Forsikringsklagenemnda Person

Transkript

1 Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN Gjensidige Forsikring Bilansvar Sovende passasjer utsatt for kraftig oppbremsing - skadeevne ved 0,9 g årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1970, lærer) var utsatt for en trafikkhendelse på en strekning med svingete vei og fartsgrense på 80 km/t. Forsikrede satt fastspent i baksetet på bilen og hun sov med hodet hengende på brystet, da bilen måtte foreta en bråbremsing for å unngå å kollidere med motgående bil. Det var ikke nakkestøtte der hun satt, noe som medførte at hodet ble slengt bakover. Hun oppsøkte lege dagen etter hendelsen da hun var helt stiv og hadde vondt i nakken og ned mot skulderbuen. Det ble innhentet to spesialisterklæringer som begge konkluderte med delvis årsakssammenheng mellom hendelsen og nakkeplagene. Selskapet innhentet rapport fra Rekon om hvilke krefter som hadde virket, hvor Rekon konkluderte med at bilens retardasjon som følge av oppbremsing maksimalt kunne være på 0,9 g ved optimalt føre, 0,5 g ved våt veibane og enda lavere ved snø/is. Selskapet avslo kravet med den begrunnelse at hendelsen ikke hadde skadeevne og at det ellers ikke var dokumentert årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens nakkeplager. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Saken er forelagt nemnda med spørsmål om årsakssammenheng mellom oppbremsingen og skadelidtes nakkeplager som eneste tema. To spesialisterklæringer konkluderer med delvis årsakssammenheng, og anslår skadebetinget varig medisinsk invaliditet til hhv. 8 og 7 %. Dette er for lite til å kvalifisere for ménerstatning. Hvorvidt nakkeplager som følge av oppbremsingen har ført til inntektstap eller annet økonomisk tap, er ikke et selvstendig tema i klagesaken. Nemnda finner det lite meningsfylt å avgi en separat og begrenset uttalelse om årsakssammenheng mellom hendelsen og nakkeplagene, når også andre faktorer vil kunne ha betydning for spørsmålet om erstatning for økonomisk tap. Det fremgår av opplysningene i saken at skadelidte også har andre plager enn nakkeplagene. Disse andre plagene, som først og fremst består i hodeverk, er ikke antatt knyttet til oppbremsingen. Selv om man skulle mene at det er en form for årsakssammenheng mellom oppbremsingen og nakkeplagene, er det mulig at det likevel ikke er relevant rettslig årsakssammenheng mellom oppbremsingen og et eventuelt økonomisk tap. I forhold til økonomisk tap kan bl.a. adekvans og forholdet mellom flere årsaksfaktorer nakkeplager og andre plager - være relevante temaer. Nemnda er lys av dette kommet til at det ikke vil være forsvarlig å forsøke å konkludere om det begrensede spørsmålet som er forelagt nemnda. KONKLUSJON: Nemnda kan ikke ta standpunkt i saken. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Monica de Jonge, Leif Raanes, Jon-Andreas Lange og Terje Sørensen. Side 1 av 5

2 Sekretariatets redegjørelse i FKK sak HH av Saken gjelder Gjensidiges vurdering av kravene til årsakssammenheng og spørsmålet om det i sakens tilfelle er årsakssammenheng mellom dagens plager og trafikkhendelsen. Forsikrede (f. 1970, lærer) var utsatt for en trafikkhendelse på en strekning med svingete vei og fartsgrense på 80 km/t. Forsikrede satt fastspent i baksetet på bilen og hun sov med hodet hengende på brystet, da bilen måtte foreta en bråbremsing for å unngå å kollidere med motgående bil. Det var ikke nakkestøtte der hun satt noe som medførte at hodet ble slengt bakover. Hun oppsøkte lege dagen etter hendelsen da hun var helt stiv og hadde vondt i nakken og ned mot skulderbuen. Hun hadde mye smerter i nakken i de to første månedene etter hendelsen, mottok fysioterapi og ble etter dette litt bedre. Plagene minket, men forsikrede fikk stadig hodeverk særlig ved anstrengelser, og har hatt