FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP YRKESSKADE

Transkript

1 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE KLP YRKESSKADE Ryggskade ved flytting/skyving av piano ulykke presisering av hendelse. Før forsikrede (f. 1957) kunne starte undervisning som pianolærer, måtte hun den rydde/flytte en del musikkinstrumenter, herunder flytte/skyve et piano på plass. Under flyttingen/skyvingen av pianoet fikk hun smerter i ryggen (lumbago) og det ble senere påvist prolaps. Trygden godkjente hendelsen som yrkesskade, og senere ble også utbetalt menerstatning i gruppe 1 (15-24 %). Selskapet avslo kravet da det mente hendelsen ikke kunne regnes som en arbeidsulykke. Det var ikke noe i det ytre som hadde utviklet seg uventet og for øvrig ikke noe som kunne sies å være ekstraordinært ved arbeidssituasjonen. Forsikrede mente det ikke var vanlig å måtte flytte et piano, og presiserte også at årsaken til at skaden skjedde var at hjulene på pianoet hadde låst seg, slik at hun måtte ta hardt i for å få flyttet pianoet. Når hjulene da plutselig løsnet igjen, oppsto skaden. Selskapet fant ingen tidsnære nedtegnelser i forbindelse med skaden som kunne støtte denne presiseringen, og opprettholdt sitt standpunkt etter en bevisvurdering. Selskapet la til grunn at selv om hjulene løsnet, ville bevegelsen knapt være merkbar grunnet pianoets tyngde. Forsikringsskadenemndas flertall, leder, Nygård og Thorsby bemerker: Av legejournal to dager etter hendelsen fremgår det at forsikrede fikk akutt vondt i ryggen under flytting av et piano, uten at det er opplyst om noe ulykkesmoment. Heller ikke av melding til folketrygden kort tid etter hendelsen er det opplyst om noe ulykkesmoment, men bare at ryggskaden oppsto under flytting av et piano. Hendelsen ble godkjent som yrkesskade to måneder etter at den fant sted. Det fremgår ikke om trygden har vurdert hendelsen som en plutselig eller uventet ytre hending etter FTL 13-3 annet ledd første punktum eller som en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid etter annet punktum. Flertallet har vanskelig for å se at hendelsen kan ha vært plutselig eller uventet. Flertallet har også vanskelig for å se at flytting av et piano for en pianolærer kan sies å være en konkret tidsbegrenset hendelse utenfor arbeidets normale ramme. Heller ikke av skademeldingen til selskapet tre år etter hendelsen opplyses det om noe ulykkesartet moment i hendelsesforløpet. Opplysningen om at hjulene på pianoet hadde låst seg, fremkom første gang mer enn tre år etter hendelsen, etter at selskapet hadde meddelt avslag og etter at FKK hadde vurdert saken slik at det ikke var grunnlag for innvendinger mot selskapets standpunkt. Flertallet ser det, som tidligere nevnt, slik at den opprinnelige beskrivelsen ikke viser noe ulykkesmoment eller noen belastning utenfor arbeidets normale ramme som innebærer at det fant sted en arbeidsulykke etter YFL 11 første ledd a). Trygdens godkjennelse av skaden som yrkesskade synes å være basert på den opprinnelige forklaringen, uten at det er gitt noen nærmere redegjørelse for grunnlaget for vedtaket. Flertallet finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på trygdens vedtak i saken. Det følger av alminnelige bevisregler, slik disse er fastlagt gjennom Høyesteretts Side 1 av 6

