FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax:

Transkript

1 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: Telefax: FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2977* PENSJON - Informasjon om oppsparing i forsikringstiden - FAL For to pensjonsforsikringer tegnet i 79 oppga selskapet på forespørsel i februar 90 at det var opparbeidet garanterte tillegg på polisene med henholdsvis 77 og 70 %. Dette medførte at de to polisene ville gi en årlig pensjon på henholdsvis kr og kr , dersom forsikrede falt fra nå. Etter at ordningen med garanterte tillegg ble gjort om til historisk tildeling av overskudd til den enkelte polise, oppdaget forsikrede at de årlige pensjonsbeløpene var redusert med ca. kr Forsikrede hevder selskapet er bundet av de tilsagn som blir gitt i brevet av februar 90, mens selskapet hevder at man i følge offentlige forskrifter har fulgt riktig beregning, hvilket også forsikrede må være bundet av. TVISTEBELØP: Differansen i beregningsgrunnlaget på ca. kr for to pensjonsforsikringer pr Saken gjelder spørsmålet om Storebrand i brev av har gitt forsikrede bindende tilsagn om at det pr var opparbeidet garanterte tillegg på henholdsvis kr og kr på forsikredes to pensjonsforsikringer i selskapet. De aktuelle pensjonsforsikringene - EPES - ble tegnet i Med avtale om årlig alderspensjon på henholdsvis kr og kr med utbetaling fra I 1985 søkte Storebrand om godkjennelse av plan for garanterte tillegg for perioden til Planen ble godkjent av Forsikringsrådet under forutsetning av at beregning for nødvendige avsetninger viste tilfredsstillende resultat svarte selskapet, etter forespørsel fra forsikrede, at de inngåtte pensjonsavtaler samlet ville gi årlig utbetaling på ca. kr livsvarig, med årlig forhøyelse på 7 % under forutsetning av fremtidig gjennomsnittsrente på 11 % skrev forsikrede til selskapet og opplyste at han hadde fått et fristende tilbud på en annen pensjonsordning med bedre oppsparing. Han redegjorde i brevet for hvordan han selv beregnet ytelsene under de aktuelle pensjonsforsikringer i Storebrand kontra ytelsene under det tilbudet han hadde mottatt fra et annet selskap. Selskapets svar av er grunnlaget for den foreliggende tvist mellom partene og siteres derfor i sin helhet: Vi vil først gjøre Dem oppmerksom på at begge ovennevnte poliser utbetales livsvarig fra 70 år, og at de er garantert utbetalt i 10 år. Det er derfor ikke mulig å beregne hvor stor den samlede utbetaling vil bli, da dette avhenger av hvor lenge De lever. Det er fullt mulig for Dem og endre polisene slik at De utbetales fra Deres 67. års-dag hvis dette er ønskelig. Når det gjelder de beløp som kommer til utbetaling, vil De i tillegg til de utbetalte beløp bli tildelt Deres andel av selskapets overskudd i form av garanterte tillegg. Da disse polisene ikke skal utbetales før kan vi ikke forutsi hva pensjonen vil være på dette tidspunkt, da dette avhenger av vårt overskudd i fremtiden. Polise nr reguleres dessuten hvert år i takt med folketrygdens grunnbeløp. Per har De opparbeidet følgende tillegg på polisene: Polise nr %. Polise nr %.