nakkeplager etter hendelsen. Hun meldte kravet til selskapet som avslo under henvisning til at den kraftige oppbremsingen ikke hadde tilstrekkelige krefter til å gi varige plager. Selskapet viste til at det ikke ble tilsvarende bråstopp ved oppbremsing, som ved sammenstøt. Forsikrede tok kontakt med advokat som innhentet spesialisterklæring av fra dr. F, spes. i nevrologi. Den konkluderte med delvis årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens nakkeplager og en varig skadebetinget medisinsk invaliditet på 8 %. Fra spesialisterklæringen hitsettes: Vurdering av årsaksforhold Personen som ble utsatt for ulykken. (Forsikrede) var 33 år da skadehendelsen inntraff. Hun hadde hatt en lang periode i der hun etter en akutt halsbetennelse fikk langvarige plager med stemmen. Hun var helt eller delvis sykmeldt om lag et halvt år. Hun har ellers vært en del sykmeldt i forbindelse med svangerskap. Hun har hatt noe plager med stramme nakkemuskler og hodepine, sannsynligvis spenningshodepine. Hun er lærer med spesialutdanning og hadde før svangerskapene 80 % jobb. Etter tvillingfødsel i 2002 hadde hun permisjon frem til aktuelle hendelse. Ulykkens skadeevne. Hun var i en meget uheldig situasjon da bilen hun satt i bråbremset. Hun var sovnet, sittende midt i baksetet med hodet hengende fremover, da bilen bråbremset. Det var ikke nakkestøtte der hun satt. Hun hadde bilbelte over hoftene og magen. Hodet ble først slengt fremover, deretter slengt bakover, og ble stoppet av hattehyllen i bilen, i maksimalt bakoverbøyd stilling. Dette kan ha påført henne bløtvevskader i nakken. Den akutte skade. Hun fikk umiddelbart plager som tyder på at hun hadde pådradd seg bløtvevskader i nakken. Utviklingen fra skadedato til i dag. Plagene avtok langsomt under fysioterapi, men har i lettere grad vedvart til dags dato. Hun hadde stor belastning med tvillinger som var knapt 2 år gamle da ulykken inntraff. Vel et halvt år etter ulykken kom det til familiebrudd, og hun har etter det hatt omsorgen for 3 barn. På dette tidspunkt begynte hun å få turer med hodepine som varte opp til en uke. Det er naturlig å oppfatte denne hodepinen som en stresshodepine av samme sort som hun også har hatt før ulykken. Denne hodeverken har i senere tid vært hovedproblemet. Nåværende plager. Side 2 av 5

3 Hun har i dag hodepine, nakkesmerter og nakkestivhet som opptrer ved anstrengelse eller stress. Dette er forenlig med følgetilstand etter bløtvevskader i nakken, men nakkesmertene kan også være sekundære til stresshodepine (tensjonshodepine). Hodepinen hemmer henne i noen aktiviteter. Hun har, i tillegg til hodepinen beskrevet i forrige avsnitt, turer på opp til en uke med kraftig hodepine som setter henne ut av spill. Hodepinen har visse likhetstrekk med migrene, men likner noe mer på tensjonshodepine. Konklusjon med hensyn til årsaksforhold Det er vanskelig å skille mellom plager som kan være forårsaket av ulykken og plager som har andre årsaker. Hun opplevde brudd med samboeren et halvt år etter ulykken, og hun har hatt meget stor belastning med omsorg for barna. Hun hadde vært plaget med tensjonshodepine før ulykken. Hun fikk akutte plager i forbindelse med den aktuelle skadehendelsen. Disse plagene har avtatt gradvis, og er nå bare til stede i moderat grad, og helst etter visse aktiviteter. Slike plager har hun etter beskrivelsen ikke hatt tidligere i nevneverdig grad. Hennes nakkeplager har vært sammenhengende til stede i avtagende grad siden ulykken. Det antas med overvekt av sannsynlighet at de plagene er forårsaket av ulykken. Plagene med turevis tensjonshodepine har hun også hatt tilsvarende før skadehendelsen. En tensjonshodepine som kommer i perioder, er hovedplagen i dag. Disse plagene antas å ha sammenheng med stor belastning. De antas med overvekt av sannsynlighet ikke