FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE GJENSIDIGE NOR YRKESSKADE Hofteskade etter mislykket løft belastningsskade plutselig ytre begivenhet YFL 11. Forsikrede (f. 1945) ble skadet idet han deltok i et mislykket forsøk på å løfte et bord (ca 420 kg) opp på en palle. Forsikrede var ukjent med tyngden på bordet før løftet. Det var fire personer som tok tak i bordet og løftet dette opp. Uten at bordet ble sluppet ned på gulvet, gjorde man en felles anstrengelse/bevegelse for å flytte bordet over på pallen. Under bevegelsen fikk forsikrede et rykk i kroppen og mistet balansen med påfølgende store smerter i venstre hofte. Det var usikkert om uhellet skyldtes at løftet ikke ble synkronisert eller at noen mistet taket i bordet. Skaden ble godkjent som arbeidsulykke av Trygderetten Gjensidige NOR avslo erstatningskrav og anførte at skaden var en belastningsskade, og ikke en arbeidsulykke. Tvist om skaden ble forårsaket av en plutselig ytre begivenhet, jfr. YFL 11. Forsikringsskadenemndas flertall, formannen, Lange og Thommesen bemerker: Sakens hovedspørsmål er om forsikrede ble utsatt for en ulykkeshendelse (arbeidsulykke) i forbindelse med løft av bordet, jfr. YFL 11. Dernest er det eventuelt spørsmål om årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og hofteskaden. Nemnda har i flere tidligere saker tatt det standpunkt at rene løfteskader, dvs. skader som er inntruffet utelukkende som følge av tyngden på løftet, uten at det har skjedd noe uventet som kan utgjøre et ulykkesmoment, ikke er yrkesskader etter YFL 11. I denne saken forklarer forsikrede at han fikk et rykk i kroppen og mistet balansen, og at skaden inntraff som følge av dette. Det er videre opplyst at flytting av utstyr ikke var en del av forsikredes vanlige arbeid. Hofteskaden er godkjent som yrkesskade av Trygderetten etter FTL 13-3 annet ledd med utgangspunkt i forsikredes forklaring om den aktuelle hendelsen. Trygderetten har altså lagt til grunn at det fant sted en arbeidsulykke, og at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og skaden. Flertallet finner det vanskelig å bedømme saken annerledes enn Trygderetten har gjort. Det har i saker om yrkesskader generelt en egenverdi at forsikringsspørsmålet avgjøres i samsvar med trygdens vedtak i samme sak. Når saken har vært behandlet i Trygderetten, som har godkjent skaden som yrkesskade, bør Forsikringsskadenemnda ha klare holdepunkter for at Trygderettens kjennelse bygger på feil i bevisbedømmelse eller rettsanvendelse for å komme til et annet resultat. Slike holdepunkter foreligger ikke i denne saken. Mindretallet, Nygård og Johansen: Mindretallet er av den oppfatning at forsikrede ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at han vært utsatt for en arbeidsulykke. Riktignok var bordet tungt, men løftet kunne planlegges og gjennomføres på tiltenkt måte. Forsikrede måtte dessuten være kjent med tyngden av bordet før han sammen med kollegaene forsøkte å plassere denne på pallen og dermed utførte en forkjært bevegelse. Om løftet var noe "usynkronisert" kan ikke være avgjørende. Forholdet kan være annerledes hvis noen glapp taket i bordet slik at dette Side 1 av 6