2 Dette vil si at dersom De hadde falt fra nå, ville den årlige pensjonen som utbetales etterlatte i 10 år være: Polise nr Årlig alderspensjon kr ,- + Garanterte tilegg 77% kr ,- = Samlet årlig pensjon kr ,- Polise nr Årlig alderspensjon kr ,- + Garantert tillegg 70% kr ,- = Samlet til utbetaling kr ,- Begge polisene omfatter også uførepensjon på samme beløp som alderspensjonene. Det vil bli utbetalt en årlig uførepensjon frem til Deres 67. års-dag dersom De ble ufør i dag. Ved uførhet ville pensjonen utgjøre kr ,- de 3 første årene. Blir De erklært varig ufør etter dette, vil de prosenttillegg som er opptjent frem til denne dato bli tillagt de årlige pensjonene.... I oktober 1991 mottok forsikrede en oversikt over sine pensjoner, der de nye pensjonsbeløpene var ca. kr lavere enn det som fremgikk av brevet fra februar Disse beløp er også gjentatt i kontoutskrifter for året Forsikrede tok da kontakt med selskapet og fikk en nærmere beskrivelse - med de samme beløp - i brev av mars Sikrede protesterte på dette i brev av februar 1993 og det har deretter vært en omfattende korrespondanse mellom forsikrede, selskapet og etterhvert forsikredes advokat. Forsikredes advokat tok spørsmålet om bindende tilsagn opp med Kredittilsynet i mars Etter å ha innhentet selskapets syn så svarte Kredittilsynet: Som det fremgår anfører UNI Storebrand Livsforsikring AS at saken reiser to spørsmål. Det første er hvorvidt overskuddsfordelingen til de to aktuelle poliser er skjedd i samsvar med gjeldende regelverk. Det andre spørsmålet er om selskapets brev av 6. februar 1990 gir forsikringstakeren rettigheter utover denne fordeling. Etter Kredittilsynets vurdering er den metode for fordeling og tilbakeføring av overskudd som følge av ny lovgivning, korrekt beskrevet i selskapets brev til advokat... av 21. april 1993 og i selskapets brev til Dem av 22. desember Selskapet har i brev til Kredittilsynet av 30. januar 1995 redegjort ytterligere for fordelingsprinsippene. Hvorvidt et lavt presisjonsnivå i selskapets korrespondanse med kunden gir grunnlag for å kreve oppskrivning etter de oppgitte satser for garanterte tillegg, er et avtalerettslig spørsmål som Kredittilsynet ikke finner grunn til å gå inn på. Saken ble i mars 96 klaget inn til Forsikringsskadenemnda. Tvistepunktet er her presisert til å være: Det rettslige spørsmål i saken er om UNI Storebrand Livsforsikring AS ved brevet av har gitt (forsikrede) et bindende tilsagn om tillegg pr for de to polisene som ikke kan settes ned selv om det senere ved fordeling av oppsamlet overskudd etter forsikringsvirksomhetslovens 8-1 tredje ledd viser seg at polisene ikke tildeles overskuddsmidler som gir grunnlag for så store tilleggsytelser som oppgitt av Storebrand Livsforsikring AS brev av Det vil bli hevdet at ordlyden i brevet... sammenholdt med ordlyden i brev av ga forsikringstakeren grunn til å gå ut fra at de to polisene med endelig virkning var sikret tilføring av - 2 -

3 overskuddsmidler per som innebar at det forelå samlede reserverte fondsmidler tilknyttet polisene slik at oppgitt samlet årlig pensjon i brevet av ikke senere kunne settes ned.... Det vil bli hevdet at forsikringstakeren har betydelig reell interesse av å kjenne til hvorledes overskuddsmidler etterhvert tilføres polisene og i hvilken grad dette gjøres med endelig virkning. Gjennom slike opplysninger får forsikringstakeren grunnlag for å vurdere sitt og sin families forsikrings- og pensjonsbehov og for å kunne ta standpunkt til spørsmål om eventuell ytterligere premieinnbetaling, anvendelse av midler i premiefond, tegning av nye forsikringer, flytting av forsikringen til annet selskap osv. Gjennom opplysninger om den økonomiske utvikling av polisen, får forsikringstakeren også grunnlag