2 praksis, at senere forklaring fra parten selv har mindre vekt i bevisvurderingen enn tidligere opplysninger, når den senere forklaringen endrer det bildet som fremgår av tidligere opplysninger, jfr. særlig Rt s Flertallet er oppmerksom på at de opprinnelige opplysningene kan være gitt uten kjennskap til at flere enkeltheter ville være viktige i forhold til spørsmålet om arbeidsulykke, og at dette kan skape et rettssikkerhetsproblem for den som ikke vet at detaljer kan være viktige. Flertallet finner likevel, ut fra aksepterte prinsipper for bevisvurdering, at det ikke kan rettes avgjørende innvendinger mot selskapets standpunkt i saken. Mindretallet, Lange og Sørensen bemerker: Etter mindretallets syn kan ikke de alminnelige bevisregler uttrykt av Høyesterett i blant annet Rt s få anvendelse i denne saken. De ytre forholdene ved skadetilfellet er svært kortfattet beskrevet i melding til Folketrygden (flytting av piano), og gir i seg selv ikke grunnlag for å konkludere mht. om det foreligger ulykkesmoment. Beskrivelsen kan ikke tas til inntekt for at det ikke foreligger ulykkesmoment. En utdypende forklaring er derfor nødvendig for å avgjøre denne del av saken. Mindretallet kan ikke være enig med flertallet i at en slik tilleggsforklaring skal tillegges mindre vekt. Dette vil i så fall, som flertallet selv påpeker, innebære et rettsikkerhetsproblem for alle som ikke kjenner viktigheten av å levere en detaljert skadebeskrivelse. Dette har neppe vært Høyesteretts hensikt. I den nevnte dommen sier Høyesterett at "Opplysninger fra parter eller vitner med binding til partene som er gitt etter at tvisten er oppstått, og som står i motstrid eller endrer det bildet som mer begivenhetsnære og uavhengige bevis gir, vil det oftest være grunn til å legge mindre vekt på". Uttalelsen tar etter mindretallets syn sikte på tilfeller der det er gitt en opprinnelig forklaring om det relevante forholdet (her de ytre forholdene ved skadehendelsen) og det deretter kommer en ny forklaring som enten står i direkte motstrid med den tidligere forklaringen, eller gir et annet bilde av situasjonen. Slik er det ikke i denne saken, der den opprinnelige forklaringen ikke gir noe "bilde" av de ytre forholdene omkring flyttingen av pianoet. I slike tilfeller må det på vanlig måte vurderes konkret om den nødvendige utdypingen er sannsynlig. Etter mindretallets syn er den utdypende forklaringen plausibel. Forsikrede forklarer at hun hadde liten tid og ikke fikk hjelp til å flytte pianoet, og at hjulene låste seg så pianoet ble ekstra tungt og at skaden oppsto da hjulene løsnet. Det er ikke holdepunkter i saken for å legge et annet faktum til grunn. Den faktiske situasjonen som beskrives faller inn under "plutselig eller uventet ytre hending" etter FTL 13-3 annet ledd første punktum. Mindretallet anser også at selve flyttingen av pianoet slik den er beskrevet er en "konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid" etter annet punktum. Mindretallet legger også vekt på trygdens godkjennelse av skaden som yrkesskade, idet det har en egenverdi at avgjørelsen av forsikringsspørsmålet er i samsvar med folketrygdens avgjørelse i samme sak. Konklusjon: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er avgitt under dissens. Ved behandlingen deltok Bergsåker (leder), Thorsby, Nygård, Lange og Sørensen. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak HM(TV) av Side 2 av 6

3 Saken gjelder spørsmål om KLP kan avslå kravet om yrkesskadeerstatning med den begrunnelse at forsikrede ikke har vært utsatt for en ulykkeshendelse (yrkesskade). Forsikrede (f. 1957, pianolærer) pådro seg en skade i ryggen (prolaps med utstråling) da hun måtte flytte et piano tilbake på plass før hun kunne starte undervisningen. Fra journaler i tilknytning til hendelsen: 19/ Skrevet av: CL Telefon 23/09/2003 Skrevet av: CL Flyttet piano fikk akutt vondt i ryggen, litt utstråling nedover begge ben. Full på akutt liste i dag. U.t. tilbyr henne time kl 1515 i dag. men hun sier hun må undervise da. Kommer under u.t.'s akutt vakt om 4 dager Konsultasjon øyeblikkelig hjelp 07/10/2003 Skrevet av: CL "' SM for Lumbago L % 23/09/ /10/2003, FM: 04/10/2003 Flyttet tunge ting på jobb, fikk rygg smerter, nå noe utstråling nedover til hø lat ankel, og