2 medførte at forsikrede mistet balansen. Mindretallet finner et slikt hendelsesforløp ikke tilstrekkelig sannsynliggjort. Først i forbindelse med advokatens klage til trygderetten fremføres at forsikrede under løftet fikk et "rykk i kroppen som medførte at han mistet balansen." Heller ikke de medisinske funn påvist etter hendelsen indikerer noe ulykkesartet, men snarere belastninger over tid (senebetennelse). At Trygderetten godkjente hendelsen som arbeidsulykke, kan etter mindretallets syn ikke tillegges stor vekt i denne saken når den ubetinget har lagt til grunn forsikrede forklaring av hendelsesforløpet. Konklusjon: Forsikrede gis medhold. Uttalelsen er ikke enstemmig. Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Johansen, Nygård, Lange og Thommesen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak IR av Saken gjelder Gjensidiges anvendelse av YFL 11. Forsikrede (f. 1945) ble skadet idet han deltok i et mislykket forsøk på å løfte et bord (ca 420 kg) opp på en palle. Skaden ble meldt som yrkesskade til trygdekontoret og av skademelding fremgikk at forsikrede ble skadet i hoften under løfting i forbindelse med flytting av maskiner. Av legeerklæring innsendt folketrygden fremgikk: 2.5 Sykehistorie med symptomer og behandling Ansatt i, mange meget tunge løft ved bæring av tunge skilt. Pådratt seg tendinitt begge hofter av all ekstrem bæring på jobb. Smerter i begge hofter ned i lår. Store plager fra vår 2001 og først noe bedre vår Typisk yrkesskade, overbelastet ved gjentatt tungt arbeid av samme karakter. Varig nedsatt arbeidsevne. Av legeerklæring datert fremgikk: (Forsikrede) ansatt ved som ber om legeattest fra meg til bruk ved klage på avslått godkjenning av skade som yrkesskade. (Forsikrede) har arbeidet ved og har i denne jobben mange tunge løft ved bæring av skilt. (Forsikrede) pådro seg i nov senebetennelse i venstre lårbeinsmuskelfester for muskler til lår og sete. Disse musklene belastes ved gange og belastning øker dersom en bærer tungt. (Forsikrede) forteller at han pådro seg skaden i v lårben/hofte ved et ekstra tungt løft Han husker episoden da det spesielle løftet utløste smerter i v hofte. Skaden ble i første omgang avslått som yrkesskade av trygdemyndighetene idet meldefristen var oversittet, men Trygderetten omgjorde trygdens vedtak i kjennelse Det siteres fra rettens merknader: RETTENS BEMERKNINGER: Spørsmålet er om skaden (forsikrede) pådro seg i november 2000 skal godkjennes som yrkesskade, samt hvorvidt denne er meldt til trygdeetaten innen meldefristen på ett år, jf. folketrygdloven 13-3 og Retten er kommet til et annet resultat enn fylkestrygdekontoret og vil bemerke: Retten legger den ankende parts beskrivelse av hendelsesforløpet i forbindelse med flyttingen av et bord på 420 kg i nov til grunn. På bakgrunn av denne finner retten at det foreligger en arbeidsulykke som må godkjennes som yrkesskade i henhold til folketrygdloven 13-3 annet ledd. I denne forbindelse bemerkes at (forsikrede) ifølge utskrift av journal ble kortvarig sykemeldt fra Side 2 av 6

3 for tendinittplager like etter arbeidsulykken. Retten legger videre til grunn at det er årsakssammenheng mellom arbeidsulykken og den tendinitt (forsikrede) fikk påvist i etterkant. Det vises i denne sammenheng til uttalelse fra spesialist i ortopedi... av 16. januar 2003, der det uttales at dette må anses som en yrkesskade. Hvor stort skadeomfang og hvor langvarig skaden er, er imidlertid et spørsmål som må vurderes av fylkestrygdekontoret. Av fremlagte legejournaler fremgikk at forsikrede var sykmeldt grunnet tendinitt i begge lår etter sykkeltrening. Av journal datert fremgikk videre at forsikrede hadde yrkesutløst senebetennelse. Gjensidige avslo krav om yrkesskadeerstatning og anførte at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort at hans plager skyldtes en arbeidsulykke. Selskapet opprettholdt sitt standpunkt også etter at Trygderetten hadde godkjent skaden som en arbeidsulykke. Begge parter påberopte tidligere nemndpraksis som støtte for sitt syn. Forsikrede