for å bedømme avkastning som kontrakten tilføres og omkostningsbelastning. Disse forhold tilsier at forsikringsselskapet bør være rimelig presis ved omtale av tilleggsytelser slik at forsikringstakeren ikke blir forledet til å tro at den økonomiske utvikling for polisen er mer gunstig enn det det er grunnlag for.... Det vises til forsikringsavtaleloven av , som pålegger forsikringsselskapene og holde forsikringstakeren forsvarlig orientert i forsikringstiden om bl.a. forsikringssum og garanterte tillegg. Det vises videre til spesialmotivene til denne bestemmelsen i NOU 1983:56... side 55, hvor det bl.a. uttales følgende: Han har også interesse av å kjenne de garanterte tillegg som til enhver tid er fastsatt for forsikringen. Disse forhold omfattes av ordlyden i paragrafen (som det er viktig for forsikringstakeren å kjenne til), men ikke alle selskaper har i dag EDB-systemer som gjør det mulig å sende ut regelmessig informasjon av denne art. Det bør imidlertid gjøres så snart de tekniske forutsetninger er tilstede. Forsikringsavtaleloven av 1989 trådte i kraft og altså etter mottakelsen av brevet Det må imidlertid legges til grunn at bestemmelsene i 11-3 langt på vei er i overensstemmelse med forsikringsavtalerettslig praksis som var gjeldende rett da loven trådte i kraft. NOU 1983:56 hadde i 1990 vært kjent for forsikringsselskapene i ca. 7 år, og selskapet hadde all grunn til å være nøye med informasjon om garanterte tillegg. Først i brevet av oktober opplyser selskapet at (forsikredes) forsikringer med bindende virkning er tildelt overskuddsmidler som gir langt lavere tilleggytelser enn det som fremgikk av brevet av Den lange tid som går før de første opplysningene trekkes tilbake, må lede til at selskapet ikke kan fri seg fra tilsagnene i brevet av Det er videre vist til lov om forsikringsvirksomhet 113, fjerde ledd og til avtalerett forsåvidt gjelder grensen mellom uforpliktende utsagn og bindende disposisjoner. Selskapet har kommentert klagen og innleder med å sitere det omstridte brev av Selskapet anfører blant annet: Dette brevet bygger på de offenlig fastsatte regler som gjaldt i 1990, og beregningene er i samsvar med Kredittilsynets (forsikringsrådets) godkjente regler for garanterte tillegg til individuelle rente- og pensjonsforsikringer i perioden 1. januar 1986 til 31. desember Godkjenningen er gitt Som en ser inneholder garantiplanen en angivelse av de tillegg forsikringstakeren hadde krav på for forsikringer som blir løpende i den aktuelle garantiperioden. Planen var bindende for selskapet i denne perioden. Dette fremgår også av selskapets brev av , hvor man forklarer hva opparbeidede %-tillegg betyr ved å oppgi konkrete beløp som ville komme til utbetaling dersom forsikrede skulle falle fra på dette tidspunkt... Videre opplyses det at når det gjelder uførepensjon vil denne bli kr ,- de tre første år, dersom de blir ufør i dag. For uførepensjon gis ingen opparbeidede %-tillegg før etter 3 års uførhet, noe (forsikrede) også har erfart ved utbetaling av uførepensjon for tiden

4 Som det fremgår i samme brevet, understrekes det videre at vi ikke kan forutsi hva pensjonen ville være på tidspunktet for utbetaling av alderspensjonen.... For ordens skyld minner vi om at forsikringstakerne etter dagjeldende regler ikke hadde noen rett til forsikringens oppsparte tillegg før forsikringen begynte å løpe. Livsforsikringsselskapene ble deretter ved forskrift til Forsikringsvirksomhetsloven pålagt å fordele alt historisk overskudd på de enkelte kontrakter. Forskriften kom midt i UNI Storebrand foretok fordelingen i Den nye metoden for tildeling av overskudd var fundamentalt forskjellig fra den gamle. I stede for å ha pengene i et samlet fond og foreta tildelinger av de opparbeidede