ve legg. VED u.s. avvergs skoliose convex til ve, hvor det er noe hevelse lumbalt. Utrettet lumb. lordose Neg lasegue bilat. Råd: ikke høyhælete sko. Ibux 400 mg x 3 i 5 dager. Rygg ark. l tvil krysses "yrkeskade" på SM. Ber pas. snakke med arbeidsgiver og trygdekontor ang. evt. arbeidsulykke status. Konsultasjon øyeblikkelig hjelp Pas. hadde bedt, ved skranken i går, at u.t. krysser av for "yrkesskade" på sykmelding. Se journal over. U.t. krysser i rute på SM. side B. på "bør tr kon. vurdere om det er en yrkesskade, ja ". og skriver "rettet" med initialer, kopi av dette sendes TR Kon. og kopi arkiveres her. (2 arbeidsgivere). U.t. forklarer til pas. at hun og arbeidsgiveren må melde det som yrkesskade. og søke godkjenning, fra tr kon. Pas. opplyser i dag at hun har nylig vært i St. Petersburg, tatt MR av ryggen. Hun får info fra u.t. at dette må vurderes under en vanlig legetime. Trygden godkjente hendelsen som yrkesskade , og i skademelding til trygden fremkom: For å starte undervisning måtte jeg rydde klasserommet. (Det er ikke dessverre alltid at lærerne pleier å rydde etter seg). Løftet og flytting av forskjellig instrumenter disse var piano. Flytting av den førte til uønsket skade i ryggen min med utstråling til beina. I skademelding med legeerklæring til selskapet datert fremkom: Uheldig løft i arbeidssituasjonen. Side 3 av 6

4 Hun måtte løfte og flytte på diverse instrumenter og måtte dytte på piano. Dette førte til akutt skade i ryggen, hun fikk sterke smerter med utstråling ned i beina og dagen etter fikk hun skjelletskjelving. Hun kontaktet umiddelbart lege på (arbeidsstedet) og hun ble SM 100 % fom tom , og deretter 60 % fom tom og 60 % fom tom Hun fortsetter i arbeid, men etter den skaden har hun hatt stadig smerter i ryggen pga skiveprolaps påvist på MR, hun har innskrenket bevegelighet og utstråling ned i beina i varierende grad. Som følge av skaden har pas. fått fysisk funksjonsnedsettelse med nedsatt arbeidsevne til inntektsgivende arbeid. Pas. har fått klart redusert arbeidsevne som følge av yrkesskade med livsvarig invaliditet. I brev av avslo selskapet forsikredes krav, da det mente at det ikke forelå noen arbeidsulykke. Selskapet anførte at det ikke var noe i den ytre situasjonen som hadde utviklet seg uventet og at det for øvrig ikke var noe ved arbeidssituasjonen som kunne sies å være ekstraordinært. Videre varslet selskapet om hovedtariffavtalen: Som kommunalt ansatt vil De imidlertid også være omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser. På bakgrunn av inngåtte enighetsprotokoll mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonen vil selskapet som utgangspunkt legge folketrygdens vedtak i yrkesskadesaken til grunn ved vurdering av erstatning etter tariffavtalens bestemmelser. Forsikrede klaget saken inn til FKK, hvor hun særskilt viste til at skaden oppsto som følge av at undervisningsrommet var så uryddig at hun måtte rydde og flytte på tunge ting for at hun skulle kunne utføre sitt arbeid som pianolærer. FKK vurderte saken, og la til grunn at det ikke hadde skjedd noe uventet eller ekstraordinært. Utgangspunktet måtte da være om det å løfte/dytte pianoet var en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i hennes arbeid. Saksbehandler fant det ikke uvanlig at en lærer måtte klargjøre undervisningsrommet før timen startet og under hensvisning til praksis på området fant man ikke grunnlag for å gå videre med saken overfor selskapet. Forsikrede uttalte da at det for så vidt ikke var unormalt at man måtte gjøre noen mindre ting for å rydde undervisningsrommet, men det var ikke vanlig å måtte flytte et piano, hvilket heller ikke var en ordinær arbeidsoppgave. Videre presiserte hun selve hendelsen: Men det som gjør at dette ble en ekstraordinær situasjon