anførte at det forelå en arbeidsulykke etter YFL 11. Det siteres fra klagen: Forholdet til yrkesskade yrkesskadeforsikringsloven 11. Spørsmålet som forelegges nemnda er om det foreligger en yrkesskade som gir (forsikrede) rett på forsikringsoppgjør. Det er i forhold til herværende sak samme vurderingstema mellom folketrygdloven 13-3 og yrkesskadeforsikringsloven 11. Det må etter begge bestemmelser foreligge en arbeidsulykke. Trygderetten har i sin avgjørelse lagt til grunn at det foreligger en arbeidsulykke, mens Gjensidige NOR mener det ikke foreligger. Hendelsesforløpet som danner grunnlaget for kravet er beskrevet i anken til Trygderetten og er som følger: "(Forsikrede) arbeidet på lageret hos. Den aktuelle dagen er oppgitt til 28. november 2000, men det kan være noen dager før eller etter. (Forsikrede) ble bedt om å komme inn i produksjonsavdelingen for å flytte et plotterbord. Dette var en annen avdeling enn den han arbeidet på. (Forsikrede) hadde, ut fra det han opplyser, før denne tid ikke hatt noen form for skader eller andre kroppslige plager. Bordet som skulle flyttes er antatt å veie ca. 420 kg. (Forsikrede) hadde ikke tidligere flyttet dette eller tilsvarende bord. Han var ikke kjent med tyngden før han skulle løfte. De var 4 stykker som skulle sette bordet opp på en pall. Bordet er som nevnt svært tungt, og det er over 100 kg som må løftes av hver mann. De klarte ikke å få bordet helt opp på pallen. Uten at bordet ble sluppet ned på gulvet ble de enige om å telle til tre, og dermed foreta en felles kraftanstrengelse for å få bordet det siste stykke opp på pallen. (Forsikrede) opplyser at han ikke er sikker på om løftet ikke ble synkronisert, eller om de på andre siden mistet taket, men han fikk, da han selv tok i, et rykk i kroppen som medførte at han mistet balansen og fikk store smerter i venstre hofte. Bordet falt ned igjen på gulvet. Etter dette hadde (forsikrede) smerter i venstre hofte og klarte ikke fullt ut å arbeide på lageret som tidligere, idet han fikk smerter i venstre hofte ved løft. Arbeidsgiver ga (forsikrede) avlastning i denne tiden på grunn av smertene i hoften, men det var fortsatt en del bæring på lageret som han måtte utføre. På grunn av smertene i venstre hofte kompenserte han delvis ved å legge mer belastning på høgre ben, men etter en tid fikk han også smerter i høgre hofte. Han tok ut ferie før påske for å se om dette ville bedre situasjonen, noe det ikke gjorde." Det vises til bekreftelse fra arbeidsgiver på hendelsesforløpet. T.A. som har medundertegnet var en av de 4 som var med å løfte bordet. Gjensidige NOR har ikke bestridt hendelsesforløpet, men mener øyensynlig at det ikke foreligger en ulykke. Det er i avslaget av 21. januar 2003, foretatt en henvisning til nemndas avgjørelse i FSN Fra denne side mener man at denne avgjørelse ikke er sammenlignbar, og Gjensidige tar feil når det hevdes at skaden til (forsikrede) skjedde ved andre forsøk. Bordet var løftet opp og de skulle foreta et oppløft på en pall. Bordet var ikke satt ned i mellomtiden. Det er også feil at det ikke foreligger ytre begivenheter som medfører skaden. Den ytre begivenhet er bordets tyngde og bevegelse. Undertegnede har i sammenheng med klagen gjennomgått et stort antall av Forsikringsklagenemndas uttalelser. Min forståelse av uttalelsene er at man ikke aksepterer løft som yrkesskade der det kun er tyngden som forårsaker skaden, men det forutsetter at man var kjent med tyngden. Er tyngden stor kan dette i seg selv medføre at det blir betegnet som en ulykke dersom det oppstår skade. Side 3 av 6