å være forårsaket av ulykken. Advokaten ba legen utdype det forhold om hendelsens kunne ha skadeevne: 1. Jeg hadde satt stor pris på din vurdering av om nødbremsingen hadde tilstrekkelige krefter. Spørsmålet er vel da om det kunne forventes at (forsikrede) hadde opplevd de aktuelle smerter og symptomer mv i etterkant av nødbremsingen, dersom kreftene ikke var tilstrekkelige. Det kan også spørres om (forsikrede) kan ha vært mer sårbar for et slikt traume enn normalt, pga hennes tidligere plager - jeg tenker da på episoden i mars 2001 da hennes sønn kastet en lysestake i hodet på henne. 2. Mitt spørsmål er om du kan vurdere om det er sannsynlig at (forsikrede) ville kunnet øke stillingsprosenten sin til 80 % eller 100 % eller en annen prosent høyere enn 50 %, uten skaden (men altså med tensjonshodepinen), samt på hvilket tidspunkt det er sannsynlig at hun eventuelt kunne ha. økt stillingsprosenten sin. Vedr, spørsmål 1: Ulykkens skadeevne er i dette tilfellet ytterst vanskelig å vurdere. Med grunnlag i de opplysningene som foreligger med hensyn til hennes sovende tilstand med hodet hengende foran seg mot brystet og sikkerhetsbelte over hoftene, finner jeg at vi ikke kan utelukke at ulykken hadde skadeevne. Jeg tror ikke hun var spesielt sårbar på grunn av tidligere plager og et mindre hodetraume. Vedr, spørsmål 2: Dette er et hypotetisk spørsmål. Arbeidsevnen er avhengig av en rekke faktorer, hvorav helsetilstanden bare er en. Belastning på hjemmebane med 3 små barn, belastning i arbeidssituasjonen, samlete ressurser i omgivelsene, og hennes generelle arbeidskapasitet spiller inn. Jeg har merket meg at hun var i 80 % jobb før ulykken. Hun hadde tensjonshodepine før ulykken, og det er en tilstand som kan variere i intensitet. Jeg ser meg ikke i stand til å besvare dette spørsmålet. På spørsmålet om hvor stor del av funksjonssvikten som var skadebetinget svarte legen at 2/3 ikke var skadebetinget og at resterende 1/3 etter hans mening var skadebetinget. Da selskapet fastholdt sitt standpunkt innhentet forsikrede enda en spesialisterklæring. Erklæringen som var utferdiget av dr. K, spes. i nevrokirurgi , konkluderte med delvis årsakssammenheng mellom nakkeplagene og den aktuelle hendelsen. Fra erklæringen hitsettes: Årsakssammenheng Side 3 av 5

4 Den aktuelle hendelsens skadeevne Hvorvidt en brå oppbremsing kan anses som en ulykke er ikke et medisinsk, men juridisk spørsmål. Ved den aktuelle hendelsen var skadelidte passasjer i en bil som bråbremset. Skadelidte satt og sov, og normalt muskelforsvar var derfor redusert. Det er likevel usikkert om en oppbremsing kan ha en potensiell skadeevne som eventuelt kan påføre skadelidte varig mén. Hvis det foreligger overveiende sannsynlig tidsmessig sammenheng mellom den aktuelle hendelsen og plagene, og plagene er forenlige med plager som erfaringsmessig kan oppstå ved kast på hodet, er det likevel ikke helt utelukket å anse den aktuelle hendelsen som mulig utløsende årsak, spesielt hvis det foreligger spesiell sårbarhet. Årsakssammenheng mellom den aktuelle hendelsen og tilstanden nå Skadelidte har vært til MR-undersøkelse med tanke på skade av leddbåndene mellom de øverste bevegelige elementer i nakken. Det ble påvist tegn som tyder på "skade" av disse leddbånd. At nakkeslengsskader kan være årsak til leddbåndskade og instabilitet i de øvre nakkeledd ("alarligamentskade") ikke en generelt akseptert teori i fagmiljøet. Denne type diagnostikk er ikke internasjonalt anerkjent, og det er heller ikke faglig aksept i Norge for at denne typen diagnostikk har noen verdi. Det foreligger ikke dokumentasjon som underbygger at det er sammenheng mellom funnene ved slike undersøkelser og symptomene ved nakkeforstuvning. De kliniske konsekvenser av slike MR-funn er ikke kartlagt. Behandling av nakkesmerter på dette