av pensjonsordningen i form av et pensjonskapitalbevis. Dersom de andre ansatte har lavere pensjonskapital enn den som slutter vil de samlete kostnadene til foretaket utgjøre en vesentlig lavere andel av innskuddene etter at vedkommende sluttet. Innskuddsprosenten som skal gå til å sikre alderspensjon for de andre ansatte blir da endret som følge av at denne personen sluttet. Det fremstår på denne bakgrunn som høyst uforutsigbart hva den enkelte arbeidstaker blir gitt i innskudd de enkelte år. Vi vil også bemerke at Finansdepartementet ikke har oppjustert de maksimale prosentsatsene for innskudd selv om det etter fremleggelsen av Banklovkommisjonens utredning har vist seg at kommisjonen hadde lagt til grunn feil delingstall/forventet gjenstående levetid i sine beregninger. Denne feilen fører til at Banklovkommisjonen estimerte langt høyere pensjoner enn det vil være realistisk å oppnå med innskuddssatsene kommisjonen foreslo. Innenfor de nå foreslåtte satsene er det ikke mulig å oppnå en forventet pensjon tilsvarende det som vil komme fra en 66-prosents ytelsesordning i dag. Dette er departementet innforstått med, og kommenterer i punkt i Prop. 199 L at de likevel ikke ønsker å endre satsene. Samtidig sier departementet at det at kostnadene skal tas innenfor maksimalrammene vil være en ny faktor som vil bidra til enda lavere forventet pensjon enn antatt av Banklovkommisjonen. På denne bakgrunn mener Akademikerne at den foreslåtte lov om tjenestepensjon må endres ved at første setning i 4-7 annet ledd endres til (våre over- og understrekninger): Betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen skal dekkes innenfor utenfor prosentgrensene i første ledd. Innskuddspensjonsloven og lov om individuell pensjonsordning I diskusjonen som har vært rundt kostnader etter fremleggelsen av Prop. 199 L har Finansdepartementet vist til at tilsvarende behandling av kostnader ligger til grunn i innskuddspensjonsloven. Det er imidlertid ikke konkret nedfelt i loven. Vi viser til at Finansdepartementet i St. meld. nr. 1 ( ) Statsbudsjettet 2008 foreslo at kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordninger ikke lenger skal regnes som innskudd: «Kostnader til administrasjon av innskuddspensjonsordningen skal ikke lenger regnes inn i innskuddsrammen. Forslaget innebærer et provenytap på om lag 8 mill. kroner påløpt i Regjeringen foreslår at forskriftsendringen kan tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2008.»

5 Stortinget vedtok etter det vi er kjent med ingen endring på dette området, og det er uklart for oss hvorfor det ikke kom på plass en forskriftsendring den gangen. Praksis på området har imidlertid hele tiden vært at disse kostnadene er holdt utenfor maksimalrammene. For å sikre lik behandling i ny tjenestepensjonslov og i innskuddspensjonsloven foreslår vi følgende endring i innskuddspensjonsloven (vår understreking): Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold 5-1. Alminnelige regler (2) Foretaket skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen. Dersom innskuddsplanen inneholder bestemmelser om dette, kan innskuddene i et bestemt år settes 25 prosent høyere eller lavere enn det som ellers er fastsatt i innskuddsplanen. Betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen skal dekkes utenfor prosentgrensene i 5-3. Oppregulering av pensjonsbeholdningen med individuell lønnsvekst I forslaget fra Banklovkommisjonen til ny tjenestepensjon var det i utkast til 4-9 åpnet for at pensjonsbeholdningen skulle kunne reguleres med individuell lønnsvekst. Dette forslaget er tatt ut i lovforslaget i Prop. 199 L. Det at det ikke skal være mulig å regulere pensjonsbeholdningen ut fra individuell lønnsvekst vil gi lavere pensjon til personer som har hatt en lønnsvekst som til tider har vært bedre enn gjennomsnittet for samfunnet. En slik lønnsutvikling forekommer for svært mange i stillinger som krever høyere utdannelse. Vi har gjort beregninger på forventet pensjon med maksimale innskuddssatser 4, og tapet i årlig pensjon for en person med en lønnsvekst som er typisk for akademikere i privat sektor kan bli omtrent kroner i året under rimelige forutsetninger. Denne gruppen arbeidstakere vil altså kunne få en lavere pensjon i forhold til sin lønnsutvikling enn personer med jevn lønnsvekst, og lavere i forhold til offentlig sektor. Akademikerne mener ut fra dette at det må foretas følgende endring i forslag til ny tjenestepensjonslov (våre over- og understrekninger): 4-6 Valgfri garantert regulering av pensjonsbeholdningen. (1) Det kan fastsettes i pensjonsplanen at det enkelte medlems pensjonsbeholdning i opptjeningsperioden skal reguleres årlig, enten i samsvar med alminnelig lønnsvekst, beregnet som i folketrygden, eller i samsvar med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i foretaket eller i samsvar med individuell lønnsvekst når denne er høyere enn den lønnsveksten som ellers er lagt til grunn for reguleringen. 4 Startlønn ved 27 år 5,5 G, størst lønnsvekst i starten av karrieren, avtagende lønnsvekst på slutten av karrieren. Utbetalingstid litt over 20 år, avkastning 5,3 prosent, lønnsvekst 4,5 prosent. Det er forutsatt at andel av reguleringsfondet tilføres ved uttak. Mulig effekt av fødselsår ved innføring at forventet levealder etter Finanstilsynets forutsetninger i forutsetningene «K2013» er ikke vurdert.