4 Det kan her vises til uttalelse (4530) der advokat skulle flytte 3 konferansebord fra et møterom til gangen. Han fikk vondt i ryggen etter at arbeidet var ferdig og var allerede etter første løft klar over tyngden. Tilsvarende i uttalelse FSN-4187 der skaden oppsto etter at forsikrede for andre gang, etter 10 minutters pause, skulle løfte en vaskemaskin sammen med en annen. Tyngden var da kjent, og det forelå ikke noen ulykkesmomenter under løftet. Tyngden kan heller ikke ha vært svært stor ut fra at en tung vaskemaskin veier ca 80 kg. Når denne tyngden fordeles på 2 blir den forholdsvis ordinær. l foreliggende sak skjedde skaden i første løftet, mens de 4 arbeiderne fortsatt holdt bordet. l avgjørelse FSN ble det godkjent som yrkesskade at en stuer i SAS fikk strekkskade i ryggen etter å ha løftet en koffert som var kg. Dette var uvant idet høyeste tillatte vekt var 20 kg, og dermed var det tilstrekkelig ulykkesmoment. Det var dermed tilstrekkelig at tyngden var overraskende. l foreliggende sak var (forsikrede) hentet inn til en annen avdeling for å løfte et bord han ikke tidligere hadde løftet. Det var ikke del av hans arbeidsoppgaver å flytte denne type bord. Når det gjelder tyngde har nemnda i uttalelse FSN uttalt at "dersom løftet lå i grensen av hva to personer kunne makte, kan det trekke i retning av at forholdet anses som en arbeidsulykke. l foreliggende sak er det et bord på ca 420 kg. Et sentralt poeng er at det var 4 stykker som løftet. Selv med jevn fordeling av tyngden må hver løfte over 100 kg, men den til dels svært stor tynge, kan overføres mellom disse med den følge at enkelte får en større eller mindre del av tyngden. Dette kan forandre seg gjennom hele løftet i motsetning til der kun en løfter. Dersom en eller to mister taket overføres tyngden disse bar brått over på de andre. Tyngden blir i en slik situasjon ekstrem i forhold til ordinær menneskelig yteevne, og den kommer brått. Det blir i tillegg, ved at de skal flytte bordet fra gulvet og opp på en pall, bevegelse i det tunge bordet. Med en sådan stor tyngde skal det ytterst lite til før det skjer en ulykke, som i foreliggende sak. l saker der det har skjedd noe uventet under løftet er dette, etter det jeg kan se, uten unntak blitt ansett som en arbeidsulykke. Det vises her til uttalelse FSN , der hjelpepleier får skade i ryggen etter å ha leid en senil pasient som brått satte seg ned, med den følge at hun skadet seg i korsryggen. Tilsvarende i avgjørelse FSN-3814 der hjelpepleier pådro seg skade idet hun skulle hjelpe en pasient som var i ferd med å falle. Som det fremkommer av redegjørelse både fra (forsikrede) og arbeidsgiver skjer det noe uventet under løftet ved at to personer enten mister taket i bordet, eller det skjer en synkroniseringsfeil under løftet. Dette skjer i forbindelse med at bordet skal flyttes opp på pallen, noe som medfører at det er bevegelse i bordet som dermed minst to av arbeiderne ikke medvirker til. (Forsikrede) mister i denne situasjonen balansen og får en "smell" i hoften. Dette må forholdsvis klart karakteriseres som en ulykke. Forholdet mellom Trygderettens avgjørelser og Forsikringsskadenemndas avgjørelser Det forhold at Trygderetten har fastsatt skaden som yrkesskade tillegges vesentlig vekt av nemnda i deres uttalelser. Det virker, etter mitt skjønn, som dette er forsterket de senere år. l uttalelse FSN-4714 uttaler nemnda at "Nemnda har i flere tidligere saker uttalt at det har en egenverdi at avgjørelsen av forsikringsspørsmålet stemmer med trygdens avgjørelse i samme sak, når ikke avgjørende grunner taler mot" (min understrekning). Det må vektlegges at det i