grunnlag må anses som eksperimentell. Resultatet av undersøkelser som tar sikte på å påvise slike MR-funn er derfor ikke vektlagt i vurderingen av årsaksforhold og diagnose. Det som taler mot at det er noen årsakssammenheng mellom hendelsen og skadelidtes nåværende symptomer er at hendelsen må antas å ha hatt liten skadeevne. Skadelidte har i tillegg hatt behandling på grunn av hodepine og nakkeplager før den aktuelle hendelsen. Spontant oppståtte nakkesmerter kan gi symptomer som ikke kan skilles fra dem som kan oppstå etter skader. Spontan forverring av de tidligere plagene fremstår derfor som en alternativ forklaring på skadelidtes plager. Det som taler for å knytte skadelidtes nakkeplager til den aktuelle hendelsen er at skadelidte fikk akuttsymptomer i forbindelse med den aktuelle hendelsen. Skadelidte har sannsynligvis hatt vedvarende symptomer etter den aktuelle hendelsen. Skadelidtes plager er forenlige med kronisk følgetilstand etter nakkeskade. Det er sannsynlighetsovervekt for at det er sammenheng i tid mellom skadelidtes symptomer og den aktuelle hendelsen. Ved en samlet vurdering av alle årsaksforhold finner undertegnede at det er rimelig medisinsk grunn til å anta at det er sannsynlighetsovervekt (med mer enn 50 prosent) for at skadelidtes nakkeplager delvis har sammenheng med den aktuelle hendelsen. Er det sannsynlig at skadelidte ville hatt sine nåværende symptomer dersom den aktuelle hendelsen tenkes borte? Det må regnes som mindre sannsynlig (mindre enn 50 % sannsynlighetsovervekt) at skadelidte hadde hatt like mye smerter i nakken hvis ikke den aktuelle oppbremsingen hadde funnet sted. Konklusjon Det er sannsynlig delvis årsakssammenheng mellom den aktuelle hendelsen den 25. januar 2004 og skadelidtes senere nakkeplager (mer enn 50 % sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng). Jeg vil skjønnsmessig fastsette den medisinske invaliditet til 14 %. Denne vurdering er gjort med støtte i "Forskrift om menerstatning ved yrkesskade" (Sosial- og helsedepartementet den 21. april 1997) punkt Den aktuelle hendelsen kan anses for å være ansvarlig for halvdelen av den medisinske invaliditet. Den medisinske invaliditeten etter den aktuelle oppbremsingen blir således 7 %. En grovt skjønnsmessig vurdering tilsier at halvdelen av skadelidtes reduserte arbeidssevne etter hendelsen skyldes hodepine og nakkesmerter. Halvdelen av hodepinen og nakkesmertene kan anses som utløst av hendelsen. En fjerdedel av skadelidtes reduserte arbeidsevne i etterkant av hendelsen kan derfor antas å være forårsaket av den aktuelle oppbremsingen. Side 4 av 5

5 Selskapet viste til dom i Borgarting Lagmannsrett og viste til at forsikrede ikke hadde sannsynliggjort skadeevne i sakens tilfelle. Selskapet viste til at dr. K uttrykte usikkerhet angående spørsmålet om en oppbremsing kunne ha tilstrekkelig skadeevne som kan påføre varige men. Forsikredes advokat tok saken opp med FKK som ovenfor selskapet viste til at to spesialisterklæringer, til tross for usikkerhet angående skadeevne, konkluderte med årsakssammenheng. Selskapet innhentet rapport fra Rekon om hvilke krefter som hadde virket ved nedbremsing fra 60 km/t og 80 km/t. Fra Rekons rapport fremgikk at bilens retardasjon som følge av oppbremsing kunne maksimalt vært på 0,9 g ved optimalt føre, 0,5 g ved våt veibane og enda lavere ved snø/is. Selskapet fremholdt at de krefter som hadde virket ikke innebar mer en dagliglivets belastninger og at hendelsen dermed ikke hadde skadeevne og at kravene til årsakssammenheng ikke var oppfylt. Nemnda bes etter dette ta stilling til om det er dokumentert årsakssammenheng mellom hendelsen og dagens nakkeplager. Tidligere uttalelser: ikke sannsynliggjort sannsynliggjort forsikredes bevisbyrde nærmere om årsakskravet utløsende årsak Tidligere dommer: LA Side 5 av 5