utover det som er vanlig rydding er følgende: Det var lite tid før undervisning skulle starte, eleven var allerede der og det var ingen til stede som kunne hjelpe meg. Vanligvis vil det være noen man kan be om en håndsrekning når en slik situasjon oppstår (se pkt b under) Hjulene på pianoet rullet ikke så lett som man kunne vente og som jeg er vant til, slik at situasjonen utviklet seg på en uventet måte. Hjulene hadde faktisk - av ukjent grunn - låst seg og stod bom fast. Jeg måtte derfor ta et krafttak langt utover det vanlige for å få flyttet pianoet og få startet undervisningen. Plutselig løsnet hjulene, og det var da skaden oppstod og jeg fikk skiveprolaps, slik det er redegjort for i brev fra mine leger. Jeg ber om at denne situasjon, som faktisk var en tidsbegrenset ytre hending som medførte en belastning som er usedvanlig i forhold til en vanlig flytting av piano med hjul som ruller lett, blir vurdert som grunnlag for en ny vurdering av saken. Side 4 av 6

5 FKK oversendte forsikredes forklaring til selskapet, og bemerket også at hendelsen var godkjent av trygden. Det ble også nevnt at det hadde egenverdi at selskapet og trygden hadde samsvarende avgjørelser når det ikke var avgjørende grunner som talte imot dette. Etter forsikredes presisering var selskapet enig i at hendelsen kunne anses som en arbeidsulykke, men mente det var uheldig at denne forklaringen først kom flere år senere og etter et avslag. Ut fra bevishensyn ville selskapet undersøke nærmere med legen som hadde akuttbehandlet skaden. Videre mente selskapet at trygdens godkjennelse i denne aktuelle saken var skjematisk og uten vider problematisering av hendelsen, og at vedtaket derfor hadde liten betydning i saken fikk forsikrede innvilget menerstatning etter gruppe 1 (15-24 %) av trygden. Selskapet fant ikke noe som tilsa ulykkesmoment i de tidsnære journalnedtegnelsene, og viste også til at legen under tvil hadde krysset av for yrkesskade. Hadde det skjedd noe spesielt i forbindelse med flyttingen antok selskapet at legen ville uttrykt seg annerledes. Selskapet gjentok at det var uheldig at forklaringen til forsikrede kom 3,5 år etter hendelsen, men antok uansett at det faktum at hjulene satt fast og så løsnet igjen ikke ville ha en slik effekt som var beskrevet av forsikrede. Pianoet i seg selv var så tungt at selv om hjulene løsnet ville forflytningen av pianoet være ubetydelig og knapt merkbart for et menneske som dyttet dette. Selskapet var også usikkert på om de bevismessige spørsmål i saken var egnet for nemndsbehandling. I forhold til trygdens vedtak, presiserte selskapet at dette ikke var bindende for selskapet, da tariffbindingen ikke gjaldt skader skjedd før Det ble videre vist til rettspraksis fra Høyesterett om det avdempede ulykkesbegrep, og konkluderte med at det ikke kunne være ekstraordinært for en musikklærer å flytte et piano, og at belastningen i seg selv ikke var tilstrekkelig i aktuelle tilfelle. Forsikrede hadde følgende kommentarer til korrespondansen til selskapet: 1. I sitt brev av 28. mars mistenkeliggjør KLP min fremstilling og legger vekt på at den utdypende forklaring først kom på et senere tidspunkt. Her vil jeg presisere at denne kom som en følge av KLPs anmodning om dette og at denne utdypende forklaring ikke strider mot den tidligere kortfattede forklaring til KLP og Trygdekontoret, som også godkjente yrkesskade med erstatning på grunnlag av den opprinnelige kortfattede forklaring. 