foreliggende sak er Trygderetten som har truffet vedtaket og ikke kun de lavere instanser i trygdevesenet. Det er i et slikt tilfelle, etter mitt skjønn, større grunn til å følge trygdens avgjørelse. Trygderetten synes heller ikke å være i tvil om avgjørelsen, idet dette ikke uttales og det foretas ingen nærmere drøftelse utover å fastslå at det foreligger en arbeidsulykke. For øvrig anførte forsikrede at selskapet misforsto faktum, idet man tilsynelatende la til grunn at skaden skjedde i andre løfteforsøk. Rett hendelsesforløp var at bordet ble løftet i en og samme operasjon og at skaden skjedde idet man forsøkte å forflytte bordet sidelengs over på pallen. Gjensidige fastholdt sitt standpunkt om at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort en arbeidsulykke. Det siteres fra selskapets redegjørelse til FSN: Det følger av hendelsesforløpet at (forsikrede) fikk smerter da "han selv tok i" bordet. Altså var det selve løftet som medførte smertene. Vi anser dette å være en typisk løfteskade uten noe ulykkesmoment. (Forsikredes advokat) mener at den ytre begivenheten er bordets tyngde og bevegelse. Vi hevder at (forsikrede) var klar over bordets tyngde. Allerede ved første løfteforsøk merket han at løftet innebar en stor fysisk anstrengelse. Beslutningen om å ta et felles krafttak for å få løftet over bordet på pallen Side 4 av 6

5 bekrefter at de involverte var klar over at vekten tilsa behov for en kraftinnsats. Det var under det siste løftet at det oppstod smerter i (forsikredes) hofte. Vi viser her til FSN 3727 hvor flertallet kom frem til at forsikrede allerede før løftet var klar over tyngden på det som skulle løftes og på grunn av dette kunne ikke skaden godkjennes som yrkesskade. I likhet med dette visste også (forsikrede), på bakgrunn i førstegangsløftet, at bordet var tungt og må derfor kunne sies å ha akseptert den ekstra fysiske belastningen løftet medførte. Tyngden kom således neppe som noen overraskelse på han. Det at de alle valgte å telle til tre før neste løfteaktivitet taler for en kollektiv forståelse av bordets vekt. (Forsikredes advokat) argumentere med at bordet ikke ble satt ned mellom første og andre løft og at siste løft kun var et oppløft. Vi kan ikke se at dette har noen betydning da poenget her er kunnskapen om bordets tyngde. De uttalelsene fra forsikringsklagenemnda som (forsikredes advokat) trekker frem i sitt klagebrev mener vi bekrefter vårt syn. I FSN 4187 ble ikke ulykkesvilkårene ansett oppfylt da det måtte legges til grunn at forsikrede "allerede ved andre gangs løft var forberedt på tyngden som skulle løftes". Selv om det i denne saken gikk noen minutter mellom løftene, er hovedpoenget skadelidtes kunnskap om tyngden. I FSN 4533 forelå det et overraskelsesmoment som foranlediget skaden. Forsikrede hadde her ingen formening om koffertens tyngde, og kunne derfor ikke forberede seg på løftets tyngde. I vår sak foreligger det ingen slike momenter. I de avgjørelser hvor løft godkjennes som yrkesskader dreier deg seg oftest om løft av mennesker. Slike løft stiller seg, i kraft av objektets egenskap, annerledes enn løft av gjenstander og kan derfor ikke sammenlignes. Hvorvidt løftet var usynkronisert kan ikke vektlegges, all den tid det utfra ulikheter i fysikk og løfteteknikk umulig kan forventes at løft av svært tunge gjenstander i full grad fordeles jevnt mellom de involverte parter. Dersom en eller flere av partene hadde mistet taket under løftet, ville (forsikrede) utvilsomt ha merket dette på en klar og konkret måte. Bordet var svært tungt og ville medført en kraftig og opplagt opplevelse som neppe