tilleggene etter Kredittilsynets godkjente garanterte planer etterhvert som forsikringen gikk over til løpende utbetalinger måtte selskapene nå fordele de opparbeidede tilleggene (Det historiske overskuddet) med endelig virkning på den enkelte kontrakt. Fordelingen ble oppfylt i sin helhet, ved at gjeldende garantisatser ble fulgt uavkortet ved fordelingen i forhold til de premier den enkelte kunde hadde innbetalt. Det gjøres i den forbindelse oppmeksom på det helt selvfølgelige at det ikke opparbeides tillegg på ikke betalte premier. (Forsikredes) forsikringer er tildelt sin andel av de opparbeidede tilleggene i samsvar med de nye reglene..., på lik linje med alle andre forsikringstakere. De opplyste garantisatsene ble benyttet fullt ut og hadde forsikringen vært fullt betalt, ville beløpene blitt de samme som de opplyste tall for etterlattegarantien. Denne tildelingen er endelig.... Det er fortsatt selskapets syn at ordlyden i vårt brev av gir klar og forpliktende informasjon om etterlatteytelsen dersom forsikrede faller fra på dette tidspunkt, om uføreytelsen dersom forsikrede blir ufør på dette tidspunkt, men ikke gir noen forpliktende tilsagn om ytelsene for alderpensjonen. I ettertid kan en beklage at selskapets ordbruk kan gi grunnlag for misforståelser. Vi vil imidlertid bemerke at ordbruken er i samsvar det regelverk som da gjaldt... Det var ikke mulig for selskapets saksbehandlere på dette tidspunkt å forutsi at prinsippene for tildeling av overskudd skulle bli vesentlig endret. Ordbruken kan ikke i ettertid tillegges ny betydning som skulle medføre bindende tilsagn om ytelser på alderspensjon som skal starte frem i tid, senere enn de tidsintervall de garanterte tilleggene gjelder for, og følgelig i strid med det offentlige ufravikelige regelverk.... Spørsmålet til Forsikringsskadenemnda er om selskapet ved sitt brev av har forpliktet seg til å tilføre de to pensjonsforsikringene fondsmidler slik at pensjonsbeløpene pr er i samsvar med det som opplyses i nevnte brev. Tidligere uttalelser vedr. oppsparing/gjenkjøpsverdi: Forøvrig er FAL 11-3 behandlet i ut Forsikringsskadenemnda legger til grunn at de opplysninger selskapet ga i februar 1990 på forespørsel fra forsikrede om de årlige alderspensjoner med garanterte tillegg, og om uførepensjon, var korrekte i henhold til den godkjente plan for årene som dengang gjaldt for forsikringstilfelle som ville inntreffe i denne periode. Videre legger nemnda til grunn at selskapets beskrivelse i brev av 21. april 1993 til forsikrede om konsekvensene av den nye ordning for fordeling og tilbakeføring av overskudd som følge av ny lovgivning, var riktig, jfr. Kredittilsynets uttalelse. Den formulering selskapet brukte i brevet til forsikrede dersom De hadde falt fra nå - dersom De ble ufør i dag, er knyttet til situasjoner pr. 1. januar 1990, og således ikke uriktige. Nemnda antar på denne bakgrunn at forsikrede ikke har fått et tilsagn som kan danne grunnlag for et kontraktsrettslig krav på å beholde de garanterte tillegg ut over den periode garantien gjelder. Nemnda har forståelse for at forsikrede er blitt skuffet i sine forventninger med hensyn til verdiutviklingen på polisene. Det hadde, ut fra bakgrunnen for hans forespørsel, vært ønskelig med en mer utførlig informasjon fra selskapets side. Dersom forsikrede kan sannsynliggjøre et tap ved ikke å ha satset på mer fordelaktige forsikringsformer, og dette skyldes mangelfull informasjon, vil det prinsipielt kunne danne grunnlag for et - 4 -

5 erstatningskrav. Dette er spørsmål nemnda ikke har grunnlag for å gå nærmere inn i. Slik forsikrede har reist kravet, er nemndas konklusjon at selskapet gis medhold. Ved behandlingen deltok formannen (Hellesylt), Jacobsen, Knudsen, Skofteland og Eek