2. I brev av 21. mai redegjør KLP for mottatte opplysninger fra første behandlende leges journal nedtegnelser og mener at denne burde reflektere min utdypende forklaring av hendelsesforløpet med at hjulene låste seg og så låste seg opp igjen. Til dette vil jeg bare bemerke at jeg forklarte legen hva som faktisk var hendt, kort og konsist, uten å tenke på at dette burde detaljeres for senere bevisføring. Det legges vekt på at legen i notat av 23/09/2003 "under tvil" krysset for yrkesskade på sykemeldingen. Men KLP nevner overhode ikke den samme legens journal av 07/10/2003 hvor legen korrigerer tidligere journal og skriver "forklarer til pasienten at hun og arbeidsgiver må melde det som yrkesskade". Vedlagt følger kopi av journalen fra de nevnte datoer. 3. I sine brev av 21. mai og 25. juni reiser KLP det bevismessige spørsmål om hvorvidt hjulene låste seg og låste seg opp igjen. Dette er en endret holdning i forhold til KLPs brev av 28. mars, hvor de er enige i at dette hendelsesforløpet faller inn under ulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringen og synes å godta min forklaring og kun tar opp at denne utdypende forklaring kom på et senere tidspunkt (jfr. Punkt 1 over). Side 5 av 6

6 Selskapet kommenterte forsikredes brev slik: Ad 1: Jeg kan ikke finne noe om at KLP har bedt om en utfyllende forklaring på et tidligere tidspunkt i saken og lurer på om det her kan være at skadelidte mener FKK har bedt om dette? Ad 2: Vi har kun påpekt at legen har vært i tvil om dette kan kalles en yrkesskade og journalnotat av underbygger dette når legen skriver at korreksjonen i journalen skjer på oppfordring fra pasienten, jf 1. linje i dette notatet. Ad 3: l vårt brev av 28 mars sier vi oss kun enig i at det i prinsippet vil kunne kalles en ulykke om hjul låser seg på og av og dermed skaper forskyvning, l vår oppfølging går vi inn på dette konkrete tilfellet og finner det usannsynlig at en slik mekanisme med et piano kan medføre tilstrekkelig skadeevne. Det er selvsagt et spørsmål som primært hører hjemme i årsaksvurderingen. l dette tilfellet mener vi i tillegg at om noe så tungt som et piano glipper, vil den minimale forskyvningen som kan oppstå i seg selv ikke være tilstrekkelig til å føre hendelsen inn under ulykkesbegrepet. Forsikrede presiserte da at hun ikke hadde oppfordret legen om å endre journalen, men bare påpekt overfor legen at denne hadde glemt å krysse av for yrkesskade slik legen hadde sagt hun skulle gjøre ved konsultasjonen Forsikrede viste i den forbindelse til en lapp hun hadde skrevet til legen. Forsikrede oversendte også en legeerklæring som forklarte journalnotatet. Her påpekte legen at tvilen dreide seg om at det ikke var gjort noe vedtak i trygden om yrkesskade. Videre at legen hadde glemt å krysse av for yrkesskade på sykmeldingen, da denne ble skrevet ut på nytt fordi forsikrede ønsket aktiv sykmelding og ikke vanlig sykmelding. Det var i den forbindelse forsikrede hadde tatt kontakt for å få riktig avkryssing. I en sluttkommentar påpekte selskapet: Vi påpekte at hennes lege var i tvil om yrkesskade i notat av (se vedlegg) og forholder oss til journalen som sådan. Det dukker stadig opp nye notater og forklaringer i anledning avslaget, men vi har ikke hatt den omtalte sykemeldingen som skal være rettet og vil dermed påpeke at denne neppe har hatt betydning for vår vurdering av saken. Poenget med å påpeke dette er at legen den var i tvil om dette var en yrkesskade selv om hun visste at det foregikk på arbeid. At legen 2 uker senere retter sykemeldingen på oppfordring fra pasienten sier lite om det faktiske hendelsesforløpet som nå er under diskusjon. Siden sykemeldingsskjemaer normalt ikke inneholder fritekst vedrørende årsak til fraværet ser vi ikke poenget med å innhente denne fra NAV. Dersom FKK vurderer dette annerledes ber vi om en tilbakemelding på dette. Nemnda bes ta stiling til om forsikrede har rett til yrkesskadeerstatning. Tidligere uttalelser: Høyesteretts kjennelse av nye forklaringer endret forklaring supplerende opplysninger i forhold til legejournal tilleggsforklaring etter avslag Side 6 av 6