ville gått upåaktet hen. Dr. sier i sitt brev til... trygdekontor at senebetennelser i hofte er en "typisk belastningsskade som sees der belastninger på hofter er store over tid". I dette tilfelle nevnes det ikke noe om hofteplagene før "yrkesutløst senebetennelse i v.hoftes..." selve skadehendelsen blir ikke nærmere beskrevet før den hvor det kommer frem at det er skjedd et "belastningsutløst løft på jobb". Det faktum at det går såpass lang tid mellom skadehendelsen til skadelidte forteller om dette som mulig årsak, taler mot at det her har skjedd en konkret ytre hendelse og at det heller er snakk om en belastningslidelse. Se her dr. uttalelse i ovennevnte brev "(forsikredes) arbeide ved er ekstremt belastende akkurat på hofter pga bæring av tunge skilt med mer". (Forsikrede) fikk medhold i trygderetten som godkjente skaden som yrkesskade. Vi valgte likevel i brev av å opprettholde vårt avslag da trygderetten ikke går inn på noen drøftelse av ulykkesbegrepet, men konsentrere seg om problematikken rundt årsakssammenhengen noe som jo ikke er noe tema i denne saken. På grunnlag at dette kan vi ikke se at trygderettens avgjørelse endrer grunnlaget for vårt avslag. På bakgrunn av ovennevnte er det vår konklusjon at (forsikrede) ikke ble utsatt for en plutselig ytre begivenhet, men at det her er snakk om en ren løfteskade. Vi mener videre at (forsikrede) allerede ved første løft opparbeidet seg tilstrekkelig kunnskap om bordets tyngde, og var således klar over vekten ved neste oppløft. På grunn av dette måtte det en fysisk kraftanstrengelse til for å klare å gjennomføre løftet, noe som igjen bekrefter at de involverte var fullt klar over tyngden. At løftet kunne ha vært usynkronisert kan ikke vektlegges da fysikk og løfteteknikk gjør det umulig å forvente at løft med mer en involvert skjer helt jevnt. At noen kunne ha mistet taket slik at skadelidte derfor fikk et rykk kan heller ikke vektlegges da usikkerheten rundt hvorvidt dette skjedde taler mot at det faktisk inntraff, all den tid skadelidte klart ville merket det dersom motparten(e) glippet et bord på 420 kilo. Vi stadfester med dette vårt avslag. Mht. spørsmålet om det forelå flere løfteforsøk, bemerket selskapet: Selv om bordet var i en viss høyde under det andre løfteforsøket er det på det rene at det ble foretatt en ytterligere kraftanstrengelse for å få bordet over på pallen. Å ikke definerer dette som et eget løft kan ikke aksepteres all den tid bevegelsen forutsatte en separat kraftanstrengelse hvor (forsikrede) fikk tid til å samle krefter før løfteforsøket. Både første- og andregangsløftet forutsatte en egendefinert og felles kraftbruk. Dette kommer klart frem av saken i det partene måtte "telle til tre, og dermed foreta en felles kraftanstrengelse for å få bordet det siste stykket opp på pallen"... På bakgrunn av dette finner vi det rimelig og logisk å definere andre løfteforsøk som et eget selvstendig løft da en annen definisjon Side 5 av 6

6 vanskelig kan la seg forene med nevnte forklaring av hendelsesforløpet. Et felles formål, å få bordet over på pallen, endrer ikke det faktum at operasjonen ble foretatt i flere etapper. Subsidiært anførte selskapet at det ikke forelå årsakssammenheng mellom forsikredes plager og hendelsen i nov. 2000, samt at dette spørsmål eventuelt måtte utredes nærmere. Nemnda bes etter dette å ta stilling til om det foreligger en arbeidsulykke i henhold til YFL 11. Tidligere uttalelser: Løft - ekstraordinært i forhold til arbeid: Overraskelsesmoment: Yrkesskade jfr. FTL 11-4, nr. 1: Unntak for belastningsskade: Bundet av trygdevedtak iflg HTA: Side 6 av 6