6 Arbeidstakernes mulighet til å supplere med innskudd i pensjonsordningen Akademikerne mener arbeidstakeren fritt bør kunne velge å supplere bedriftens finansiering av ordningen opp til de maksimale nivåene i lovverket med tilsvarende skattemessig behandling som bedriftens innbetalinger. Det foreslås i Prop. 199 L at hvis minst to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen, eller fagforening som representerer minst to tredeler av medlemmene, ønsker det kan det avtales at medlemmene skal innbetale et årlig innskudd til pensjonsordningen. Avtalen skal fastsette om medlemmene skal ha adgang til å reservere seg mot å delta i en slik tilskuddsordning, og i tilfelle vilkårene for reservasjonsretten. Den enkelte arbeidstaker kan med pensjonsreformen ha et økt behov og ønske om å tilpasse egen pensjonssparing. Yngre arbeidstakere i etableringsfasen vil ikke ha den samme evne til ekstra pensjonssparing som eldre arbeidstakere. Derfor bør det være fleksibilitet i hvor mye som kan spares for den enkelte. Bedriftens tilskudd til pensjonsordninger gis fullt skattefradrag. Hvis den ansatte skal være med å betale, vil den innskuddet etter dagens regler dekkes av lønn som er beskattet fullt ut. Samtidig er skattefradraget for den ansattes innskudd begrenset til 28 %. Denne forskjellsbehandlingen i beskatning for bedrifter og ansatte gjør at nytten av egenbetaling som en generell ordning for finansiering av pensjonsordningen ikke er fullt ut til stede. Akademikerne mener derfor at det bør legges til rette for at individuell sparing kan skje på en enkel og kostnadseffektiv måte, blant annet som arbeidstakertilskudd i en tjenestepensjonsordning der dette er i henhold til avtale med arbeidsgiver. Det bør være mulig å spare slik at foretakets sparing og tilskuddet fra den ansatte, til sammen er begrenset av de øvre maksimale grensene for innskudd i loven. Akademikerne mener samtidig at kravet om minst to tredelers deltakelse i arbeidstakernes tilskuddsordning til pensjonsordningen bør utgå og at det bør være mulig for arbeidstakerne fritt å kunne reservere seg helt eller delvis mot å betale innskudd, enten permanent eller for en periode. Dessuten bør arbeidstakere som blir ansatt etter at ordningen er etablert også ha reservasjonsrett. Akademikerne foreslår ut fra dette følgende endring i forslag til lov om ny tjenestepensjon (vår overstrekning): 4-17 Tilskudd fra arbeidstakerne (1) Ved avtale mellom foretaket og minst to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen eller fagforeninger som representerer minst to tredeler av medlemmene, kan det fastsettes at medlemmene selv skal innbetale et årlig innskudd til pensjonsordningen. Avtalen skal fastsette om medlemmene skal ha adgang til å reservere seg mot å delta i tilskuddordningen, og i tilfelle vilkårene for reservasjonsretten. Minst to tredeler av medlemmene i pensjonsordningen må bli med i ordningen om årlige innskudd fra arbeidstakerne. Det enkelte medlem må til enhver tid kunne velge om det ønsker å foreta slike innskudd eller ikke, gjerne med en varslingsfrist eller bindingstid på opptil ett år. (2) Avtalen skal fastsette årlig innskudd fra medlemmene som en bestemt prosent av det enkelte medlems lønn inntil 12 G, samt angi hvordan innskudd fra medlemmene

7 skal innbetales. Det årlige innskudd i prosent av lønn kan ikke settes høyere enn halvparten av lovens grenser for årlig innskudd i 4-7 for lønn inntil 12 G. Samlet årlig innskudd for hvert medlem fra medlemmet selv og fra foretaket skal ikke overstige de grenser for årlig innskudd som følger av 4-7. (3) Årets innskudd fra et medlem skal tilføres medlemmets pensjonsbeholdning etter hvert som innskudd blir innbetalt. Det kan avtales at inntil en forholdsmessig del av de premier og kostnader som foretaket skal dekke etter 4-8, skal dekkes av de medlemmer som omfattes av tilskuddordningen. Dette skjer i tilfelle ved fradrag i årlig avkastning av pensjonsbeholdningen. (4) De bestemmelser som etter avtalen skal gjelde for arbeidstakernes tilskuddordning, skal inntas i pensjonsplanen for pensjonsordningen. Arbeidstakere som ansettes etter etablering av tilskuddsordningen, skal være med i ordningen. Likelydende brev sendes Finansminister Siv Jensen og Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson. Med vennlig hilsen Leder Akademikerne